Grunnskole

Det er rett og plikt til 10-årig grunnskoleopplæring i Norge, og hver høst starter i overkant av 60 000 barn i førsteklasse. Tendensen går mot færre og større skoler, men geografiske forhold gjør at det fortsatt er mange små skoler. Som følge av normen for lærertetthet (lærernormen) og økte bevilgninger har det blitt færre elever per lærer de siste årene på de lavere trinnene.

Nesten 8 prosent av elevene i grunnskolen har spesialundervisning, og andelen øker oppover på barnetrinnet. Andelen som får spesialundervisningen i den ordinære klassen, har økt markant de siste årene og utgjør nå nesten halvparten av elevene med spesialundervisning.

Nesten 6 prosent av elevene i grunnskolen har særskilt norskopplæring, og andelen er høyest på de laveste trinnene i grunnskolen, altså motsatt av det som gjelder for spesialundervisning.

Stadig flere tar grunnskoleopplæring som voksne, og nesten alle disse er minoritetsspråklige.

Elevene i grunnskolen har fått bedre karakterer de siste årene. Antallet grunnskolepoeng har aldri vært høyere enn i år. I år er grunnskolepoengene imidlertid beregnet kun basert på standpunktkarakterer fordi eksamen ble avlyst. Normalt beregnes de basert på både eksamen og standpunkt. Jenter har litt bedre karakter etter 10. trinn enn gutter.

Antall elever og skoler

I skoleåret 2019–20 var det 636 300 elever i grunnskolen. De siste ti årene har elevtallet vært nokså stabilt på nasjonalt nivå, men det er store regionale forskjeller. I Oslo har elevtallet økt med 23 prosent de siste 10 årene, og i Akershus har det økt med 12 prosent. Samtidig har det vært en nedgang på 15 prosent i Finnmark og 11 prosent i Nordland.

Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer at antallet elever i grunnskolealder vil synke til 591 000 i 2030, noe som er en nedgang på 9 prosent fra 2020 (Statistisk sentralbyrå 2020a). Også her er det store regionale forskjeller. I Oslo er det forventet at antallet elever i grunnskolealder vil holde seg stabilt, mens det er forventet en nedgang i alle de andre fylkene. Det er forventet en nedgang på 14 prosent i Nordland og en nedgang på 12 prosent i Møre og Romsdal, Troms og Finnmark og i Agder.

Bakgrunnen for at SSB forventer en nedgang, er at innvandringen er forventet å ligge på et lavere nivå i årene fremover. Også fruktbarheten har gått ned og er forventet å ligge på et lavere nivå. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregninger av en fremtidig utvikling.

Endringer i elevtallet kan ha stor betydning for kommunene når de planlegger skolestruktur og lærerbehov.

Færre og større grunnskoler

Til sammen var det 2 799 grunnskoler i Norge skoleåret 2019–20. Det er 269 færre enn for 10 år siden. Tendensen går mot færre og større skoler i Norge. I skoleåret 2019–20 var det i gjennomsnitt 227 elever per skole, noe som er 26 flere elever enn for 10 år siden.

Det er 195 skoler med 500 eller flere elever, det er 72 flere enn for 10 år siden.

Samtidig som det blir flere av de største skolene, blir det færre av de minste. I 2009 var det 1 028 skoler med under 100 elever, mens tallet i dag er 792. 28 prosent av skolene har under 100 elever, men bare 6 prosent av elevene går på de minste skolene.

Tendensen går mot færre og større skoler i Norge.

Størrelsen på skolene varierer mye fra fylke til fylke:

  • I Finnmark, Nordland og Sogn og Fjordane har minst halvparten av skolene under 100 elever.
  • I Oslo har 39 prosent av skolene 500 elever eller flere, en økning fra 26 prosent i 2009.
  • I Finnmark er det ingen skoler med over 500 elever.

Siden 2009–10 er det i gjennomsnitt lagt ned 52 skoler og opprettet 25 skoler årlig. De fleste skolene som legges ned, er små, og hadde i gjennomsnitt 69 elever det siste året de var i drift.

Flere private grunnskoler

Skoleåret 2019–20 gikk 27 000 elever på private grunnskoler i Norge, noe som utgjorde 4 prosent av alle elevene. Det var 261 private grunnskoler i Norge dette skoleåret – 99 flere enn i 2009–10.

Private grunnskoler er i gjennomsnitt mindre enn offentlige grunnskoler. I 2019–20 hadde de private skolene i snitt 104 elever, mens de kommunale skolene i snitt hadde 241 elever.

I tillegg til de private grunnskolene i Norge er det 9 norske private skoler i utlandet, som til sammen har 765 elever.

De største privatskolene ligger stort sett i og rundt de største byene. I Bergen går 6 prosent av elevene på private skoler, mens andelen i Oslo og Trondheim er 5 prosent.

Anerkjent pedagogisk retning og livssyn er vanligst

De vanligste grunnlagene for godkjenning er anerkjent pedagogisk retning og livssyn. Nesten 80 prosent av friskolene er godkjent på ett av disse to grunnlagene. Noen få friskoler er godkjent uten særskilt grunnlag. Dette er skoler som var i drift før utgangen av 2007, i den korte mellomperioden da det ikke var krav om grunnlag.

