Analyse av nasjonale prøver for 5. trinn 2019

Høsten 2019 gjennomførte ca. 60 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn.
Flere resultater for kommuner og skoler.

Sammendrag

  • Det er i snitt ingen store endringer nasjonalt i elevenes prestasjoner på 5. trinn.
  • Flere gutter enn jenter presterer på høyeste mestringsnivå i regning. I lesing og engelsk skiller det lite mellom gutter og jenter.
  • Jenter og gutter presterer mer likt i lesing enn tidligere.
  • Det er kun marginale endringer i elevenes prestasjoner i de fleste fylkene og største kommunene.  
  • Andelen elever som deltar på nasjonale prøver endrer seg lite fra i fjor.

Måling av utvikling over tid

Måling av utvikling over tid for prøvene i engelsk og regning startet i 2014, og i 2016 for leseprøven. Dette innebærer at grensene for hvert av mestringsnivåene for prøvene i engelsk og regning ble fastsatt i 2014. I lesing ble disse grensene satt i 2016. Dette gjør at vi kan se om resultatene endrer seg fra år til år, men først etter flere år kan vi si noe om hva som er en trend.

For å kunne måle utvikling over tid, trenger vi en felles skala. For å få til dette, lenker vi prøvene fra ulike år sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Et lite og tilfeldig utvalg elever gjennomfører en versjon av prøven som inneholder både ankeroppgaver og oppgaver som er felles med den prøven resten av elevene gjennomfører.

Nasjonale resultater

Små endringer i prestasjoner over tid

Det er ingen endring i gjennomsnittlig skalapoeng i lesing, regning og engelsk fra vi startet å måle utvikling over tid og frem til 2019.

I lesing har både andelen elever på det høyeste (nivå 3) og andelen det laveste mestringsnivået (nivå 1) gått svakt ned siden vi startet å måle utvikling over tid i 2016. Resultatet er at andelen elever som presterer på det mellomste mestringsnivået har økt med 4,9 prosentpoeng.

I regning og engelsk holder fordelingen av elever på de ulike mestringsnivåene seg ganske stabil fra 2014 til 2019.

Lite endring i andelen som deltar på nasjonale prøver fra i fjor

Deltakelsen på de nasjonale prøvene på 5. trinn er generelt høy, 93 prosent i lesing og engelsk, og 94 prosent i regning. Det er til sammenligning en-til-to prosentpoeng lavere deltakelse enn for 8. trinn. 

Det er i snitt fem prosent av elevene i regning, og nær seks prosent av elevene i lesing og engelsk, som ble fritatt fra gjennomføringen av nasjonale prøver 5. trinn. Dette er en svak økning fra i fjor. I tillegg til fritatte elever, er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. På 5. trinn utgjør dette i overkant av én prosent i 2019. Andelen som ikke deltar på prøvene går litt ned i lesing og engelsk.

Elever som er fritatt fra nasjonale prøver har et enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Elevene blir fritatt når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven. Det vil alltid være forskjeller mellom år i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt nivå. Dette henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år.

Resultater for fylker

Lite endringer i elevenes prestasjoner for fylkene

Fra vi startet å måle utvikling over tid, i 2014 for regning og engelsk, og i 2016 for lesing, og frem til 2019, har det kun vært marginale endringer i elevenes prestasjoner i de ulike fylkene.

I år skiller det fire skalapoeng mellom fylkene med høyest og lavest gjennomsnittlig skalapoeng på alle prøvene. I fjor skilte det fem skalapoeng mellom fylkene både i lesing og engelsk, og seks skalapoeng i regning. Forskjellen mellom fylkene er dermed blitt noe mindre det siste året.

Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå. Det er særlig Oslo som skiller seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå. I lesing presterer om lag 32 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. Til sammenlikning presterer 24 prosent av elevene i Akershus på høyeste mestringsnivå i lesing. Oslo har også færrest elever på laveste mestringsnivå i lesing, kun 17 prosent. Vi ser de samme mønstrene også i resultatene fra regning og engelsk.

Deltakelsen på nasjonale prøver varierer mye mellom fylkene

Fritaksprosenten på leseprøven varierer fra elleve til fire prosent mellom fylkene, og andelen elever som ikke deltar varierer fra tre prosent til en halv prosent.

Finnmark fritar høyest andel elever fra alle prøvene på 5. trinn, mens Akershus fritar lavest andel elever. Nordland har gjennomgående den høyeste andelen elever som ikke deltar.

Når det gjelder andelen elever som blir fritatt, er det gode grunner til at denne varierer mellom fylkene. Hvor mange elever som blir fritatt i et fylke har nær sammenheng med hvor mange elever som har vedtak om særskilt språkopplæring eller spesialundervisning. Det er derimot ingen gode grunner til at andelen som ikke deltar skal variere mellom fylkene i så stor grad.

Andelen elever med fritak eller ikke deltatt for alle fylkene.

Resultater for de ti største kommunene

Elevenes prestasjoner i de ti største kommunene endrer seg marginalt fra vi startet å måle utvikling og frem til 2019. 

Resultatene for de største kommunene.

Forskjeller mellom gutter og jenter

Mindre forskjell mellom gutter og jenter i lesing

Fra vi startet å måle utvikling over tid i lesing i 2016 har jentene i snitt prestert ett-til-to skalapoeng mer enn guttene. I år presterer derimot jentene og guttene likt på leseprøven. I regning og engelsk er forskjellen mellom kjønnene lik som i fjor. Guttene presterer i snitt to skalapoeng mer enn jentene i regning, og ett skalapoeng mer enn jentene i engelsk.

Gjennomsnittlige skalapoeng og spredning på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for elever på 5. trinn, 2019. 

Et gjennomgående trekk for de tre prøvene er at jentene, i noe større grad enn guttene, presterer på det mellomste mestringsnivået på alle prøvene. Den største forskjellen mellom kjønnene i 2019 er at det er 2 600 flere gutter enn jenter som presterer på det høyeste mestringsnivået i regning.

Sammenlignet med i fjor øker andelen jenter på laveste mestringsnivå i lesing med 2,4 prosentpoeng, mens andelen gutter på laveste mestringsnivå går ned med 2,7 prosentpoeng. Andelen jenter som presterer på høyeste mestringsnivå har samtidig gått ned med 3,3 prosentpoeng.

I regning og engelsk har andelen gutter på laveste mestringsnivå gått litt ned med henholdsvis 2,4 og 2,2 prosentpoeng fra 2014 til 2019, mens andelen jenter på laveste mestringsnivå økt svakt med henholdsvis 0,8 og 1,9 prosentpoeng.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!