Utdanningsspeilet 2018

Det gikk 281 600 barn i barnehage i 2017, noe som utgjorde 91,3 prosent av barn i barnehagealder (1-5 år).

De siste fem årene har andelen barn i barnehage økt for alle aldre. Økningen har vært størst for 1- og 2-åringer. Retten til plass har vært utvidet i denne perioden, noe som særlig ser ut til å ha hatt en effekt fra 2015 til 2016, men som for 2017 flatet ut.

Totalt er det 5 876 barnehager i Norge. 46 prosent av barnehagene er kommunale og 54 prosent er private. 50 prosent av barnehagebarna går i kommunale barnehager.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

I 2017 var det 48 700 minoritetsspråklige barn i barnehage. De siste fem årene har det vært en jevn økning i antallet minoritetsspråklige barn i barnehage i alle aldersgrupper. Totalt er 17 prosent av barn med barnehageplass minoritetsspråklige. Minoritetsspråklige barn er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Andelen barn med innvandringsbakgrunn som går i barnehage har økt fra 77 prosent i 2013 til 81 prosent i 2017 (SSB)

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Flere barn får spesialpedagogisk hjelp

I 2017 fikk 8 674 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det tilsvarer 3 prosent av barna. Det har vært en jevn økning i tallet på barn som får spesialpedagogisk hjelp de siste fem årene.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Barnehagene har i gjennomsnitt 6 barn per ansatt

Nesten 4 av 10 ansatte er barnehagelærere

Det er totalt 38 prosent barnehagelærere i grunnbemanningen. 3 prosent har annen pedagogisk utdanning og 20 prosent er barne- og ungdomsarbeidere. Nær en tredjedel av de ansatte har ikke høyere utdanning eller fagarbeiderutdanning.

Skoleåret 2017-18 var det 633 000 elever i grunnskolen. 

De siste ti årene har elevtallet vært nokså stabilt på nasjonalt nivå, men det er store forskjeller mellom fylkene. I Oslo har elevtallet økt med 24 prosent de siste ti årene, og i Akershus har det økt med 12 prosent. Samtidig har det vært en nedgang på 14 prosent i Finnmark og 13 prosent i Nordland.

Til sammen var det 2 848 grunnskoler i Norge. Det er 333 færre enn i 2007. Tendensen går mot færre og større skoler i Norge.  Skoleåret 2017-18 var det i gjennomsnitt 220 elever per skole. 

Nesten 24 000 elever går på private grunnskoler, noe som utgjør 3,8 prosent av elevene. Det var 244 godkjente private grunnskoler, og det er 82 flere enn i 2007-08.

Mest spesialundervisning på de høyeste trinnene

Nærmere 50 000 elever har enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2017-18, noe som utgjør 7,9 prosent av elevene. Andelen med spesialundervisning øker utover i grunnskolen, fra 3,8 prosent på 1. trinn til 10,7 prosent på 10. trinn. Det er langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning. På 10. trinn får 13,6 prosent av guttene spesialundervisning.

Finnmark, Troms og Nordland har høyest andel elever med spesialundervisning, mens Akershus, Oppland og Østfold ligger lavest. Det er betydelig variasjon mellom kommuner i samme fylke.

7 prosent av elever i grunnskolen får særskilt norskopplæring

45 000 fikk særskilt norskopplæring skoleåret 2017-18, det tilsvarer 7,1 prosent av elevene. 30 prosent av elevene som får særskilt norskopplæring, får også annen særskilt språkopplæring, for eksempel tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring.

Lærertetthet er stabil på nasjonalt nivå

I 2017-18 var det i gjennomsnitt 16,6 elever per lærer i ordinær undervisning. Når vi inkluderer ressurser til spesialundervisning og særskilt norskopplæring, er det i gjennomsnitt 13,3 elever per lærer.

Lærertetthet er ikke det samme som størrelsen på klassen, men antall elever per lærer i en undervisningstime. Lærertettheten blir for eksempel den samme i en gruppe med femten elever og en lærer, som i en gruppe med tretti elever og to lærere.