Privatskoler

Private grunnskoler er enten friskoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-1, eller private skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12. Private skoler godkjent etter friskoleloven har rett til statstilskudd. De fleste privatskolene er friskoler.

For at en grunnskole skal bli godkjent etter friskoleloven, må den drive virksomheten sin på minst ett av følgende grunnlag:
• livssyn
• anerkjent pedagogisk retning
• internasjonalt
• særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede elever
• norsk grunnskoleopplæring i utlandet
• særskilt profil

Når vi bruker betegnelsen privatskoler i denne analysen, bruker vi den som en samlebetegnelse på friskoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-1, og private skoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12.

 

De siste årene har det kommet til flere profilskoler. Høsten 2020 var det 23 grunnskoler som var godkjent på grunnlag av at de tilbyr en særskilt profil. En hovedvekt av profilskolene har idrett som særskilt profil, mens andre har entreprenørskap og realfag som profil. Profilskoler må ha en alternativ læreplan og i tillegg dokumentere at de representerer noe som er vesentlig annerledes enn normal praksis i offentlige skoler og øvrige friskoler.

Noen elever møter ikke til skolestart

Skoleåret 2019–20 var det 218 elever som ikke møtte til skolestart, og som fortsatt var utenfor opplæring i oktober. Antallet elever som ikke møter til skolestart fra år til år, har gått svakt oppover fra år til år – med et par unntak. I 2019–20 var det nesten 20 prosent flere elever som ikke møtte til skolestart, enn det var i skoleåret 2011–12.

Registrering av barn ved skolestart

Hvert år rapporterer skolene om hvor mange elever som ikke har møtt til skolestart, og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Dersom en skole finner ut at en elev er i Norge uten å motta opplæring, eller skolen ikke finner eleven, skal eleven telles med i rapporteringen. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikke telles med. Bare de med udokumentert fravær skal registreres. Udokumentert fravær er definert som fravær som foreldrene ikke har meldt fra om, eller fravær som varer lenger enn det skolen har gitt eleven permisjon for.

Alle fylker utenom Sogn og Fjordane registrerte elever som ikke møtte til skolestart, i skoleåret 2019–20. De fylkene som har rapportert om flest elever utenfor opplæring siden 2011, er Oslo, Akershus, Hordaland og Østfold.

I en kvalitativ studie oppgir flere skoler at den vanligste årsaken til at elever ikke møter til skolestart, antas å være at elevene har flyttet til utlandet, og da primært til foreldrenes hjemland. Noen skoler i denne studien nevner også tilfeller hvor foreldre av ulike årsaker har bestemt at barnet deres ikke skal gå på skolen (Opinion 2020).

Lærertetthet

I dag jobber det nærmere 70 000 lærere i offentlige og private grunnskoler. De underviser 636 300 elever på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det er 3 600 flere lærere i grunnskolen nå enn det var i 2014, etter flere år med ulike satsinger for å øke lærertettheten. Det er 15,8 elever per lærer samlet for 1.–10. trinn. 

Norm for lærertetthet

I 2017 vedtok Stortinget å innføre en norm for hvor mange elever det skal være per lærer. Fra høsten 2018 skulle det ifølge normen i gjennomsnitt være maksimalt 16 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.–4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer på 5.–10. trinn.

Fra august 2019 ble normen skjerpet til 15 elever på 1.–4. trinn og 20 elever på 5.–10. trinn.

Når man beregner lærertettheten i ordinær undervisning, holder man særskilt norskopplæring og spesialundervisning utenfor.

Norm for lærertetthet gjelder offentlige skoler, og det er derfor offentlige skoler vi legger vekt på i avsnittene om lærernormen nedenfor.

Lærernormen har ført til at færre elever må dele på læreren

I offentlige grunnskoler gikk over 40 300 lærerårsverk med til ordinær undervisning skoleåret 2019–20. Antallet årsverk som går med til ordinær undervisning, har økt med 3 180 siden 2014–15. Årsaken til økningen er at det har vært bevilget midler til å få flere lærere de siste fem årene. Økningen i antall lærerårsverk har ført til at færre elever må dele på læreren. På 1.–4. trinn var det 14,0 elever per lærer i skoleåret 2019–20 – en nedgang fra 16,2 elever per lærer i 2014–15. På 5.–7. trinn og 8.–10. trinn har det bare vært små endringer siden 2014–15.

Skoleåret 2019–20 skulle det ifølge lærernormen ikke være flere enn 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.–4. trinn og ikke flere enn 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Andelen grunnskoler som oppfyller kravene i lærernormen, er lavest på 1.–4. trinn, med 81 prosent. Samtidig er det på disse trinnene lærertettheten har økt mest, med en økning på 5 prosentpoeng i andelen skoler som oppfyller normen, siden høsten 2018. Mange av skolene mangler mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle normen.

NIFU fant i en undersøkelse at normen ikke ser ut til å ha påvirket andelen lærere uten godkjent utdanning totalt sett. Men de påpekte at det kan være lokale variasjoner, eller at denne andelen vil gå mer ned over tid (Sandsør mfl. 2020).

