Hovedpunkter
- Det er ingen endringer nasjonalt i gjennomsnittlige skalapoeng i lesing, regning og engelsk.
- Guttene presterer litt bedre enn jentene i regning, mens i lesing er det motsatt. I engelsk presterer guttene og jentene mer jevnt. Dette er i tråd med tidligere års resultater.
- Guttene presterer noe svakere i år sammenlignet med i fjor på alle prøvene.
- Jentene presterer noe svakere i lesing og noe bedre i engelsk sammenlignet med i fjor.
Små endringer i prestasjoner over tid
Høsten 2020 gjennomførte omtrent 60 000 elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte cirka 60 000 elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning.
Nasjonalt er det ingen endring i gjennomsnittlig skalapoeng i lesing, regning og engelsk fra vi startet å måle utvikling over tid og frem til 2020.
De aller fleste deltar på nasjonale prøver
Deltakelsen på nasjonale prøver på 8. trinn er generelt høy, 95 prosent. Rundt 3,5 prosent av elevene ble fritatt fra gjennomføringen av prøvene. Det har vært svært liten endring i andelen elever som blir fritatt de siste fire årene.
1 av 5 presterer på høyeste mestringsnivå i lesing i Oslo
Det skiller fire skalapoeng mellom fylkene med høyest og lavest poeng i engelsk og regning, og fem poeng i lesing. Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at andelen elever på høyeste mestringsnivå varierer mest mellom fylkene. Det er særlig Oslo som skiller seg ut. I Oslo presterer 19 prosent av elevene på høyeste mestringsnivå i lesing, mens andelen elever på høyeste mestringsnivå i de andre fylkene varier mellom 6 og 9 prosent. Når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke like stor. Vi ser det samme mønsteret også i resultatene for regning og engelsk.
Guttene presterer noe svakere i år enn i fjor på alle prøver
Jentene presterer i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens guttene i snitt presterer to skalapoeng mer enn jentene i regning. I engelsk presterer guttene og jentene likt. Dette er i tråd med tidligere års resultater.
Det er flere jenter enn gutter som presterer på de to høyeste mestringsnivåene i lesing, mens det er omvendt i regning. Det er også færre jenter enn gutter som presterer på laveste mestringsnivå i lesing. I regning og engelsk skiller det lite mellom jenter og gutter i andelen på laveste mestringsnivå.
Guttene presterer altså noe svakere på alle de tre prøvene i år sammenlignet med i fjor. Jentene presterer også noe svakere enn i fjor i lesing. Jentene har imidlertid forbedret resultatene noe i både engelsk og regning. Men jentenes resultat i regning er allikevel det nest svakeste på de siste fem årene.
Dobbelt så mange på høyeste mestringsnivå på 9. trinn som på 8. trinn
Elever på 9. trinn gjennomfører de samme nasjonale prøvene i lesing og regning som elever på 8. trinn. Elevene på 9. trinn presterer i snitt fire skalapoeng mer i lesing og tre skalapoeng mer i regning enn elevene på 8. trinn. Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år lenger på skolen, og er ett år eldre, samsvarer dette med vår forventning om at de vil prestere bedre på prøven enn elevene på 8. trinn.
Andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå på 9. trinn er redusert, og det er dobbelt så mange som presterer på høyeste mestringsnivå, sammenlignet med på 8. trinn.
Om statistikken
Resultatene fra nasjonale prøver blir publisert på en skala der det nasjonale gjennomsnittet er 50 skalapoeng. Elevene blir ut ifra antall skalapoeng fordelt på ulike mestringsnivåer. Det er fem mestringsnivåer på 8. trinn.
Måling av utvikling over tid startet i 2014 for engelsk og regning, og i 2016 for lesing. Grensene for hvert av mestringsnivåene ble fastsatt samme år. Måling av utvikling over tid og fastsatte grenser for mestringsnivåer gjør at vi kan se om resultatene endrer seg fra år til år. Først etter flere år kan vi si noe om hva som er en trend.
For å kunne måle utvikling over tid, trenger vi en felles skala. For å få til dette, lenker vi prøvene fra ulike år sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Et lite og tilfeldig utvalg elever gjennomfører en versjon av prøven som inneholder både ankeroppgaver og oppgaver som er felles med den prøven resten av elevene gjennomfører.