Fakta om barnehager 2021

De siste årene har tallet på barn i barnehage gått ned. Det har også blitt færre og litt større barnehager. Det ble utført 77 450 årsverk i barnehagene. De fleste ansatte jobber direkte med barna og omtales som grunnbemanning. 44 prosent av de ansatte i grunnbemanningen er barnehagelærere. 

268 465 gikk i barnehage ved utgangen av 2021, det er 3 800 færre enn i 2020. I 2021 gikk 93,4 prosent av barn i alderen 1-5 år i barnehagen, det er en økning på 0,6 prosentpoeng siden 2020. 

Siden 2017 har det blitt 13 000 færre barn som går i barnehage, til tross for at retten til barnehageplass er utvidet og dekningsgraden for de yngste barna har økt. Nedgangen har sammenheng med synkende årskull. De siste fem årene har det blitt 16 800 færre barn i alderen 1–5 år i befolkningen (Statistisk sentralbyrå).

97 prosent av barna som går i barnehage har heltidsplass, og andelen har økt gradvis de siste årene. Heltidsplass betyr avtalt opphold på minst 41 timer i uken.

Det er 5 525 barnehager i Norge, 95 færre enn i 2020. Det blir først og fremst færre av de minste barnehagene; familiebarnehager og ordinære barnehager med under 26 barn.

47 prosent av barnehagene er kommunale, og 53 prosent er private. Fordelingen mellom private og kommunale barnehager har vært stabil de siste 4 årene. De kommunale barnehagene er i gjennomsnitt litt større, slik at 50 prosent av barna går i kommunale barnehager.

24 prosent av barnehagene har under 25 barn, men bare 7 prosent av barna går i de minste barnehagene. 36 prosent av barna går i barnehager med over 76 barn, og denne andelen har vært stabil de siste 5 årene.

99 prosent av alle barn i barnehage går i en ordinær barnehage. De siste 10 årene er antall familiebarnehager halvert, og antall barn i familiebarnehager har gått ned fra over 10 000 til 3 200. I 2021 var det 400 familiebarnehager, og totalt 3 160 barn gikk i familiebarnehage. I tillegg er det 105 åpne barnehager.

1 420 barnehager oppgir å ha en profil som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det utgjør 26 prosent av barnehagene. Friluftsbarnehage er den vanligste profilen – totalt oppgir 492 barnehager at de er en friluftsbarnehage eller har en friluftsavdeling. Det utgjør 9 prosent av alle barnehager. 

Med gruppestørrelse menes hvor mange barn det vanligvis er i de stabile gruppene som en personalgruppe har ansvar for. Gruppestørrelse sier ikke noe om hvor mange ansatte det er per barn, men hvor mange andre barn det enkelte barn forholder seg mest til i det daglige.

For de yngste barna (0–2 år) er den vanligste gruppestørrelsen 9 barn, mens 18 barn er den vanligste gruppestørrelsen for de eldste barna (3–5 år) For aldersblandede grupper er også 18 barn den vanligste gruppestørrelsen. 

Det er stor variasjon i gruppestørrelse. Selv om 9 er vanligste gruppestørrelse for små barn, har over halvparten (60 prosent) over 9 barn som vanligste gruppestørrelse. Tilsvarende har 37 prosent av barnehagene mer enn 18 barn i storebarnsgruppene.

Gruppestørrelse henger blant annet sammen med størrelsen på barnehagen. For barnehager med mer enn 50 barn er det vanligst med 12 barn i småbarngruppene, mens gruppestørrelsen for store barn er lik på tvers av barnehagestørrelser. Gruppestørrelsen har vært uendret de siste årene.

I 2021 ble det utført 77 450 årsverk i barnehagene. De fleste årsverkene, 63 900, går til pedagogiske ledere og annen grunnbemanning. Grunnbemanning er de ansatte som jobber direkte med barna.

Sammenlignet med 2020, har det vært en nedgang i årsverk til de fleste stillingstypene. Dette skyldes trolig at det færre barn i barnehagen. Bemanningstettheten har ikke gått ned. Årsverk til barn som krever ekstra ressursinnsats har økt med 325 årsverk siden 2020. De siste fem årene har antallet årsverk til barn som krever ekstra ressursinnsats økt med over 1 000. Økningen har trolig sammenheng med at det har blitt flere barn som får spesialpedagogisk hjelp, men det kan også indikere at barn med vedtak får flere timer. 

