Barnehage

I dag går 9 av 10 barn i barnehagealder i barnehage. Barnehage er en del av utdanningssystemet, og er en viktig arena for barns allsidige utvikling gjennom omsorg, lek og læring (Rammeplanen). Det er bred politisk enighet om at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn, og ulike moderasjonsordninger legger til rette for at alle barn skal ha mulighet til å gå i barnehage.

Barn i barnehagen

275 800 barn gikk i barnehage ved utgangen av 2019, noe som utgjør 92 prosent av alle barn i alderen 1–5 år.

De siste fem årene har det blitt 8 000 færre barn som går i barnehage, til tross for at retten til barnehageplass er utvidet og dekningsgraden for de yngste barna har økt. Nedgangen har sammenheng med synkende årskull. De siste fem årene har det blitt 14 000 færre barn i alderen 1–5 år i befolkningen (Statistisk sentralbyrå).

3 av 4 av 1-åringene går i barnehage. Det er høyest andel i Europa.

Dekningsgraden øker, mens antallet barn i barnehage går ned

Andelen barn som går i barnehage, øker jo eldre barna blir. 75 prosent av 1-åringene går i barnehage, mens andelen blant 3–5-åringene er hele 98 prosent. Til sammenligning er OECD-gjennomsnittet for andelen 1-åringer i barnehage på 35 prosent (OECD 2020).

Andel (dekningsgrad) og antall barn i barnehage
Alder20152016201720182019
0 år 3,7 4 3,9 4,0 4,2
1 år 69,7 71,7 72,1 73,2 74,8
2 år 91,6 92,3 92,9 93,2 93,6
3 år 95,7 95,9 96,1 96,4 96,5
4 år 96,9 97,2 97,3 97,2 97,1
5 år 97,3 97,5 97,6 97,6 97,5
1-5 år  90,4 91,1 91,3 91,7 92,2
Antall barn  283 608  282 649  281 622  278 578  275 804
Kilde: Utdanningsdirektoratet/ SSB

Oslo og Østfold har lavest dekningsgrad i alderen 1–5 år; der går 90 prosent av barna i barnehage. I noen bydeler i Oslo går færre enn 85 prosent av 1–5-åringene i barnehage (Statistisk sentralbyrå / Statistikkbanken). Troms og Trøndelag har høyest dekningsgrad med 95 prosent. Nesten alle 5-åringer går i barnehagen, men det er fortsatt 2,5 prosent som ikke gjør det. Vi vet ikke sikkert hva som er årsakene til at noen 5-åringer ikke går i barnehagen, eller om disse barna har gått i barnehage tidligere. Andelen har vært stabil over flere år. Fra 2015 til 2019 har dekningsgraden for 1-åringer økt med litt over 5 prosentpoeng.  

Kilder til statistikk om barnehager

Alle barnehager leverer et elektronisk årsmeldingsskjema i BASIL, som er en innrapporteringsløsning for barnehagestatistikk. Statistikken inkluderer alle enheter i Nasjonalt barnehageregister (NBR) som i henhold til næringskode driver med barnehage. I BASIL registrerer barnehagene blant annet opplysninger om antall barn og ansatte, om de ansattes utdanning og om minoritetsspråklige barn og barn med spesialpedagogisk hjelp. Statistisk sentralbyrå kobler opplysningene fra BASIL med befolkningstall, blant annet for å få tall på hvor høy andel barn som går i barnehage (dekningsgrad) etter alder, geografi og innvandrerbakgrunn.

Antall og typer barnehager

Det var 5 730 barnehager i Norge ved utgangen av 2019, 58 færre enn i 2018. 47 prosent av barnehagene er kommunale, og 53 prosent er private. De kommunale barnehagene er i gjennomsnitt litt større, slik at 50 prosent av barna går i kommunale barnehager.

Antall barnehager etter eier (alle barnehagetyper)
 20152016201720182019
Kommunal 2 821 2 774 2 722 2 695 2 689
Privat 3 266 3 206 3 154 3 093 3 041
Totalt 6 087 5 980 5 876 5 788 5 730
Kilde: Utdanningsdirektoratet

Det blir stadig færre og større barnehager

Siden 2010 har det blitt 849 færre barnehager, og gjennomsnittlig antall barn per barnehage har økt fra 43 til 49 barn per barnehage. Det blir først og fremst færre av de minste barnehagene. Fra 2010 til 2019 gikk tallet på barnehager med 1–25 barn ned fra 2 197 til 1 482. Det betyr at nesten hele nedgangen skjer for de minste barnehagene. Man finner det samme mønsteret for grunnskoler – det har blitt 269 færre skoler siden 2010, og skolene blir i gjennomsnitt større (Utdanningsdirektoratet 2020b).