Heller ikke andelen elever som får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, har endret seg etter at normen ble innført. NIFU fant imidlertid at veksten i antallet assistenttimer per elev ser ut til å ha avtatt noe etter at normen ble innført. De var usikre på om dette skyldtes at flere lærere reduserer behovet for assistenter, eller om budsjettene nå brukes på lærere fremfor assistenter (Sandsør mfl. 2020).

Færre elever per lærer i de minste kommunene enn i de største

Det er en sammenheng mellom kommunestørrelse og lærertetthet. De minste kommunene oppfyller i større grad lærenormen enn de største kommunene gjør. Dette henger sammen med at de største kommunene gjerne har større skoler. Det er imidlertid også de største kommunene som har fått mest ekstra ressurser til å ansette flere lærere, og det er i de største kommunene økningen i andelen som oppfyller lærernormen, har vært størst. Dette gjelder spesielt på 1.–4. trinn.

Vanligere å velge tolærerordning enn å opprette flere klasser på samme trinn

Skolebygninger og pedagogiske hensyn kan ha betydning for om man deler klasser eller setter inn ekstra lærerressurser i eksisterende klasser når man får flere lærere.

De ekstra lærerne blir i hovedsak benyttet til å styrke eksisterende grupper og til å styrke basisfagene viser NIFUs undersøkelse (Sandsør mfl. 2020). De benyttes også til å få ned gruppestørrelsen i enkelte fag. Få oppga at lærerne brukes til å etablere nye klasser eller grupper. Dette kan skyldes at skolene ikke har nok areal til at de kan dele opp undervisningen i mindre grupper i så stor grad som de ønsker (Sandsør mfl. 2020).

På 1.–4. trinn var det 14,0 elever per lærer.

Lærernormen gir mer tid til den enkelte elev, men reduserer handlingsrommet

80 prosent av skolelederne og 70 prosent av skoleeierne oppgir at lærernormen i noen eller stor grad har fungert. Skolelederne opplever at normen gjør at lærerne får mer tid til den enkelte elev, og at den legger til rette for bedre tverrfaglig samhandling og profesjonsutvikling blant lærerne. Samtidig oppleves handlingsrommet som redusert når det gjelder ressursfordelingen mellom trinn og muligheten til å benytte andre yrkesgrupper i skolen. Også skoleeierne gir uttrykk for at normen er utformet på en slik måte at den reduserer kommunens og skolenes handlingsrom, og binder dem til en ressursfordeling som ikke nødvendigvis er gunstig med tanke på elevenes behov (Sandsør mfl. 2020).

Kompetansekrav og videreutdanning

For å bli fast ansatt som lærer i grunnskolen må man ha lærerutdanning eller annen godkjent utdanning. I utvalgte fag er det i tillegg et krav om et visst antall studiepoeng for å kunne undervise.

Mange lærere oppfyller ikke kompetansekravene for fagene de underviser i

Blant lærerne med godkjent lærerutdanning er det mange som ikke oppfyller kompetansekravene for fagene de underviser i. Andelen er størst i engelsk, der 35 prosent av lærerne ikke oppfyller kompetansekravene. I matematikk er andelen 24 prosent, mens den er lavest i norsk med 17 prosent. I samisk og norsk tegnspråk er andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning henholdsvis 26 og 21 prosent.

Kompetansekrav for undervisning i fag

Lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, må ha tatt 30 studiepoeng som er relevante for faget, for å kunne undervise på barnetrinnet, og 60 studiepoeng som er relevante for faget, for å kunne undervise på ungdomstrinnet.

Kravene gjelder også lærere som underviser i samisk og norsk tegnspråk. 

 

De som var ferdig utdannet før 1. januar 2014, har dispensasjon fra disse kravene frem til 1. august 2025. 

Det er særlig i engelsk på 1.–7. trinn at andelen som ikke oppfyller kompetansekravene, er høy. Her mangler 40 prosent de studiepoengene som kreves.

Andelen lærere som oppfyller kompetansekravene for undervisning, har økt jevnt siden 2015–16. Økningen har vært størst på ungdomstrinnet. Fra 2015 til 2020 har om lag 21 000 grunnskolelærere fått tilbud om videreutdanning i fagene med kompetansekrav.

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet er en videreutdanningsstrategi for lærere og skoleledere som skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring. Strategien, som går frem mot 2025, legger rammene for den nasjonale satsingen på videreutdanning.

For at lærerne skal kunne studere mens de er i arbeid, kan de søke om enten stipend- eller vikarordning. Med vikarordningen blir de delvis frigjort fra ordinære arbeidsoppgaver for å studere, men uten å gå ned i lønn. Stipendordningen innebærer at de kan få stipend for å ta inntil 30 studiepoeng. Stipendet kan de bruke til å få fri til å studere, eller det kan være en ekstra inntekt i tillegg til lønnen.

Så langt det lar seg gjøre, godkjenner Utdanningsdirektoratet alle søknader som er godkjent av skoleeieren, i de prioriterte fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk.

