Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 – analyse

I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. 

Hovedfunn

  • Det er tydelige forskjeller mellom skoler i deres bidrag til å
    • løfte elever faglig (karakterpoeng).
    • få elever til å fullføre og bestå (årsbestått).
    • holde på elevene slik at de ikke slutter (deltakelse).
  • Forskjellene er særlig store i skolenes bidrag til å få elevene til å bestå.
  • Omtrent 1 av 3 skoler har bidrag som er forskjellig fra landsgjennomsnittet
  • Fylkene bidrar forskjellig på de ulike resultatmålene. Et fylke som bidrar mye på en indikator kan ha lavt bidrag på de andre.
  • Det er større forskjeller mellom fylkene i årsbestått enn på de andre indikatorene.
  • Det er større forskjeller mellom fylkene på yrkesfag enn på studieforberedende.

Fakta om skolebidragsindikatorer

Et forventet resultat for en skole tilsvarer oppnådd resultat på landsnivå for elever med samme forutsetninger som skolens elever. Ved å sammenligne forventet resultat med det faktiske resultatet skolens elever oppnådde, får vi en indikasjon på om skolen har bidratt mer, mindre eller likt med landsgjennomsnittet.

I den statistiske beregningen av de forventede resultatene kontrollerer vi for følgende forutsetninger og forhold:

  • Karaktergjennomsnitt fra trinnet under (justert for skolens karakterpraksis)
  • Utdanningsprogram
  • Trinn
  • Kjønn

Vi beregner tre ulike indikatorer som viser ulike sider av en skoles bidrag til sine elever:

  • Karakterpoeng
  • Årsbestått
  • Deltakelse

Karakterpoeng viser til karaktersnitt av alle karakterer (standpunkt, 2. halvårsvurdering, eksamen), justert for karakterpraksis, multiplisert med 10.

Årsbestått viser til hvor stor andel av elevene på skolen som har fullført skoleåret og bestått alle fagene ett skoleår.

Deltakelse viser til hvor stor andel av elevene på skolen som har fullført skoleåret, men ikke nødvendigvis bestått alle fagene.

Skolebidragsindikatorene beregnes separat for de studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Hvordan er spredningen mellom landets skoler?

En måte å få et inntrykk av spredningen mellom landets skoler på, er å sammenligne avstanden mellom 10. og 90. persentil (tabell 1). Kort sagt ser vi da bort fra de 10 prosent av skolene som har lavest bidrag og de 10 prosent som har høyest bidrag.

Forskjellen mellom skolen med lavest og høyest bidrag til faglig prestasjoner (karakterpoeng) av de gjenstående skolene (80 prosent), er da 4,1 karakterpoeng for studieforberedende og 5,1 karakterpoeng for yrkesfaglige.

Tilsvarende vil det skille 13,6 prosentpoeng mellom skolen med lavest og høyest bidrag til å få elevene til å fullføre og bestå innen studieforberedende utdanningsprogram, og 17,1 prosentpoeng for yrkesfaglige utdanningsprogram.

For deltakelse skiller det kun 3,2 og 6,3 prosentpoeng for henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Tabell 1. Spredning i birdag mellom skoler, 2017-18

  Antall 10. persentil 25. persentil 75. persentil 90. persentil
Skolebidrag – karakterpoeng
Studieforberedende 348 -2,1 -1,2 0,9 2,0
Yrkesfag 299 -2,5 -1,3 1,5 2,6
Skolebidrag – årsbestått
Studieforberedende 347 -6,4 -1,8 3,8 7,2
Yrkesfag 298 -8,4 -2,7 5,3 8,7
Skolebidrag – deltakelse
Studieforberedende 347 -1,6 -0,5 0,9 1,6
Yrkesfag 299 -2,8 -1,2 2,0 3,5

Karakterpoeng

Fylkesbidraget i 2017-18

Fylkesbidraget viser det samlede bidraget til elevene på alle de offentlige skolene i et fylke. De private skolene er samlet i en egen kategori. For de studieforberedende utdanningsprogrammene har ingen av fylkene i 2017-18 et bidrag som er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. Dette vises ved at usikkerhetsintervallene overlapper med landsgjennomsnittet (figur 1). 

