Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2018

Høsten 2018 gjennomførte ca. 60 000 elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte ca. 60 000 elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning.

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.

Det er fem mestringsnivåer på 8. og 9. trinn.

Se flere resultater for kommuner og skoler i Skoleporten og udir.no/statistikk

Sammendrag

  • Det er i snitt ingen endringer nasjonalt i elevenes prestasjoner i lesing, regning og engelsk på 8. trinn.
  • Det er kun marginale endringer i prestasjonene fra 2017 til 2018 i de fleste fylkene og i de største kommunene.
  • Flere gutter enn jenter presterer på de høyeste mestringsnivåene i regning, mens i lesing er det flest jenter på de høyeste mestringsnivåene. I engelsk presterer guttene og jentene mer jevnt.
  • I løpet av de siste fem årene har andelen gutter på de to laveste mestringsnivåene i engelsk gått jevnt nedover fra 29 prosent til 26 prosent. Vi ser ikke den samme utviklingen for jentene.
  • Andelen som fritas eller som ikke deltar på prøvene, er som i fjor.

Måling av utvikling over tid

Måling av utvikling over tid for prøvene i engelsk og regning startet i 2014, og i 2016 for leseprøven. Dette innebærer at grensene for hvert av mestringsnivåene for prøvene i engelsk og regning ble fastsatt i 2014. I lesing ble disse grensene satt i 2016. Dette gjør at vi kan se om resultatene endrer seg fra år til år, men først etter flere år kan vi si noe om hva som er en trend.

For å kunne måle utvikling over tid, trenger vi en felles skala. For å få til dette, lenker vi prøvene fra ulik år sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Et lite og tilfeldig utvalg elever gjennomfører en versjon av prøven som inneholder både ankeroppgaver og oppgaver som er felles med den prøven resten av elevene gjennomfører.

 

 

Nasjonale resultater

Små endringer i prestasjoner over tid

På nasjonalt nivå er det for lesing, regning og engelsk ingen endringer i skalapoeng fra 2017 til 2018. Andelen elever på laveste mestringsnivå (nivå 1) i regning gikk litt ned fra 2014 til 2015, men endrer seg ikke ytterligere fra 2015 til 2018 (figur 2). Fordelingen av elever på mestringsnivå er stabil for lesing og engelsk over henholdsvis tre og fem år (figur 1 og 3).

 

 



Fordeling på mestringsnivå for 8. og 9. trinn i lesing og regning i 2018

Elever på 9. trinn gjennomfører de samme nasjonale prøvene i lesing og regning som elever på 8. trinn. Elevene på 9. trinn presterer i snitt fire skalapoeng mer i regning, og tre skalapoeng mer i lesing, enn elevene på 8. trinn. Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år lenger på skolen, og er ett år eldre, samsvarer dette med vår forventning om at de vil prestere bedre på prøven enn elevene på 8. trinn.

På 9. trinn er det, i både lesing og regning, halvparten så mange elever som presterer på laveste mestringsnivå, og dobbelt så mange som presterer på høyeste mestringsnivå, sammenlignet med 8. trinn (figur 4 og 5).

Vi ser tilsvarende forskjeller i lesing og regning når vi måler ferdighetene til det samme elevkullet på 8. trinn i 2017 og 9. trinn i 2018.

 



Små endringer i andelen elever som er fritatt fra i fjor til i år

Deltakelsen på de tre nasjonale prøvene på 8. trinn er generelt høy, 95 prosent. Skolene fritar kun 3,5 prosent av elevene i lesing, 3,6 prosent i engelsk, og 3,3 prosent i regning.

Elever som er fritatt fra nasjonale prøver har et enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Elevene blir fritatt når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven. I tillegg til fritatte elever, er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. På 8. trinn utgjør de som ikke deltar i overkant av én prosent i 2018, noe som tilsvarer rundt 700-900 elever.

På 9. trinn fritas 3,9 prosent av elevene i lesing og 3,7 prosent av elevene i regning.

Andelen fritatte elever endrer seg lite på 8. trinn fra 2017 til 2018 (figur 6). Det er en liten nedgang i andelen elever som ikke deltar på leseprøven fra i fjor, fra 1,3 til 1,1 prosent .

Resultater for fylker

Lite endringer i elevenes prestasjoner for fylkene

Elevenes prestasjoner på 8. trinn endrer seg lite fra 2017 til 2018 i de enkelte fylkene. Fra vi startet trendmålingen og frem til i dag har elevenes prestasjoner i de enkelte fylkene ikke endret seg med mer enn ett skalapoeng opp eller ned.

