Kostnader til barnehage og grunnopplæring

Kommuner og fylkeskommuner bruker årlig store summer på opplæring, i 2018 brukte Norge nærmere 156 milliarder kroner på barnehage og grunnopplæring.

Kostnader til barnehage

Reell prisvekst:

Utgiftene ved å drive offentlige tjenester stiger hvert år på grunn av en generell pris- og lønnsvekst. For å måle den reelle veksten i ressursbruken er alle beløp hvor vi ser på endringer over år justert til 2018-priser i dette kapittelet.

Kommunene finansierer størsteparten (over 80 prosent) av utgiftene både til de kommunale og de private barnehagene. Omtrent 15 prosent av utgiftene til barnehagedrift dekkes av foreldrene, mens offentlige tilskudd og annen støtte fra kommune eller eier utgjør en liten del av finansieringen til barnehager. Kommunene brukte totalt 46,4 milliarder på barnehage i 2018, en økning på 2,2 prosent fra 2017. Beløpet inkluderer både kommunens utgifter til drift av egne barnehager og tilskudd til private barnehager, mens foreldrebetaling kommer i tillegg (KOSTRA, 2019). Totalt gikk 14,4 prosent av kommunenes driftsutgifter til barnehage i 2018. Andelen varierer fra 3 prosent til 25 prosent mellom kommuner.

I 2018 brukte kommunene i gjennomsnitt 124 200 kroner per barn med heltidsplass i barnehagen (KOSTRA, 2019). Tallet inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager, men utelater statlige tilskudd og foreldrebetaling. Beløpet varierer fra 101 637 til 245 000 kroner per barn. Flesteparten av barna, 95 prosent, går i barnehager hvor kommunene bruker mellom 100 000 og 140 000 kroner per barn i barnehagen.

 

Foreldrebetaling og moderasjonsordninger

For å sikre at barn fra familier med lav inntekt har anledning til å gå i barnehage er det innført moderasjonsordninger. Ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten til barnehagen. For 2018 gjaldt denne ordningen for familier med en samlet inntekt under 533 500 kroner. Familier med inntekt under 450 000 kroner har også rett til 20 timer gratis tid i barnehagen per uke.

Fra august 2019 er inntektsgrensen 548 500 kroner og retten til gratis kjernetid utvidet til også å gjelde 2-åringer.

Kommunene brukte totalt 21,2 milliarder kroner på tilskudd til private barnehager i 2018. Tilskuddene utgjør 46 prosent av kommunenes totale utgifter til barnehagedrift.

Totalt 33 459 husholdninger fikk reduksjon i foreldrebetaling grunnet lav inntekt i 2018 og kommunene brukte 644 millioner kroner på ordningen. Det er 146 millioner kroner mer enn i 2017.

Et barn i barnehagen kostet i gjennomsnitt 124 200 kroner

Kostnader til grunnskole

I 2018 brukte kommunene 73,9 milliarder kroner på de kommunale grunnskolene (KOSTRA, 2019). Utgifter til drift av skolefritidsordningen (SFO) på 1,4 milliarder kommer i tillegg. Staten gir i tillegg 2,5 milliarder kroner i statlige tilskudd til grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven.

En elev i en kommunal grunnskole kostet i gjennomsnitt 121 200 kroner per år i 2018 (KOSTRA, 2019). Av dette gikk 98 000 kroner til undervisning, skolemateriell og lignende, mens 23 000 kroner gikk til lokaler og skyss. Totalt sett har utgiftene per elev økt med nesten 2 prosent, noe som tilsvarer 2 270 kroner per elev fra 2017 til 2018.

Utgiftene varierer svært mye mellom kommuner. 37 prosent av kommunene bruker mellom 100 000 og 130 000 per elev, 79 prosent av elevene går i disse kommunene. 62 prosent av kommunene bruker mer enn 130 000 per elev, mens 19 prosent av elevene går i disse kommunene.

Kostnader til videregående opplæring

I 2018 brukte fylkeskommunene 29 milliarder kroner på videregående opplæring i skole og 3,6 milliarder kroner på fagopplæring i arbeidslivet. Kostnadene til fagopplæring i arbeidslivet økte med 6 prosent, noe som både skyldes flere lærlinger og økte tilskudd. I tillegg brukte staten 1,6 milliarder kroner på tilskudd til videregående friskoler. Fylkeskommunene brukte nærmere 591 millioner kroner på tilbud særskilt tilpasset voksne.

En elev i videregående opplæring koster mer enn en elev i grunnskolen

Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 165 100 kroner per elev i videregående opplæring. Tallene inkluderer kostnader til både landslinjer, spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er i overkant av 44 000 kroner mer per elev enn for grunnskolen. Når vi ikke inkluderer landslinjer, spesialundervisning og PPT kostet en elev på yrkesfag i gjennomsnitt 27 000 kroner mer per år enn en elev på studieforberedende, noe som i hovedsak skyldes mindre klasser og dyrere studiemateriell. Utgiftene varierer betydelig mellom de ulike utdanningsprogrammene. I gjennomsnitt kostet et utdanningsprogram 100 000 kroner per elev. Det dyreste utdanningsprogrammet, naturbruk, koster nærmere 157 000 kroner per elev, mens studiespesialisering koster 67 400 per elev.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!