Sysselsetting av fagutdannede

8 av 10 nyutdannede fagarbeidere er i jobb første år etter utdanningen. I bygg- og anleggsteknikk er sysselsettingsgraden høyest. Det viser tall for fagutdannede for 2018+2019.

Flere tall om sysselsetting av fagutdannede

Hovedfunn

  • 8 av 10 fagutdannede er i jobb første år etter fag- eller svenneprøven
  • Av de som tok fagprøven som lærling, er 75 prosent i jobb første året etter fagprøven
  • Nesten alle praksiskandidater er i jobb første året etter fagprøven
  • Bygg- og anleggsteknikk har høyest sysselsettingsgrad, hvor 9 av 10 nyutdannede er i jobb første år etter fag- eller svenneprøven
  • 54 prosent av de nyutdannede lærekandidatene er i jobb
  • 33 prosent av de som får vitnemål med yrkeskompetanse fortsetter i utdanning

8 av 10 fagutdannede er i arbeid første år etter fagprøven

82 prosent av de som bestod fag- eller svenneprøven i 2018+2019, er i arbeid i november året etter. Man kan ta fag- eller svenneprøve både som lærling, praksiskandidat og elev. Sysselsettingsandelen varierer mellom disse gruppene.

Praksiskandidater får i størst grad jobb etter avlagt fagprøve. Dette er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til fagprøve uten læretid. 96 prosent av dem er i jobb året etter.

Av de som fikk fag- eller svennebrev som lærling, var 75 prosent i arbeid året etter, mens 18 prosent var i utdanning. De kan enten ha fortsatt videregående utdanning eller begynt på fagskoleutdanning eller annen høyere utdanning.

Av de 1800 elevene som har fullført fagopplæring i skole, er 62 prosent i arbeid året etter. 16 prosent er i utdanning, mens nærmere 22 prosent er utenfor arbeid og utdanning. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke får læreplass, der elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift.

Ulike veier til yrkeskompetanse

 Fag- og svennebrev kan oppnås som

  • Lærling: Lærlingene har vært gjennom læretid i en bedrift eller virksomhet.
  • Praksiskandidat: Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til fag- eller svenneprøve uten forutgående læretid.
  • Fagopplæring i skole: Elever i fagopplæring i skole er ungdom som av ulike grunner ikke har fått læreplass, og som dermed får fagopplæring i skole. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift.

Kompetansebevis

En lærekandidat inngår en opplæringskontrakt med en lærebedrift og går opp til en kompetanseprøve med sikte på kompetansebevis. Et kompetansebevis er mindre omfattende enn et fag- eller svennebrev.

Yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev

Elever med vitnemål med yrkeskompetanse har tatt tre års opplæring i skole, ofte med innlagte praksisperioder. Målet er vitnemål med yrkeskompetanse. De tar altså ikke fag- eller svenneprøven.  

Bygg- og anleggsteknikk har høyest andel i arbeid

Sysselsettingsstatus for nyutdannede fagarbeidere varierer mellom utdanningsprogrammene. Bygg- og anleggsteknikk har høyest sysselsettingsgrad, med 89 prosent. Medier- og kommunikasjon (gammel ordning) har lavest andel i arbeid, med 62 prosent, men er samtidig utdanningsprogrammet med høyest andel fagarbeidere som er i utdanning.
Det er også forskjeller i andelen som hverken er arbeid eller utdanning. I design og håndverk er 11 prosent hverken i utdanning eller arbeid første året etter fagprøven.

Også innad i utdanningsprogrammene varierer sysselsettingsandelen. Teknologi- og industrifaget er det som varierer mest. I NDT-kontrollørfaget er 97 prosent i arbeid året etter, mens 23 prosent er i arbeid året etter i motormannfaget. Imidlertid er 72 prosent fortsatt i utdanning i motorfaget.  

Høy andel i arbeid i de ti største lærefagene

De ti største lærefagene har til sammen 56 prosent av de nyutdannede fagarbeiderne. Det er i hovedsak lærefag under helse- og oppvekstfag, elektro og datateknologi og service og samferdsel. I disse lærefagene er de fleste i arbeid året etter de bestod fag- eller svenneprøven. Yrkessjåførfaget har størst andel i arbeid med 96 prosent, mens industrimekanikerfaget har lavest med 74 prosent i arbeid.

