Tall og analyse av barnehager 2017

Barn i barnehagen

Det går 281 600 barn i barnehage viser tall for 2017. Det er 1000 færre barn enn i 2016.

96 prosent av barna som går i barnehage har heltidsplass, og andelen har økt gradvis de siste årene. Heltidsplass betyr avtalt opphold på minst 41 timer. Det er små forskjeller mellom aldersgrupper i andelen med heltidsplass.

Tabell 1 Antall barn som går i barnehage.
Alder20162017
0 år 2 366 2 245
1 år 43 015 43 300
2 år 55 910 56 177
3 år 58 306 58 558
4 år 60 999 59 482
5 år 61 708 61 530
6 år 345 330
0-6 år 282 649 281 622

Flere tall om barn i barnehagen ligger på udir.no

Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Det er 48 700 minoritetsspråklige barn i barnehage i 2017. Det er 2400 flere enn i 2016, en økning på 5 prosent. De siste fem årene har det vært en jevn økning minoritetsspråklige barn i barnehage i alle aldersgrupper.

Minoritetsspråklige barn er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.
Tabell 2 Antall minoritetsspråklige barn i barnehage. 2013-2017.
År20132014201520162017
Totalt 37 894  41 265  43 429 46 329 48 716

Totalt er 17 prosent av barn i barnehagen minoritetsspråklige. Blant de 10 største kommunene er det Drammen og Oslo som har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehage. De fleste av de største kommunene ligger over landsgjennomsnittet.

Tabell 3 Antall og andel minoritetsspråklige barn i de 10 største kommunene. 2017.
UtvalgAntall minoritetsspråklige barnTotaltAndel
Nasjonalt 48 716 281 622 17 %
Drammen 1 204 3 494 34 %
Oslo 10 674 37 033  29 %
Sandnes 999 4 898 20 %
Fredrikstad 756 3 788 20 %
Stavanger 1 432 7 468 19 %
Bærum 1 327 7 580 18 %
Kristiansand 857 5 029 17 %
Bergen 2 489 15 220 16 %
Trondheim 1 505 10 752 14 %
Tromsø 505 4 296 12 %

Det er flere minoritetsspråklige barn i kommunale barnehager enn i private. I private barnehager er 13 prosent av barna minoritetsspråklige, mens andelen er 21 prosent i kommunale barnehager.

16 400 minoritetsspråklige barn i barnehage får særskilt språkstimulering. Det utgjør 34 prosent av de minoritetsspråklige barna som går i barnehage. Andelen varierer mellom kommunene.

  

Dekningsgrad

91,3 prosent av barn mellom 1 og 5 år går i barnehage i 2017. Det er en svak økning fra 2016. De siste fem årene har andelen barn i barnehage økt for alle aldre. Økningen har vært størst for 1- og 2-åringer. Retten til plass har vært utvidet i denne perioden, noe som særlig ser ut til å ha hatt en effekt fra 2015 til 2016, men som for 2017 har flatet ut.

Tabell 4 Andel barn som går i barnehage.
Alder20132014201520162017
0 år 3,2 3,6 3,7 4,0 3,9
1 år 68,9 68,5 69,7 71,7 72,1
2 år 90,6 91,3 91,6 92,3 92,9
3 år 95,3 95,5 95,7 95,9 96,1
4 år 96,9 97,0 96,9 97,2 97,3
5 år 97,5 97,5 97,3 97,5 97,6
           
1-5 år 90,0 90,2 90,4 91,1 91,3
1-2 år 79,8 80,1 80,7 82,0 82,5

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Dekningsgraden varierer mellom fylkene. 15 av 19 fylker har en dekningsgrad på over 90 prosent, hvor Troms har høyest med 94,4 prosent. Oslo har lavest dekningsgrad med 88,2 prosent. Det er betydelig variasjon mellom kommuner i samme fylke.