Det er totalt 44 prosent barnehagelærere eller tilsvarende i grunnbemanningen til ordinære barnehager. 22 prosent er barne- og ungdomsarbeidere. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er omtrent lik i kommunale og private barnehager, mens andelen barne- og ungdomsarbeidere er vesentlig høyere i kommunale barnehager. Nær en tredjedel av de ansatte har ikke høyere utdanning eller fagarbeiderutdanning, og denne andelen er høyest i private barnehager. 

Det er kun for pedagogiske ledere og styrere det stilles krav om godkjent utdanning. (De skal ha barnehagelærerutdanning eller tilsvarende.) Loven stiller ingen krav om hvor høy andel barne- og ungdomsarbeidere barnehagene skal ha.

I 2021 hadde Trøndelag høyest andel barnehagelærere i grunnbemanningen med 48 prosent. Kun Trøndelag, Agder, Innlandet, Vestland og Vestfold og Telemark hadde høyere andel barnehagelærere enn den nasjonale andelen på 44 prosent. Oslo hadde lavest andel barnehagelærere med 39 prosent. 

Andelen ansatte som er barnehagelærere eller tilsvarende, økte fra 40 prosent i 2017 til 44 prosent 2021. Utviklingen kan ses i sammenheng med normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen), som ble skjerpet i 2018 (se faktaboks).

Nær 1 av 4 barnehagelærere har relevant tilleggsutdanning

De siste årene har det vært en jevn økning i andelen barnehagelærere som også har relevant tilleggsutdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Fra 2017 til 2021 økte denne andelen fra 21 til 23 prosent. 

Det har de siste årene vært et mål å styrke videreutdanning for barnehagelærere. Flere barnehagelærere har fra 2016 kunne søke på noen prioriterte studietilbud via Utdanningsdirektoratet. I tallene for relevant tilleggsutdanning inngår både disse og andre studietilbud.

1 av 10 ansatte i grunnbemanningen er menn. Andelen har vært relativt stabil de siste årene, men har økt gradvis fra 9,0 prosent til 10,1 prosent fra 2016 til 2021. Det er alt i alt en større andel menn som jobber i private barnehager, med 11,9 prosent i private og 8,3 prosent i kommunale barnehager. Det er høyest andel menn i Oslo, med 17,4 prosent og lavest i Møre og Romsdal med 6,5 prosent.

99 prosent av barnehagene oppfyller bemanningsnormen per 15.12.2021, mens 71 prosent av barnehagene oppfyller pedagognormen uten dispensasjon. Det er gjennomsnitt 13,1 barn per barnehagelærer.

99 prosent av ordinære barnehager oppfylte bemanningsnormen per 15. desember 2021. Dette er på samme nivå som i fjor.

På nasjonalt nivå er det i gjennomsnitt 5,7 barn per ansatt. Det er i gjennomsnitt 5,6 barn per ansatt i kommunale barnehager og 5,7 barn per ansatt i private barnehager. Kommunale barnehager har over tid hatt litt bedre bemanningstetthet enn private barnehager. Denne forskjellen har de siste årene jevnet seg ut.

Det var 52 barnehager som ikke oppfylte bemanningsnormen i 2021, og det ser ikke til å være spesifikke kjennetegn ved disse knyttet til geografi, eierform eller størrelse. I snitt har barnehagene som ikke oppfyller normen 6,3 barn per ansatt. 7 barnehager har 6,5 barn per ansatt eller mer.

17 barnehager har dispensasjon fra bemanningsnormen. Dette er 7 færre barnehager enn i fjor. Det utgjør 33 prosent av barnehagene som ikke oppfyller bemanningsnormen. Totalt går nærmere 900 barn i barnehager som ikke oppfyller bemanningsnormen i 2021. Det er en nedgang fra 2020 da 2 419 barn gikk i barnehager som ikke oppfyller bemanningsnormen. I 2019 var det 16 400 barn. 

