Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2018-19 – analyse

Hovedfunn

• Det er tydelige forskjeller mellom skoler i deres bidrag til å
  - løfte elever faglig (karakterpoeng)
  - få elever til å fullføre og bestå (årsbestått)
  - holde på elevene slik at de ikke slutter (deltakelse)
• Forskjellene er særlig store i skolenes bidrag til å få elevene til å bestå.
• Nær 9 av 10 skoler bidrar likt med eller over landsgjennomsnittet i å få elevene til å bestå.
• Det er større forskjeller mellom fylkene i årsbestått enn på de andre indikatorene.
• Det er større forskjeller mellom fylkene på yrkesfag enn på studieforberedende.

Fakta om skolebidragsindikatorer

Det forventede resultatet for en skole tilsvarer resultatet som elevene med samme forutsetninger som skolens elever, i snitt oppnår. Ved å sammenligne forventet resultat med det faktiske resultatet skolens elever oppnådde, får vi en indikasjon på om skolen har bidratt mer, mindre eller på nivå med landsgjennomsnittet.

I den statistiske beregningen av de forventede resultatene kontrollerer vi for følgende forutsetninger og forhold:

• Karaktergjennomsnitt fra trinnet under (justert for skolens karakterpraksis)
• Utdanningsprogram
• Trinn
• Kjønn

Vi beregner tre ulike indikatorer som viser ulike sider av en skoles bidrag til sine elever:

1. Karakterpoeng
2. Årsbestått
3. Deltakelse

Karakterpoeng viser til karaktersnittet av alle elevens karakterer (standpunkt, 2. halvårsvurdering, eksamen), justert for karakterpraksis, multiplisert med 10.

Årsbestått viser til hvor stor andel av elevene på skolen som har fullført skoleåret og bestått alle fagene ett skoleår.

Deltakelse viser til hvor stor andel av elevene på skolen som har fullført skoleåret, men ikke nødvendigvis bestått alle fagene.

Skolebidragsindikatorene beregnes separat for de studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Forskjeller mellom skoler

En måte å illustrere spredningen i skolebidragsindikatorene på er å beregne avstanden mellom 10. og 90. persentil i fordelingen av skolene. Det vil si at vi først ser bort fra de 10 prosent av skolene med høyest og lavest skolebidragsindikator, og deretter ser på forskjellen mellom skolen med høyest og lavest bidrag av skolene som gjenstår. Spredningen i de resterende skolenes bidrag er på er 3,8 karakterpoeng (fra -2,1 til 1,7) for studieforberedende utdanningsprogram. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er tilsvarende spredning noe høyere, 5,9 karakterpoeng.

Tilsvarende skiller det 12,0 prosentpoeng mellom skolen med lavest og høyest bidrag til å få elevene til å fullføre og bestå innen studieforberedende utdanningsprogram, og 14,5 for yrkesfaglige utdanningsprogram. For deltakelse skiller det kun 2,9 og 5,7 prosentpoeng for henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Tabell 1. Spredning i bidrag mellom skoler, 2018-2019.

Karakterpoeng 

Figur 1. Skolebidrag – Karakterpoeng for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram, 2018-19. 

Figur 2. Skolebidrag – Karakterpoeng for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram, 2018-19.

Antall skoler med bidrag over eller under landsgjennomsnittet 

Tabell 3. Yrkesfaglige skoler* som har et faglig bidrag som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet, 2018-19. 

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler. 

Figur 3. Skolebidrag – Årsbestått for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram, 2018-19. 

Figur 4. Skolebidrag – Årsbestått for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram, 2018-19. 

Endringer over tid for fylkene 

Selv om resultatene for det enkelte fylket ikke er direkte sammenlignbare mellom år, er det interessant å se hvordan bildet endrer seg. Fylkesbidragene kan variere endel fra år til år i enkelte fylker for både studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogrammer. Men det er likevel en tydelig tendens til at fylker med positivt bidrag ett år også har positivt bidrag de andre årene. Det er også en tydelig sammenheng mellom fylkenes bidrag på studieforberedende og fylkenes bidrag på yrkesfag. Hedmark og Møre og Romsdal har statistisk signifikante, positive bidrag alle de tre siste årene for både studieforberedende og yrkesfag. Mens Hordaland, Oslo og Vestfold har bidrag som er lavere enn landsgjennomsnittet alle de tre siste årene for begge studieretningene. 

Tabell 4. Studieforberedende skoler* som har et bidrag til årsbestått som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet, 2018-19. 

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler. 

Tabell 5. Yrkesfaglige skoler* som har et bidrag til årsbestått som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet, 2018-19. 

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler. 

Figur 5. Skolebidrag – Deltakelse for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram, 2018-19. 

Figur 6. Skolebidrag – Deltakelse for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram, 2018-19.

Endringer over tid for fylkene 

Selv om resultatene for det enkelte fylket ikke er direkte sammenlignbare mellom år, er det interessant å se hvordan bildet endrer seg. Det er generelt små endringer fra år til år i det estimerte fylkesbidraget til elevenes deltakelse på både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene varierer fylkesbidragene noe mer fra år til år. Dette kan være en konsekvens av at det er færre elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og at det er en større andel her som slutter i løpet av året. For studieforberedende er det 99 prosent av elevene som gjennomfører skoleåret, mens det på yrkesfag er 96 prosent. Det gjør at det er større mulighet for variasjon på yrkesfag enn på studieforberedende. 

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler. 

Tabell 7. Yrkesfaglige skoler* som har et bidrag til deltakelse som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet, 2018-19. 

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.