Fakta om barnehager

Det går 275 800 barn i barnehage. Andelen ansatte med relevant utdanning øker svakt. 

Hovedfunn:

  • Det går 275 800 barn i barnehage
  • Halvparten av barna går i private barnehager
  • 19 prosent av barna i barnehagen er minoritetsspråklige
  • 7 av 10 barn som får spesialpedagogisk hjelp er gutter  
  • 4 av 10 ansatte er barnehagelærere
  • Litt færre barn står på venteliste
  • 35 300 husholdninger har fått redusert foreldrebetaling grunnet lav inntekt

Barn i barnehagen

Det går 275 800 barn i barnehage, det viser tall for 2019. Det er 2700 færre barn enn i 2018. 97 prosent av barna som går i barnehage har heltidsplass, og andelen har økt gradvis de siste årene. Heltidsplass betyr avtalt oppholdstid på minst 41 timer i uken.

 

9 av 10 barn går i barnehage

92,2 prosent av barn mellom 1 og 5 år går i barnehage i 2019. Det var en svak økning fra 2018. Den største økningen er blant ett-åringer der dekningsgraden øker med 1,6 prosentpoeng. 

Dekningsgrad 
Alder 2015 2016 2017 2018 2019
0 år 3,7 4 3,9 4,0 4,2
1 år 69,7 71,7 72,1 73,2 74,8
2 år 91,6 92,3 92,9 93,2 93,6
3 år 95,7 95,9 96,1 96,4 96,5
4 år 96,9 97,2 97,3 97,2 97,1
5 år 97,3 97,5 97,6 97,6 97,5
           
1–5 år 90,4 91,1 91,3 91,7 92,2
1–2 år 80,7 82 82,5 83,4 84,4
3–5 år 96,6 96,9 97 97,1 97,1
Kilde: Utdanningsdirektoratet/ SSB

Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Det er 52 300 minoritetsspråklige barn i barnehage i 2019, en økning på 2,7 prosent fra 2018. De siste 10 årene har det blitt nesten dobbelt så mange minoritetsspråklige barn i barnehage.

Totalt er 19 prosent av barn i barnehagen minoritetsspråklige. De fleste av de 10 største kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehage.

Det er flere minoritetsspråklige barn i kommunale barnehager enn i private. Omtrent 60 prosent av de minoritetsspråklige barna går i kommunale barnehager. 11 700 minoritetsspråklige barn i barnehage får styrket norskopplæring i form av ekstra personalressurser. Det utgjør 22 prosent av de minoritetsspråklige barna som går i barnehage.

83,9 prosent av minoritetsspråklige barn går i barnehage (SSB) i 2019. 

22 prosent av de minoritetsspråklige barna får styrket norskopplæring.

7 av 10 barn som får spesialpedagogisk hjelp er gutter 

I 2019 fikk 9200 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det tilsvarer 3,3 prosent av barna i barnehagen. Det har vært en svak, men jevn økning i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp de siste fem årene.

Antall og andel barn som får spesialpedagogisk hjelp

  2015 2016 2017 2018 2019
Antall barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp 7950 8290 8674 8813 9190
Andel av alle barn i barnehage 2,8 % 2,9 % 3,1 % 3,2 % 3,3 %
Kilde: Utdanningsdirektoratet

71 prosent av de som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er gutter. Overvekten av gutter er større i aldersgruppen 3-5 år enn for de yngste barna.

 

Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp øker med alder. 6,4 prosent av 5-åringer i barnehagen får spesialpedagogisk hjelp. Til sammenligning får bare 3,5 prosent av elevene på 1.trinn spesialundervisning (GSI). Blant 6-åringer, barn med utsatt skolestart, får 75,7 prosent spesialpedagogisk hjelp.

Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter alder, 2019
0 – 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år
0,4 % 1,1 % 2,8 % 4,6 % 6,4 % 75,7 %
Kilde: Utdanningsdirektoratet

Rett til spesialpedagogisk hjelp

Barnehageloven § 19 a slår fast at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.

78 000 årsverk i barnehagene

I 2019 ble det utført 78 000 årsverk i barnehagene. De fleste årsverkene, 64 800, går til pedagogiske ledere og annen grunnbemanning. Det har vært en økning på 500 årsverk til stillingstypen pedagogiske ledere fra 2018 til 2019. Årsverk til stillingstypen annen grunnbemanning har økt med 200 fra 2018 til 2019. 8,7 prosent av de pedagogiske lederne har dispensasjon fra utdanningskravet.

