Mulige konsekvenser av koronapandemien

Fag- og yrkesopplæring

Smittevernrestriksjonene har hatt betydelige konsekvenser for fagopplæringen; på det meste var hver tiende lærling permittert. Det var særlig lærlingene i restaurant- og matfag som ble påvirket av restriksjonene. Permitteringene har ført til forsinkelser i opplæringsløpet og redusert andelen fagutdannede som er i arbeid ett år etter oppnådd sluttkompetanse. Det var også færre som fikk lærekontrakt i 2020, men allerede i 2021 var antallet nye lærekontrakter høyere enn før koronapandemien. Under pandemien hadde søkere med innvandrerbakgrunn forholdsvis større utfordringer med å få lærekontrakt enn andre søkere.

Flest permitterte lærlinger innenfor restaurant- og matfag

Mot slutten av april 2020 var det nesten 4 400 permitterte lærlinger og lærekandidater. Halvparten av de permitterte lærlingene var innenfor restaurant- og matfag og design og håndverk; bransjene hadde om lag 1 000 permitterte lærlinger og lærekandidater hver. Våren 2020 innførte regjeringen flere tiltak, blant annet kortere læretid etter bestått fagprøve og alternativ opplæring i skolen for permitterte lærlinger. I tiden fram mot sommeren og om høsten i 2020 gikk landet inn i en ny fase med mindre smitte og færre restriksjoner. Tidlig i 2021 ble landet imidlertid nedstengt igjen. Denne gangen var det detaljhandelen, restauranter og hoteller som ble hardest rammet; de fleste permitterte lærlingene var derfor innenfor restaurant- og matfag.

Sommeren og høsten 2021 var det relativt få tiltak og restriksjoner, men i desember samme år dukket den mer smittsomme omikronvarianten opp, og det ble da innført nye smitteverntiltak for å redusere belastningen på helsevesenet. På grunn av nasjonal skjenkestopp, avstandskrav og restriksjoner for hvor mange som kunne samles til for eksempel julebord, var det mange som avlyste sine arrangementer, noe som igjen rammet restaurant- og utelivsbransjen hardt. Samtidig innførte myndighetene lønnsstøtte for bedrifter som ikke permitterte sine ansatte, og forhindret med dette en ny bølge med permitteringer. Andelen permitterte lærlinger og lærekandidater økte noe i uke 2 i 2022, men var ikke på nivå med toppene i 2020 eller 2021. Noen av tiltakene ble dessuten opphevet i slutten av uke 2, for eksempel nasjonal skjenkestopp. I uke 3 var antallet permitterte lærlinger og lærekandidater så lavt som 52.

Lærlinger som har vært permittert, kan ha fått alternative opplæringstilbud. Ifølge en undersøkelse som er gjennomført av Fafo, oppgir over halvparten av opplæringskontorene at permitterte lærlinger fikk et alternativt opplæringstilbud (Andersen mfl. 2021). Noen lærlinger ble sagt opp og mistet læreplassen sin på grunn av pandemien. Rapportering fra fylkeskommunene viser at dette har skjedd med i underkant av 60 lærlinger siden 1. mars 2020. Disse kan ha fått seg en ny læreplass eller gått opp til fagprøven i etterkant.

Kortvarig nedgang i antall nye lærlinger under pandemien

Koronapandemien kan ha medvirket til at bedrifter i noe mindre grad enn tidligere tok inn nye lærlinger; det kan ha vært mindre aktivitet i næringen, og det kan ha virket mer krevende å ta inn en lærling under gjeldende smittevernhensyn (Andersen mfl. 2021). Nedgangen i nye lærlinger kan tyde på at pandemien gjorde det litt vanskeligere å få læreplass i 2020.

Antallet nye lærlinger har økt jevnt siden skoleåret 2010–11, men trenden ble brutt i pandemiens første år. Fra 2018–19 til 2019–20 gikk antallet ned med 4 prosent, og nedgangen tilsvarer om lag 900 færre lærlinger. Året etter tok det seg opp igjen, og antallet lærlinger vokste da med 11 prosent, som tilsvarer mer enn 2 400 lærlinger. Til sammenligning er den totale veksten fra 2010–11 til 2020–21 på 6 200 lærlinger. Den store økningen i 2020–21 skyldes nok et etterslep fra nedgangen året før. Det var da også utdanningsprogrammene som hadde størst nedgang i 2019–20 – teknologi- og industrifag, bygg- og anleggsfag og elektro- og datateknologi – som økte mest i 2020–21.

Færre søkere fikk lærekontrakt innenfor restaurant- og matfag

I likhet med antallet nye lærlinger gikk andelen søkere som fikk lærekontrakt, ned fra 2019 til 2020, for så å øke fra 2020 til 2021. Vi finner denne utviklingen innenfor de fleste av utdanningsprogrammene, men restaurant- og matfag stikker seg ut. Utdanningsprogrammet hadde den klart største nedgangen fra 2019 til 2020: mer enn 5 prosentpoeng. I tillegg var økningen fra 2020 til 2021 noe mindre for restaurant- og matfag enn for de andre utdanningsprogrammene, slik at antallet nye lærlinger i 2021 fremdeles var 2,6 prosentpoeng lavere enn i 2019. Denne utviklingen kan ses i sammenheng med at restaurant- og matfag var utdanningsprogrammet som hadde flest permitterte lærlinger under koronapandemien.