 

25 prosent av barnehagene har 25 barn eller færre, men bare 7 prosent av barna går i de minste barnehagene. 16 prosent av barna går i barnehager med over 100 barn, og denne andelen har vært stabil de siste 5 årene.

 

Det har blitt færre barnehager de siste årene, særlig er det de minste som forsvinner.

Det er grunn til å tro at endrede bosetningsmønstre, fall i barnetall og stordriftsfordeler er noen av årsakene til at det blir færre av de minste barnehagene. En analyse av kostnadene til barnehagene peker blant annet på at private barnehager oftere enn kommunale ser ut til å etablere seg i kommuner med tettbygd bosetting, der det er lettere å drive effektivt enn i mer spredtbygde strøk (Telemarksforsking 2020). Andelen personer som bor i tettbygde strøk, har økt de siste 10 årene (Statistisk sentralbyrå).

Familiebarnehager og åpne barnehager utgjør en stadig mindre del av tilbudet

98,7 prosent av alle barn i barnehage går i en ordinær barnehage. De siste 10 årene er antall familiebarnehager halvert, og antall barn i familiebarnehager har gått ned fra over 10 000 til under 4 000. I 2019 var det 462 familiebarnehager, og totalt 3 460 barn gikk i familiebarnehage. Familiebarnehager finnes bare i 86 av landets 356 kommuner, og 53 prosent av dem ligger i Oslo og Viken. De fleste barn som går i familiebarnehage, er under 3 år.

Det er totalt 116 rene åpne barnehager. I tillegg har en del andre barnehager åpen barnehage som et deltilbud. De siste 10 årene har det blitt 100 færre rene åpne barnehager. Det henger trolig sammen med at andelen barn som går i ordinære barnehager, har økt, og at flere barn begynner i barnehage tidligere.

Familebarnehager og åpne barnehager

En familiebarnehage er en liten barnehageenhet som drives i et privat hjem. I hver enhet eller gruppe kan det være opptil fem barn. I hovedsak er det en assistent som utfører det daglige arbeidet, mens en barnehagelærer er styrer og gir pedagogisk veiledning hver uke. En familiebarnehage kan være godkjent som et fellesskap mellom to hjem eller som et fellesskap mellom et hjem og en ordinær barnehage.

En åpen barnehage er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet hvor det ikke går en fast gruppe barn, men hvor barn og foreldre eller andre omsorgspersoner kan komme sammen med andre en viss tid per dag. Virksomheten ledes av en barnehagelærer og er basert på at de voksne som følger barna, tar del i barnehagens aktiviteter.

Ansatte

I 2019 ble det utført 64 800 årsverk av pedagogiske ledere og annen grunnbemanning i barnehagene. Grunnbemanningen består av ansatte som jobber direkte med hele barnegruppen. I tillegg til grunnbemanningen kommer styrere og ansatte som står for spesialpedagogisk hjelp og styrket norskopplæring, administrasjon, vaktmestertjenester, rengjøring og kjøkkentjenester.

Andelen barnehagelærere har økt

Det er totalt 42 prosent barnehagelærere i grunnbemanningen. 21 prosent er barne- og ungdomsarbeidere. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er like høy i private og kommunale barnehager, mens andelen barne- og ungdomsarbeidere er vesentlig høyere i kommunale barnehager. Nær en tredjedel av de ansatte har ikke høyere utdanning eller fagarbeiderutdanning, og denne andelen er høyest i private barnehager.

4 av 10 ansatte er barnehagelærere.  

Det er bare for pedagogiske ledere og styrere det stilles krav om godkjent utdanning. De skal ha barnehagelærerutdanning eller tilsvarende. Loven stiller ingen krav om hvor høy andel barne- og ungdomsarbeidere barnehagene skal ha. Andelen ansatte som er barnehagelærere eller tilsvarende, økte fra 39 til 42 prosent fra 2016 til 2019. Utviklingen kan ses i sammenheng med normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen), som ble skjerpet i 2018 (se faktaboks).