Årsverk etter stillingskategori
Stilling 2015 2016 2017 2018 2019
Styrere 4846 4803 4822 4783 4785
Pedagogiske ledere 24 675 24 967 25 583 28 970 29 476
Annen grunnbemanning* 37 747 37 646 37 123 35 165 35 368
Særskilt språkstimulering 384 387 403 399 358
Ekstra ressursinnsats 3679 3984 4359 4566 4944
Øvrige personale** 3320 3242 3244 3220 3122
Totalt 74 647 75 033 75 534 77 101 78 055
Lærlinger 1612 1728 1601 1611 1643
*Stillingskategoriene assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og pedagogiske ledere ble slått sammen til "Annen grunnbemanning" i 2017. I statistikken ble endringen også gjort bakover i tid.

 **I øvrig personale inngår vaktmester, kjøkkenpersonale og merkantilt/ administrativt personale.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

 

Grunnbemanning er de som jobber direkte med hele barnegruppen. 

4 av 10 ansatte er barnehagelærere

Det er totalt 41 prosent barnehagelærere i grunnbemanningen, i tillegg har litt over 1 prosent annen pedagogisk utdanning som tilsvarer kravet til pedagogisk leder. 21 prosent er barne- og ungdomsarbeidere. Andelen med barnehagelærerutdanning er like høy i private og kommunale barnehager, mens andelen barne- og ungdomsarbeidere er vesentlig høyere i kommunale barnehager. Nær en tredjedel av de ansatte har ikke høyere utdanning eller fagarbeiderutdanning, hvor andelen er høyest i private barnehager. 

Det er i snitt 13,6 barn per barnehagelærer i 2019, en bedring fra 14,3 i 2018. 

I familiebarnehager er andelen barnehagelærere på 20 prosent, mens halvparten av de ansatte ikke har høyere utdanning eller fagarbeiderutdanning. 

Utdanning blant ansatte i grunnbemanningen (alle barnehagetyper)

  2017 2018 2019
  Årsverk Andel Årsverk Andel Årsverk Andel
Barnehagelærer 23 938 38,2 % 25 511 39,8 % 26 359 40,7 %
Tilsvarende
barnehagelærer
745 1,2 % 755 1,2 % 935 1,4 %
Annen pedagogisk
utdanning
1120 1,8 % 1326 2,1 % 1213 1,9 %
Annen universitets-
og høyskoleutdanning
1247 2,0 % 1291 2,0 % 1237 1,9 %
Barne- og ungdomsfag-
arbeiderfag
12 495 19,9 % 12 897 20,1 % 13 561 20,9 %
Annen fagarbeiderbakgrunn 2818 4,5 % 3219 5,0 % 3191 4,9 %
Annen bakgrunn 20 316 32,4 % 19 116 29,8 % 18 333 28,3 %
Totalt 62 637   64 114   64 818  
Kilde: Utdanningsdirektoratet

 

Litt færre barnehager

Det er 5730 barnehager i Norge, omtrent 50 færre enn i 2018. Det blir først og fremst færre av de minste barnehagene, både familiebarnehager og ordinære barnehager med under 26 barn. 

47 prosent av barnehagene er kommunale og 53 prosent er private. De kommunale barnehagene er i gjennomsnitt litt større, slik at 50 prosent av barna går i kommunale barnehager.

Antall barnehager etter eier (alle barnehagetyper)
  2015 2016 2017 2018 2019
Kommunal 2821 2774 2722 2695 2689
Privat 3266 3206 3154 3093 3041
Totalt 6087 5980 5876 5788 5730
Kilde: Utdanningsdirektoratet

 

Kun 1 prosent av barna går i familiebarnehager

98,7 prosent av alle barn i barnehage går i en ordinær barnehage. Tallet på barn i familiebarnehage har gått ned flere år på rad. I 2018 gikk 3900 barn i familiebarnehage. De fleste barn som går i familiebarnehage er under 3 år.

