Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

Kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet kan være avgjørende for praksis og effekt av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole. Ofte er det slik at spesialpedagogiske metoder er overførbare, og at det som er bra for barn med spesielle behov er bra for alle barn. Et godt allmennpedagogisk tilbud kan innebære at færre barn har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Inkluderende barnehager og skoler har fleksible løsninger og setter av nok ressurser til å tilpasse tilbudet slik at alle blir ivaretatt på et tidlig tidspunkt (Kunnskapsdepartementet, 2019). Tidlig innsats har de siste årene vært et satsningsområde i grunnskolen. Med Meld. St. 6 intensiveres barnehagen og skolens ansvar for tidlig innsats, inkludering og et godt tilpasset pedagogisk tilbud. Tidlig innsats forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes (Kunnskapsdepartementet, 2019).

Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

I 2018 fikk 8800 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det tilsvarer 3,2 prosent av barna. Det har vært en svak, men jevn økning i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen de siste fem årene. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning.

Språk-/ kommunikasjonsvansker er det hyppigst forekommende kjennetegnet ved barn som har spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, fulgt av psykososiale-/atferdsvansker, utviklingshemming og sammensatte vansker (Wendelborg mfl., 2015). I tråd med dette vanskebildet mottar et flertall av barna språk- og begrepsstimulering og sosial trening. Det foretas ingen jevnlig registrering av vansketyper og spesialpedagogisk hjelp. Derfor vet vi ikke om dette har endret seg over tid (Wendelborg mfl., 2015; Rambøll, 2011.)

Antall og andel barn som får spesialpedagogisk hjelp
 20142015201620172018
Antall barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp 7799 7950 8290 8674 8813
Andel av alle barn i barnehage 2,7%  2,8 % 2,9 % 3,1 % 3,2 %
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL

Om retten til spesialpedagogisk hjelp

Barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Retten til spesialpedagogisk hjelp følger av barnehageloven § 19 a. PP-tjenesten er sakkyndig instans når behovet for spesialpedagogisk hjelp skal vurderes. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder uavhengig om barnet går i barnehage, eller ikke. Vilkåret for å få spesialpedagogisk hjelp er at barnet har et særlig behov for slik hjelp. I vurderingen er det aktuelt å se på barnets utvikling, læring, evner og forutsetninger – for eksempel om barnet utvikler seg senere, eller annerledes, enn det som er forventet (eventuelt «typisk for alderen»). Spesialpedagogisk hjelp kan for eksempel være trening og stimulering av barnet, eller rådgivning til de som jobber i barnehagen.

Sterk overvekt av gutter som får spesialpedagogisk hjelp

71 prosent av barna som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er gutter. Overvekten av gutter er større i aldersgruppen 3-5 år enn for de yngste barna. I grunnskolen er 68 prosent av elevene med vedtak om spesialundervisning gutter.

Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen øker fra 0,4 prosent for 0-1-åringer til 6,1 prosent for 5-åringer. En årsak kan være at det tar tid før et barns utfordringer kommer til syne og at hjelpen settes inn som skoleforberedende tiltak (Wendelborg mfl., 2015).

På 1. trinn i grunnskolen går andelen som får spesialundervisning ned til 3,7 prosent. Andelen elever med spesialundervisning i skolen øker også for hvert trinn.

Det går flere barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i kommunale enn i private barnehager. I kommunale barnehager er andelen 3,7 prosent, mens den er 2,7 prosent i private barnehager. En av årsakene kan være at kommunene i større grad har mulighet til å samle et spesialpedagogisk tilbud i noen barnehager. Det er totalt 51 barnehager som oppgir at de er særskilt tilrettelagt for barn med spesielle behov. Av disse er alle bortsett fra en, kommunale.

Få barn har utsatt skolestart

Det går totalt 393 seksåringer i barnehage. Det utgjør kun 0,6 prosent av årskullet. Dette er barn som har utsatt skolestart. 76 prosent av seksåringene i barnehage får spesialpedagogisk hjelp. Det er mindre vanlig med utsatt skolestart i Norge enn i andre land. For å få utsatt skolestart må foreldrene ta kontakt med kommunen. Kommunen treffer en beslutning etter at de har innhentet sakkyndig vurdering fra PPT (Utdanningsdirektoratet, 2017c). I Danmark får for eksempel mellom 10 og 15 prosent av seksåringene i et årskull utsatt skolestart, og blant gutter født i desember er andelen 56 prosent (NOU 2019:3).