 

Barnehagelærere

For enkelthets skyld omtaler vi både ansatte med barnehagelærerutdanning og ansatte med annen treårig pedagogisk utdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk (tilsvarende barnehagelærer) som barnehagelærere. Begge disse utdanningene tilfredsstiller utdanningskravet til pedagogiske ledere. 

Nær 1 av 4 barnehagelærere har relevant tilleggsutdanning

De siste årene har det vært en jevn økning i andelen barnehagelærere som også har relevant tilleggsutdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Fra 2016 til 2019 økte denne andelen fra 18 til 23 prosent.

Det har de siste årene vært et mål å styrke videreutdanning for barnehagelærere. Flere barnehagelærere har fra 2016 kunne søke på noen prioriterte studietilbud via Utdanningsdirektoratet. I tallene det vises til i tabellen kan noen ha deltatt på studier via Udir, og andre kan ha søkt og deltatt på andre studietilbud som universiteter og høgskoler tilbyr barnehagelærere.

Barnehagelærere med relevant tilleggsutdanning
 2016201720182019
Barnehagelærere 24 726 25 860 27 415 28 248
Barnehagelærere med relevant tilleggsutdanning (minst 15. studiepoeng) 4 416 5 374 5 980 6 363
Andel barnehagelærere med relevant tilleggsutdanning 18 % 21 % 22 % 23 %
 Kilde: Utdanningsdirektoratet        

1 av 10 ansatte i barnehagen er menn

10 prosent av de ansatte i barnehagene er menn. Dette tallet har vært stabilt de siste 6 årene. Det er høyest andel menn blant annen grunnbemanning og lavest andel blant styrere. Det er alt i alt en større andel menn som jobber i private barnehager, med 12 prosent i private og 8 prosent i kommunale barnehager. Det har lenge vært et mål at 20 prosent av de barnehageansatte skal være menn. 

Status for bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagene

Barnehageloven setter krav til hvor mange barn det kan være per ansatt og per barnehagelærer. Studier peker på at både antall ansatte og ansattes formelle kompetanse har betydning for barns trivsel og utvikling ved at disse påvirker interaksjonen mellom barn og ansatte (OECD, 2018). 

Bemanningstettheten har økt betydelig fra 2018 til 2019

Det har vært en betydelig forbedring av bemanningstettheten på nasjonalt nivå etter at normen for grunnbemanning (bemanningsnormen) trådte i kraft 1. august 2019. Hele 94 prosent av barnehagene oppfylte normen per 15. desember 2019.

Normen for grunnbemanning (bemanningsnormen)

Bemanningsnormen krever at barnehagene skal ha minimum 1 ansatt per 3 barn under 3 år, og 1 ansatt per 6 barn over 3 år.

Barnehager som ikke innfrir kravet, må søke om dispensasjon. 

Normen trådte i kraft 1. august 2019. 

Kilde: Barnehageloven § 18

 

Det er i gjennomsnitt 5,7 barn per ansatt i kommunale barnehager og 5,8 barn per ansatt i private barnehager. Kommunale barnehager har over tid hatt litt bedre bemanningstetthet enn private barnehager. Private barnehager økte bemanningstettheten fra 6,0 i 2018 til 5,8 2019, slik at forskjellene er i ferd med å jevne seg ut.

Siden 2016 har andelen barnehager som oppfyller bemanningsnormen og dermed ikke overstiger 6 barn per ansatt, økt fra 55 til 94 prosent. I 2019 var det 314 barnehager som ikke oppfylte bemanningsnormen, og det ser ikke ut til å være spesifikke kjennetegn ved disse knyttet til geografi, eierform eller størrelse. Barnehagene som ikke oppfyller normen, har i gjennomsnitt 6,3 barn per ansatt. 

 

Om normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen)

Normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen) krever  at det skal være minst 1 pedagogisk leder per 7 barn under 3 år, og minst 1 pedagogisk leder per 14 barn over 3 år.

Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer eller annen treårig pedagogisk utdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk.  

Normen ble skjerpet 1. august 2018. Før det kunne barnehagene ha inntil 9 små barn og 18 store barn per pedagogisk leder.

Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet for inntil ett år om gangen, slik at en person som ikke oppfyller utdanningskravet, kan jobbe som pedagogisk leder.

Kilde: Barnehageloven § 18

 

En økende andel barnehager oppfyller pedagognormen

64 prosent av barnehagene oppfylte normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen) i 2019, en økning fra 53 prosent i 2018. 27 prosent av barnehagene oppfylte pedagognormen med dispensasjon. Det vil si at de har nok pedagogiske ledere, men at én eller flere av disse ikke er barnehagelærere. 9 prosent av barnehagene oppfylte ikke pedagognormen. I årene før pedagognormen ble skjerpet, var tendensen at stadig flere barnehager oppfylte normen. Bedringen fra 2018 til 2019 gir også grunn til å tro at denne tendensen vil fortsette i årene fremover.

 

9 prosent av de pedagogiske lederne har dispensasjon fra kravet om barnehagelærerutdanning

En person kan bli ansatt som pedagogisk leder i en barnehage uten å ha barnehagelærerutdanning eller tilsvarende så lenge personen har dispensasjon fra utdanningskravet. I 2019 hadde 8,7 prosent av de pedagogiske lederne dispensasjon fra utdanningskravet, noe som er en liten nedgang fra 2018.

Andel og årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet
 2015201620172018*2019
Årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon 1 631 1 427 1 266 2 968 2 560
Andel pedagogiske ledere med dispensasjon 6,60 % 5,70 % 4,90 % 10,20 % 8,70 %
Kilde: Utdanningsdirektoratet *Skjerpet pedagognorm

Det er i snitt 13,6 barn per barnehagelærer

Fra 2016 til 2019 gikk antall barn per barnehagelærer ned fra 15,8 til 13,6. Det er altså en forbedring i barnehagelærertettheten som kan ses i direkte sammenheng med pedagognormen. Det er relativt små forskjeller mellom kommunale og private barnehager. Private barnehager har i gjennomsnitt 13,7 barn per barnehagelærer, mens kommunale barnehager har 13,5.

Barnehagelærere

For enkelthets skyld omtales både barnehagelærere og ansatte med annen 3- årig pedagogisk utdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk som barnehagelærere. Begge disse utdanningene tilfredsstiller utdanningskravet til pedagogiske ledere.

Det er flest barn per barnehagelærer i Oslo, med 15,6. I flere fylker er det under 13 barn per barnehagelærer. Det er større forskjeller mellom de største kommunene enn mellom fylkene. Den nye storkommunen Lillestrøm har 16,7 barn per barnehagelærer, mens Trondheim har 12,4.

Det er stor variasjon mellom barnehagene i hvor mange barn det er per barnehagelærere. 1370 barnehager har færre enn 12 barn per barnehagelærere, mens 934 barnehager har over 16 barn per barnehagelærere. I snitt har barnehager som har dispensasjon fra utdanningskravet 17,1 barn per barnehagelærer, mens barnehager som ikke oppfyller har 16,0 barn per barnehagelærer. Antall barn per barnehagelærer øker med barnehagestørrelse. I gjennomsnitt har barnehager med 1-25 barn 12,1 barn per barnehagelærer, mens barnehager med mer enn 100 barn har 14,6. 

Minoritetsspråklige barn

Det var 52 300 minoritetsspråklige barn i barnehagen i 2019, en økning på 2,7 prosent fra 2018. For at et barn skal defineres som minoritetsspråklig i barnehagesammenheng, må både barnet og begge foreldrene ha et annet morsmål enn norsk, samisk eller engelsk. 

Dobbelt så mange minoritetsspråklige barn i barnehagen nå som for ti år siden

De siste ti årene har det blitt nesten dobbelt så mange minoritetsspråklige barn i barnehage. Totalt er 19 prosent av barna i barnehagen minoritetsspråklige. De fleste av de 10 største kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehage.

I private barnehager er 15 prosent av barna minoritetsspråklige, mens andelen i kommunale barnehager er 23 prosent. Totalt går 60 prosent av de minoritetsspråklige barna i kommunale barnehager.

Økningen i antallet minoritetsspråklige barn som går i barnehage, skyldes først og fremst at det har blitt flere innvandrere i befolkningen, men det har også vært en økning i andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen. 