Flest lærere tar videreutdanning i matematikk, engelsk og norsk

Studieåret 2020–21 tar om lag 3 400 grunnskolelærere videreutdanning i fagene med kompetansekrav. Matematikk er det faget flest lærere tar videreutdanning i. Høsten 2020 fikk 1 230 grunnskolelærere et studietilbud i matematikk, mens henholdsvis 1 130 og 990 grunnskolelærere fikk et tilbud i engelsk og norsk.

Også lærere i videregående opplæring får videreutdanning i disse fagene, men de er ikke omtalt her. Lærere i både grunnskolen og videregående skole tar også videreutdanning i andre fag.

De fleste lærerne synes kvaliteten på videreutdanningen er god

Deltakerundersøkelsene for lærere som tar videreutdanning, viser at de fleste lærerne synes kvaliteten på utdanningen er god eller svært god (f.eks. Gjerustad og Pedersen 2019). Undersøkelsen blant lærerne som tok videreutdanning i 2019–20, viser at mange opplevde at kvaliteten på studiet ble lavere som en konsekvens av koronasituasjonen. Dette gjaldt særlig for de samlingsbaserte studiene, som måtte gjøre de største endringene med mer digital undervisning. Samtidig var det mange som opplevde et godt tilbud på tross av koronasituasjonen (Gjerustad og Bergene 2020).

Fortsatt behov for videreutdanning

Selv om stadig flere lærere oppfyller kompetansekravene, er det fortsatt flere som har behov for videreutdanning. Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i norsk, matematikk og engelsk, skulle ta videreutdanning, ville det være behov for 22 600 plasser til videreutdanning for lærere frem til 2025. Dette utgjør om lag 4 800 studieplasser årlig.

Antallet som tar videreutdanning i fagene med kompetansekrav, bør øke de neste årene, siden dispensasjonen fra kompetansekravene ikke gjelder etter 1. august 2025.

Spesialundervisning i grunnskolen

Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Det har lenge vært et politisk mål å forbedre den tilpassede opplæringen slik at flere elever får et bedre læringsutbytte i den ordinære undervisningen og færre har behov for spesialundervisning.

Andelen elever med spesialundervisning ligger stabilt rundt 8 prosent

Høsten 2019 fikk nesten 8 prosent av elevene i grunnskolen spesialundervisning, noe som utgjorde 49 000 elever. 

Totalt får 10 prosent av guttene og 5 prosent av jentene spesialundervisning. Dette innebærer at 68 prosent av elevene som får spesialundervisning, er gutter. Dette tallet har vært ganske stabilt over tid. Andelen gutter med spesialundervisning i grunnskolen er noe lavere enn andelen gutter som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

8 prosent av elevene får spesialundervisning og andelen er størst for de eldste elevene.

Mellom kommunene varierer andelen elever som får spesialundervisning, fra ingen til 24 prosent. Variasjonen er størst mellom de minste kommunene.

Spesialundervisning

Før skolen kan fatte vedtak om at en elev skal få spesialundervisning, skal PP-tjenesten utarbeide en sakkyndig vurdering som tar stilling til hva slags utbytte eleven har av det ordinære opplæringstilbudet, og hvilket spesialpedagogisk tilbud eleven skal ha.

Etter at vedtaket om spesialundervisning er fattet, utarbeider skolen en individuell opplæringsplan, IOP. IOP-en er et arbeidsverktøy for skolen og læreren som skal hjelpe dem å sikre at elevens opplæringstilbud er i samsvar med enkeltvedtaket om spesialundervisning. En IOP skal vise hva som er opplæringens mål, hva den skal inneholde, og hvordan opplæringen ellers skal drives. For elever som følger læreplanene for fag fullt ut, vil IOP-en omhandle organisering og bruk av særskilt kompetanse og/eller særskilte hjelpemidler.

Nesten tre ganger så mange elever får spesialundervisning på 7. trinn som på 1. trinn

Andelen elever som får spesialundervisning, øker gjennom skoleløpet. På 1. trinn får 3,6 prosent av elevene spesialundervisning, mens andelen på 7. trinn er 9,9 prosent, altså nesten tre ganger så høy. Dette mønsteret har holdt seg over tid, og det kan være flere årsaker til dette.

Privatskoler har en høyere andel elever med spesialundervisning

Andelen elever som får spesialundervisning, er høyere på privatskoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10,2 prosent, mens den er 7,6 på offentlige skoler. På 1. og 2. trinn ligger private og offentlige skoler omtrent likt, men fra 3. trinn og oppover øker andelen elever med spesialundervisning mer på private skoler enn på offentlige.

Det finnes lite forskning som kan forklare hvorfor det er høyere forekomst av spesialundervisning i private grunnskoler enn i offentlige. Én grunn kan være at foreldre som har barn med spesielle behov eller barn med vedtak om spesialundervisning, i større grad søker seg over til private skoler med en alternativ pedagogikk.

Blant privatskolene er det særlig steinerskoler, montessoriskoler og kristne grunnskoler som skiller seg ut med en høy andel spesialundervisning.