71 prosent av barn som får spesialpedagogisk hjelp er gutter. Det er flest gutter i aldersgruppen 3-5 år.

Spesialundervisning i grunnskolen

Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Det har lenge vært et politisk mål å forbedre den tilpassede opplæringen slik at flere elever får et bedre læringsutbytte i den ordinære undervisningen, og færre har behov for spesialundervisning.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Før skolen kan fatte vedtak om spesialundervisning, skal PP-tjenesten utarbeide en sakkyndig vurdering som tar stilling til elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet og hvilket spesialpedagogisk tilbud eleven skal ha.

Etter at vedtaket om spesialundervisning er fattet, utarbeider skolen en individuell opplæringsplan, IOP. IOP er et arbeidsverktøy for skolen/læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud er i samsvar med enkeltvedtaket om spesialundervisning. En IOP skal vise opplæringens mål, innhold og hvordan opplæringen ellers skal drives. Der eleven følger læreplanene for fag fullt ut, vil IOP-en omhandle organisering, bruk av særskilt kompetanse og/eller særskilte hjelpemidler.

Andelen elever med spesialundervisning ligger stabilt på litt under 8 prosent

Høsten 2019 får 7,7 prosent av elevene i grunnskolen spesialundervisning, noe som utgjør 49 000 elever. Etter flere år med økning gikk andelen litt ned i 2012 og har etter det ligget stabilt på litt under 8 prosent. 

Totalt får 10 prosent av guttene og 5 prosent av jentene spesialundervisning. Dette innebærer at 68 prosent av elevene som får spesialundervisning, er gutter. Dette har vært ganske stabilt over tid. Andelen gutter med spesialundervisning er noe lavere i grunnskolen enn i barnehagen.

7 av 10 elever som får spesialundervisning er gutter. 

I Sverige er andelen med særskilt støtte 5,6 prosent, altså litt lavere enn i Norge. Kurven følger likevel i hovedsak samme mønster som i Norge, med en relativt lav andel elever med særskilt støtte på grunnskolens første trinn, men med en økende andel over tid. Som i Norge brytes trenden i overgangen mellom grunnskole og ungdomstrinn.

Andelen som får spesialundervisning varierer fra 0 til 24 prosent mellom kommuner. Det er særlig blant de minste kommunene at variasjonen er størst.

Omfanget av spesialundervisning varierer også etter skolestørrelse. Ved skoler med 500 elever eller mer er andelen med spesialundervisning i gjennomsnitt 6 prosent, mens den er 12 prosent ved skoler med færre enn 100 elever.

Nesten tre ganger så mange elever får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn

Andelen elever som får spesialundervisning øker utover i skoleløpet. På 1. trinn får 3,6 prosent av elevene spesialundervisning, mens andelen på 10. trinn er 10,4 prosent altså nesten tre ganger så høy. En grunn til dette mønsteret er at de faglige kravene blir høyere utover i skoleløpet (Wendelborg, 2010). I tillegg kan behovet bli synligere etterhvert som elevene blir eldre.

Trenden brytes ved overgang mellom grunnskole og ungdomstrinn.

Privatskoler har høyere andel spesialundervisning

Det går en høyere andel elever med spesialundervisning på private skoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10,2 prosent mens den er 7,6 prosent på offentlige skoler. På første og andre trinn ligger private og offentlige skoler omtrent likt, men fra tredje trinn og utover øker andelen elever med spesialundervisning mer på private skoler enn på offentlige. Det er altså motsatt tendens av det vi finner for barnehager, der det er flere barn med spesialpedagogisk hjelp i kommunale enn i private barnehager.

Det finnes lite forskning som kan forklare at det er høyere forekomst av spesialundervisning i private grunnskoler enn i offentlige. En grunn kan være at foreldre til barn med spesielle behov eller barn med vedtak om spesialundervisning i større grad søker seg over til private skoler med alternativ pedagogikk.

Blant privatskoler med høy andel spesialundervisning er det særlig steinerskoler, montessoriskoler og kristne grunnskoler som skiller seg ut.

Nær halvparten av vedtakene er på mer enn 271 timer i året

Enkeltvedtaket skal si hvor mange timer spesialundervisning en elev skal få i skoleåret. Noen elever får noen få timer i enkelte fag, mens andre elever får spesialundervisning i alle fag. Drøyt halvparten får 271 timer eller mer i løpet av et skoleår. Det totale timetallet for en elev på 1. trinn er på omtrent 700 timer i året, mens en elev på 10. trinn har litt under 900 timer i året.