Store forskjeller i lærertetthet mellom kommuner og skoler

Mange skoler har betydelig lavere lærertetthet enn gjennomsnittet. 14 prosent av skolene har i gjennomsnitt mer enn 20 elever per lærer i en ordinær undervisningstime og 2 prosent av skolene har over 25 elever per lærer.

Det er færrest elever per lærer på de laveste trinnene. Skoleåret 2017-18 var det 15,3 elever per lærer i en ordinær undervisningstime mens det var 18,3 elever per lærer på 8.-10. trinn.

Elever i videregående opplæring

Skoleåret 2017-18 gikk det 190 000 elever i videregående skole. I tillegg er det omtrent 41 500 lærlinger, nesten 2 000 lærekandidater og 1 200 elever som får fagopplæring i skole. 92 prosent av alle 16–18-åringar gikk i videregående opplæring 2017-18 (Statistisk sentralbyrå 2018).

Flest tar studiespesialisering

Over halvparten av elevene som starta på i videregående opplæring skoleåret 2017-18, startet på et studieforberedende utdanningsprogram.

Studiespesialisering er det største av alle utdanningsprogrammene med 39 prosent av elevene på Vg1. Det har vært en svak nedgang andelen elever på studieforberedende de siste 2 årene.  

Over 1 av 4 yrkesfagelever går på helse- og oppvekstfag

På Vg1 er helse- og oppvekstfag det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet med mer enn en fjerdedel av alle yrkesfagelevene. Etter helse og oppvekst følger teknikk og industriell produksjon og elektrofag med henholdsvis 16 og 14 prosent av yrkesfagelevene på Vg1.

* Inkludert lærekandidater og fagopplæring i skole.
** Inkluderer studieforberedende vg3

Videregående skoler

Det er 416 videregående skoler i Norge, og de har i gjennomsnitt 456 elever. 23 prosent av de videregående skolene er private, og de er gjerne mindre enn de offentlige. Offentlige videregående skoler har i gjennomsnitt 541 elever, mens de private har 163. 41 prosent av private videregående skoler har færre enn 100 elever.

Høsten 2017 var det 91 godkjente private videregående skoler i Norge. Alle disse skolene er godkjent etter friskolelova, bortsett fra en, som er godkjent etter opplæringsloven. De fleste friskolene er godkjent på grunnlag av livssyn.

Mange privatskoleelever i Oslo og Hordaland

Om lag 15 300 elever i videregående opplæring går på private skoler, noe som utgjør 8 prosent av elevene. Det er store forskjeller mellom fylkene i hvor mange elever som går på private skoler. Høyest andel finner vi i Oslo og Hordaland der 16 prosent av elevene går på private videregående skoler. I Finnmark går under 1 prosent av elevene på private skoler.

Flere nye lærekontrakter enn for fem år siden

Fra 2012 til 2017 økte antallet nye lærekontrakter med 16 prosent, og i 2017 startet 21 500 personer i lære. 73 prosent av lærekontraktene er i privat sektor. Den prosentvise økningen har vært størst i kommunal sektor, som har hatt en økning på 32 prosent. Statlig sektor har hatt en økning på 25 prosent og privat sektor har hatt en økning på 16 prosent. Totalt var det 41 500 lærlinger per 1. oktober 2017.  70 prosent av lærlingene er gutter. 

I tillegg til lærlingene var det nesten 2 000 lærekandidater og over 1 200 elever som fikk fagopplæring i skole.

Lærlinger er personer som har inngått en lærekontrakt om opplæring og praksis i en bedrift, med sikte på fagbrev. En lærekandidat inngår i en opplæringskontrakt med en lærebedrift og går opp til ei kompetanseprøve. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift.

Størst økning i nye lærekontrakter i helse- og oppvekstfag

Seks av ni utdanningsprogrammer har hatt en økning i nye lærekontrakter siden 2012, mens resten har hatt en nedgang. Helse- og oppvekstfag har størst økning i antall nye lærlinger med 1060 flere lærlinger. Det er størst nedgang i design og håndverk med 210 færre nye lærlinger.

7 av 10 søkere får lærekontrakt

Antallet godkjente lærekontrakter økte i perioden fra 2011 til 2017. Ved utgangen av 2017 hadde 72 prosent av søkerne fått godkjent lærekontrakt. Det er den høyeste andelen siden målingene startet i 2011.