84 prosent av  barn i alderen 1–5 år med innvandrerbakgrunn  gikk i barnehage i 2019, en økning på 6 prosentpoeng siden 2015 (Statistisk sentralbyrå / Statistikkbanken).

Minoritetsspråklige barn og innvandrere

Dekningsgrad for barn med innvandrerbakgrunn er antall minoritetsspråklige barn i barnehage i prosent av totalt antall barn med innvandrerbakgrunn i befolkningen. 

Minoritetsspråklige barn (BASIL/Utdanningsdirektoratet) er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk.

Barn med innvandrerbakgrunn (Statistisk sentralbyrå), er barn som enten selv har innvandret eller er født i Norge og har foreldre som begge har innvandret. Landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand inkluderes ikke.

1 av 4 minoritetsspråklige barn får styrket norskopplæring

23 prosent av de minoritetsspråklige barna får styrket norskopplæring i barnehagen. I motsetning til hva som gjelder i grunnskolen, har ikke minoritetsspråklige barn i barnehagen noen lovfestet rett til norskopplæring. Kommuner med mange minoritetsspråklige barn får likevel tilskudd til å gi styrket norskopplæring. Barnehagene kan organisere styrket norskopplæring slik at den foregår i bestemte perioder av året. Fordi barnehagene rapporter hvor mange barn som får styrket norskopplæring per 15. desember, vil ikke tallene nødvendigvis romme opplæring som har foregått på andre tider av året. Per 15. desember 2019 gikk det med totalt 360 årsverk til personale som gir styrket norskopplæring.

Barnehagene jobber systematisk med språkkartlegging

Over 8 av 10 barnehager har rutiner for å vurdere barnas norskkunnskaper, spesielt før skolestart. Den dominerende praksisen er å kartlegge barnas språk når enten foreldrene eller barnehagepersonalet mener at det er behov for det, men 30 prosent av barnehagene kartlegger også rutinemessig alle barn i barnehagen. De siste årene har andelen som rutinemessig kartlegger alle barn, gått ned. Halvparten av barnehagene bruker ulike språkkartleggingsverktøy noen ganger, mens 2 av 5 barnehager alltid bruker disse verktøyene. «Tras» og «Alle med» er verktøyene desidert flest barnehager bruker (Fagerholt 2020).

Over 2 av 5 barnehager svarer at de alltid involverer de foreldrene som har en annen språklig bakgrunn enn norsk, i arbeidet med språkstimulering i barnehagen. 19 prosent av styrerne har i løpet av det siste året opplevd at ansatte ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å kommunisere godt med barna på norsk. Det er en nedgang fra 2015, da denne andelen var 32 prosent (Fagerholt 2020).

Spesialpedagogisk hjelp

Barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte til for eksempel å utvikle språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis individuelt eller i gruppe og kan for eksempel være trening og stimulering av barnet eller rådgivning til dem som jobber i barnehagen.

3,3 prosent av barna i barnehagen får spesialpedagogisk hjelp 

I 2019 fikk 9 200 barn spesialpedagogisk hjelp, noe som tilsvarer 3,3 prosent av barna i barnehagen. Det har vært en svak, men jevn økning i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp, de siste fem årene. 

Språk- og kommunikasjonsvansker er det vanligste kjennetegnet ved barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, fulgt av psykososiale vansker, atferdsvansker, utviklingshemming og sammensatte vansker (Wendelborg mfl. 2015). 

Andelen som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, øker fra 0,4 prosent blant barna under 2 år til 6,1 prosent blant 5-åringene. Det er høyere enn andelen som får spesialundervsing på 1. trinn i grunnskolen.  En årsak til at andelen barnehagebarn som får spesialpedagogisk hjelp, øker med alderen, kan være at det tar tid før et barns utfordringer kommer til syne, og at hjelpen settes inn som skoleforberedende tiltak (Wendelborg mfl. 2015). 

I tillegg til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp går det 4 400 barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. 

7 av 10 barn som får spesialpedagogisk hjelp, er gutter 

71 prosent av dem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, er gutter. Overvekten av gutter er større i aldersgruppen 3–5 år enn blant de yngste barna. I grunnskolen er 68 prosent av elevene med vedtak om spesialundervisning gutter.

7 av 10 som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er gutter.