Sysselsettingsstatus for de ti største lærefagene, 2018+2019
Utdannings-program Programomårde Andel i arbeid Andel i utdanning Andel utenfor arbeid og utdanning

Service og samferdsel

Yrkessjåførfaget

96,1

1,8

2,1

Bygg- og anleggsteknikk

Anleggsmaskin-
førerfaget

93,3

4,1

2,7

Service og samferdsel

Logistikkfaget

91,7

3,5

4,8

Teknologi- og industrifag

Bilfaget,
lette kjøretøy

86,7

6,1

7,1

Elektro og datateknologi

Elektrikerfaget

85,2

10,4

4,4

Bygg- og anleggsteknikk

Tømrerfaget

84,1

8,7

7,2

Helse- og oppvekstfag

Helsearbeiderfaget

83,4

12,5

4,1

Helse- og oppvekstfag

Barne- og ungdomsarbeider-
faget

83

11,3

5,7

Service og samferdsel

Salgsfaget

79,2

13,1

7,7

Teknologi- og industrifag

Industrimekaniker-
faget

73,9

19,1

7,0

Akershus har flest nyutdannede fagarbeidere i jobb

Andelen nyutdannede fagarbeidere i jobb varierer fra 86 prosent i Akershus, til 75 prosent i Møre og Romsdal.

Mange av fylkene med lavest andel i arbeid har de høyeste andelene som er i utdanning. De har altså ikke nødvendigvis høye andeler som står utenfor arbeid og utdanning. Møre- og Romsdal, med lavest andel fagarbeidere i arbeid, har for eksempel høyest andel som fortsetter i utdanning.

Det er forskjeller mellom fylkene i andelen som er utenfor både arbeid og utdanning. I Aust-Agder er 8 prosent av fagarbeiderne utenfor utdanning og arbeid, mens tilsvarende andel er under 5 prosent i Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane.

Liten endring i sysselsetting de siste fem årene

På landsbasis er det liten endring i andelen sysselsatte de siste årene. Fra 2014+2015 til 2018+2019, øker andelen fagarbeidere i arbeid med 0,5 prosentpoeng.

Elektro og datateknologi og naturbruk øker mest med henholdsvis 2,2 og 2,1 prosentpoeng. Design- og håndverk har den største nedgangen med 4,1 prosentpoeng. For de øvrige utdanningsprogrammene varierer det også fra år til år.

Mange med yrkeskompetanse fortsetter med utdanning

Omtrent 3500 elever fikk et vitnemål med yrkeskompetanse i 2018+2019. Over halvparten av disse går på helse- og oppvekstfag.

Av elevene som fikk et vitnemål med yrkeskompetanse, er 53 prosent i arbeid første året etter de er ferdige med utdanningen. Nesten 33 prosent er fortsatt i utdanning, mens nærmere 15 prosent hverken er i arbeid eller utdanning. Andelen som går ut i arbeid er litt lavere enn for fem år siden. Samtidig øker andelen som fortsetter å utdanne seg. Andelen utenfor arbeid og utdanning øker litt.

54 prosent av de nyutdannede lærekandidatene er i jobb

Av de litt over 1200 lærekandidatene som fikk kompetansebevis i 2018+2019, er 54 prosent i arbeid første året etter kompetanseprøven. I underkant av 8 prosent er fortsatt i utdanning, mens 38 prosent hverken er i arbeid eller utdanning.

Om statistikken

Statistikken tar utgangspunkt i to kull nyutdannede fagarbeidere slått sammen, og viser om de er i arbeid, utdanning eller utenfor arbeid og utdanning per november første år og tredje år etter at de oppnådde sluttkompetansen sin. Kullene slås sammen for å kunne vise tall fordelt på lærefag.

Årskull 2018+2019 består av 2017-18-kullet og 2018-19-kullet. Det vil si de som besto fag- eller svenneprøven mellom 1. oktober 2017 og 30. september 2018, og de som besto prøven mellom 1. oktober 2018 og 30. september 2019.

I tillegg vises det tall for de som oppnår vitnemål med yrkeskompetanse (yrkeskompetansefag) og tall for lærekandidater som oppnår kompetansebevis i samme periode.

Dette er en revidert versjon av statistikken over sysselsetting av fagutdannede, som vi tidligere publiserte i Skoleporten.

Kilder

SSB kobler data om fag- og svenneprøver og vitnemål med yrkeskompetanse med informasjon fra deres utdanningsregistre og A-ordningen.

Frem til og med 2014 er informasjon om antallet sysselsatte hentet fra AA registeret fra NAV, mens fra 2015 benyttes en ny datakilde, A-ordningen. Dette medfører endringer i tidsserien f.o.m. 2015.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!