4 900 elever i videregående opplæring får spesialundervisning

På samme måten som i grunnskolen har elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, rett til spesialundervisning. Retten gjelder også lærekandidater, men ikke lærlinger.  I skoleåret 2017-18 (per 1.oktober) hadde 2,6 prosent av elevene i videregående opplæring enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette er både elever med mål om full kompetanse og ordinært vitnemål, og elever med mål om kompetanse på et lavere nivå, såkalt planlagt grunnkompetanse. Tallene viser at det er mindre spesialundervisning i videregående opplæring enn i grunnskolen.

1 av 5 lærere i videregående skole mangler pedagogisk utdanning

81 prosent av lærerne som jobber i videregående skoler har pedagogikk i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning. Østfold har den laveste andelen lærere uten pedagogisk utdanning med 15 prosent. I Møre og Romsdal mangler 26 prosent av lærerne pedagogisk utdanning.

Kommuner og fylkeskommuner bruker årlig store summer på opplæring, i 2017 brukte Norge nærmere 152 milliarder kroner på barnehage og grunnopplæring.

Kommunene brukte 44 milliarder kroner på barnehage i 2017

Kommunene finansierer størsteparten (over 80 prosent) av utgiftene både til de kommunale og de private barnehagene. Foreldre dekker omtrent 15 prosent av utgiftene til barnehagedrift, mens øremerkede statlige tilskudd og annen støtte fra kommune eller eier finansierer det resterende. Kommunene brukte totalt 44,3 milliarder på barnehage i 2017, en økning på 1,5 prosent fra 2016. Beløpet inkluderer både kommunens utgifter til drift av egne barnehager og tilskudd til private barnehager, mens foreldrebetaling kommer i tillegg (KOSTRA 2018). Totalt gikk 14,5 prosent av kommunenes driftsutgifter til barnehage i 2017. Andelen varierer fra 4 prosent til 36 prosent mellom kommuner.

I 2017 brukte kommunene i gjennomsnitt 120 800 kroner per barn med heltidsplass i barnehagen (KOSTRA 2018). Tallet inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager, men utelater statlige tilskudd og foreldrebetaling. Beløpet varierer fra 98 000 til over 200 000 kroner per barn. Flesteparten av barna, 98 prosent, går i barnehager hvor kommunene bruker mellom 100 000 og 140 000 kroner per barn i barnehagen.

Kommunene brukte totalt 20,4 milliarder kroner på tilskudd til private barnehager i 2017. Tilskuddene utgjør 46 prosent av kommunenes totale utgifter til barnehagedrift. 

Nesten 29 000 husholdninger fikk reduksjon i foreldrebetaling grunnet lav inntekt i 2017 og kommunene brukte nærmere 500 millioner kroner på ordningen.

Nesten en fjerdedel av kommunenes utgifter går til grunnskole

I 2017 brukte kommunene 70,6 milliarder kroner på de kommunale grunnskolene (KOSTRA 2018). Det er 22,6 prosent av kommunes driftsutgifter. Utgifter til drift av skolefritidsordningen (SFO) på 4,6 milliarder kommer i tillegg. Staten gir i tillegg 2,3 milliarder kroner i statlige tilskudd til grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven.

En elev i en kommunal grunnskole kostet i gjennomsnitt 116 200 kroner per år i 2017 (KOSTRA 2018). Av dette gikk 94 200 kroner til undervisning, skolemateriell og lignende, mens 22 000 kroner gikk til lokaler og skyss. Totalt sett har utgiftene per elev økt med 1 prosent, noe som tilsvarer 1 283 kroner per elev fra 2016 til 2017. Utgiftene varierer svært mye mellom kommuner. 43 prosent av kommunene bruker mellom 100 000 og 130 000 per elev, 79 prosent av elevene går i disse kommunene. 54 prosent av kommunene bruker mer enn 130 000 per elev, mens 13 prosent av elevene går i disse kommunene.

