4 av 5 lærlinger tar fagbrev innen fem år

For å oppnå fag- eller svennebrev, må lærlingene fullføre læretiden og bestå fagprøven. Vi har sett på hvordan det har gått med lærlingene to til fem år etter de startet i lære. 

Statistikken tar utgangspunkt i kullene med nye lærlinger og viser status for disse de første fem årene etter at de startet i lære. Det er også mulig å se status for kullene med elever med fagopplæring i skole og for lærekandidater. Se alle tallene

En god del av dem som oppnår fag- eller svennebrev bruker mer enn to år på fullføre læretiden og bestå fagprøven. For 2013-kullet hadde omtrent halvparten av lærlingene bestått fag- eller svenneprøven innen to år etter påbegynt læretid. Innen tre år har andelen økt til 78 prosent, mens den deretter flater ut. 85 prosent har oppnådd fag- eller svennebrev innen fem år.

Det kan være flere grunner til at andelen som oppnår fagbrev øker fra to til tre år etter oppstart. Blant annet finnes det lærefag og opplæringsmodeller hvor læretiden i bedrift er lenger enn to år. Elektrofag, som har flere lange læreløp, har for eksempel lavest fullføring etter to år, men høyest etter fem år. Andre bruker lenger tid på å fullføre med fagbrev blant annet på grunn av midlertidige avbrudd, omvalg, forsinkelser av fag- eller svenneprøven, eller stryk på første forsøk.

Elektrofag har høyest andel lærlinger som får fagbrev

Det er betydelige forskjeller mellom utdanningsprogrammene i hvor mange som får fagbrev og hvor fort de får det. I elektrofag har 91 prosent av lærlingene bestått fag- eller svenneprøven etter fem år, mens andelen er 68 prosent i design og håndverk.

Fylkesforskjeller i gjennomføring av læretiden

Det er forskjeller mellom fylkene i gjennomføring av læretiden. To år etter påbegynt læretid har 61 prosent av lærlingene som startet i Møre og Romsdal oppnådd fag- eller svennebrev. Den tilsvarende andelen er 40 prosent for lærlingene som startet i Finnmark. Etter fem år har forskjellene mellom fylkene jevnet seg noe ut. I Finnmark har 76 prosent fått fagbrev innen fem år, mens andelen er 88 prosent i Møre og Romsdal.

Lavere gjennomføring blant elever og lærekandidater

De elevene som ikke får læreplass, skal få tilbud om å fullføre opplæringen i skolen i løpet av ett år (alternativ Vg3). Noen av disse elevene går opp til fag- eller svenneprøve rett etter de har fullført opplæringen i skole, mens andre får en kontrakt i bedrift senere og fullfører læretiden der. For elevene som startet fagopplæring i skole i 2013 har 45 prosent oppnådd fagbrev innen to år. Innen tre år har andelen økt til 55 prosent og etter fem år har 60 prosent bestått utdanningen.

Lærekandidatordningen er tilpasset de som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven. Opplæringen avsluttes ved at lærekandidaten går opp til en kompetanseprøve som er et noe lavere nivå enn fag- eller svennebrev.

For lærekandidatene som startet en opplæringskontrakt i 2013 har 34 prosent fullført med kompetansebevis innen to år. Innen tre år har 53 prosent fullført med kompetansebevis, mens andelen øker til 64 prosent etter fem år.

*Figuren viser andel som har oppnådd sluttkompetanse. For lærlinger og elever med fagopplæring i skole er sluttkompetansen fag- eller svennebrev. Elever med fagopplæring i skole kan også gå opp til kompetansebevis fremfor fag- eller svennebrev. For lærekandidater er sluttkompetansen kompetansebevis. 

Statistikken følger et kull nye lærlinger fra to til fem år etter de begynner i lære. Vi kan se andelen av lærlingene som:

  • Har oppnådd fag- eller svennebrev
  • Fortsatt er i lære
  • Har fullført læretiden, men ikke oppnådd fag- eller svennebrev
  • Er ute av lære uten å ha fullført læretiden eller oppnådd fagbrev

Et kull er alle lærlinger som begynner læretiden mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. For eksempel er 2013-kullet de som begynte læretiden mellom 1. oktober 2012 og 30. september 2013. Hver person telles kun med én kontrakt og i ett kull.

Tidspunkt for gjennomføringsstatus (måletidspunkt) er avhengig av startdato for hver persons kontrakt. For hvert måletidspunkt inkluderer vi to måneder, slik at første status registreres presist 2 år og 2 måneder etter hver enkelt persons startdato. Dette fordi fag- og svenneprøven kan tas inntil to måneder etter læretidens slutt.

Dersom en person har tegnet flere kontrakter, er det den første kontrakten som definerer læretidens starttidspunkt og hvilket kull, fylke, lærefag og kontraktstype en person blir registrert med. Det vil si at hvis en person får en ny kontrakt senere vil de for alle måletidspunktene være registrert i det kullet, fylket og lærefaget der de først fikk kontrakt og med den kontraktstypen de først ble registrert med.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!