For yrkesfaglige utdanningsprogram er det større forskjeller mellom fylkenes bidrag sammenlignet med studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig er usikkerheten knyttet til de estimerte bidragene noe større. Både de offentlige skolene i Telemark og de private skolene i landet har et bidrag som er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet (figur 2). For eksempel er det forventet at elevene på private yrkesfaglige skoler oppnår et karakterpoengsnitt på 40,3 når vi tar hensyn til elevenes forutsetninger, mens elevene faktisk oppnår et snitt på 37,8. Det estimerte bidraget er derfor 2,5 karakterpoeng under landsgjennomsnittet.

Figur 1. Skolebidrag – Karakterpoeng for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram, 2017-18.

Figur 2. Skolebidrag – Karakterpoeng for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram, 2017-18.

Endringer over tid for fylkene

Selv om resultatene for det enkelte fylket ikke er direkte sammenlignbare mellom år, er det interessant å se hvordan bildet endrer seg. Det er generelt små endringer fra år til år i det estimerte fylkesbidraget til elevenes læring på studieforberedende utdanningsprogram (figur 3).

For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene varierer fylkesbidragene atskillig mer fra år til år (figur 4). Dette kan være en konsekvens av at det er færre elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og at det er langt færre elever som trekkes ut til skriftlig eksamen enn for de studieforberedende utdanningsprogrammene. Fordi vi justerer elevenes karakterer opp eller ned på bakgrunn av avviket mellom standpunktskarakter og skriftlig eksamenskarakter, vil fylkesbidraget for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene påvirkes mer av endringer i dette avviket.

Figur 3. Skolebidrag – Karakterpoeng for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram, 2015-2017.

Figur 4. Skolebidrag – Karakterpoeng for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram, 2015-2017.

Hvordan fordeler skolene seg?

To av tre skoler har et bidrag som ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet (tabell 2 og 3). Både innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram er det 16 prosent av skolene som bidrar mindre enn landsgjennomsnittet til å løfte sine elever faglig. For studieforberedende utdanningsprogram er det 13 prosent av skolene som løfter sine elever signifikant mer enn landsgjennomsnittet, men andelen er noe høyere for yrkesfaglige utdanningsprogram, 18 prosent. Blant fylkene varierer andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet fra 0 til 31 prosent for studieforberedende, og 0 til 58 prosent for yrkesfaglige utdanningsprogram.

Tabell 2. Studieforberedende skoler* som har et bidrag som er over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2017-18.

 

 

Antall

Andel

 

Alle skoler

Over snittet

Under snittet

På snittet

Over snittet

Under snittet

På snittet

Akershus

32

3

2

27

9

6

84

Aust-Agder

7

0

2

5

0

29

71

Buskerud

13

1

3

9

8

23

69

Finnmark

7

0

2

5

0

29

71

Hedmark

12

2

2

8

17

17

67

Hordaland

30

2

5

23

7

17

77

Møre og Romsdal

18

2

4

12

11

22

67

Nordland

16

4

0

12

25

0

75

Oppland

13

3

2

8

23

15

62

Oslo

22

5

2

15

23

9

68

Rogaland

21

1

1

19

5

5

90

Sogn og Fjordane

10

0

2

8

0

20

80

Telemark

10

2

1

7

20

10

70

Troms

13

4

3

6

31

23

46

Trøndelag

30

1

9

20

3

30

67

Vest-Agder

9

0

3

6

0

33

67

Vestfold

10

2

1

7

20

10

70

Østfold

14

1

0

13

7

0

93

Private skoler

61

13

11

37

21

18

61

Hele landet

348

46

55

247

13

16

71

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

Tabell 3. Yrkesfaglige skoler* som har et bidrag som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2017-18

 

 

Antall

Andel

 