Flere tall om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

Stor variasjon i hvor mye spesialundervisning elevene får

Omfanget av spesialundervisning varierer mellom kommuner. Blant de ti største kommunene varierer andelen elever som har et vedtak på over 271 timer fra 28 til 71 prosent. Ulikhetene er en indikasjon på at spesialundervisningen forstås og brukes ulikt fra kommune til kommune.

Ved små skoler med færre enn 100 elever, har 65 prosent av de som har spesialundervisning vedtak mer enn 271 timer.

Flere får spesialundervisning i den ordinære klassen

Det har vært en jevn økning i andelen som får spesialundervisningen i den ordinære klassen de siste årene. 46 prosent av elevene som får spesialundervisning får denne hovedsakelig i den ordinære klassen. I 2013 var andelen 28 prosent. 41 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i grupper og 13 prosent får den hovedsakelig alene.

46 prosent av elevene får spesialundervisning i klassen

Tilgjengelige ressurser vil påvirke hvordan spesialundervisningen organiseres. På større skoler er det vanligere å gi spesialundervisning i grupper, noe som kan være en egnet løsning når det er flere elever med spesialundervisning på samme skole. På små skoler er organisering i grupper mindre vanlig.

 

4300 elever går på egne skoler for spesialundervisning eller på skoler med egen fast avdeling for spesialundervisning. Det er 58 egne skoler for spesialundervisning og 315 skoler med egne faste avdelinger for spesialundervisning. Egne enheter for spesialundervisning er vanligere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. I Oslo går 20 prosent av elevene med spesialundervisning enten i egne skoler for spesialundervisning eller i faste avdelinger for spesialundervisning. Til sammenligning gjelder dette 9 prosent av elevene med spesialundervisning i hele landet. Flere av de største kommunene i Norge har høye innslag av egne skoler og faste avdelinger for spesialundervisning.

Ytterligere 1800 elever med vedtak om spesialundervisning er utplassert på alternative opplæringsarenaer en eller flere dager i uka med undervisningsopplegg knyttet til for eksempel friluftsliv, arbeid på gård eller bilverksted.

Kvalitet på opplæringen påvirker behov for spesialundervisning 

Det er grunn til å tro at kvaliteten på den ordinære opplæringen har stor innvirkning på behovet for og verdien av spesialundervisning for mange elever. Jo bedre den ordinære opplæringen er, dess mindre blir behovet for spesielle tiltak. Når den ordinære opplæringa er god, virker det også positivt inn på spesialundervisningen (Haug, 2017).

Lærere ønsker mer kompetanse om elever med særlige opplæringsbehov

Prinsippet om tilpasset opplæring utfordrer skolens læringsmiljø, metodebruk og pedagogikk. Det tilsier at skolen aktivt tar hensyn til variasjoner blant elevene. Et viktig politisk mål er at det primært er lærere eller spesialpedagoger som skal gi spesialundervisning. I TALIS 2018 svarer hver sjette lærer at de har «stort behov» for å bedre sin kunnskap om undervisning av elever med særlige opplæringsbehov. Denne situasjonen understrekes ytterligere ved at nærmere hver femte rektor ser på mangel på lærere med slik kompetanse som en faktor som «i stor grad» hindrer skolen i å gi god undervisning.

Barneombudets rapport «Uten mål og mening», Nordahl-utvalget og den påfølgende høringen, viste at mange er enige i at opplæringstilbudet for barn og elever med særskilte behov ofte er for dårlig. Ikke alle barn og elever får den hjelpen de trenger. Mange får hjelp for sent og møtes med for lave forventninger (Kunnskapsdepartementet, 2019).

En studie finner at i mindre enn halvparten av tilfellene der elever mottok spesialundervisning, ble dette utført av en spesialpedagog. Studien viser også hvordan andelen spesialpedagoger avtok på ungdomstrinnet, til tross for at omfanget av spesialundervisning øker utover i skoleløpet (Haug, 2017).

Hver 6 lærer svarer at de har stort behov for å bedre sin kunnskap om elever med særlige opplæringbehov

Spesialundervisning i videregående opplæring

Andelen elever med spesialundervisning går ned i overgangen mellom grunn- og videregående opplæring. Det er ulike grunner til dette. En nylig publisert evaluering av spesialundervisning i videregående opplæring, viser at struktur, organisering og det øvrige innholdet i videregående opplæring kan bidra til å forklare hvorfor færre elever har spesialundervisning i videregående skole spesialundervisning. (Markussen mfl., 2019).

