Voksne i grunnopplæringen 2025

• Over 10 200 deltakere får forberedende opplæring for voksne høsten 2025.
• Det totale antallet deltakere i forberedende opplæring har vært ganske likt de siste tre årene.
• 2 650 av deltakerne mottar individuelt tilrettelagt opplæring.
• Over tid har det blitt stadig færre deltakere med individuell tilrettelegging.

Per 1. oktober 2025 deltok over 10 200 personer i forberedende opplæring for voksne (FOV). 2  650 av deltakerne fikk individuell tilrettelegging, mens nesten 7 600 deltakere fikk FOV uten individuell tilrettelegging. Antall deltakere har vært relativt likt de tre siste årene. Totalt sett var det nesten 300 færre deltakere i FOV høsten 2025 enn forrige skoleår.

I et lengre tidsperspektiv har antallet i FOV uten individuell tilrettelegging (tidligere ordinær grunnskoleopplæring for voksne) økt. Antallet deltakere var særlig høyt i årene mellom 2015 og 2022, med en topp på nesten 10  600 deltakere i 2019. Økningen i antall deltakere hadde sammenheng med den store økningen i flyktninger disse årene. Fra 2019 og 2023 sank antall deltakere uten individuell tilrettelegging med 3 200 personer.

Antall deltakere i FOV som får individuell tilrettelegging har derimot hatt en jevn nedgang fra nesten 4  700 deltakere i 2011 til under 2 700 deltakere i 2025.

Flertallet av deltakerne i FOV er kvinner. I 2025 utgjorde kvinner 62 prosent av deltakerne uten individuell tilrettelegging, og 49 prosent av deltakerne med individuell tilrettelegging. Kvinnene utgjør samlet sett 59 prosent av deltakerne i 2025. I 2016 og 2017, var det i motsetning til de fleste andre år, flere menn enn kvinner i FOV. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det rundt 2016 kom mange yngre mannlige asylsøkere til landet.

98 prosent av deltakerne i FOV uten vedtak om individuell tilrettelegging er språklige minoriteter. I denne sammenhengen tilsvarer nesten alltid det å være språklig minoritet å ha innvandret. Mange av deltakerne har innvandret til Norge som ungdom eller voksne, uten å ha skolegang tilsvarende norsk grunnskole. En stor andel er trolig flyktninger og deres familiegjenforente.

Tall fra SSB viser at i skoleåret 2023–24 hadde nesten 29 prosent av deltakerne i grunnskole for voksne Syria som landbakgrunn. Videre var 11,7 prosent fra Somalia, 11,3 fra Eritrea og 10 prosent fra Afghanistan (SSB 2025a).

Deltakernes landbakgrunn varierer fra år til år. Fra 2022–23 til 2023–24 var det en nedgang i antall deltakere fra mange land. Størst var nedgangen i antall for de med bakgrunn fra Syria, Somalia og Eritrea. Derimot økte antall deltakere fra Ukraina noe (SSB 2025a).

Det var likevel relativt få deltakere fra Ukraina. De fordrevne fra Ukraina har et høyt utdanningsnivå sammenlignet med mange andre grupper av flyktninger (Hernes mfl. 2022). Dermed forventer vi ikke en sterk økning i antall deltakere med ukrainsk bakgrunn i FOV.

I 2023–24 hadde 56 prosent av deltakerne vært bosatt i Norge i 5 år eller mindre, mens 19 prosent hadde vært bosatt 10 år eller mer (SSB 2025b).

Antall deltakere i FOV vil som regel øke når det kommer mange flyktninger med lavt utdanningsnivå. At en del deltakere har lang botid, vil si at økningen i deltakertallet kan vedvare i flere år etter at store flyktninggrupper kommer til Norge.

Rettighetene til individuell tilrettelegging ble presisert i ny opplæringslov. Deltakere har rett til individuell tilrettelegging hvis de trenger det for å kunne delta i og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 19-5. Deltakere som har særlig behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, har rett til individuell tilrettelegging der de får slik opplæring. Dette står i opplæringsloven § 19-6.  

Se også Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

Høsten 2025 er det 2 650 i FOV som får individuell tilrettelegging. Det tilsvarer rundt 180 færre personer sammenlignet med 1. oktober 2024. Nedgangen i antall deltakere med individuell tilrettelegging er mindre i år enn i 2021 og 2022, og skiller seg dermed ikke spesielt ut fra tidligere år. Vi kan imidlertid ikke utelukke at endret praksis i sektor etter innføringen av ny opplæringslov kan ha medvirket i siste års nedgang i antall deltakere med individuell tilrettelegging.

28 prosent av alle voksne som har individuell tilrettelegging er språklige minoriteter. Videre er 13 prosent av deltakerne under 25 år, 41 prosent er mellom 25 og 40 år, mens 46 prosent er 41 år eller eldre.

De fleste deltakerne som får individuelt tilrettelagt opplæring med undervisningspersonale etter enkeltvedtak på grunnlag av § 19-5 annet ledd og § 19-6 i opplæringsloven, har fått tildelt mellom 1–75 timer per år via vedtak. I 2025 gjaldt det 54 prosent av deltakerne. 35 prosent hadde fått tildelt mellom 76–190 timer. Videre hadde 5 prosent fått mellom 191 og 270 timer, mens de siste 5 prosentene hadde fått mer enn 270 timer.