Nær halvparten av vedtakene om spesialundervisning er på mer enn 271 timer i året

Enkeltvedtaket skal si hvor mange timer spesialundervisning en elev skal få i skoleåret. Noen elever får noen få timer i enkelte fag, mens andre elever får spesialundervisning i alle fag. Drøyt halvparten får 271 timer med spesialundervisning eller mer i løpet av et skoleår, og får mer enn 30 prosent av undervisningen sin som spesialundervisning.

Flere får spesialundervisning i den ordinære klassen

Det har de siste årene vært en jevn økning i andelen som får spesialundervisningen i den ordinære klassen, noe som har vært en ønsket utvikling (Meld. St. 6 (2019–2020)). 46 prosent av elevene som får spesialundervisning, får denne hovedsakelig i sin ordinære klasse. I 2013 var andelen 28 prosent. 41 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i grupper, og 13 prosent får den hovedsakelig alene.

Tilgjengelige ressurser vil påvirke hvordan spesialundervisningen organiseres. På større skoler er det vanligere å gi spesialundervisning i grupper, noe som kan være en egnet løsning når det er flere elever på samme skole med lignende behov, slik at de har utbytte av felles undervisning.

Over 4 300 elever går på egne skoler for spesialundervisning eller på skoler med en egen fast avdeling for spesialundervisning. Antallet har økt med til sammen 300 elever de siste to skoleårene.

Det er 58 egne skoler for spesialundervisning og 315 skoler med egne faste avdelinger for spesialundervisning. Egne enheter for spesialundervisning er vanligere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet.

I Oslo går 22 prosent av elevene med spesialundervisning enten på en egen skole for spesialundervisning eller i en fast avdeling for spesialundervisning. Til sammenligning gjelder dette 9 prosent av elevene med spesialundervisning i hele landet. Flere av de største kommunene i Norge har et høyt innslag av egne skoler og faste avdelinger for spesialundervisning.

Ytterligere 1 800 elever med vedtak om spesialundervisning er utplassert på alternative opplæringsarenaer én eller flere dager i uken med et undervisningsopplegg knyttet til for eksempel friluftsliv eller arbeid på en gård eller et bilverksted.

Særskilt språkopplæring

Andelen elever med innvandrerbakgrunn i grunnskolen øker og utgjorde 18 prosent av barna i grunnskolealder i 2019. Av disse er litt over halvparten født i Norge (upublisert tabell fra Statistisk sentralbyrå). Andelen har mer enn doblet seg siden 2004. 6 prosent av elevene i grunnskolen fikk særskilt norskopplæring skoleåret 2019–20.

Rett til særskilt språkopplæring for elever med et annet morsmål enn norsk og samisk

Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen.

Særskilt norskopplæring er forsterket opplæring i norsk. Opplæringen kan gis enten etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av en tilpasning av den ordinære læreplanen.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også rett til morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring dersom de har behov for det. I morsmålsundervisningen får elevene opplæring i sitt eget morsmål utover det ordinære timetallet. Tospråklig fagopplæring er opplæring der elevenes morsmål blir benyttet i opplæringen enten alene eller sammen med norsk i fag innenfor det ordinære undervisningstimetallet. Dersom det mangler ansatte som kan gi morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, skal kommunen tilby annen tilrettelagt opplæring så langt det er mulig.

Andelen elever som fikk særskilt norskopplæring, er høyest på de laveste trinnene i grunnskolen. 8 prosent av elevene på 1.–4. trinn fikk særskilt norskopplæring høsten 2019, mens tilsvarende andel på 8.–10. trinn var 5 prosent.

Hvor stor andel elever som får særskilt norskopplæring, varierer mye mellom kommunene. Av de største kommunene har Oslo den høyeste andelen elever som får særskilt norskopplæring, med 20 prosent. Drammen har også en høy andel med 13 prosent.

Færre elever med morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring

28 prosent av elevene som fikk særskilt norskopplæring i skoleåret 2019–20, fikk også morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller tilrettelagt opplæring. Dette utgjorde 11 600 elever. Det er flest elever som får annen særskilt språkopplæring i arabisk, polsk og somali. Fra 2009–10 har det vært en nedgang i andelen som får morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. 

Det er flest elever som får annen særskilt språkopplæring i arabisk, polsk og somali.

Nesten 4 000 elever i innføringstilbud

Barn i grunnskolealder som nettopp har kommet til Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring dersom det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder.

Høsten 2019 fikk nesten 4 000 elever undervisning i et innføringstilbud. Det er nesten 700 færre elever enn i 2018. Elevene i innføringstilbud utgjør 10 prosent av elevene som har særskilt norskopplæring.

Skolefritidsordningen (SFO)

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for elever på 1.–4. trinn og for elever med særskilte behov på 1.–7. trinn. Ordningen skal gi omsorg og tilsyn og legge til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter for barna. SFO er en viktig fritidsarena og har derfor potensial til å fungere som et sosialt inkluderende virkemiddel for blant annet minoritetsspråklige barn og barn med særskilte behov. Over 150 000 barn deltar i SFO i 2019–20. 