Tabell 5 Andel barn (1-5 år) som går i barnehage fordelt på fylke. 2017.
FylkeAndel barn
Nasjonalt 91,3
Troms 94,4
Sør-Trøndelag 94,1
Sogn og Fjordane 93,5
Nord-Trøndelag 93,4
Nordland 93,3
Akershus 92,6
Hedmark 92,4
Møre og Romsdal 92,4
Hordaland 91,9
Telemark 91,5
Oppland 91,3
Vestfold 90,9
Aust-Agder 90,9
Buskerud 90,7
Finnmark 90,4
Vest-Agder 89,8

Rogaland

89,8
Østfold 89,6
Oslo 88,2

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage

Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage (1-5 år) har økt med 2 prosentpoeng fra 2016. Selv om det var en nedgang fra 2014 til 2015, har andelen økt med 4,6 prosentpoeng fra 2013 til 2017.

 

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp

Barnehageloven § 19 a slår fast at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det.  Dette gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.

Flere barn får spesialpedagogisk hjelp

I 2017 fikk 8 674 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det tilsvarer 3 prosent av barna. Det har vært en jevn økning i tallet på barn som får spesialpedagogisk hjelp de siste fem årene. I gjennomsnitt har barna vedtak om 500 årstimer med spesialpedagogisk hjelp, fordelt på pedagog og assistent. Kommunene innvilger noen flere vedtakstimer til pedagoger enn assistenter.

134 barn som ikke går i barnehage fikk spesialpedagogisk hjelp i 2017, en nedgang på 95 barn fra 2016. Blant disse er det flest 1- og 2-åringer.

Tabell 4 Antall og andel barn som får spesialpedagogisk hjelp. 2013-2017.
 20132014201520162017
Antall barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp 6 959 7 799 7 950 8 290 8 674
Andel av alle barn i barnehage 2,4 % 2,7 % 2,8 %  2,9 % 3,1 %

Figur 2  Barn i barnehage med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp fordelt på alder. 2017.

 

 

 

Ansatte i barnehagen

De ansatte i barnehagen består av styrere, grunnbemanning og øvrige ansatte.   Grunnbemanningen består av pedagogiske ledere og andre ansatte som jobber direkte med alle barna i barnehagen.  I tillegg til styrere og grunnbemanning er det ansatte som gir særskilt språkstimulering til minoritetsspråklige barn, ansatte som jobber med barn som krever ekstra ressursinnsats og andre ansatte som vaktmestere og merkantilt personale.

Høyere bemanningstetthet i kommunale enn i private barnehager

Det er i gjennomsnitt 6,0 barn per ansatt. Kommunale barnehager har litt flere ansatte per barn enn private barnehager. Det er 5,9 barn per ansatt i kommunale barnehager og 6,2 barn per ansatt i private.

På nasjonalt nivå har bemanningstettheten vært tilnærmet uendret siden 2013, men det er relativt stor variasjon mellom kommunene. 143 kommuner har under 5,5 barn per ansatt. Dette gjelder i hovedsak små kommuner. 86 kommuner har mer enn 6,1 barn per ansatt.

Tabell 7 Barn per ansatt. 2013-2017.
 20132014201520162017
Privat 6,3 6,2 6,2 6,2 6,2
Kommunal 6,0 5,9 5,9 5,9 5,9
Totalt6,16,16,06,06,0

Beregning av bemanningstetthet

For å kunne sammenligne barnehager med ulik sammensetning av barn, justerer vi for alder og oppholdstid.  Barn under tre år teller derfor som to barn når vi regner barn per ansatt.  I beregningen av barn per ansatt regner vi med årsverk til ansatte i grunnbemanningen.  

Bemanningstettheten blir den samme i en gruppe med tre små barn og én ansatt, som i en gruppe med seks store barn og én ansatt.

Se tall om bemanning i barnehager: kartvisning eller rapportvisning.

Nesten 4 av 10 ansatte er barnehagelærere

Det er totalt 38 prosent barnehagelærere i grunnbemanningen. 1 prosent har annen pedagogisk utdanning som tilsvarer kravet til pedagogisk leder. 2 prosent har annen pedagogisk utdanning og 20 prosent er barne- og ungdomsarbeidere. Nær en tredjedel av de ansatte har ikke høyere utdanning eller fagarbeiderutdanning.