Fylkeskommunen bruker over 34 milliarder på videregående opplæring

I 2017 brukte fylkeskommunene 28,4 milliarder kroner på videregående opplæring i skole og 3,5 milliarder kroner på fagopplæring i arbeidslivet. Kostnadene til fagopplæring i arbeidslivet økte med 5 prosent, noe som både skyldes flere lærlinger og økte tilskudd. I tillegg brukte staten 1,6 milliarder kroner på tilskudd til videregående friskoler. Fylkeskommunene brukte nærmere 514 millioner kroner på tilbud særskilt tilpasset voksne.

Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 160 200 kroner per elev i videregående opplæring. Det er i overkant av 44 000 kroner mer per elev enn for grunnskolen. Totalkostandene inkluderer både indirekte og direkte kostnader. Indirekte kostnader kan ikke knyttes til et utdanningsprogram og er blant annet utgifter til skolelokaler, skoleforvaltning, oppfølgingstjenesten og spesialundervisning. Direkte kostnader kan knyttes til et bestemet utdanningsprogram. En elev på yrkesfag kostet i gjennomsnitt 26 300 kroner mer per år enn en elev på studieforberedende, noe som i hovedsak skyldes mindre klasser og dyrere studiemateriell. Utgiftene varierer betydelig mellom de ulike utdanningsprogrammene. I gjennomsnitt kostet et utdanningsprogram 98 500 kroner per elev. Det dyreste utdanningsprogrammet, naturbruk, koster nærmere 158 500 kroner per elev, mens studiespesialisering koster 65 400 kroner per elev.

9 av 10 elever trives på skolen

Flertallet av elevene – 88 prosent – trives godt eller svært godt på skolen. Omtrent 9 prosent trives litt, mens rundt tre prosent oppgir at de ikke trives på skolen. Elevenes trivsel er noenlunde lik gjennom skoleløpet, med unntak av 9. og 10. trinn, der den er litt lavere.

De siste årene er det en svak tendens til at jentene trives litt dårligere på ungdomsskolen, mens guttenes trivsel har vært konstant. Sammenliknet med elever i mange andre land, er trivselen i norsk skole høy (Bakken m.fl.)

De fleste elever opplever både mestring og faglige utfordringer

De fleste elever opplever høy grad av mestring gjennom hele skolegangen. 8 av 10 mener at de ofte klarer å løse oppgavene sine alene og nesten like mange opplever at de forstår når læreren gjennomgår og forklarer nytt stoff. Nesten 79 prosent av elevene mener at de klarer å gjøre leksene sine på egenhånd. Rundt 82 prosent av elevene opplever at de får faglige utfordringer i mange eller alle fag (Elevundersøkelsen 2017). 

I overkant av halvparten er enige i at de liker skolearbeidet, og 6 av 10 gleder seg til å gå på skolen.

Barnetrinnet har høyest forekomst av mobbing

6,6 prosent av norske elever oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Det inkluderer både de som blir mobbet av medelever, de som blir mobbet av voksne og de som mobbes digitalt. 5 prosent av elevene blir mobbet av andre elever. 2 prosent blir mobbet av voksne på skolen, og 2 prosent blir mobbet digitalt (Elevundersøkelsen 2017). 

Andelen elever som mobbes er høyest på 5. trinn før den avtar i løpet av barneskolen (Elevundersøkelsen 2017). Deretter skjer det en økning på ungdomstrinnet. Forekomsten av mobbing synker igjen i løpet av videregående opplæring (figur 3). Både gutter og jenter utsettes for mobbing, og forskjellene på de ulike trinnene er relativt små (Elevundersøkelsen 2017). Dette mønsteret har vært stabilt de siste årene. 

Digital mobbing er mest utbredt blant jenter på ungdomstrinnet

Digital mobbing følger et annet mønster enn tradisjonell mobbing. Det er en lavere andel av elevene som opplever digital mobbing enn tradisjonell mobbing. Fra 7. til 10. trinn er det flere jenter enn gutter som opplever digital mobbing, mens den tradisjonelle mobbingen har mindre kjønnsforskjeller (Elevundersøkelsen 2017). Annen internasjonal forskning viser også at jenter i større grad enn gutter utsettes for digital mobbing (Görzig m.fl. 2017).