Alle skoler

Over snittet

Under snittet

På snittet

Over snittet

Under snittet

På snittet

Akershus

26

5

1

20

19

4

77

Aust-Agder

7

0

2

5

0

29

71

Buskerud

12

7

1

4

58

8

33

Finnmark

8

3

0

5

38

0

63

Hedmark

14

3

1

10

21

7

71

Hordaland

30

8

2

20

27

7

67

Møre og Romsdal

19

2

6

11

11

32

58

Nordland

16

2

0

14

13

0

88

Oppland

13

4

0

9

31

0

69

Oslo

15

2

4

9

13

27

60

Rogaland

19

1

3

15

5

16

79

Sogn og Fjordane

9

1

0

8

11

0

89

Telemark

10

1

3

6

10

30

60

Troms

10

3

0

7

30

0

70

Trøndelag

30

7

2

21

23

7

70

Vest-Agder

9

4

0

5

44

0

56

Vestfold

10

0

3

7

0

30

70

Østfold

12

2

3

7

17

25

58

Private skoler

30

0

17

13

0

57

43

Hele landet

299

55

48

196

18

16

66

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

Årsbestått

Fylkesbidrag 2017-18

Fylkesbidraget viser det samlede bidraget til elevene på alle de offentlige skolene i et fylke. De private skolene er samlet i en egen kategori. For de studieforberedende utdanningsprogrammene har 14 av fylkene et bidrag som er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet skoleåret 2017-18 (figur 5). Dette vises ved at usikkerhetsintervallene ikke overlapper med landsgjennomsnittet. Det estimerte fylkesbidraget varierer fra -4,1 prosentpoeng i Finnmark til 3,7 prosentpoeng i Hedmark. Det vil si at andelen som fullfører og består et skoleår innen studieforberedende utdanningsprogrammer i Hedmark, er nesten fire prosentpoeng høyere enn for elever med tilsvarende forutsetninger på landsbasis.

For yrkesfaglige utdanningsprogram er 16 av 19 fylker (private skoler regnes her som et fylke) signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet (figur 6). Også på yrkesfag er det Hedmark som har det høyeste fylkesbidraget med 5,8. Lavest bidrag til å få elevene til å bestå skoleåret har skolene i Oslo og Vestfold. I disse fylkene er det faktiske årsbestått omtrent 4,5 prosentpoeng lavere enn det vi kunne forvente utfra elevgrunnlaget.

Figur 5. Skolebidrag – Årsbestått for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram, 2017-18.

Figur 6. Skolebidrag – Årsbestått for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram, 2017-18.

Endringer over tid for fylkene

Selv om resultatene for det enkelte fylket ikke er direkte sammenlignbare mellom år, er det interessant å se hvordan bildet endrer seg. Fylkesbidragene kan variere endel fra år til år i enkelte fylker for både studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogrammer (figur 7 og 8). Men det er likevel en tydelig tendens til at fylker med positivt bidrag ett år også har positivt bidrag de andre årene. Det er også en tydelig sammenheng mellom fylkenes bidrag på studieforberedende og fylkenes bidrag på yrkesfag. Hedmark, Sogn og Fjordane og Akershus har statistisk signifikante, positive bidrag alle de tre årene for både studieforberedende og yrkesfag. Mens Hordaland og Oslo har bidrag som er lavere enn landsgjennomsnittet alle årene for begge studieretningene.

Figur 7. Skolebidrag – Årsbestått for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram. 2015-2017.

Figur 8. Skolebidrag – Årsbestått for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram. 2015-2017.

Hvordan fordeler skolene seg?

Omtrent to av tre skoler har et bidrag som ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet (tabell 4 og 5). Både innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram er det 12 prosent av skolene som bidrar mindre enn landsgjennomsnittet til å få elevene til å fullføre og bestå. For studieforberedende utdanningsprogram er det 20 prosent av skolene som løfter sine elever signifikant mer enn landsgjennomsnittet, mens andelen er noe høyere for yrkesfaglige utdanningsprogram, 24 prosent. Blant fylkene varierer andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet fra 0 til 44 prosent for studieforberedende, og 0 til 54 prosent for yrkesfaglige utdanningsprogram.

