Færre elever opplever mobbing og flere er motiverte
Overordnede tall på læringsmiljøet i skolen
Etter pandemiårene (2020–21) hadde elevenes selvrapporterte læringsmiljø en markant negativ utvikling de neste to årene (2022–23). I 2024 så vi tendenser til at den negative utviklingen var i ferd med å snu. Flere indikatorer pekte i positiv retning. Vi ser en enda tydeligere positiv utvikling i år, særlig på 10. trinn. I 2025 er det ingen indikatorer som beveger seg i negativ retning for noen av trinnene. Vi ser at trivsel, motivasjon, vurdering for læring og felles regler øker på 10. trinn. På vg1 øker «Utdanning og yrkesveiledning». På 7. trinn ligger alle indikatorer på samme nivå som i fjor, men ser vi nærmere på enkeltspørsmålene, finner vi også her enkelte positive utviklingstrekk.
Elevundersøkelsen er en viktig kilde til informasjon om hvordan elevene har det på skolen. I undersøkelsen stilles flere spørsmål som sammen utgjør indikatorer for elleve ulike sider av elevenes læringsmiljø (ti indikatorer på 7. trinn). Spørsmålene gjentas årlig, slik at det er mulig å analysere endringer over tid.
De fleste elevene er fornøyde med sitt læringsmiljø
De fleste elever svarer at de har et godt læringsmiljø med høy trivsel, mange faglige utfordringer og god støtte fra lærer.
Elevene på 7. trinn skårer høyest av trinnene på støtte hjemmefra og fra lærer. Vg1-elever skårer høyest på trivsel, motivasjon, faglige utfordringer og læringskultur. Elever på 10. trinn skårer høyest på utdanning og yrkesveiledning, men generelt skårer 10. trinn gjennomgående lavere enn 7. trinn og vg1 på indikatorene for læringsmiljø. Elevene på 7. trinn er generelt mer tilfredse med sitt læringsmiljø enn elevene på 10. trinn. Over tid har elevene på 7. trinn skåret lavere på flere av indikatorene slik at forskjellen i tilfredshet med læringsmiljøet mellom 7. trinn og 10. trinn har blitt mindre.
Guttene er litt mer fornøyde med læringsmiljøet enn jentene
Det er ikke veldig store forskjeller mellom hvordan gutter og jenter oppfatter sitt læringsmiljø. Guttene skårer likevel høyere på trivsel og mestring på alle tre trinn. Også på indikatorene støtte fra lærer, vurdering for læring og utdanning og yrkesveiledning, skårer guttene noe høyere enn jentene på alle trinn.
Jentene skårer derimot høyere enn guttene på faglig utfordring på alle trinn, som er det eneste området hvor jentene er tydelig mer fornøyde enn guttene. På 7. trinn skårer jentene noe høyere enn guttene på motivasjon. På de andre trinnene er begge kjønn på samme nivå. Jentene i vg1 er litt mer tilfredse med læringskultur enn guttene.
Guttene på yrkesfag skårer høyere enn guttene på studieforberedende på indikatorene for motivasjon og utdanning og yrkesveiledning. Denne forskjellen mellom yrkesfag og studieforberedende finner vi ikke igjen hos jentene. Jenter på yrkesfag skårer klart lavere enn jentene på studieforberedende på faglig utfordringer og støtte hjemmefra, men høyere på vurdering for læring og elevdemokrati og medvirkning. Ellers svarer elevene på studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram relativt likt om hvordan de opplever læringsmiljøet sitt.