Bedre karakterer i grunnskolen 2017-18

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng har økt jevnt de siste årene, både nasjonalt og i alle fylker. I snitt har elevene på 10. trinn 41,8 grunnskolepoeng. Dette er 0,4 poeng mer enn skoleåret 2016-17. Jentene har hatt en mer positiv utvikling enn guttene og har nå i snitt 4,5 grunnskolepoeng mer enn guttene.

Kun 2,3 grunnskolepoeng skiller fylkene med høyest og lavest grunnskolepoeng i 2017-18. Elevene i Akershus har det høyeste snittet på 42,6 grunnskolepoeng.

I 2017-18 var det rundt 2 700 elever (kun 16-åringer) som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, og som derfor ikke får beregnet grunnskolepoeng. Dette utgjør 4,6 prosent av elevene. 

Høyere karakterer til standpunkt enn til eksamen

Elevene får i snitt høyere karakterer på muntlig eksamen enn til standpunkt, og høyere karakterer til standpunkt enn på skriftlig eksamen.

Det er kun små endringer i snittkarakteren i de enkelte fag, både til eksamen og standpunkt, sammenlignet med i fjor. Snittkarakteren på skriftlig eksamen i matematikk skriftlig endrer seg mest, og økte med 0,2 karakterpoeng fra året før.

Jentene får høyere karakterer enn guttene i de fleste fag, både til standpunkt og til eksamen. Forskjellen er størst i norsk.

En elev på 10. trinn har normalt seks dager og fem timer fravær

Målt i median har en elev på 10. trinn seks dager og fem timer fravær. Fraværet har ikke endret seg de siste fire årene. Gutter og jenter har like mye fravær.

Totalt sett er fraværet på grunnskolen tre dager mer og fem timer lavere sammenlignet med fraværet i videregående opplæring.

Resultater på nasjonale prøver 2017-18

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.

Det er fem mestringsnivå på 8. og 9. trinn og tre mestringsnivåer på 5. trinn.

Vi viser kun diagrammer for et utvalg av prøvene.  Mønstrene er ofte de samme for alle prøver. Nederst på siden er det lenker til mer statistikk og analyser av nasjonale prøver.

Stabile resultater på 5. trinn

Høsten 2017 gjennomførte ca. 60 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Det overordnede bildet er at det er små endringer i prestasjoner over tid. Gjennomsnittlige skalapoeng i engelsk og regning er 50, som det har vært de siste årene. Jentene har i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens i engelsk og regning har guttene to skalapoeng mer enn jentene. Dette bildet har ikke endret seg de siste årene.

Også fordelingen på mestringsnivå bekrefter at elevenes prestasjoner er relativt stabile over tid, men det har likevel vært en svak nedgang i andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå på de tre prøvene. På leseprøven er det en nedgang på 1,6 prosentpoeng fra 2016 til 2017, men det er for tidlig å si om en så liten endring gjenspeiler en reell og varig endring.

I både regning og engelsk har andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå gått ned med 1,6 prosentpoeng fra 2014 til 2017. 

1 av 3 presterer på de to øverste mestringsnivåene på 8. trinn

Høsten 2017 gjennomførte 60 000 elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte  60 000 elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning.

På nasjonalt nivå er det ingen endring i skalapoeng fra 2016 til 2017. Andelen på laveste mestringsnivå (nivå 1) i regning gikk litt ned fra 2014 til 2016, men endret seg ikke ytterligere fra 2016 til 2017.

Oslo og Bærum best blant de største kommunene

Blant de største kommunene er det spesielt Oslo og Bærum som skiller seg ut med gode resultater på de nasjonale prøvene på 8. trinn. Bærum skiller seg ut med de gjennomsnittlig høyeste resultatene, mens Oslo skiller seg ut ved å ha den høyeste andelen elever på høyeste mestringsnivå i engelsk og lesing. I begge kommunene fikk mer enn en av fem elever det høyeste mestringsnivået i regning og lesing.

Mindre fravær i videregående

En typisk elev i videregående skole har 3 dager og 10 timer fravær. Det er omtrent som forrige skoleår. Jenter har en dag mer fravær enn gutter.  Nesten 17 000 elever har mer enn 14 dager fravær skoleåret 2017-18 noe som er en økning på nærmere 2 000 elever fra 2016-17, men betydelig færre enn før fraværsgrensen ble innført. Timesfraværet er større på studieforberedende enn på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. 