Tabell 4. Studieforberedende skoler* som har et bidrag som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2017-18.

 

 

Antall

Andel

 

Alle skoler

Over snittet

Under snittet

På snittet

Over snittet

Under snittet

På snittet

Akershus

32

6

3

23

19

9

72

Aust-Agder

7

0

1

6

0

14

86

Buskerud

13

2

1

10

15

8

77

Finnmark

7

0

2

5

0

29

71

Hedmark

13

4

0

9

31

0

69

Hordaland

30

5

5

20

17

17

67

Møre og Romsdal

18

8

0

10

44

0

56

Nordland

16

3

0

13

19

0

81

Oppland

13

4

0

9

31

0

69

Oslo

22

2

5

15

9

23

68

Rogaland

21

4

6

11

19

29

52

Sogn og Fjordane

10

3

0

7

30

0

70

Telemark

11

2

0

9

18

0

82

Troms

13

4

1

8

31

8

62

Trøndelag

30

2

6

22

7

20

73

Vest-Agder

9

1

1

7

11

11

78

Vestfold

10

0

2

8

0

20

80

Østfold

11

2

1

8

18

9

73

Private skoler

61

17

9

35

28

15

57

Hele landet

347

69

43

235

20

12

68

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

Tabell 5. Yrkesfaglige skoler* som har et bidrag som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2017-18.

 

 

Antall

Andel

 

Alle skoler

Over snittet

Under snittet

På snittet

Over snittet

Under snittet

På snittet

Akershus

27

9

2

16

33

7

59

Aust-Agder

7

0

2

5

0

29

71

Buskerud

12

2

0

10

17

0

83

Finnmark

8

0

1

7

0

13

88

Hedmark

14

7

0

7

50

0

50

Hordaland

30

5

4

21

17

13

70

Møre og Romsdal

19

5

0

14

26

0

74

Nordland

16

4

1

11

25

6

69

Oppland

13

7

1

5

54

8

38

Oslo

15

0

6

9

0

40

60

Rogaland

19

2

5

12

11

26

63

Sogn og Fjordane

10

4

0

6

40

0

60

Telemark

10

2

1

7

20

10

70

Troms

10

4

0

6

40

0

60

Trøndelag

30

5

2

23

17

7

77

Vest-Agder

9

3

3

3

33

33

33

Vestfold

10

1

5

4

10

50

40

Østfold

11

0

3

8

0

27

73

Private skoler

28

12

1

15

43

4

54

Hele landet

298

72

37

189

24

12

63

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

Deltakelse

Fylkesbidrag 2017-18

Fylkesbidraget viser det samlede bidraget til elevene på alle de offentlige skolene i et fylke. De private skolene er samlet i en egen kategori. For de studieforberedende utdanningsprogrammene har 8 av fylkene (private skoler regnes her som et fylke) et bidrag som er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet skoleåret 2017-18 (figur 9). Dette vises ved at usikkerhetsintervallene ikke overlapper med landsgjennomsnittet. Det estimerte fylkesbidraget varierer fra -1,1 prosentpoeng i Finnmark til 1,3 prosentpoeng i Nordland. Det er altså svært små forskjeller mellom fylkene i hvor stor grad skolene klarer å holde på elevene slik at de ikke slutter i løpet av året.

For yrkesfaglige utdanningsprogrammer er 8 av 19 fylker signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet (figur 10). På yrkesfag er det større forskjeller mellom fylkenes bidrag enn for studieforberedende utdanningsprogrammer. Oppland har det høyeste fylkesbidraget med 3,9. Lavest bidrag til å gjennomføre skoleåret har skolene i Rogaland. I dette fylket er den faktiske deltakelsen omtrent 1,5 prosentpoeng lavere enn det vi kunne forvente utfra elevgrunnlaget.

Figur 9. Skolebidrag – Deltakelse for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram, 2017-18.

Figur 10. Skolebidrag – Deltakelse for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram, 2017-18.