 

Barnehagemiljø

Ifølge rammeplanen skal barnehagen fremme et inkluderende og stimulerende miljø hvor alle barn skal oppleve å bli sett og kan delta i lek. Miljøet skal støtte opp om lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Det psykososiale miljøet i barnehagen kan defineres som de kulturelle og relasjonelle forholdene i barnehagen som har betydning for barns utvikling, lek, læring, sosiale tilhørighet, helse og trivsel.

Økt vekt på det psykososiale miljøet i barnehagen

Barnehagen har blant annet ansvar for å forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre (Rammeplanen for barnehagen). Barnehagens plikt til å jobbe systematisk for å forebygge utestenging og mobbing er forsterket i tillegget til barnehageloven som trer i kraft 1. januar 2021 (St.prp. nr. 96 L (2019–2020), Lovdata 2020)

Begrepet mobbing i barnehagen har vært omdiskutert, blant annet fordi det ligger en antakelse bak om at mobbing er intensjonelt, og at man tenker at små barn ikke er i stand til å mobbe intensjonelt (Lund mfl. 2019). Det har blitt rettet mer oppmerksomhet mot mobbing og krenkelser i barnehagen de senere årene, noe lovendringen også indikerer. Blant annet rettes det mer oppmerksomhet mot at man må kunne identifisere mobbing for å kunne iverksette tiltak tidlig. Tallene fra nasjonal og internasjonal forskning varierer, men det anslås at mellom 6 og 12 prosent av barna i barnehagen blir mobbet i form av plaging, erting eller gjentatt utestenging fra lek (Lund mfl. 2019, Prop. 96 L (2019–2020)). 

I en kartlegging fra 2019 vurderer styrerne de ansattes kompetanse til å forebygge, stoppe og følge opp mobbing og andre krenkelser i barnehagen betraktelig mer positivt enn de gjorde i 2017 (Fagerholt mfl. 2020). I 2019 mener 67 prosent av styrerne at deres ansatte har denne kompetansen i enten stor eller svært stor grad, noe som er en økning på 50 prosentpoeng fra 2017. Fire av fem styrere oppgir at de ansatte i stor eller svært stor grad har rutiner for å oppdage, forebygge og stoppe mobbing (Söderström og Hultman 2017).

Foreldrene er særlig fornøyd med barnas trivsel og trygghet i barnehagen

Foreldre er i all hovedsak fornøyd med barnehagetilbudet, og tilfredsheten har endret seg lite de siste fire årene viser Foreldreundersøkelsen for barnehage (Utdanningsdirektoratet 2020c). 93 prosent er svært eller ganske fornøyd med barnehagetilbudet totalt sett. Når det gjelder barnas trivsel og trygghet i barnehagen, er hele 97 prosent av foreldrene svært eller ganske fornøyd. Bare 1 prosent av foreldrene sier at barna deres ikke trives i barnehagen.

97 prosent av foreldrene er fornøyde med barnas trivsel og trygghet i barnehagen. 

Foreldrene er noe mindre tilfreds med barnehagens rammebetingelser, det vil si lokaler, leker, utstyr, mattilbud og bemanningstetthet. Når det gjelder bemanningstettheten, har dessuten andelen foreldre som ikke er tilfreds, gått opp fra 15 prosent i 2017 til 19 prosent i 2019. I samme periode viser statistikken at bemanningstettheten har økt, og at andelen barnehager som oppfyller bemanningsnormen, har økt betydelig (Utdanningsdirektoratet 2020a).

Foreldrene til de yngste barna er litt mer tilfreds med bemanningstettheten enn foreldrene til de eldste barna. 77 prosent av foreldrene som har barn under 3 år, er helt eller delvis enige i at bemanningstettheten er tilfredsstillende, mens den tilsvarende andelen blant foreldre med barn over 3 år er 71 prosent. Forskjellen kan henge sammen med at bemanningstettheten er høyere for de yngste barna.