Færre søkere med innvandrerbakgrunn fikk lærekontrakt

Tidligere analyser viser at søkere med innvandrerbakgrunn har større utfordringer med å få læreplass enn øvrige søkere (Utdanningsdirektoratet 2019). En del av forklaringen er at søkere med innvandringsbakgrunn i snitt har lavere karakterer og høyere fravær enn øvrige søkere, men forskjellene i karakterer og fravær ser likevel ikke ut til å forklare hele forskjellen i andelen som får læreplass.

Omfattende smittevernrestriksjoner i pandemiens første år reduserte den generelle muligheten for å få en læreplass, men konsekvensene var større for elever med innvandrerbakgrunn enn for øvrige elever. Andelen søkere med innvandrerbakgrunn som oppnådde læreplass, gikk ned med 6 prosentpoeng fra 2019 til 2020, mens den for øvrige søkere kun gikk ned med 1 prosentpoeng. Nedgangen var størst for jenter med innvandrerbakgrunn. Andelen jenter med innvandrerbakgrunn som fikk læreplass i 2021, var dessuten lavere enn i 2019, altså før pandemien. Når det gjelder gutter med innvandrerbakgrunn og øvrige søkere, var andelen som fikk læreplass i 2021, tilbake til et tilsvarende eller høyere nivå som i 2019.

Lærlingene gjennomførte fag- og svenneprøven uten store forsinkelser

Strenge smitteverntiltak gjorde det vanskelig å gjennomføre fag- og svenneprøver våren 2020. Det var blant annet utfordrende å få samlet medlemmene av prøvenemndene og finne et passende sted til å gjennomføre prøvene (Andersen mfl. 2021). I mars 2020 ble det derfor avlagt betydelig færre fag- og svenneprøver enn på samme tid året før. Det ble imidlertid avlagt flere prøver i perioden juni–september 2020 enn i samme periode i 2019, noe som tyder på at en del av kandidatene som ikke fikk tatt prøven i mars og april, fikk tatt prøven noen måneder senere. Totalt sett ble det likevel avlagt 3 prosent færre fag- og svenneprøver i skoleåret 2019–20 enn året før. I 2020–21 ble det imidlertid avlagt 11 prosent flere fag- og svenneprøver enn i 2019–20. Økningen dette skoleåret tilsvarer om lag 3 000 flere fag- og svenneprøver. Nedgangen i avlagte prøver i 2019–20 ble altså tatt igjen i 2020–21; det ble avlagt 2 300 flere fag- og svenneprøver dette året enn før koronapandemien.

Det er praksiskandidatene som står for nedgangen i antallet avlagte fag- og svenneprøver. Praksiskandidater er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til en fag- eller svenneprøve uten læretid. 1 400 færre praksiskandidater tok fag- eller svenneprøven i 2019–20 enn året før. Det tilsvarer en nedgang på 14 prosent. Det var på samme tid en økning i antall lærlinger som tok fag- eller svenneprøven. Tilbakemeldingene fra fylkeskommunene er at de prioriterte lærlingene, slik at de fikk gjennomført prøven til tross for noen forsinkelser. Fra 2019–20 til 2020–21 økte antallet avlagte fag- eller svenneprøver blant praksiskandidatene med 1 800. Den store økningen tyder på at mye av etterslepet fra 2019–20 ble tatt igjen året etter.

Færre lærlinger innenfor restaurant- og matfag fullførte etter to år

Som vist i avsnittet om permitterte lærlinger og lærekandidater er det restaurant- og matfag som har vært hardest rammet av permitteringer. Konsekvenser av permitteringene kan være forsinkelser i opplæringsløpet og utsatt fag- og svenneprøve. Lærlinger i restaurant- og matfag følger et klassisk løp med to år i skole og to år i lære. De skal i teorien ha fullført læretiden sin etter to år, selv om en del bruker lengre tid. Restaurant- og matfag er imidlertid det eneste utdanningsprogrammet hvor vi ser en tydelig nedgang i andelen som har oppnådd fag- og svennebrev etter to år. Nedgangen finner vi primært blant lærlinger uten ungdomsrett; det kan tyde på at lærlingene med ungdomsrett har blitt prioritert.

Andelen fagutdannede som er i arbeid ett år etter oppnådd sluttkompetanse, har også gått ned: 1,4 prosentpoeng fra 2018–19 til 2019–20. Andelen sysselsatte har falt mest innenfor utdanningsprogrammene restaurant- og matfag og design og håndverk. Restaurant- og matfag hadde den største nedgangen, 4,2 prosentpoeng, etterfulgt av design og håndverk, som hadde en nedgang på 3,1 prosentpoeng. Som vi har sett, er restaurant- og matfag og design og håndverk utdanningsprogrammene som har vært hardest rammet av permitteringer under pandemien.