Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere 2018

3 av 4 fagarbeidere er i jobb første år etter fagprøven, viser sysselsettingstallene. 

 

Flere tall om sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere

Hovedfunn

  • 74 prosent av lærlingene som fikk fag- eller svennebrev i 2017-18 var i arbeid høsten 2018.
  • Nesten alle praksiskandidater er i jobb året etter fagprøven.
  • Lærlinger fra bygg- og anleggsteknikk har i størst grad jobb rett etter utdanningen.
  • Det har vært liten endring i sysselsettingsgraden for tidligere lærlinger fra 2017 til 2018.

 

3 av 4 lærlinger er i jobb første år etter fagprøven

81 prosent av alle som besto fagprøven i 2017-18 var i arbeid første år etter. Både lærlinger og praksiskandidater inngår i denne gruppen. I perioden 1. oktober 2017 til 30. september 2018 var det: 

  • 16 500 kandidater som fikk fag- eller svennebrev som lærling eller elev
  • 8 800 praksiskandidater som fikk fag- eller svennebrev

De aller fleste praksiskandidater var i arbeid første året etter at de avla fagprøven. Dette er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til fagprøve uten læretid.

Nærmere 3 av 4 av de som fikk fagbrev som lærling eller elev var i arbeid høsten 2018. Det var også en relativt stor andel som var i utdanning.

I resten av analysen ser vi hovedsakelig på hvordan sysselsettingssituasjonen er for lærlinger og elever som har oppnådd fag- eller svennebrev.

 

Bygg- og anleggsteknikk har høyest andel i arbeid.

Buskerud har flest nyutdannede fagarbeidere i jobb

For lærlinger og elever med bestått fag- eller svenneprøve varierer andelen i arbeid fra 67 prosent i Møre og Romsdal til 80 prosent i Buskerud. Mange av fylkene med lavest andel i arbeid har samtidig de høyeste andelene som er i utdanning. De har altså ikke nødvendigvis høye andeler som står utenfor arbeid og utdanning.

Likevel er det forskjeller i andelen som står utenfor både arbeid og utdanning mellom fylkene. I Aust-Agder og Østfold står 11 prosent av de tidligere lærlingene utenfor utdanning og arbeid, mens tilsvarende andel er 5 prosent i Sogn- og Fjordane.

Lærlinger fra bygg- og anleggsteknikk har i størst grad jobb rett etter utdanningen

Andelen lærlinger som er i jobb året etter oppnådd fag- eller svennebrev varierer også mellom utdanningsprogrammene. Lavest andel i arbeid har medier og kommunikasjon og service og samferdsel med henholdsvis 51 og 61 prosent. Bygg- og anleggsteknikk har høyest andel i arbeid med 85 prosent. 13 prosent av dem som tok fagbrev innen service og samferdsel, var verken i arbeid eller utdanning første året etter fagprøven. For elektrofag gjaldt det 5 prosent.

Liten endring i sysselsettingsgraden siste år

Totalt sett har det vært liten endring i sysselsettingsgraden fra 2017 til 2018. For tidligere lærlinger har sysselsettingsgraden året etter oppnådd fag- eller svennebrev økt med 1,4 prosentpoeng, mens for praksiskandidater er økningen på 0,4 prosentpoeng.

10 fylker har hatt en økning i sysselsettingsgraden for tidligere lærlinger, mens resten har hatt en nedgang. Størst økning har Aust-Agder med 4,5 prosentpoeng, mens Oppland har hatt en nedgang på 3,1 prosentpoeng. Fylkene med nedgang i sysselsettingsgraden har samtidig hatt en økning i andelen i utdanning.

Blant utdanningsprogrammene har naturbruk hatt den største økningen i sysselsettingen for tidligere lærlinger fra 2017 til 2018, på 4,5 prosentpoeng. Medier og kommunikasjon har hatt en nedgang på 7,8 prosentpoeng. Medier og kommunikasjon er imidlertid utdanningsprogrammet der størst andel fagarbeidere fortsetter i utdanning.

*Fra og med 2015 ble A-ordningen ny kilde for sysselsettingstall, som medførte endringer i tidsserien. Les mer under Kilder nederst i notatet. 

Flere i jobb tre år etter oppnådd fagbrev

Flere lærlinger får jobb noen år etter de har bestått fag- eller svenneprøven. Per 1. november det tredje året etter de har bestått prøven, er det flere i jobb enn første år etter. Sysselsettingsgraden gikk opp med 0,8 prosent for 2013-2014-kullet, mens for 2015-2016 kullet gikk andelen i arbeid opp med 8,3 prosentpoeng.

*Fra og med 2015 ble A-ordningen ny kilde for sysselsettingstall, som medførte endringer i tidsserien. Les mer under Kilder nederst i notatet. 