Tabell 7 Ansattes utdanning. 2016-2017. Årsverk og prosent.
 20162017
UtdanningÅrsverkAndelÅrsverkAndel
Barnehagelærer 23 479 37 % 23 938 38,2 %
Pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til pedagogisk leder 649 1 % 745 1,2 %
Annen pedagogisk utdanning* * 0 % 1 120 1,8 %

Annen universitets- og høyskoleutdanning

2 221 4 % 1 247 2,0 %

Barne- og ungdomsarbeiderfag

12 733 20 % 12 495 19,9 %

Annen fagarbeiderbakgrunn

1 830 3 % 2 818 4,5 %

Annen bakgrunn

21 680 35 % 20 316 32,4 %
Totalt 62 637   62 679  

* For 2016 finnes ikke en egen kategori «annen pedagogisk utdanning». Ansatte med annen pedagogisk utdanning ligger under «annen universitets- og høyskoleutdanning». 

Beregning av ansattes utdanning

Tallene for ansattes utdanning viser den høyeste fullførte utdanningen til ansatte i grunnbemanningen. Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barna. Andelen beregnes ut fra årsverk til ansatte med ulik utdanningsbakgrunn i prosent av årsverk til grunnbemanning totalt.

Kategorien barnehagelærer brukes for barnehagelærerutdanning eller førskolelærerutdanning. Barnehagelærerutdanning inkluderer ikke ansatte med annen pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer eller pedagogisk leder.

75 500 årsverk til barnehage i 2017

I 2017 ble det utført 75 500 årsverk i barnehagene. De fleste årsverkene, 62 700 går til pedagogiske ledere og annen grunnbemanning.

Du finner mer statistikk om årsverk på udir.no.

Tabell 8 Årsverk etter stillingskategori. 2013-2017.
Stilling20132014201520162017
Styrere 5 130 5 043 4 846 4 803 4 822
Pedagogiske ledere 24 137 23 639 24 675 24 967 25 583
Annen grunnbemanning* 37 641 38 690 37 747 37 646 37 123
Årsverk til særskilt språkstimulering 389 435 384 387 403
Årsverk til barn som krever ekstra ressursinnsats 3 802 3 795 3 679 3 984 4 359
Øvrige personale** 3 274 3 394 3 320 3 242 3 244
Totalt 74 373 74 998 74 647 75 033 75 534
Lærlinger**   1 670 1 612 1 728 1 601

*For 2013-2016 er stillingene «assistent», «øvrig barnehagelærer» og «barne- og ungdomsarbeidere» slått sammen til kategorien «annen grunnbemanning».

**I øvrig personale inngår blant annet vaktmester, kjøkkenpersonale og merkantilt/ administrativt personale.

***Mangler tall for «lærlinger» for 2013.

I 2017 har 5,0 prosent av de pedagogiske lederne varig eller midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. Andelen styrere med dispensasjon er 0,7 prosent. Det blir stadig færre pedagogiske ledere og styrere med dispensasjon fra utdanningskravet.

Tabell 9 Andelen styrere og pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet - prosent

 20132014201520162017
Andel styrere på varig dispensasjon 0,8% 0,6% 0,5% 0,5% 0,4%
Andel styrere på midlertidig dispensasjon 2,0% 0,5% 0,4% 0,4% 0,3%
Andel pedagogiske ledere på varig dispensasjon 0,7% 0,6% 0,5% 0,4% 0,4%
Andel pedagogiske ledere på midlertidig dispensasjon 13,6% 8,6% 6,1% 5,3% 4,6%

Stadig flere barnehager oppfyller pedagognormen

77 prosent av barnehagene oppfyller pedagognormen uten dispensasjon, noe som er en økning på 3 prosentpoeng fra 2016. 17 prosent oppfyller normen med dispensasjon fra utdanningskravet, mens 6 prosent av barnehagene ikke oppfyller normen.

12 900 barn går i en barnehage som ikke oppfyller pedagognormen. 47 000 går i en barnehage som oppfyller med dispensasjon. Totalt utgjør dette 22 prosent av barnehagebarna, det er en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2016.