Endringer over tid for fylkene

Selv om resultatene for det enkelte fylket ikke er direkte sammenlignbare mellom år, er det interessant å se hvordan bildet endrer seg. Det er generelt små endringer fra år til år i det estimerte fylkesbidraget til elevenes deltakelse på både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram (figur 11 og 12). For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene varierer fylkesbidragene noe mer fra år til år. Dette kan være en konsekvens av at det er færre elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og at det er en større andel her som slutter i løpet av året. For studieforberedende er det 99 prosent av elevene som gjennomfører skoleåret, mens det på yrkesfag er 96 prosent. Det gjør at det er større mulighet for variasjon på yrkesfag enn på studieforberedende.

Figur 11. Skolebidrag – Deltakelse for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram. 2017-18.

Figur 12. Skolebidrag – Deltakelse for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram. 2017-18.

Hvordan fordeler skolene seg?

Omtrent to av tre skoler har et bidrag som ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet (tabell 6 og 7). På studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram er det henholdsvis 5 og 7 prosent av skolene som bidrar mindre enn landsgjennomsnittet til å holde på elevene gjennom skoleåret.

For studieforberedende utdanningsprogram er det 35 prosent av skolene som løfter sine elever signifikant mer enn landsgjennomsnittet, men andelen er noe lavere for yrkesfaglige utdanningsprogram, 26 prosent. Blant fylkene varierer andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet fra 0 til 100 prosent for både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Tabell 6. Studieforberedende skoler* som har et bidrag som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2017-18.

 

 

Antall

Andel

 

Alle skoler

Over snittet

Under snittet

På snittet

Over snittet

Under snittet

På snittet

Akershus

32

3

2

27

9

6

84

Aust-Agder

7

0

2

5

0

29

71

Buskerud

13

4

1

8

31

8

62

Finnmark

7

2

1

4

29

14

57

Hedmark

13

2

0

11

15

0

85

Hordaland

30

2

5

23

7

17

77

Møre og Romsdal

18

3

0

15

17

0

83

Nordland

16

16

0

0

100

0

0

Oppland

13

13

0

0

100

0

0

Oslo

22

3

1

18

14

5

82

Rogaland

21

2

2

17

10

10

81

Sogn og Fjordane

10

0

0

10

0

0

100

Telemark

11

2

1

8

18

9

73

Troms

13

3

1

9

23

8

69

Trøndelag

30

5

1

24

17

3

80

Vest-Agder

9

2

0

7

22

0

78

Vestfold

10

0

1

9

0

10

90

Østfold

11

1

0

10

9

0

91

Private skoler

61

59

0

2

97

0

3

Hele landet

347

122

18

207

35

5

60

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

 Tabell 7. Yrkesfaglige skoler* som har et bidrag som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2017-18.

 

 

Antall

Andel

 

Alle skoler

Over snittet

Under snittet

På snittet

Over snittet

Under snittet

På snittet

Akershus

27

4

1

22

15

4

81

Aust-Agder

7

0

1

6

0

14

86

Buskerud

12

2

0

10

17

0

83

Finnmark

8

1

0

7

13

0

88

Hedmark

14

0

0

14

0

0

100

Hordaland

30

0

4

26

0

13

87

Møre og Romsdal

19

2

0

17

11

0

89

Nordland

16

16

0

0

100

0

0

Oppland

13

13

0

0

100

0

0

Oslo

15

2

2

11

13

13

73

Rogaland

19

0

7

12

0

37

63

Sogn og Fjordane

10

1

0

9

10

0

90

Telemark

10

2

1

7

20

10

70

Troms

10

2

1

7

20

10

70

Trøndelag

30

4

0

26

13

0

87

Vest-Agder

9

0

2

7

0

22

78

Vestfold

10

0

0

10

0

0

100

Østfold

11

0

1

10

0

9

91

Private skoler

29

28

0

1

97

0

3

Hele landet

299

77

20

202

26

7

68

*To statlige videregående skoler er plassert under private skoler.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!