Analyse av skolebidragsindikatorer 2019–20

Skolebidragsindikatorene skal gi en indikasjon på hva skolens innsats har å si for elevenes resultater. 

Hovedfunn

  • Det er forskjeller mellom skoler i deres bidrag til å
    • få elevene til å fullføre og bestå (årsbestått)
    • holde på elevene slik at de ikke slutter (deltakelse)
  • Forskjellene er størst i skolenes bidrag til å få elevene til å bestå
  • Det er mindre forskjeller mellom fylker og mellom skoler i 2019-20 enn tidligere år
  • Det er større forskjeller mellom fylkene og mellom skolene på yrkesfag enn på studieforberedende

Resultater for skoler og fylker

Vi publiserer normalt tre indikatorer som antyder hvor mye en skole bidrar til å 

  1. løfte elevene faglig – karakterpoeng
  2. få elevene til å fullføre og bestå  – årsbestått
  3. holde på elevene slik at de ikke slutter – deltakelse

På grunn av avlyst eksamen våren 2020 publiserer vi ikke indikatoren for skolens bidrag til å løfte elever faglig (karakterpoeng).

Hva er skolebidragsindikatorer?

Skolebidragsindikatorene forsøker å vise hva skolens arbeid og innsats betyr for elevenes læringsresultater. For å kunne måle dette, skiller vi ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. Vi kontrollerer for tidligere karakterer, kjønn, utdanningsprogram og trinn. 

Mer om skolebidragsindikatorerer og metoden vi bruker for å beregene dem

Skolenes evne til å få elevene til å fullføre og bestå (årsbestått)

Skolene i Oslo bidrar minst til å få elevene til å bestå skoleåret

Fylkesbidraget viser det samlede bidraget til elevene på alle de offentlige skolene i et fylke. De private skolene er samlet i en egen gruppe.

For de studieforberedende utdanningsprogrammene har alle unntatt to av fylkene et bidrag som er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet skoleåret 2019-20. Dette vises ved at usikkerhetsintervallene ikke overlapper med landsgjennomsnittet (som er 0).

Det estimerte fylkesbidraget varierer fra -1,8 prosentpoeng i Oslo til 2,1 prosentpoeng i Innlandet. Det vil si at andelen som fullfører og består et skoleår innen studieforberedende utdanningsprogrammer i Innlandet, er to prosentpoeng høyere enn for elever med tilsvarende forutsetninger på landsbasis.

For yrkesfaglige utdanningsprogram er 8 av 12 fylker (private skoler regnes her som et fylke) signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. På yrkesfag er det Viken som har det høyeste fylkesbidraget med 2,0. Lavest bidrag til å få elevene til å bestå skoleåret har skolene i Oslo. I dette fylket er det faktiske årsbestått 4,1 prosentpoeng lavere enn det vi kunne forvente utfra elevgrunnlaget.

Om usikkerhet: Skolebidraget er signifikant hvis usikkerhetsintervallet ikke overlapper med landsgjennomsnittet, som er 0.

 

Om usikkerhet: Skolebidraget er signifikant hvis usikkerhetsintervallet ikke overlapper med landsgjennomsnittet, som er 0.

Mindre forskjeller mellom fylkene enn tidligere

Selv om resultatene for det enkelte fylket ikke er direkte sammenlignbare mellom år, er det interessant å se hvordan bildet endrer seg. Fylkesbidragene varierer litt fra år til år for både studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogrammer. Det er likevel en tydelig tendens til at fylker med positivt bidrag ett år også har positivt bidrag de andre årene. Det er også en tydelig sammenheng mellom fylkenes bidrag på studieforberedende og fylkenes bidrag på yrkesfag. På grunn av regionsreformen er omtrent halvparten av fylkene nye og har derfor ikke resultater for tidligere år.

Forskjellene i fylkesbidrag er mindre i 2019-20 enn tidligere år. På studieforberedende har forskjellen mellom fylkene med høyest og lavest bidrag gått ned fra 7 prosentpoeng i 2018-19 til 4 prosentpoeng 2019-20. På yrkesfag har forskjellen gått ned fra 10 prosentpoeng til 6 prosentpoeng. Noe av endringen skyldes fylkessammenslåingene, men hovedsakelig skyldes det at både fylkene med høyt og fylkene med lavt bidrag har nærmet seg gjennomsnittet.

Ingen skoler i Innlandet og Møre og Romsdal bidrar mindre enn landsgjennomsnittet

Omtrent to av tre skoler har et bidrag som ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet. Innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram er det henholdsvis 10 og 11 prosent av skolene som bidrar mindre enn landsgjennomsnittet til å få elevene til å fullføre og bestå. For studieforberedende utdanningsprogram er det 24 prosent av skolene som løfter sine elever signifikant mer enn landsgjennomsnittet, mens andelen er noe lavere for yrkesfaglige utdanningsprogram, 21 prosent. Blant fylkene varierer andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet fra 5 til 41 prosent for studieforberedende, og 13 til 39 prosent for yrkesfaglige utdanningsprogram. I Innlandet og Møre og Romsdal er det ingen skoler under gjennomsnittet verken for studieforberedende eller yrkesfag.