Mange barn går på SFO, særlig på de laveste trinnene

Totalt går 6 av 10 barn på 1.–4. trinn på SFO. De siste 10 årene har deltakelsen i SFO blant elever på 1.–4. trinn vært ganske stabil. Jo eldre barna blir, desto færre går på SFO. På 1. trinn deltar 82 prosent av elevene, mens på 4. trinn deltar 31 prosent. Halvparten av alle 1.-klassinger har heltidsplass på SFO. Deltakelsen faller gradvis fra trinn til trinn, og bare 12 prosent av alle 4.-klassinger har heltidsplass på SFO.

1 prosent av elevene på 5.–7. trinn går på SFO

Nærmere 2 000 barn gikk på SFO på 5.–7. trinn skoleåret 2019–20. Andelen av elevkullet på 5.–7. trinn som går på SFO, har ligget stabilt mellom 0,9 og 1 prosent de siste årene. Dette er barn med særskilte behov, og tilbudet de får, skal tilrettelegges ut fra både alder og funksjonsnivå.

Deltakelsen er høyest i Oslo og lavest i utkantkommuner

Oslo har flest barn på 1. trinn som deltar i SFO, med 94 prosent. Andelen er lavest i Nordland, med 72 prosent oppslutning i fylket. Variasjonen innad i fylkene er imidlertid stor, og i Nordland varierer deltakelsen fra rundt 92 prosent i Bø kommune til 25 prosent i Hattfjelldal kommune.

Kommunene med lavest SFO-dekning er stort sett mindre utkantkommuner med store avstander. I kommuner med over 50 000 innbyggere er det flere som benytter seg av SFO-tilbudet, enn det er i mindre kommuner. Det er også flere i de minste kommunene som slutter å bruke SFO-tilbudet etter 2. trinn.

Økonomi er avgjørende for deltakelse i SFO

Det er flere årsaker til at foreldre ikke benytter seg av SFO. I en evaluering NTNU gjennomførte i 2018, svarer de fleste foreldre som har tatt barna sine ut av SFO, at de ikke lenger har behov for tilbudet. Mange svarer også at barna ikke ønsker å være på SFO (Wendelborg mfl. 2018).

En del foreldre kan ikke benytte seg av SFO-tilbudet fordi det ikke blir dekket skoleskyss fra SFO, bare til og fra skole, noe som blir en barriere for foreldre i utkantkommuner.

Evalueringen viser også at rundt en tredjedel oppgir pris som en årsak til ikke å benytte seg av SFO. Dette gjelder i større grad i Oslo enn i andre kommuner (Wendelborg mfl. 2018).

Store prisforskjeller

Prisen for en SFO-plass bestemmes lokalt, men kan ikke være høyere enn de utgiftene kommunen faktisk har til SFO. Skoleåret 2019–20 var den gjennomsnittlige månedlige foreldrebetalingen 2 500 kroner for en heltidsplass og 1 500 for en deltidsplass, men prisen varierer fra 0 til over 3 000 kr i måneden for en heltidsplass. Det er vanskelig å sammenligne prisene direkte, for åpningstidene og tilbudet kan variere.

1 av 3 skolefritidsordninger tilbyr friplasser

Friplasser og moderasjonsordninger skal sikre at SFO er tilgjengelig for flere, og mange kommuner har ordninger for søskenmoderasjon, inntektsgraderte satser eller friplasser. I skoleåret 2019–20 hadde nesten en tredjedel av alle skolefritidsordninger friplasser, mot 15 prosent i skoleåret 2015–16.

Grunnskole for voksne

Rett til grunnskoleopplæring for voksne

Alle voksne som er over opplæringspliktig alder (16 år), og som ikke har fullført grunnskolen, har rett til grunnskoleopplæring dersom de ikke har rett til videregående opplæring.

Retten omfatter de fagene de trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Kommunene skal legge til rette for opplæringen. Opplæringen skal være tilpasset behovene til den enkelte. Voksne som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.

Flere voksne får grunnskoleopplæring

I skoleåret 2019–20 fikk nærmere 14 000 voksne grunnskoleopplæring. Gruppen omfatter både voksne som får ordinær grunnskoleopplæring, og voksne som får spesialundervisning. 98 prosent av deltakerne i ordinær grunnskoleopplæring er voksne med innvandrerbakgrunn.

Læringsresultater

Nasjonale prøver, eksamen og standpunktkarakterer og internasjonale undersøkelser kan fortelle noe om i hvilken grad elevene oppnår ønsket kompetanse. 

Bedre karakterer i grunnskolen 2019–20

Antall grunnskolepoeng har økt jevnt over tid og har aldri vært høyere enn i år. Elevkullet på 10. trinn i 2019–20 hadde i gjennomsnitt 43,2 grunnskolepoeng. Dette er 1,2 poeng mer enn året før. I år er grunnskolepoengene imidlertid beregnet kun basert på standpunktkarakterer. Normalt beregnes de basert på både eksamen og standpunkt. Standpunktkarakterene i grunnskolen har fra i fjor gått opp i de fleste fellesfagene.