Figur 3 Barnehager som oppfyller pedagognormen.

 

Du finner statistikk om pedagognormen på udir.no

Av de 309 barnehagene som ikke oppfylte pedagognormen (og ikke har dispensasjon fra utdanningskravet) mangler 122 barnehager ett årsverk eller mer for å oppfylle pedagognormen. 68 barnehager mangler 0,2 årsverk eller mindre, mens de øvrige mangler mellom 0,2 og 1 årsverk.

På barnehagenivå utløser ett ekstra barn krav om en ny heltidsstilling til pedagogisk leder. Det betyr at alle barnehager som ikke oppfyller pedagognormen mangler minst ett årsverk til pedagogisk leder. For barnehagene totalt mangler det derfor 327 årsverk.

Tar vi med barnehager som oppfyller pedagognormen med dispensasjon mangler det 1611 årsverk på nasjonalt nivå.

Tabell 11 Manglende årsverk for å oppfylle pedagognormen. 2017.

 Oppfyller ikke pedagognormenOppfyller ikke pedagognormen (inkl. barnehager med dispensasjon)
Sum hele årsverk 327 1611
Sum deltidsårsverk 203 1256*

*Tall rettet 19.02.2018.

Du finner mer statistikk om pedagognormen på udir.no

Pedagognormen

Ifølge forskrift om pedagogisk bemanning skal det være minimum én pedagogisk leder per 18 barn når barna er over 3 år. Når barna er under tre år skal det være minimum én pedagogisk leder per 9 barn. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.

Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet slik at en person som ikke oppfyller utdanningskravet kan jobbe som pedagogisk leder. Dette skal kun benyttes unntaksvis.

Bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet (Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet fra styrer).

Familiebarnehager og åpne barnehager har egne krav til pedagogisk bemanning og veiledning. Disse barnehagene inngår derfor ikke i beregningen av pedagognormen.

Pedagognormen endres

Fra 1. august 2018 blir pedagognormen i barnehagen skjerpet. Da skal det være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.

Forskrift gjeldende fra 01.08.2018 finner du her

Barnehager

Det er 5876 barnehager i Norge, en nedgang på 103 barnehager fra 2016.

Halvparten av barna går i private barnehager

46 prosent av barnehagene er kommunale og 54 prosent er private. 50 prosent av barna går i kommunale barnehager. Det har blitt færre barnehager de siste årene, og det gjelder både ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager.

Det går tre ganger så mange barn uten rett til plass i private barnehager som i kommunale barnehager.

Tabell 11 Antall barnehager etter barnehagetype. 2013-2017.
Barnehagetype20132014201520162017
Ordinære barnehager 5 462 5 412 5 348 5 297 5 235
Familiebarnehager 735 689 632 578 537
Åpne barnehager 184 180 171 165 159

*Barnehager som er registrert som en kombinasjon av flere barnehagetyper, for eksempel både ordinær og familiebarnehage er i denne tabellen regnet som begge deler. Summen av ordinære- og familiebarnehager er dermed større enn det totale antallet barnehager.

Tabell 12 Antall barnehager etter eier (ordinære barnehager og familiebarnehager). 2013-2017.
Eierform20132014201520162017
Kommunale barnehager 2 892 2 841 2 780 2 733 2 682
Private barnehager 3 282 3 243 3 190 3 133 3 081
Totalt6 1746 0845 9715 8665 763

En familiebarnehage er en liten barnehageenhet som drives i et privat hjem.  I hver enhet/gruppe kan det være opp til fem barn.  I hovedsak er det en assistent som utfører det daglige arbeidet mens en barnehagelærer er styrer og gir pedagogisk veiledning hver uke. 

En åpen barnehage er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet hvor det ikke går en fast gruppe barn, men hvor barn og foreldre/omsorgsperson kan komme sammen med andre en viss tid per dag.  Virksomheten ledes av en barnehagelærer og er basert på at de voksne som følger barna tar aktivt del i barnehagens aktiviteter.

Barnehager som ikke er familiebarnehager eller åpne barnehager omtales som ordinære barnehager.