Studieforberedende skoler* som har et bidrag til årsbestått som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2019-20.

 

 

Antall

Prosent

 

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Agder

17

2

10

5

12

59

29

Innlandet

25

9

16

0

36

64

0

Møre og Romsdal

19

6

13

0

32

68

0

Nordland

16

6

10

0

38

63

0

Oslo

22

1

14

7

5

64

32

Rogaland

21

2

13

6

10

62

29

Troms og Finnmark

19

6

11

2

32

58

11

Trøndelag

30

4

24

2

13

80

7

Vestfold og Telemark

21

1

16

4

5

76

19

Vestland

39

5

28

6

13

72

15

Viken

55

16

38

1

29

69

2

Private skoler

63

26

35

2

41

56

3

Hele landet

347

84

228

35

24

66

10

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

Yrkesfaglige skoler* som har et bidrag til årsbestått som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2019-20.

 

 

Antall

Prosent

 

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Agder

16

3

10

3

19

63

19

Innlandet

25

5

20

0

20

80

0

Møre og Romsdal

16

2

14

0

13

88

0

Nordland

16

3

12

1

19

75

6

Oslo

13

2

4

7

15

31

54

Rogaland

17

3

12

2

18

71

12

Troms og Finnmark

17

5

10

2

29

59

12

Trøndelag

29

4

23

2

14

79

7

Vestfold og Telemark

20

3

11

6

15

55

30

Vestland

37

5

26

6

14

70

16

Viken

46

14

31

1

30

67

2

Private skoler

23

9

13

1

39

57

4

Hele landet

275

58

186

31

21

68

11

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

Skolenes evne til å holde på elevene slik at de ikke slutter (deltakelse)

Skolene i Nordland og private skoler bidrar mest til at elevene gjennomfører skoleåret

Fylkesbidraget viser det samlede bidraget til elevene på alle de offentlige skolene i et fylke. De private skolene er samlet i en egen gruppe.

For de studieforberedende utdanningsprogrammene har 9 av 12 fylker (private skoler regnes her som et fylke) et bidrag som er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet skoleåret 2019-20. Dette vises ved at usikkerhetsintervallene ikke overlapper med landsgjennomsnittet (som er 0).

Det estimerte fylkesbidraget varierer fra -0,6 prosentpoeng i Rogaland og Vestland til 0,8 prosentpoeng i Nordland og private skoler. Det er altså svært små forskjeller mellom fylkene i hvor stor grad skolene klarer å holde på elevene slik at de ikke slutter i løpet av året.

For yrkesfaglige utdanningsprogrammer er alle unntatt to av fylkene signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. På yrkesfag er det større forskjeller mellom fylkenes bidrag enn for studieforberedende utdanningsprogrammer. Nordland og private skoler har det høyeste fylkesbidraget med 2,2. Lavest bidrag til å gjennomføre skoleåret har skolene i Oslo. I dette fylket er den faktiske deltakelsen 1,9 prosentpoeng lavere enn det vi kunne forvente utfra elevgrunnlaget.

Om usikkerhet: Skolebidraget er signifikant hvis usikkerhetsintervallet ikke overlapper med landsgjennomsnittet, som er 0.

 

Om usikkerhet: Skolebidraget er signifikant hvis usikkerhetsintervallet ikke overlapper med landsgjennomsnittet, som er 0.

Mindre forskjeller mellom fylkene enn tidligere

Selv om resultatene for det enkelte fylket ikke er direkte sammenlignbare mellom år, er det interessant å se hvordan bildet endrer seg. Det er generelt små endringer fra år til år i det estimerte fylkesbidraget til elevenes deltakelse på både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene varierer fylkesbidragene noe mer fra år til år. Dette kan være en konsekvens av at det er færre elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og at det er en større andel her som slutter i løpet av året. Det gjør at det er større mulighet for variasjon på yrkesfag enn på studieforberedende. På grunn av regionsreformen er omtrent halvparten av fylkene nye og har derfor ikke resultater for tidligere år.

Forskjellene i fylkesbidrag er mindre i 2019-20 enn tidligere år. På studieforberedende har forskjellen mellom fylkene med høyest og lavest bidrag gått ned fra 2 prosentpoeng i 2018-19 til 1 prosentpoeng 2019-20. På yrkesfag har forskjellen gått ned fra 6 prosentpoeng til 4 prosentpoeng. Noe av endringen skyldes fylkessammenslåingene, men hovedsakelig skyldes det at både fylkene med høyt og fylkene med lavt bidrag har nærmet seg gjennomsnittet.