Det er 3,0 prosent av elevene som blir stående uten vurdering i fag skoleåret 2017-18. For gutter var andelen 3,6 prosent, mens den var 2,5 prosent for jenter. 

Flere gjennomfører videregående opplæring

74,5 prosent av elevene som startet i Vg1 høsten 2012 har fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år. Det er det høyeste siden målingene begynte, og en økning på 1,5 prosentpoeng fra året før.

Flest fullfører og består i Akershus med 80 prosent, mens gjennomføringsandelen i Finnmark er 61 prosent. Finnmark har imidlertid hatt en svært god utvikling de seneste årene.

Samtlige fylker har økt andelen som fullfører og består fra 2006- til 2012-kullet. Størst økning har det vært i Finnmark og Troms. Finnmark har økt gjennomføringsandelen med 12 prosentpoeng.

Gjennomføringsandelen er høyere for elever på studieforberedende utdanningsprogram (88 prosent), enn for elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram (60 prosent). For studieforberedende fag er normert gjennomføringstid tre år, mens de fleste yrkesfag har 4 eller 5 år som normert tid. 

4 av 5 lærlinger oppnår fagbrev innen fem år

83 prosent av dem som begynner i lære, oppnår fag- eller svennebrev i løpet fem år. Det er flest lærlinger som gjennomfører læretiden med fagbrev innen elektrofag. 90 prosent av disse lærlingene oppnår fagbrev i løpet av fem år, mens i design og håndverk er det 69 prosent.

9 av 10 består fag- og svenneprøven

Det ble avlagt 27 400 fag- og svenneprøver i 2016-17. 61 prosent av dem som avla prøven, var lærlinger og 35 prosent var praksiskandidater. Kun 5 prosent avla prøven som elev etter å ha hatt fagopplæring i skole. 94 prosent av lærlingene bestod fag- og svenneprøven. Av praksiskandidatene bestod 95 prosent. Blant dem som har hatt fagopplæring i skole, bestod 86 prosent.

I design og håndverk var det 14 prosent som ikke bestod fag- og svenneprøven i 2016-17. Det er den største andelen «ikke bestått» blant alle utdanningsprogrammene. Videre var det 9 prosent i restaurant- og matfag og 8 prosent i bygg- og anleggsteknikk som ikke bestod fag- og svenneprøven i 2016-17. I de andre utdanningsprogrammene var det mellom 4 og drøyt 6 prosent som ikke bestod.

Ungdom uten og utenfor videregående opplæring

Indikatoren for ungdom uten og utenfor videregående opplæring gir informasjon om de som verken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring.  I aldersgruppen 16-25 år er det 15 prosent som verken befinner seg i eller har bestått videregående opplæring. Andelen øker med alder, fra 2,6 prosent blant 16-åringer til 20 prosent blant 25-åringer. Av de 15 prosentene som er uten og utenfor videregående opplæring er omtrent halvparten i arbeid og halvparten ikke i arbeid.

De nordligste fylkene har størst andel ungdommer oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i videregående opplæring eller arbeid. Totalt var 17 000 ungdommer i oppfølgingstjenestens målgruppe i skoleåret 2017-18. Det utgjør 8 prosent av ungdommene med opplæringsrett i denne aldersgruppen. Andelen er høyest i Finnmark, og lavest i Oslo.

Nærmere 6 av 10 ungdommer i oppfølgingstjenesten er i gang med videregående opplæring eller arbeid neste skoleår

Det viktigste målet på at oppfølgingstjenesten lykkes i sitt arbeid, er at ungdommer kommer i gang med videregående opplæring eller arbeid etter at de har vært tilknyttet oppfølgingstjenesten. 57 prosent av ungdommene som var i oppfølgingstjenestens målgruppe per juni skoleåret 2016-17, var i gang med skole, lære eller arbeid høsten 2017. Andelen varierer fra 46 prosent i Vest-Agder til 67 prosent i Troms. Det er store variasjoner mellom fylkene i andelen ungdommer som er i oppfølgingstjenesten målgruppe to skoleår på rad. I Finnmark er andelen 24 prosent, mens den er 43 prosent i Hedmark.