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng beregner man ved å legge sammen alle avsluttende karakterer på vitnemålet – standpunkt og eksamen – og dele summen på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10.

Elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, er ikke med i beregningene. Karakterskalaen går fra 1 til 6. Det betyr at elevene ikke kan ha mindre enn 10 grunnskolepoeng og ikke mer enn 60. Grunnskolepoengene blir brukt ved opptak til videregående skole, og de er dermed med på å bestemme om elevene får innfridd sitt førstevalg av skole eller programfag.

I den ekstraordinære situasjonen våren 2020 med flere uker opplæring hjemme har mange lærere og skoler arbeidet på andre måter med standpunktvurderinger enn de vanligvis gjør. Vi vet ikke nok om årsaken til at standpunktkarakterene har gått opp. Mest sannsynlig er den sammensatt. Siden standpunktkarakterene har gått opp, er det naturlig at grunnskolepoengene har gjort det samme.

Eksamen avlyst våren 2021

Normalt skal avgangselever i grunnskolen opp til én skriftlig og én muntlig eksamen. På grunn av koronasituasjonen våren 2020 ble skolene stengt, og alle eksamener for elever i grunnskolen ble avlyst. Dermed inneholder årets karakterstatistikk kun standpunktkarakterer, og grunnskolepoengene er beregnet basert på disse.

Da eksamen ble avlyst, ble også fristen for å fastsette standpunktkarakterer utsatt. Alle disse faktorene kan derfor gjøre at årets tall skiller seg fra tidligere års tall.

Statistikk fra tidligere år viser at eksamenskarakterene i snitt trekker ned karaktersnittet og derfor påvirker beregningen av elevenes grunnskolepoeng (Utdanningsdirektoratet 2020). Avlysningen av eksamen våren 2020 har derfor også påvirket elevenes grunnskolepoeng.

Jentene har i snitt 4,4 grunnskolepoeng mer enn guttene. Det er også forskjeller mellom fylkene. 2,5 grunnskolepoeng skiller fylkene med høyest og lavest grunnskolepoeng i 2019–20. Oslo har det høyeste snittet med 44,9 grunnskolepoeng, og Agder har lavest snitt med har lavest snitt med 42,3 grunnskolepoeng.

3 800 elever mangler karakter i mer enn halvparten av fagene og får derfor ikke beregnet grunnskolepoeng. Dette utgjør 6 prosent av elevene og er en økning fra 5,5 prosent forrige skoleår (Statistisk sentralbyrå 2020b).

Karakterene fra grunnskolen er viktige for opptaket til videregående skole. Det er en sterk sammenheng mellom resultatene fra grunnskolen og sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. 

Stabile resultater på nasjonale prøver på 5. trinn

Høsten 2020 gjennomførte rundt 60 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Nasjonalt har de gjennomsnittlige skalapoengene i lesing, regning og engelsk ikke endret seg siden vi startet å måle utviklingen over tid.

Nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.

Det er 5 mestringsnivåer på 8. og 9. trinn og 3 mestringsnivåer på 5. trinn.

I lesing har både andelen elever på det høyeste mestringsnivået (nivå 3) og andelen på det laveste mestringsnivået (nivå 1) gått svakt ned siden 2016. Som følge av dette har andelen elever som presterer på det mellomste mestringsnivået, økt. Fra 2019 til 2020 har det bare vært minimale endringer i fordelingen på mestringsnivå.

Jentene gjør det stadig bedre i engelsk

Jentene har, med unntak av i 2019, prestert ett til to skalapoeng høyere enn guttene i lesing. I år er differansen ett skalapoeng. I regning og engelsk har guttene de siste fem årene prestert bedre enn jentene. I år presterer guttene to skalapoeng høyere enn jentene i regning. I engelsk presterer guttene og jentene nå likt.

Guttene presterer i gjennomsnitt noe svakere på alle de tre prøvene i år sammenlignet med i fjor. Jentene har derimot forbedret resultatene i både lesing og engelsk, mens de i regning presterer marginalt svakere i år enn i fjor.

Flest presterer på høyeste mestringsnivå i Oslo

Fordelingen av elever på mestringsnivå viser at det er størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på det høyeste nivået. Det er særlig Oslo som skiller seg ut. For eksempel presterer 30 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. Til sammenligning presterer 23 prosent av elevene i Viken, fylket med den nest høyeste andelen, på høyeste mestringsnivå. Oslo har også færrest elever på det laveste mestringsnivået i lesing – bare 18 prosent. Vi ser det samme mønsteret i resultatene for regning og engelsk.

Små endringer i resultater på nasjonale prøver på 8. trinn over tid

Omtrent 60 000 elever på 8. trinn gjennomførte nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk høsten 2020. Nasjonalt har de gjennomsnittlige skalapoengene i lesing, regning og engelsk ikke endret seg fra vi startet å måle utviklingen over tid.

Det er flere jenter enn gutter som presterer på de to høyeste mestringsnivåene i lesing, mens det er omvendt i regning. Det er også færre jenter enn gutter som presterer på laveste mestringsnivå i lesing. I regning og engelsk skiller det lite mellom jenter og gutter i andelen på det laveste mestringsnivået.