Om Foreldreundersøkelsen

  • Gjennom Foreldreundersøkelsen kan foreldre si sin mening om barnehagetilbudet, blant annet hva de mener om barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage. 
  • Foreldreundersøkelsen i barnehagen ble gjennomført for fjerde gang høsten 2019. Det var 124 945 foreldre som svarte på undersøkelsen, og det er omtrent like mange som i 2018. Svarprosenten har økt jevnt hvert år siden 2016 og var i 2019 på 72 prosent. Det er frivillig for barnehagene å bruke undersøkelsen, og det er frivillig for foreldrene å svare på den. 
  • Undersøkelsen foreligger på 7 språk i tillegg til nynorsk og bokmål.
  • På alle spørsmål svarer foreldrene på en 5-punkts skala som går fra «helt enig» til «helt uenig», eller fra «svært fornøyd» til «svært misfornøyd». Det er også mulig å svare «vet ikke». Undersøkelsen har ca. 30 spørsmål, fordelt på 9 hovedområder. Det er et eget spørsmål om hvor tilfredse foreldre er med barnehagetilbudet totalt sett.
  • 173 794 foreldre har mottatt undersøkelsen. Dette representerer 64 prosent av barn som går i barnehage. Barnehager fra 262 kommuner har deltatt.
  • Undersøkelsen er ikke representativ i statistisk forstand, men en frafallsundersøkelse viser at det ikke er systematiske skjevheter i deltakelsen når man ser på bakgrunnsvariabler som geografi, eierskap og størrelse (Opinion, 2018).

 

Moderasjonsordninger for familier med lav inntekt

For at alle barn skal ha anledning til å gå i barnehage, er det innført nasjonale moderasjonsordninger. Ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. Familier med en samlet inntekt under 566 100 kroner (fra 1. august 2020) har også rett til 20 timer gratis kjernetid i barnehagen per uke.

Formålet med de nasjonale moderasjonsordningene er å tilrettelegge for økt barnehagebruk og å bedre økonomien til økonomisk utsatte familier.

35 300 husholdninger har fått redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt

Totalt fikk nærmere 35 300 husholdninger reduksjon i foreldrebetalingen og/eller gratis kjernetid på grunn av lav inntekt i 2019. Til sammen har 43 300 barn fått lavere oppholdsbetaling og 34 000 barn fått gratis kjernetid på grunn av lav inntekt. Det var 1 800 flere husholdninger som fikk inntektsredusert foreldrebetaling i 2019 enn i 2018. Det var også 8 000 flere barn som fikk gratis kjernetid i barnehagen. Noe av denne økningen kan henge sammen med at retten til gratis kjernetid ble utvidet til også å gjelde 2-åringer fra august 2019. 2 600 barn har i tillegg friplass i barnehage.

Kommunene brukte over 813 millioner kroner på redusert foreldrebetaling som følge av lav husholdningsinntekt i 2019. Det er 169 millioner kroner mer enn i 2018.

Kilder

Fagerholt, R. A., A. Myhr, L. R. Naper og I. Løe (2020): Spørsmål til Barnehage-Norge 2019. Analyse og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til barnehagesektoren. Trøndelagsforskning, FOU-rapport 2020:1.

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Lovdata 2020: Lov om endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m.

Lund, I., A. Helgeland, B. V. Kovac, D. L. Cameron og M. Godtfredsen (2019): Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing i barnehagen. Forskningsrapport 2019.

Lunder, T. E., B. Eika og M. S. Kvernenes (2020): Kostnader i barnehager 2018. Telemarksforskning rapport nr. 543.

OECD (2020): "Norway", in Education at a Glance 2020: OECD Indicators, OECD Publishing, Paris.

Rambøll (2019): Praktisering av barnehageavtalen sfs 2201. Rambøll – rapport.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) (2020):Utvalgte nøkkeltall for barnehager, bydel (B) 2015 – 2019. Statistikkbanken tabell 12573.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) (2019): 8 av 10 bor i tettsteder. Artikkel 2019.

Söderström, Å. og A. L. Hultman (2017): Preeschool Work against Bullying and Degrading Treatment: Experience from an Action Learning Project. Early Years 37(3), 300–312.

Utdanningsdirektoratet (2020a): Status for bemannings- og pedagognormen 2019.

Utdanningsdirektoratet (2020b): Skolenedleggelser - færre og større skoler.

Utdanningsdirektoratet (2020c): Resultater fra Foreldreundersøkelsen i barnehagen.

Wendelborg, C., J. Caspersen, A. M. Kittelsaa, S. Svendsen, A. S. Haugset,, T. Kongsvik og R. B. Reiling (2015): Barnehagetilbudet til barn med særlige behov. Rapport  2015. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!