Konsekvenser av smitteverntiltakene i barnehagene

Alle barnehager var i utgangspunktet stengt fra 13. mars til 17. april. Foreldre som jobbet i en virksomhet med en kritisk samfunnsfunksjon, skulle likevel ha et tilbud i barnehagen. I tillegg hadde kommunene ansvar for å sørge for et tilbud for barn med særlige omsorgsbehov (Helsedirektoratet 2020).

Stengte barnehager, men mange barn fikk et tilbud

I gjennomsnitt var 23 400 barn til stede i barnehagen i perioden fra 13. mars til 17. april (Utdanningsdirektoratet 2020a). Det utgjør nærmere 9 prosent av barna med plass i barnehagen. Av dem som var til stede i barnehagen i nedtstengingsperioden, var nærmere 8 av 10 barn med foreldre i en samfunnskritisk jobb, mens 2 av 10 var barn med særlige omsorgsbehov.

9 prosent av barna var i barnehagen da de var stengt for de fleste barna. 

Av barna med særlige omsorgsbehov var 2 100 barn med nedsatt funksjonsevne eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp, noe som utgjør omtrent 15 prosent av alle barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller nedsatt funksjonsevne. 2 800 var øvrige utsatte eller sårbare barn. Det var opp til barnehagene selv å identifisere barn med særlige omsorgsbehov.

Årsaker til at barn var til stede i perioden da barnehagene var nedstengt (13. mars–17. april)
ÅrsakAntall barn
Foreldre i samfunnskritiske yrker   18 194
Barn med nedsatt funksjonsevne/vedtak om spesialpedagogisk hjelp   2 118
Øvrige utsatte/sårbare barn   2 808
Annet   263
Totalt antall barn  23 383

I perioden da barnehagene var stengt, var 18 700 ansatte fysisk til stede i barnehagene og jobbet med barn, noe som utgjør nærmere 30 prosent av de ansatte i grunnbemanningen (Utdanningsdirektoratet 2020a).

Tilbakemeldinger fra kommunene viser at mange foreldre opplevde det som stigmatiserende å ha barn i barnehagen under nedstengingen, og at mange derfor takket nei til tilbudet. Også frykt for smitte, og at foreldrene uansett var hjemme, er blant årsakene til at foreldre valgte å holde barna sine hjemme fremfor å benytte seg av tilbudet (Myrvold 2020b, Bufdir 2020).

Mange kommuner og barnehageansatte var bekymret for barna som ikke møtte i barnehagen, eller for barn i familier som de ikke fikk kontakt med i denne perioden (Myrvold 2020b, Utdanningsdirektoratet 2020b). Kommunenes intensjon var at barn i utsatte familier skulle følges tett av barnevern og barnehage. Likevel rapporterte kommunene om at det var vanskelig å fange opp barn som hadde behov for ekstra oppfølging som følge av koronasituasjonen. Dette kunne blant annet gjelde barn i familier som ble rammet av økt arbeidsledighet, sosial isolering og psykiske plager hos foreldrene (Utdanningsdirektoratet 2020b, Bufdir 2020). Forskning har også vist at bosituasjon, økonomi og sosiokulturelle forhold hadde betydning for hvordan familiene mestret perioden med nedstenging (Brattbakk 2020). Én undersøkelse tyder også på at barnehagene var usikre på hvilket ansvar de hadde for å følge opp barna som var hjemme (Myrvold 2020a). 

REACH – undersøkelse i Søndre Nordstrand

I Utdanningsspeilet 2020 bruker vi funn fra en REACH-undersøkelse utført i bydelen Søndre Nordstrand. REACH er et tverrfaglig forskningssamarbeid ved OsloMet som studerer barnehage og barndom i storbyen. REACH fokuserer spesielt på barnehagen som oppvekstarena og som et møtested for barn og familier i det flerkulturelle Oslo.

Søndre Nordstrand har en flerkulturell befolkning og flere levekårsutfordringer enn landet for øvrig. Undersøkelsen fra Søndre Nordstrand er ikke representativ for landet, men gir viktig innsikt i en stor bydel i Oslo, og denne innsikten kan også si noe om utfordringer i tilsvarende bydeler og blant tilsvarende grupper i resten av landet.

Studiene fra REACH-samarbeidet videreføres i et forskningsprosjekt som dekker hele landet, og som vil bli publisert tidlig i 2021.

Begrenset tilbud til barna som ikke var i barnehagen mens den var stengt

Det finnes lite kunnskap på nasjonalt nivå om hvilken oppfølging barnehagen ga til barna som ikke var i barnehagen under nedstengingen. Kunnskapen er begrenset når det gjelder både barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og andre barn. I en landsrepresentativ undersøkelse blant foreldre med barn i barnehage svarer 9 av 10 at de hadde kontakt med barnehagen de tre første ukene den var stengt, men halvparten sier at kontakten var sjeldnere enn én gang i uka. 15 prosent hadde tilbud om digitale samlingsstunder for barna. 1 av 10 fikk hjemmebesøk av ansatte (Opinion 2020).

Stort fravær blant barna rett etter gjenåpningen

Barnehagene gjenåpnet for alle barn 20. april. Den andre uken etter gjenåpningen var 23 prosent av barna borte fra barnehagen. Barnehagene oppga hjemmeværende foreldre som viktigste fraværsårsak (Utdanningsdirektoratet 2020a). En annen årsak var smittefrykt, som det var en del av i befolkningen på denne tiden, spesielt rett før gjenåpningen. I en landsrepresentativ måling før gjenåpningen mente 40 prosent at det ikke var trygt å sende barna tilbake til barnehage eller skole etter påske (Kantar 2020). Barnehagene åpnet en uke tidligere enn skolene, og det også kan være med på å forklare noe av fraværet rett etter gjenåpningen.