Nesten halvparten av deltakerne uten individuell tilrettelegging er mellom 25 og 40 år. Dette tilsvarer oppunder 3 700 deltakere i 2025. Samtidig er 28 prosent 41 år eller eldre, 11 prosent er 16–18 år og 13 prosent er 19–24 år.

De siste tre årene har aldersfordelingen blant deltakerne uten individuell tilrettelegging vært relativt stabil. Tidligere har aldersfordelingen variert mye.

I 2016 var det en kortvarig økning i deltakere i alderen 16–18 år fra 1 200 deltakere året før, til 2 500 deltakere. Mannsandelen var særlig høy i denne aldersgruppen i 2016, og bakgrunnen for økningen bør sees i sammenheng med at det rundt 2016 kom mange yngre mannlige asylsøkere til landet. Toppen i antall deltakere i alderen 19–24 kom ett år senere, i 2017. Antall deltakere i alderen 25–40 år, som utgjør den største gruppen i FOV uten individuell tilrettelegging, steg fra rundt 2 000 i 2011 frem til en topp i 2019 med over 5 600 deltakere. Siden har antall deltakere i aldersgruppen 25–40 år gått ned til 3 200 i 2023, for så å stige svakt de siste tre årene.

Kommunen har ansvaret for opplæringen, men trenger ikke gjennomføre den selv. En god del kommuner gir forberedende opplæring for voksne ved interkommunalt samarbeid. Totalt har 192 av landets 357 kommuner voksenopplæring i egen kommune. 57 kommuner har deltakere fra andre kommuner som deltar i forberedende opplæring i deres kommune. Kommuner som gir opplæring, kan samtidig ha innbyggere som får opplæring i andre kommuner.

Så godt som alle voksenopplæringssentrene som har rapportert, melder at de gir forberedende opplæring for voksne på dagtid, før klokken 16. I 2025 meldte også 9 prosent av voksenopplæringssentrene om tilbud om undervisning på kveldstid. Dette er omtrent en halvering fra 2011.

98 prosent av undervisningen utføres av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Årets tall er med liten margin det høyeste målte tallet noensinne.

I 2025 ga nesten ni av ti voksenopplæringssentre opplæring i egne lokaler. Det er høyere enn tidligere. I tillegg foregår en del opplæring på arbeidsplasser, grunnskoler, videregående skoler og andre steder.

Fjernundervisning var lite brukt på 2010-tallet, men steg fra 2,3 prosent i 2019 til 11,4 prosent i koronaåret 2020. I 2025 oppga rundt 10 prosent av voksenopplæringssentrene at det ble gitt fjernundervisning. Sannsynligvis gis fjernundervisningen i dag primært som nettundervisning.

I en nylig rapport (Evensen og Tuhus 2025) analyserte SSB deltakerne som fulgte forsøksordningen i modulstrukturert FOV i skoleåret 2022–23.

Blant deltakerne i modulstrukturert FOV som hadde fullført den siste modulen (modul 4) i minst ett fag, gikk over halvparten direkte videre til videregående opplæring. Det er de yngste deltakerne som etter fullført modul 4 oftest er i videregående påfølgende skoleår. Hele 88 prosent i aldersgruppen 16–19 var i videregående 1. oktober påfølgende skoleår. Det samme gjaldt 64 prosent av de mellom 20–29 år og 47 prosent av de mellom 30–39 år. Tallene varierer også med kjønn og landbakgrunn (Evensen og Tuhus 2025).

At mange blant de yngste går videre til videregående, har sannsynligvis sammenheng med at personer under 25 som deltar i introduksjonsprogrammet som hovedregel skal ha som sluttmål å fullføre videregående, dersom de ikke allerede har fullført.

Det kan være flere årsaker til at færre over 30 år går videre fra forberedende til videregående opplæring. Voksne har både andre rettigheter og vil ofte ha en annen livssituasjon enn ungdom. For voksne nyankomne kan særlig lange opplæringsløp for å komme gjennom forberedende og videregående opplæring være vanskelig å gjennomføre. Voksne er avhengig av inntektssikring til livsopphold under opplæring, og mange voksne har omsorgsforpliktelser.

Opplæringsløp tilpasset voksnes livssituasjon er én viktig forutsetning for at voksne skaffer seg formell kompetanse. Innføringen av modulstrukturerte læreplaner i utvalgte yrkesfag kan gjøre det lettere for voksne å starte opp i og fullføre videregående opplæring. Å få flere av de som går ut av FOV over i og gjennom videregående opplæring kan gjøre flere kvalifisert til deltakelse i arbeidslivet. For å få dette til kan det være behov for flere tiltak innen opplæring, integrering og arbeidsliv, hvor disse tre feltene sees i sammenheng.

Evensen, A. I. og P. T. Tuhus. 2025. Hvordan går det med voksne i grunnskoleopplæring. SSB rapport 2025/18. (PDF) 

Hernes, V., O. Deineko, M. H. Myhre, T. Liodden og A. B. Staver. 2022. Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway. Oslo Met NIBR Report 2022:11

SSB. 2025a. Tabell 14269. «Deltakarar i grunnskoleopplæring for vaksne, etter kjønn og butid 2022/2023 - 2023/2024»

SSB. 2025b. Tabell 14271. «Deltakarar i grunnskoleopplæring for vaksne, etter kjønn og landbakgrunn 2022/2023 - 2023/2024»