Ingen skoler i Viken og Nordland bidrar mindre enn landsgjennomsnittet

For studieforberedende utdanningsprogram har nesten halvparten av skolene et bidrag til årsbestått som ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet. For yrkesfaglige utdanningsprogram har tre av fem skoler et bidrag som ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet. På studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram er det henholdsvis 6 og 8 prosent av skolene som bidrar mindre enn landsgjennomsnittet til å holde på elevene gjennom skoleåret. For studieforberedende utdanningsprogram er det 47 prosent av skolene som løfter sine elever signifikant mer enn landsgjennomsnittet, men andelen er noe lavere for yrkesfaglige utdanningsprogram, 32 prosent. Blant fylkene varierer andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet fra 5 til 98 prosent for studieforberedende og fra 0 til 96 prosent for yrkesfaglige utdanningsprogram. Nordland, private skoler og Viken har ingen skoler under gjennomsnittet verken for studieforberedende eller yrkesfag.

Studieforberedende skoler* som har et bidrag til deltakelse som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2019-20.

 

 

Antall

Prosent

 

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Agder

17

4

12

1

24

71

6

Innlandet

25

13

11

1

52

44

4

Møre og Romsdal

19

7

12

0

37

63

0

Nordland

16

14

2

0

88

13

0

Oslo

22

4

11

7

18

50

32

Rogaland

21

1

17

3

5

81

14

Troms og Finnmark

19

14

5

0

74

26

0

Trøndelag

30

6

21

3

20

70

10

Vestfold og Telemark

21

5

15

1

24

71

5

Vestland

39

9

25

5

23

64

13

Viken

55

22

33

0

40

60

0

Private skoler

65

64

1

0

98

2

0

Hele landet

349

163

165

21

47

47

6

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

Yrkesfaglige skoler* som har et bidrag til deltakelse som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2019-20.

 

 

Antall

Prosent

 

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Agder

16

1

15

0

6

94

0

Innlandet

25

11

12

2

44

48

8

Møre og Romsdal

16

1

13

2

6

81

13

Nordland

16

15

1

0

94

6

0

Oslo

13

0

11

2

0

85

15

Rogaland

17

0

12

5

0

71

29

Troms og Finnmark

17

10

6

1

59

35

6

Trøndelag

29

6

22

1

21

76

3

Vestfold og Telemark

20

1

16

3

5

80

15

Vestland

38

4

28

6

11

74

16

Viken

46

18

28

0

39

61

0

Private skoler

23

22

1

0

96

4

0

Hele landet

276

89

165

22

32

60

8

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

Det er størst forskjell mellom skolene i deres bidrag til å få elevene til å fullføre og bestå

En måte å illustrere spredningen i skolebidragsindikatorene på er å beregne avstanden mellom 10. og 90. persentil i fordelingen av skolene. Det vil si at vi først ser bort fra de 10 prosent av skolene med høyest og lavest skolebidragsindikator, og deretter ser på forskjellen mellom skolen med høyest og lavest bidrag av skolene som gjenstår.
Det skiller 8,8 prosentpoeng mellom skolen med lavest og høyest bidrag til å få elevene til å fullføre og bestå innen studieforberedende utdanningsprogram, og 12,6 for yrkesfaglige utdanningsprogram. For deltakelse skiller det kun 2,7 og 5,2 prosentpoeng for henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Forskjellene i skolebidrag er mindre i 2019-20 enn tidligere år. Dette gjelder i hovedsak i skolenes bidrag til å få elevene til å fullføre og bestå. Forskjellen mellom skolene på 10. og 90. persentil har blitt redusert med henholdsvis 3 og 2 prosentpoeng på studieforberedende og yrkesfag fra 2018-19 til 2019-20.

Slik beregnes skolebidragsindikatorene

Det forventede resultatet for en skole tilsvarer resultatet som elevene med samme forutsetninger som skolens elever i snitt oppnår. Ved å sammenligne forventet resultat med det faktiske resultatet skolens elever oppnådde, får vi en indikasjon på om skolen har bidratt mer, mindre eller på nivå med landsgjennomsnittet.

I den statistiske beregningen av de forventede resultatene kontrollerer vi for følgende forutsetninger og forhold:

  • Karaktergjennomsnitt fra trinnet under (justert for skolens karakterpraksis)
  • Utdanningsprogram
  • Trinn
  • Kjønn

Vi beregner tre ulike indikatorer som viser ulike sider av en skoles bidrag til sine elever:

  1. Karakterpoeng
  2. Årsbestått
  3. Deltakelse

Karakterpoeng viser til karaktersnittet av alle elevens karakterer (standpunkt, 2. halvårsvurdering og eksamen), justert for karakterpraksis, multiplisert med 10.

Årsbestått viser til hvor stor andel av elevene på skolen som har fullført skoleåret og bestått alle fagene ett skoleår.

Deltakelse viser til hvor stor andel av elevene på skolen som har fullført skoleåret, men ikke nødvendigvis bestått alle fagene.

Skolebidragsindikatorene beregnes separat for de studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Skolebidrag – karakterpoeng er ikke beregnet for skoleåret 2019-20 på grunn av avlyst eksamensgjennomføring våren 2020.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!