Om statistikken

Sysselsetting av fagarbeidere tar utgangspunkt i et kull nyutdannede fagarbeidere og viser om de er i arbeid, utdanning eller utenfor arbeid og utdanning per 1. november i årene etter at de oppnådde fag-/svennebrevet.  Siden praksiskandidatene hovedsakelig er voksne som har jobb før de tar fagbrev, er det i et gjennomføringsperspektiv mer interessant å se på hvordan sysselsettingssituasjonen er for lærlingene. I analysen er det derfor denne gruppen vi ser på.

  • Et kull nyutdannede fagarbeidere er definert som alle som har oppnådd fag- eller svennebrev mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. 2017-2018-kullet er de som besto fag- eller svenneprøven mellom 1. oktober 2017 og 30. september 2018.
  • Fag- og svenneprøve kan avlegges av lærlinger, elever med fagopplæring i skole og praksiskandidater. Statistikken viser sysselsettingsstatus for alle fagarbeidere totalt, for lærlinger/elever og for praksiskandidater. 
  • Statistikken viser sysselsettingsstatus per fylke. Vi fordeler fagarbeiderne på fylke etter avgiverfylke. Det vil si at vi regner dem i fylket hvor fag-/svenneprøven er registrert og dermed ikke nødvendigvis i fylket hvor de har bostedsadresse.

Sysselsettingsstatistikken

SSB kobler data om fag- og svenneprøver med informasjon fra deres utdanningsregistre og A-ordningen. Fagarbeidernes sysselsettingsstatus er delt inn i tre ulike kategorier:

  • I arbeid er andelen nyutdannede fagarbeidere som er registrert i lønnsbringende arbeid i referanseuka. Kategorien skiller ikke mellom heltids- og deltidsarbeid og tar ikke hensyn til om arbeidet er relevant for den enkelte fagutdannede.
  • I utdanning er andelen nyutdannede fagarbeidere som er i en form for utdanning per 1. oktober. Både høyere utdanning, fagutdanning og videregående utdanning er inkludert. Personer i både utdanning og arbeid er plassert i kategorien I utdanning dersom de er registrert i heltidsutdanning, og i kategorien I arbeid dersom de er registrert i deltidsutdanning.
  • Utenfor arbeid og utdanning er andelen nyutdannede fagarbeidere som ikke finnes i noen av de andre to kategoriene.

Frem til og med 2014 er informasjon om antallet sysselsatte hentet fra AA registeret fra NAV, mens fra 2015 benyttes en ny datakilde, A-ordningen. Dette medfører endringer i tidsserien f.o.m. 2015. Det er derfor vanskelig å si hvor mye av endringen i andelen sysselsatte som skyldes konjunkturendringer og hvor mye som skyldes endring i datagrunnlag mellom 2014 og 2015. 

Det står mer om forholdet mellom gammel og ny statistikk her:

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Oppdatering av tidligere årganger

I tillegg til ny årgang har vi i år publisert oppdaterte tall over sysselsetting av fagutdannede for kullene 2013-2014, 2014-2015, 2015-2016 og 2016-2017.

Grunnen til dette er at Statistisk sentralbyrå (SSB) har oppdaget at noen fagprøver de siste årene ikke har blitt registrert i Nasjonal utdanningsdatabase. Dette gjelder fagprøver avlagt innen elektrofag og teknikk og industriell produksjon, og er nå er rettet opp. Du kan lese mer om oppdateringen i SSBs analyse av gjennomføringstall her.

Opprettingen har også hatt betydning for tallene over sysselsetting av fagutdannede. Sammenlignet med tidligere publiserte tall, har antallet i de berørte kullene gått opp med mellom 460 og 700 personer. Det har blitt størst endringer i tallene for elektrofag.

Ser vi på kullet med lærlinger/elever som tok fagbrev i 2016-2017, har opprettingen hatt følgende utslag for sysselsettingsstatus første år etter bestått fagprøve:

  • For elektrofag har andelen i arbeid gått ned med 4,2 prosentpoeng, mens andelen i utdanning har økt med 3,1 prosentpoeng. Andelen utenfor arbeid og utdanning har økt med 1,1 prosentpoeng.
  • For teknikk og industriell produksjon har andelen i arbeid gått opp med 0,3 prosentpoeng, mens andelen i utdanning har gått ned med 0,3 prosentpoeng. Andelen utenfor arbeid og utdanning er derfor uendret.
  • Totalt for alle utdanningsprogrammer, har andelen i arbeid gått ned med 0,5 prosentpoeng, andelen i utdanning har gått opp med 0,3 prosentpoeng, mens andelen utenfor arbeid og utdanning har gått opp med 0,2 prosentpoeng.

Det har vært endringer i andelene i nesten alle fylker

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!