Antall og andel barn i familiebarnehager
Alder 2015 2016 2017 2018 2019
Små barn (0-2 år) 3298 3046 2895 2648 2302
Store barn (3-6 år) 1319 1421 1304 1216 1158
Totalt 4618 4467 4199 3864 3460
Andel som går i familiebarnehage 1,7 % 1,6 % 1,5 % 1,4 % 1,3 %
Kilde: Utdanningsdirektoratet

  

For de yngste barna er 9 barn vanligste gruppestørrelse

For de yngste barna (0–2 år) er den vanligste gruppestørrelsen 9 barn. For de eldste barna (3–5 år) er den 18. For aldersblandede grupper er også 18 barn den vanligste gruppestørrelsen.

Med gruppestørrelse menes hvor mange barn det vanligvis er i de stabile gruppene som en personalgruppe har ansvar for. Gruppestørrelse sier ikke noe om hvor mange ansatte det er per barn, men om hvor mange andre barn det enkelte barn forholder seg mest til i det daglige.

Det er stor variasjon i gruppestørrelse. Blant annet ser vi at selv om 9 er vanligste gruppestørrelse for små barn, har litt over 900 barnehager 14 barn eller flere i småbarnsgruppene. For barnehager med over 75 barn er 14 vanligste gruppestørrelse for små barn. For barnehager med over 100 barn er vanligste gruppestørrelse 24 for store barn.

 

Færre barn på venteliste

5000 barn står på venteliste for å få barnehageplass. Det er omtrent 350 færre enn i 2018. Barn på venteliste viser til barn det er søkt plass for, men som ikke har fått innvilget plass per 15. desember 2019.

Alle landets kommuner oppfyller retten til plass. Nesten halvparten av barna er barn uten lovfestet rett til plass fordi de er 0 år eller født etter fristen for rett til plass. At et barn står på venteliste sier ikke noe om hvor lenge det er siden barnet har søkt om plass. Nesten alle kommuner har ulike varianter av supplerende opptak i tillegg til et hovedopptak, slik at kommunen tildeler plasser fortløpende. Barn på venteliste kan være barn som har plass i en kommune, men har søkt plass i en annen kommune. Barn som ønsker plass i ny barnehage innenfor samme kommune er ikke med i tallene for venteliste. 

Barn på venteliste
  2015 2016 2017 2018 2019
0 år 3883 2790 2337 2049 1885
1 år uten rett til plass 1420 1707 460 383 338
1 år med rett til plass 2017 1189 1492 1225 1164
2 år 1300 1173 835 755 672
3 år 854 639 486 449 446
4 år 581 525 333 326 356
5 år 356 308 219 208 192
Totalt antall barn 10 411 8331 6162 5395 5053
I 2016 ble retten til plass ble utvidet til å gjelde 1-åringer født i september og oktober.
I 2017 ble retten til plass ble utvidet til å gjelde 1-åringer født i november.
Kilde: Utdanningsdirektoratet

 

12 prosent av barnehagene har hatt stedlig tilsyn

44 prosent av barnehagene har hatt stedlig og/eller skriftlig tilsyn etter barnehagelovens § 16 i løpet av de siste tolv månedene, samme som i 2018. Det er nesten 500 flere private barnehager enn kommunale som har hatt tilsyn. 35 prosent av barnehagene har hatt skriftlig tilsyn. 12 prosent av barnehagene har hatt stedlig tilsyn, som vil si at kommunen har gjennomført intervjuer eller vært på befaring i barnehagen.

Skriftlig tilsyn er når kommunen gjør vurderinger kun ved bruk av skriftlig dokumentasjon.

 

Stedlig tilsyn er når kommunen gjør intervjuer eller besøker barnehagen.

 

Om tilsyn

Kommunen som barnehagemyndighet fører tilsyn med både kommunale og private barnehager. Det kan ha vært enten skriftlig tilsyn, stedlig tilsyn eller begge deler. Det samles ikke inn opplysninger om hvilke områder tilsynet er utført på eller hva som var resultatet av tilsynet. 

At barnehagen har hatt tilsyn betyr at det finnes en tilsynsrapport som er tilgjengelig i kommunen. Om en barnehage har hatt tilsyn eller ikke sier ikke noe om kvaliteten ved barnehagen.

Stedlig tilsyn viser til tilsyn der kommunen har gjennomført intervjuer og/eller befaring for å supplere den skriftlige dokumentasjonen. Det samles ikke inn opplysninger om hvilke områder tilsynet er utført på eller hva som var resultatet av tilsynet.

Mange friluftsbarnehager

1505 barnehager oppgir å ha en profil som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Friluftsbarnehage er den vanligste profilen – totalt oppgir 459 barnehager at de er en friluftsbarnehage eller har en friluftsavdeling. Det utgjør 8 prosent av alle barnehager.