Færre elever har spesialundervisning i videregående opplæring

Andelen elever med spesialundervisning går ned i overgangen mellom grunn- og videregående opplæring. 

For skoleåret 2018-2019 finner NIFU at 4 prosent av elevene i videregående opplæring har spesialundervisning (Markussen mfl., 2019), noe som er betydelig lavere enn på 10. trinn der andelen er 10,6 prosent.

Det er ulike grunner til dette. En nylig publisert evaluering av spesialundervisning i videregående opplæring, viser at struktur, organisering og det øvrige innholdet i videregående opplæring kan bidra til å forklare hvorfor færre elever har spesialundervisning i videregående skole (Markussen mfl., 2019).

Studien angir at det lave omfanget av spesialundervisning kan henge sammen med at elevene selv velger utdanningsprogram og at de får jobbe med fag som interesserer, motiverer og engasjerer. Enkelte elever ønsker ikke lenger å ha spesialundervisning og takker nei. En annen grunn kan være at mindre klasser på yrkesfag gjør det lettere å tilrettelegge (Markussen mfl., 2019).

I videregående opplæring gis spesialundervisning enten i egne klasser med redusert elevtall eller helt eller delvis i tilknytning til ordinær klasser. Omlag 66 prosent av elevene med spesialundervisning i videregående går i egne klasser med redusert elevtall, mens 34 prosent har tilhørighet i ordinære klasser og får hele eller deler av sin spesialundervisning der. De fleste elevene som går i klasser med redusert elevtall, går i klasser med 3-6 elever. Dette er ofte tilbud som hverdagslivstrening eller arbeidslivstrening. Elever med spesialundervisning i ordinær klasse får dette først og fremst i fellesfagene, og da særlig i norsk og matematikk.

En del elever med spesialundervisning har ikke tilknytning til et bestemt trinn (Markussen mfl., 2019). Dette kan for eksempel være elever som har hverdagslivstrening eller arbeidslivstrening (faktaboks gjennomføring) i gruppe med redusert elevtall, eller et annet utdanningstilbud som ikke følger den vanlige progresjonen fra et trinn til det neste. På studieforberedende utgjør elever i såkalt trinnløst løp 32 prosent av de som har spesialundervisning (471 av 1406 elever), og på yrkesfag 28 prosent (1184 av 4156 elever).

66 prosent av elevene med spesialundervisning i videregående går i egne klasser med redusert elevtall

Stor variasjon mellom fylker og skoler

På tvers av fylkeskommunene er det relativt store forskjeller i andel elever med spesialundervisning. (Markussen mfl., 2019). Med 5,9 prosent elever med spesialundervisning ligger Østfold nesten dobbelt så høyt som Rogaland, hvor 2,7 prosent har spesialundervisning. Sannsynligheten for å motta spesialundervisning i ordinære klasser er også langt høyere i noen fylker enn i andre. Andelen av elever med spesialundervisning som mottar dette i egne klasser med redusert elevtall varierer fra 32 prosent i Sogn og Fjordane til 93 prosent i Vestfold.

Det er tendenser til konsentrasjon av elever med spesialundervisning på noen skoler og i egne klasser med redusert elevtall. Studien fant videregående skoler hvor mer enn 20 prosent av elevene hadde spesialundervisning, samtidig som andre skoler ikke hadde elever med spesialundervisning. Elever som får spesialundervisning i ordinære klasser, er ofte elever som har spesialundervisning i få fag, og som går på en skole der få elever får spesialundervisning.

Kilder

Haug, P. (2017). Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Oslo: Samlaget. 

Markussen, E., Carlsten, T., Grøgaard, J., Smedsrud, J. (2019). «… respekten for forskjelligheten …» En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019. Oslo: NIFU. 

Meld. St. 6. (2019-2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 

NOU 2019:3. (2019). Nye sjanser – bedre læring — Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 

Rambøll Management. (2012). Kvalitet i familiebarnehager. Oslo: Rambøll Management. 

Reiling, R. B., Wendelborg, C. (2015). Barn med særlige behov i barnehage. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. 

Wendelborg, C., Caspersen, J, Kittelsaa, A., Svendsen, S., Haugset, A., Kongsvik, T & Reiling, R. (2015). Barnehagetilbudet til barn med særlige behov. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!