1,5 prosent går i familiebarnehager

98,5 prosent av alle barn i barnehage går i en ordinær barnehage. Tallet på barn i familiebarnehage har gått ned flere år på rad. I 2017 gikk 4 200 barn i familiebarnehage.

Tabell 13 Antall barn i familiebarnehager, etter alder. 2013-2017.
Alder20132014201520162017
0 år 161 190 196 198 185
1 år 2 151 1 956 1 710 1 578 1 461
2 år 1 800 1 613 1 392 1 270 1 249
3 år 614 549 548 574 486
4 år 506 460 405 473 443
5 og 6 år 426 379 366 374 375
Totalt5 6585 1474 6184 4674 199
Andel som går
i familiebarnehage
2,00 %1,80 %1,70 %1,60 %1,50 %

Færre åpne barnehager

I 2017 gir åpne barnehager tilbud til 4 164 barn. Tallet for antall barn i åpne barnehager viser hvor mange barn de åpne barnehagene har kapasitet til å ta imot, ikke hvor mange som faktisk benytter tilbudet. Kapasiteten har vært fallende de siste årene, og i 2017 er den redusert med 157 barn fra 2016.

Figur 4 Antall barn i åpne barnehager.

I en avdelingsfri barnehage er store deler av barnehagens areal felles for alle barna i barnehagen.  Dette fellesarealet deles gjerne inn i spesialrom, hvor de ansatte kan fordele seg og være tilgjengelige for alle barna, på tvers av gruppetilhørighet.

90 prosent av alle barnehager er organisert i avdelinger, men det har blitt vanligere med avdelingsfrie barnehager de siste årene. Det er vanligere med avdelingsfri organisering i de største barnehagene. De aller fleste barnehagene har 2, 3 eller 4 avdelinger.

Med gruppestørrelse menes hvor mange barn det vanligvis er i de stabile gruppene som en personalgruppe har ansvar for.  Gruppestørrelse sier noe om barnehagens organisering og hvor mange andre barn det enkelte barn forholder seg mest til i det daglige, ikke hvor mange ansatte det er per barn.

For de yngste barna (0-2 år) er den vanligste gruppestørrelsen 9 barn. For de eldste barna (3-5 år) er den 18. For aldersblandede grupper er også 18 barn den vanligste gruppestørrelsen.

Det er relativt stor variasjon i gruppestørrelse mellom barnehager. Blant annet ser vi at selv om 9 er vanligste gruppestørrelse for små barn, har over 1000 barnehager 14 barn eller flere i småbarnsgruppene.

1547* barnehager oppgir å ha en profil som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Friluftsbarnehage er den vanligste profilen - totalt oppgir 329 barnehager at de er en friluftsbarnehage eller har en friluftsavdeling. Det utgjør 8 prosent av alle barnehager.

*tall rettet 13.09.2018

Figur 5 Barnehagens profil, 2017

Færre barn på venteliste

Per 15.12.2017 var det totalt 6 169 barn på venteliste for å få barnehageplass. Det er 2162 færre enn i 2016. Barn på venteliste viser til barn det er søkt plass for, men som ikke har fått innvilget plass per 15. desember 2017.

Alle landets kommuner oppfyller retten til plass. 2800 av barna på venteliste er 0 år eller 1-åringer født etter fristen. Barn på venteliste kan også være barn som har søkt plass i en annen kommune enn den de bor i.

At et barn står på venteliste sier ikke noe om hvor lenge det er siden barnet har søkt om plass. Etterhvert som retten til plass er utvidet ser det ut til at søking og tildeling av plasser i større grad skjer fortløpende i stedet for at det er knyttet til et hovedopptak. Nesten alle kommuner har ulike varianter av supplerende opptak.