Da barnehagene åpnet etter nedstengingen var nesten 1 av 4 barn hjemme.

Fraværet var betydelig høyere blant minoritetsspråklige barn enn blant øvrige barn den andre uken etter gjenåpningen, men forskjellen var utjevnet da vi kom til juni og det totale fraværet hadde gått ned (Utdanningsdirektoratet 2020a). Den andre uken etter gjenåpningen var 43 prosent av de minoritetsspråklige barna borte. I juni var andelen 10 prosent, noe som var på nivå med befolkningen totalt.

Det er usikkert hva det høye fraværet blant minoritetsspråklige barn rett etter gjenåpningen skyldtes, men en høyere andel foreldre som var permittert eller uten arbeid, kan ha vært en årsak. Fraværet kan også ha hatt sammenheng med smittetrykket i enkelte kommuner og bydeler. Utfordringer med å nå ut med informasjon til minoritetsspråklige grupper kan også ha spilt inn.

Ser vi på de 10 største kommunene, varierte fraværet den andre uken etter gjenåpningen fra 34 prosent i Drammen til 16 prosent i Bærum. Variasjonen var betydelig mindre i juni.

Det var også stor variasjon i fraværet mellom bydelene i Oslo i uke 18. I Stovner bydel var det 57 prosent av barna som ikke møtte i uke 18, mens andelen i Ullern bydel var 13 prosent (Utdanningsdirektoratet 2020a).

Barnehager på rødt nivå – organisering i små kohorter og redusert åpningstid

Barnehagene åpnet med rødt tiltaksnivå, som blant annet krever at barna må organiseres i små kohorter. Nesten alle barnehagene oppfylte dette kravet, og det var i gjennomsnitt tre barn per kohort for de yngste barna og seks barn per kohort for de eldste. For å kunne oppfylle kravet om små kohorter og samtidig sørge for å ha en stabil gruppe med ansatte på jobb i hver kohort, reduserte barnehagene åpningstiden med gjennomsnittlig to timer per dag – til 7,5 timer i snitt. Åpningstidene var i gjennomsnitt like i kommunale og private barnehager.

Det var 72 800 ansatte på jobb i barnehagene den andre uken etter gjenåpningen, noe som er på samme nivå som i en normalsituasjon. I kombinasjon med færre barn og kortere åpningstid ga det en bedre bemanningstetthet den første tiden etter gjenåpningen (Utdanningsdirektoratet 2020a). Det har kommet flere tilbakemeldinger om at de små barnegruppene er noe både barn, foreldre og ansatte opplevde som positivt.

Mer normal barnehagehverdag i juni

Da smittevernet kunne reduseres til gult nivå, var de fleste barna tilbake i barnehagen, og åpningstiden var tilnærmet normal. Fraværet blant barna var i uke 24 på 10 prosent og skyldtes i hovedsak luftveissymptomer hos barna (Utdanningsdirektoratet 2020a).

Kohortstørrelsen økte til henholdsvis 9 og 18, noe som tilsvarer den vanligste gruppestørrelsen før korona. På gult tiltaksnivå ble det enklere for barnehagene å følge smittevernreglene fordi ordinære avdelinger eller grupper kunne være sammen. Gjennomsnittlig åpningstid økte til 9,1 timer i uke 24.

Høyere sykefravær også blant de ansatte 

I perioden etter gjenåpningen hadde også de ansatte et høyere fravær enn normalt på grunn av luftveissymptomer. Nesten halvparten av barnehagene, nærmere bestemt 45 prosent, oppgir å ha brukt vikarer den andre uken etter gjenåpningen fordi ansatte var borte fra jobb på grunn av luftveissymptomer. Målt i årsverk jobbet det totalt 4 900 vikarer i barnehagen i uke 18. I juni hadde andelen barnehager som brukte vikarer, sunket til 35 prosent (Utdanningsdirektoratet 2020a).

I en undersøkelse gjennomført av Utdanningsforbundet i september sier 80 prosent av barnehagestyrerne at det er mulig å gjennomføre smitteverntiltakene med full åpningstid (Respons analyse 2020), mens 19 prosent sier at det i liten grad er mulig. Den samme undersøkelsen viser at 69 prosent av barnehagene rapporterer om høyere sykefravær blant de ansatte etter sommerferien enn det som er normalt. Over halvparten sier at det også har vært en økning i sykefraværet blant barna.

Kilder

Brattbakk, I. (2020): Barnefamiliers situasjon under koronakrisen – trangboddhet. REACH-notat 2/2020.

Bufdir (2020): Statusrapport nr. 1. Koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn og unge i covid-19 (20.04.2020).

Helsedirektoratets (2020): Helsedirektoratet har vedtatt omfattende tiltak for å hindre spredning av Covid-19. Nyhetssak 12.03.2020.

Kantar (2020): «Synes du det er trygt å sende barna til barnehage/skole i ukene etter påske?», Befolkningsundersøkelse 8. april 2020.

Myrvold, T.(2020a): Barnehageansattes situasjon under koronakrisen. REACH-notat 1/2020.

Myrvold. T. (2020b): Barnehagenes oppfølging av barna og familiene hjemme når barnehagen er koronastengt REACH-notat 3/2020.

Opinion (2020): Foreldreundersøkelse for FUB. Kontakt mellom barnehage og hjem i koronaperioden.

Utdanningsdirektoratet (2020a): Konsekvenser av smitteverntiltakene i barnehager våren 2020.

Utdanningsdirektoratet (2020b): Oppsummering av fylkesmennenes rapportering på oppfølgingen av utsatte barn og unge.

Respons analyse (2020): Smitteverntiltak og konsekvenser i barnehagene etter sommerferien. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er styrere/ledere i barnehager, 8-21. september 2020.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!