 

Foreldrebetaling og moderasjonsordninger

Foreldre skal ikke betalte mer enn maksprisen for en barnehageplass. Per 1. august 2019 var maksprisen for en barnehageplass 3040 kroner per måned. I tillegg til makspris kan barnehagen ta kostpenger som dekker mattilbudet i barnehagen. Det er også lovpålagt med søskenmoderasjon.

For å sikre at barn fra familier med lav inntekt har anledning til å gå i barnehage er det innført moderasjonsordninger. Ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten til barnehagen. Familier med inntekt under 548 500 kroner hadde også rett til 20 timer gratis tid i barnehagen per uke i 2019. Tidligere gjaldt denne ordningen kun for barn over 3 år, men fra 1. august 2019 ble den utvidet til å også gjelde 2- åringer.

 

35 300 husholdninger har fått redusert foreldrebetaling grunnet lav inntekt 

Alle kommuner følger det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling. I tillegg har en del kommuner mer generøse ordninger for husholdninger med lav inntekt.

Totalt har i nærmere 35 300 husholdninger har fått reduksjon i foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid grunnet lav inntekt i 2019. Til sammen har 43 300 barn fått lavere oppholdsbetaling og 34 000 barn fått gratis kjernetid på grunn av lav inntekt. Det er 1800 flere husholdninger og nærmere 1400 flere barn som får inntekstredusert foreldrebetaling i 2019 enn i 2018. Det er også 8000 flere barn som får gratis kjernetid i barnehage. Noe av denne økningen kan henge sammen med at retten til gratis kjernetid ble utvidet til også å gjelde 2-åringer fra august 2019. 2617 barn har i tillegg friplass i barnehage.

Kommunene brukte over 813 millioner kroner til redusert foreldrebetaling grunnet lav husholdningsinntekt i 2019. Det er 169 millioner kroner mer enn i 2018.

  

Søskenmoderasjon til 48 000 barn

88 prosent av kommunene har 30 prosent søskenmoderasjon for barn 2, som er kravet i forskrift. De andre kommunene har ordninger som går utover minimumskravet. 46 000 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 2 og omtrent 2000 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 3. Alle kommuner har 50 prosent eller høyere søskenmoderasjon for barn nummer 3, som er kravet i loven.

 

Om statistikken

Alle tall i analysen er hentet fra barnehagens årsmeldingsskjema BASIL, og viser status i barnehagen per 15.12.2019. Tall for moderasjonsordninger og søskenmoderasjon rapporteres av kommunen/ bydelen i kommuneskjemaet i BASIL.

Beregning av indikatorer: For å kunne sammenligne barnehager med ulik sammensetning av barn, justeres det for alder og oppholdstid. I beregningen av barn per ansatt, og barn per barnehagelærer teller derfor barn under tre år som to barn. I beregningen av barn per ansatt justeres det også for barnas oppholdstid.

I beregningen av barn per ansatt, inkluderes årsverk til alle ansatte i grunnbemanningen (dvs. ansatte som jobber direkte med barna). I beregningen av barn per barnehagelærer inkluderes årsverk til personale som har utdanning som barnehagelærer eller tilsvarende i grunnbemanningen.

Ansattes utdanning: Tallene for ansattes utdanning viser den høyeste fullførte utdanningen til ansatte i grunnbemanningen. Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barna. Andelen beregnes ut fra årsverk til ansatte med ulik utdanningsbakgrunn i prosent av årsverk til grunnbemanning totalt.

Kategorien barnehagelærer brukes for barnehagelærerutdanning eller førskolelærerutdanning. Barnehagelærerutdanning inkluderer ikke ansatte med annen pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer eller pedagogisk leder.

Minoritetsspråklige barn og barn med innvandrerbakgrunn

Statistikk om dekningsgrad for minoritetsspråklige barn er hentet fra to ulike kilder:

Teller: Minoritetsspråklige barn (BASIL/Udir) er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

Nevner: Barn med innvandrerbakgrunn (SSB) 1-5 år er barn som enten selv har innvandret eller som er født i Norge av foreldre som har innvandret. Landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand inkluderes ikke.

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn (SSB) er minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til barn med innvandrerbakgrunn. Denne indikatoren brukes som dekningsgrad for minoritetsspråklige barn i barnehage.

 

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!