Les mer om rett til plass på udir.no

Tabell 14 Barn på venteliste.
Alder0 år1 år uten rett til plass1 år med rett til plass2 år3 år4 år5 årSum barn
2014 2 398 1 263 1 882 1 178 800 551 262 8 334
2015 3 883 1 420 2 017 1 300 854 581 356 10 411
2016* 2 790 1 707 1 189 1 173 639 525 308 8 331
2017** 2 337 460 1 492 835 486 333 219 6 162

* I 2016 ble retten til plass for 1-åringer utvidet til også gjelde barn født i september og oktober.
**I 2017 ble retten til plass for 1-åringer utvidet til også gjelde barn født i november.

Halvparten av barnehagene har hatt tilsyn

Tilsyn

Kommunen som barnehagemyndighet fører tilsyn med både kommunale og private barnehager.  Det kan ha vært enten skriftlig tilsyn, stedlig tilsyn eller begge deler.  Det samles ikke inn opplysninger om hvilke områder tilsynet er utført på eller hva som var resultatet av tilsynet.

At barnehagen har hatt tilsyn betyr at det finnes en tilsynsrapport som er tilgjengelig i kommunen.  Om en barnehage har hatt tilsyn eller ikke sier ikke noe om kvaliteten ved barnehagen.

Stedlig tilsyn viser til tilsyn der kommunen har gjennomført intervjuer og/eller befaring for å supplere den skriftlige dokumentasjonen.  Det samles ikke inn opplysninger om hvilke områder tilsynet er utført på eller hva som var resultatet av tilsynet.

Skriftlig tilsyn betyr at kommunen har gjort vurderinger utelukkende basert på skriftlig dokumentasjon.  Det samles ikke inn opplysninger om hvilke områder tilsynet er utført på eller hva som var resultatet av tilsynet.

49 prosent av barnehagene at de har hatt stedlig og/eller skriftlig tilsyn etter barnehagelovens § 16 i løpet av de siste tolv månedene. Dette er en nedgang på 9 prosentpoeng fra 2016.

  • 36 prosent av barnehagene hadde stedlige tilsyn.
  • 55 prosent av de private barnehagene har hatt tilsyn.
  • 43 prosent av de kommunale barnehagene har hatt tilsyn.


Du finner statistikk om tilsyn i barnehager på udir.no

Foreldrebetaling og moderasjonsordninger

Foreldre skal ikke betalte mer enn maksprisen for en barnehageplass. For 2018 er maksprisen 2 910 kroner per måned, og totalt 32 010 kroner per år. I tillegg til makspris kan barnehagen ta kostpenger som dekker mattilbudet i barnehagen. Det er også lovpålagt med søskenmoderasjon.

For å sikre at barn fra familier med lav inntekt har anledning til å gå i barnehage er det innført moderasjonsordninger. Ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten til barnehagen. For 2018 gjelder denne ordningen for familier med en samlet inntekt under 533 500 kroner. Familier med inntekt under 450 000 kroner har også rett til 20 timer gratis tid i barnehagen per uke.

28 900 husholdninger har fått redusert foreldrebetaling grunnet lav inntekt

Alle kommuner følger det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling. I tillegg har en del kommuner mer generøse ordninger for husholdninger med lav inntekt.

Totalt 28 902 husholdninger har fått reduksjon i foreldrebetaling grunnet lav inntekt i 2017. Til sammen har 35 735 barn fått lavere oppholdsbetaling på grunn av lav inntekt, mens 20 978 barn har fått innvilget gratis kjernetid på grunn av lav inntekt. Det er 3 000 flere husholdninger og nærmere 2 400 flere barn som får inntekstredusert foreldrebetaling sammenlignet med 2016. Det er også 2 700 flere barn som får gratis kjernetid i barnehage. 2210 barn har i tillegg friplass i barnehage.

Kommunene har brukt over 498 millioner kroner til redusert foreldrebetaling grunnet lav husholdningsinntekt i 2017. Det er 65 millioner kroner mer enn i 2016.

Søskenmoderasjon til over 47 000 barn

88 prosent av kommunene har 30 prosent søskenmoderasjon for barn 2, som er kravet i forskrift. De andre kommunene har ordninger som går utover minimumskravet. 45 467 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 2. og 1951 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 3. Alle kommuner har 50 prosent eller høyere søskenmoderasjon for barn nummer 3, som er kravet i loven.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!