Andelen barnehager som oppfyller bemanningsnormen har økt fra 55 til 99 prosent siden 2016, med et tydelig hopp i 2019 da bemanningsnormen trådte i kraft.

71 prosent av barnehagene oppfylte normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen) i 2021. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra 2020. 7 prosent av barnehagene oppfylte ikke pedagognormen, mens 23 prosent av barnehagene oppfylte pedagognormen med dispensasjon. Det vil si at de har nok pedagogiske ledere, men at én eller flere av disse ikke er barnehagelærere.

Det er i snitt 13,1 barn per barnehagelærer

Fra 2020 til 2021 gikk antall barn per barnehagelærer ned fra 13,3 til 13,1. Denne forbedringen av barnehagelærertetthet henger sammen med at flere barnehager oppfyller pedagognormen. Det er relativt små forskjeller mellom kommunale og private barnehager. Private barnehager har i gjennomsnitt 13,3 barn per barnehagelærer, mens kommunale barnehager har 13,0.

Bedringen i barnehagelærertetten har skjedd samtidig som andelen barn per ansatt har gått ned.

Det er litt større variasjon i antall barn per barnehagelærer på tvers av kommuner enn det er mellom fylker. Blant de ti største kommunene er det Bærum som har flest barn per barnehagelærer, med 15,8, mens Fredrikstad har 12,2.

6 prosent av de pedagogiske lederne har dispensasjon

I 2021 hadde 5,9 prosent av de pedagogiske lederne dispensasjon fra utdanningskravet, noe som er en liten nedgang fra 2020. Det betyr at de utfører oppgaver som pedagogisk leder, men ikke har barnehagelærerutdanning eller tilsvarende.

Det er totalt 1 463 barnehager som ikke oppfyller pedagognormen, inkludert barnehager med dispensasjon fra utdanningskravet. 971 av disse barnehagene mangler ett årsverk for å oppfylle pedagognormen. Resten mangler to eller flere årsverk.

Det mangler totalt litt over 2 200 årsverk på nasjonalt nivå for å oppfylle kravet om maks 14 barn per pedagogisk leder. I 2020 manglet det 2 500 årsverk.

På barnehagenivå utløser ett ekstra barn krav om en ny heltidsstilling til pedagogisk leder, noe som betyr at alle barnehager som ikke oppfyller pedagognormen mangler minst ett årsverk til pedagogisk leder.

1 av 5 barn i barnehagen er minoritetsspråklige, men andelen varierer betydelig mellom kommuner. 

Det var nærmere 52 300 minoritetsspråklige barn i barnehagen i 2021. For at et barn skal defineres som minoritetsspråklig i barnehagesammenheng, må både barnet og begge foreldrene ha et annet morsmål enn norsk, svensk, dansk, samisk eller engelsk.

Totalt er 19 prosent av barna i barnehagen minoritetsspråklige. De fleste av de ti største kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Lillestrøm og Drammen har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehage, med henholdsvis 35 og 34 prosent.

I private barnehager er 16 prosent av barna minoritetsspråklige, mens andelen i kommunale barnehager er 23 prosent.

Økningen i antallet minoritetsspråklige barn som går i barnehage, skyldes først og fremst at det har blitt flere innvandrere i befolkningen, men det har også vært en økning i dekningsgrad, altså andelen innvandrerbarn som går i barnehage.

I 2021 gikk 87 prosent av de minoritetsspråklige barna i alderen 1–5 år i barnehage, en økning på 6,6 prosentpoeng siden 2017 (Statistisk sentralbyrå / Statistikkbanken). 

10 101 minoritetsspråklige barn i barnehage får styrket norskopplæring i form av ekstra personalressurser. Det utgjør 19 prosent av de minoritetsspråklige barna som går i barnehage.

Minoritetsspråklige barn i barnehagen har ikke en lovfestet rett til norskopplæring slik som elever i grunnskolen har. Kommuner med mange minoritetsspråklige barn kan få tilskudd til styrket norskopplæring. Barnehagene kan organisere en eventuell norskopplæring slik at den foregår i bestemte perioder av året. Fordi telletidspunktet er 15. desember, vil ikke tallene nødvendigvis romme opplæring som har foregått på andre tider av året. Per 15. desember 2021 gikk det med totalt 286 årsverk til personale som gir styrket norskopplæring.

Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp har økt litt de siste årene. Det er flest gutter som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

I 2021 hadde 9 725 barn vedtak om spesialpedagogisk hjelp, noe som tilsvarer 3,6 prosent av barna i barnehagen. Det har vært en svak, men jevn økning i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp de siste fem årene.

Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte til for eksempel å utvikle språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis individuelt eller i gruppe.

Andelen som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, øker fra 0,3 prosent blant barna under 2 år til 6,6 prosent blant 5-åringene. 

I tillegg til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp går det 5 058 barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen.

72 prosent av dem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, er gutter. Overvekten av gutter er større i aldersgruppen 3–5 år enn blant de yngste barna.

Koronasituasjonen satt sitt preg på barnehagehverdagen også høsten 2021. Mange barnehager måtte stenge for korte peridoer og fraværet var høyt blant både barn og ansatte. 

3 prosent av barnehagene holdt helt stengt, mens 5 prosent har vært delvis stengt mellom 1. august og 15. desember 2021. 

 Barnehagene som måtte stenge stengte i snitt 1,4 ganger og 2,3 dager.

Det er store forskjeller mellom kommunene. Ser man på de største kommunene skiller Bærum og Oslo seg ut med henholdsvis 19 og 18 prosent stengte barnehager.

Barnehagene har en gjennomsnittlig ordinær åpningstid på 9,5 timer per dag. Høsten 2021 hadde 11 prosent av barnehagene redusert åpningstid for hele barnehagen, mens 10 prosent har hatt det for enkelte kohorter/grupper eller avdelinger. Barnehagene som hadde redusert åpningstid høsten 2021 hadde i gjennomsnitt 1,7 time kortere åpningstid enn ordinært. For disse barnehagene var den gjennomsnittlige åpningstiden på 8 timer per dag.

I uke 48 hadde 23 578 ansatte minst en fraværsdag, noe som utgjør t 30 prosent av alle ansatte. Nær 1 av 4 var borte på grunn av korona, mens nær halvparten av fraværet skyldes annen sykdom enn korona eller koronasymptomer.

82 000 barn var borte minst en dag fra barnehagen i uke 48. Som for de ansatte skyldes mesteparten av fraværet annen sykdom enn korona eller koronasymptomer. Totalt hadde 31 prosent av barna minst én fraværsdag i uke 48. Nordland hadde den høyeste andelen fravær blant barna, mens Rogaland lå lavest. 

For at alle barn skal ha anledning til å gå i barnehage, er det innført nasjonale moderasjonsordninger. Ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. Familier med en samlet inntekt under 598 825 kroner (fra 1. august 2022) har også rett til 20 timer gratis kjernetid i barnehagen per uke (udir.no).

Formålet med de nasjonale moderasjonsordningene er å tilrettelegge for økt barnehagebruk og å bedre økonomien til økonomisk utsatte familier.

Totalt fikk litt over 35 000 husholdninger reduksjon i foreldrebetalingen og/eller gratis kjernetid på grunn av lav inntekt i 2021. Til sammen har nærmere 43 000 barn fått lavere oppholdsbetaling, hvorav nær 34 400 barn fått gratis kjernetid på grunn av lav inntekt. 2 167 barn har i tillegg friplass i barnehage.

88 prosent av kommunene har 30 prosent søskenmoderasjon for barn 2, som er kravet i forskrift. De andre kommunene har ordninger som går utover minimumskravet. 44 730 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 2, og omtrent 2 500 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 3. Alle kommuner har 50 prosent eller høyere søskenmoderasjon for barn nummer 3, som er kravet i loven.

Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Kommuner som ikke har kommunale barnehager bruker nasjonale satser. 

60 prosent av kommunene fastsetter egne tilskuddssatser til ordinære private barnehager. 130 kommuner har ikke private barnehager og beregner derfor ikke egne satser, mens 4 kommuner ikke har kommunale barnehager og følgelig bruker nasjonale satser. 

• Analyse av Foreldreundersøkelsen  
• Utdanningsspeilet 2021
• Spørsmål til Barnehage-Norge 2020
• Koronasituasjonen i barnehagene vinteren 2021
• SSB: Dekningsgrad minoritetsspråklige