Guttene presterer altså noe svakere på alle de tre prøvene i år sammenlignet med i fjor. Jentene presterer også noe svakere enn i fjor i lesing. Jentene har imidlertid forbedret resultatene noe i både engelsk og regning. Men jentenes resultat i regning er likevel det nest svakeste på de siste fem årene.

I Oslo presterer 19 prosent av elevene på det høyeste mestringsnivået i lesing, mens andelen elever på høyeste mestringsnivå i de andre fylkene varierer mellom 6 og 9 prosent. Når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke like stor. Vi ser det samme mønsteret i resultatene for regning og engelsk.

Norske 5. klassinger oppnår gode resultater i matematikk og naturfag i TIMSS-undersøkelsen

Norske 5. klassinger oppnådde svært gode resultater i matematikk på en internasjonal undersøkelse (TIMSS) som ble gjennomført i 2019 (Kaarstein mfl. 2020). De skårer høyest sammenlignet med jevnaldrende i Norden, og er blant de høyest presterende i Europa. De norske 5. klassingene har også gode prestasjoner i naturfag. Her er de norske resultatene på nivå med de svenske, mens finske elever skårer litt høyere.

På 9. trinn ligger de norske resultatene nær midten av måleskalaen i TIMSS både i matematikk og naturfag. Det er en tilbakegang i resultatene både i matematikk og naturfag sammenlignet med undersøkelsen i 2015. I matematikk er det kun en svak tilbakegang, mens tilbakegangen i naturfaget er noe større. Norske elevers prestasjoner ligger på samme nivå som de andre nordiske elevene i matematikk, mens de er en god del under i naturfag.

Bedre skoleresultater for elever født tidlig på året

Analyser viser at elever som er født tidlig på året, har høyere gjennomsnittlige grunnskolepoeng enn elever født senere på året. Denne forskjellen gjelder for både gutter og jenter, men forskjellen er størst blant guttene (Utdanningsdirektoratet 2019).

Elever som er født sent på året velger sjeldnere studieforberedende utdanningsprogram og har ikke samme mulighet til å komme inn på et utdanningsprogram eller en skole som krever høye grunnskolepoeng.

Analyser av resultater fra nasjonale prøver viser at elevene gradvis får lavere skår desto senere på året de er født. Det innebærer at betydelig flere gutter og jenter født i januar havner på det høyeste mestringsnivået på nasjonale prøver enn gutter og jenter født i desember. Vi ser en motsatt fordeling for det laveste mestringsnivået. Dette gjelder for alle nasjonale prøver og på alle trinn.

Forskjellene avtar når elevene blir eldre

Forskjellen mellom et barn født i januar og et barn født i desember ser ut til å jevne seg ut over tid. Forskjellen er størst for 5. trinn og lavest for 9. trinn. Dette er ikke overraskende, siden den relative forskjellen, målt i antall måneder, er større for barn som er 10 år, enn for barn som er 13 og 14 år.

Kilder

Gjerustad, C. og C. Pedersen (2019): Deltakerundersøkelsen for lærere 2019: Resultater fra en spørreundersøkelse blant ansatte i skolen som har tatt videreutdanning innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet». NIFU rapport 2019:19.

Gjerustad, C. og A. C. Bergene (2020): Deltakerundersøkelsen for lærere 2020: En spørreundersøkelse om videreutdanning under Covid-19. NIFU rapport 2020:17.

Kaarstein, H., J. Radišić, A. C. Lehre, T. Nilsen og O. K. Bergem (2020): TIMSS 2019. Kortrapport. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Meld. St. 6 (2019 –2020): Melding til Stortinget. Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet.

Opinion (2020): Elever som ikke møter: En kvalitativ undersøkelse om årsaker til at elever ikke møter til skolestart. Gjennomført for Utdanningsdirektoratet. Oktober 2020. Upublisert.

Rambøll (2016): Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud. Rambøll, Oslo.

Sandsør, A.M.J., R. B. Reiling, A. Skålholt og C. Pedersen (2020): Evaluering av norm for lærertetthet: Analyse av GSI og spørreundersøkelse til skoleledere og skoleeiere. Tredje delrapportering. NIFU Arbeidsnotat 2020:2.

Statistisk sentralbyrå (SSB) (2020a): Regionale befolkningsframskrivinger. Framskrevet folkemengde 1. januar. Statistikkbanken tabell 12882.

Statistisk sentralbyrå (SSB) (2020b): Karakterer ved avsluttet grunnskole. Elever, etter kjønn, innvandringskategori, grunnskolepoeng, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken tabell 11690.

Utdanningsdirektoratet (2019): Hva betyr fødselsmåned for skoleresultater og valg av utdanningsløp? Statistikknotat 2019.

Utdanningsdirektoratet (2020): Karakterforskjeller fra standpunkt til eksamen på grunnskolen. Statistikknotat 2020.

Wendelborg C., J. Caspersen, S. Mordal, A. Ljusberg, M. Valenta og N. Bunar (2018): Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen i Norge. Rapport 2018. NTNU Samfunnsforskning: Trondheim.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!