Det skiller fem skalapoeng mellom fylkene med høyest og lavest poeng i engelsk og lesing, og fire poeng i regning (figur 7, 8 og 9). Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at andelen elever på høyeste mestringsnivå varierer mest mellom fylkene. Når vi sorterer fylkene etter andelen elever på høyeste mestringsnivå, er det særlig Oslo som skiller seg ut. I Oslo presterer 21 prosent av elevene på høyeste mestringsnivå i lesing, mens andelen elever på høyeste mestringnivå i de andre fylkene varier mellom 7 og 12 prosent. Når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke like stor. Vi ser det samme mønsteret også for engelsk og regning. Regionale forskjeller i elevresultater speiler ofte befolkningens utdanningsnivå. Befolkningens utdanningsnivå i Oslo er betydelig høyere enn i de andre fylkene (SSB 2018).

Figur 7. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, lesing 8. trinn, 2018. Prosent.

Figur 8. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, regning 8. trinn, 2018. Prosent.



Figur 9. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, engelsk 8. trinn, 2018. Prosent



Deltakelsen på nasjonale prøver på 8. trinn varierer mye mellom fylkene

Fritaksprosenten varierer fra syv prosent i noen fylker til to prosent i andre fylker. Andelen elever som ikke deltar varierer fra tre til en halv prosent. Akershus skiller seg ut ved å ha lavest fritaksprosent, og Troms ved å ha høyest fritaksprosent, på alle prøvene. Rogaland har lavest andel som ikke deltar, mens Nordland har høyest andel.  

Se andelen elever som er fritatt eller ikke har deltatt for alle fylkene her.

Når det gjelder andel elever som er fritatt, er det gode grunner til at denne varierer mellom fylkene. Hvor mange elever som fritas i et fylke, har nær sammenheng med hvor mange elever i fylket som har vedtak om særskilt språkopplæring eller spesialundervisning. Det er derimot ingen gode grunner til at andelen som ikke deltar skal variere mellom fylkene i så stor grad.

Resultater for de ti største kommunene

Elevenes prestasjoner i de ti største kommunene endrer seg marginalt fra 2017 til 2018. I Kristiansand ser vi derimot en økning i elevenes prestasjoner i lesing fra 48 til 50 skalapoeng på 8. trinn, og andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene øker med ni prosentpoeng.
I Drammen presterte elevene to skalapoeng høyere i lesing i 2017 enn i 2016, og i 2018 presterer elevene enda ett skalapoeng høyere. I samme periode har andelen elever i Drammen som presterer på de to laveste mestringsnivåene gått ned fra 38 prosent til 27 prosent. I de øvrige store kommunene har det kun vært marginale endringer fra vi startet trendmålingen og frem til 2018.
Se resultatene for de største kommunene her.

Forskjeller mellom gutter og jenter

Gutter og jenter på 8. trinn fordelt på mestringsnivå i 2018

Jentene presterer i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing. I regning presterer guttene to skalapoeng mer enn jentene. I engelsk presterer guttene ett skalapoeng mer enn jentene (figur 10).  

Figur 10. Gjennomsnittlige skalapoeng og spredning på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for gutter og jenter på 8.trinn, 2018.




Selv om forskjellene i skalapoeng er små, viser fordelingen av elever på mestringsnivå likevel noen særtrekk for gutter og jenter. Det er generelt litt flere jenter enn gutter som presterer på mellomste mestringsnivå. I lesing er det flere jenter enn gutter som presterer på de to høyeste mestringsnivåene, mens det er omvendt i regning. Det er også færre jenter enn gutter, 1 800 jenter og 3 500 gutter, som presterer på laveste nivå i lesing. I regning og engelsk skiller det lite mellom jenter og gutter i andelen på laveste mestringsnivå. Derimot er det flere gutter enn jenter som presterer på høyeste mestringsnivå i regning, 3 500 gutter og 2 600 jenter.

I løpet av de siste fem årene har andelen gutter på de to laveste mestringsnivåene i engelsk gått jevnt nedover fra 29 prosent til 26 prosent. Guttene presterer også i snitt ett skalapoeng høyere i år enn i fjor. Vi ser ikke den samme utviklingen for jentene (figur 11, 12 og 13).

 

 

 

 

 



Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!