Analyse av nasjonale prøver på 5. trinn, 2018

Høsten 2018 gjennomførte ca. 60 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Sammendrag

  • Det er i snitt ingen store endringer i elevenes prestasjoner på 5. trinn.
  • Flere gutter enn jenter presterer på høyeste mestringsnivå i regning og engelsk.
  • Færre jenter enn gutter presterer på laveste mestringsnivå i lesing.
  • Det er kun marginale endringer i elevenes prestasjoner i de fleste fylkene og største kommunene.

Fakta om nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn.

Se flere resultater for kommuner og skoler i Skoleporten og udir.no/statistikk

Måling av utvikling over tid

Fra og med 2014 kan du sammenlikne resultatene for regning og for engelsk over tid. Du kan gjøre det samme med leseresultatene fra og med 2016.

Det betyr at det i årene som kommer blir det lettere for skoleledere og kommuner å se effekten av lokale lærings- og utviklingstiltak. Først etter noen år er det mulig å se eventuelle trender.

For å kunne måle utvikling over tid, trenger vi en felles skala. For å få til dette, lenker vi prøvene fra ulike år sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Les mer om det her.

Små endringer i prestasjoner over tid

Gjennomsnittlige skalapoeng i lesing, regning og engelsk er fortsatt 50 skalapoeng, det samme som da vi startet å måle utvikling over tid. Selv om gjennomsnittet endrer seg lite, kan det likevel være endringer i hvordan elevene fordeler seg på tvers av de tre mestringsnivåene.

I lesing har andelen elever på laveste mestringsnivå gått svakt ned med 2,2 prosentpoeng siden vi startet å måle utvikling over tid i 2016. Samtidig har andelen elever som presterer på mestringsnivå 2 økt med 3,8 prosentpoeng (figur 1).
I regning og engelsk holder fordelingen av elever på de ulike mestringsnivåene seg ganske stabil fra 2014 til 2018.

Høy deltakelse på nasjonale prøver

Deltakelsen på de nasjonale prøvene på 5. trinn er generelt høy, 93 prosent i lesing og engelsk, og 94 prosent i regning. Det er til sammenligning en-til-to prosentpoeng lavere deltakelse enn for 8. trinn.

Det er i snitt fem prosent av elevene i regning, og nær seks prosent av elevene i lesing og engelsk, som ble fritatt fra gjennomføringen av nasjonale prøver 5. trinn. Dette er en svak økning fra i fjor (figur 4). Samtidig går andelen som ikke deltar på prøvene noe ned i lesing og engelsk.

Elever som er fritatt fra nasjonale prøver har et enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Elevene blir fritatt når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven. Det vil alltid være forskjeller mellom år i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt nivå. Dette henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år.

I tillegg til fritatte elever, er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. På 5. trinn utgjør dette i overkant av én prosent i 2018.

 

Figur 4. Elever som er fritatt eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn, 2009-2018. Prosent.

Resultater for fylker

Flest elever i Oslo som presterer på høyeste mestringsnivå

Det skiller fem skalapoeng mellom fylkene med høyest og lavest gjennomsnittlig skalapoeng, både i lesing og engelsk, og seks skalapoeng i regning (figur 5, 6 og 7). Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå. Det er særlig Oslo som skiller seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå. I lesing presterer om lag 36 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. Til sammenlikning presterer 26 prosent av elevene i Akershus på høyeste mestringsnivå i lesing. Oslo har også færrest elever på laveste mestringsnivå i lesing, kun 15 prosent. Vi ser de samme mønstrene også i resultatene fra regning og engelsk.

Fra vi startet å måle utvikling over tid, i 2014 for regning og engelsk, og i 2016 for lesing, og frem til 2018, har det kun vært marginale endringer i elevenes prestasjoner i de ulike fylkene.

Figur 5. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, lesing 5. trinn, 2018. Prosent.

Figur 6. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, regning 5. trinn, 2018. Prosent.

Figur 7. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, engelsk 5. trinn, 2018. Prosent.

 

Deltakelsen på nasjonale prøver varierer mye mellom fylkene

Fritaksprosenten på leseprøven varierer fra elleve til fire prosent mellom fylkene, og andelen elever som ikke deltar varierer fra tre prosent til en halv prosent.

Finnmark fritar høyest andel elever fra alle prøvene på 5. trinn, mens Akershus fritar lavest andel elever. Nordland har gjennomgående den høyeste andelen elever som ikke deltar.

Når det gjelder andelen elever som blir fritatt, er det gode grunner til at denne varierer mellom fylkene. Hvor mange elever som blir fritatt i et fylke har nær sammenheng med hvor mange elever som har vedtak om særskilt språkopplæring eller spesialundervisning. Det er derimot ingen gode grunner til at andelen som ikke deltar skal variere mellom fylkene i så stor grad.

Se andelen elever med fritak eller ikke deltatt for alle fylkene

Resultater for de ti største kommunene

Elevenes prestasjoner i de ti største kommunene endrer seg marginalt fra vi startet å måle trend og frem til 2018.

Se resultatene for de største kommunene

Forskjeller mellom gutter og jenter

Stabile forskjeller mellom gutter og jenter

Hvordan gutter og jenter presterer på de nasjonale prøvene holder seg stabilt. Jentene presterer i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing på 5. trinn, mens i regning presterer guttene i snitt to skalapoeng mer enn jentene. I engelsk presterer guttene i snitt ett skalapoeng mer enn jentene. Dette bildet har ikke endret seg de siste årene (figur 8).

Selv om forskjellene i skalapoeng er små, viser fordelingen av elever på mestringsnivå likevel noen særtrekk for gutter og jenter. Et gjennomgående trekk for de tre prøvene er at jentene, i noe større grad enn guttene, presterer på det mellomste mestringsnivået i alle prøvene. I lesing er det tydelig færre jenter enn gutter som presterer på det laveste mestringsnivået. Den største forskjellen mellom kjønnene i regning og engelsk, er at det flere gutter enn jenter på det høyeste mestringsnivået (figur 9 og 10).

Fra vi startet å måle utvikling over tid i lesing i 2016, har andelen jenter på laveste mestringsnivå i lesing på 5. trinn gått ned med 3,6 prosentpoeng, mens andelen på laveste mestringsnivå for guttene har gått ned med 0,8 prosentpoeng. Andelen gutter som presterer på høyeste mestringsnivå har samtidig gått ned med 2,4 prosentpoeng, slik andelen på midterste mestringsnivå har økt for begge kjønn.

I regning og engelsk har andelen gutter på laveste mestringsnivå gått ned med henholdsvis 3,3 og 3,6 prosentpoeng fra 2014 til 2018, mens andelen jenter på laveste mestringsnivå har endret seg lite.

Figur 8. Gjennomsnittlige skalapoeng og spredning på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for elever på 5. trinn, 2018.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!