Gratulerer med dagen til jenter i alle aldre!

Vi vil ta dere med på en reise gjennom utdanningsløpet for jenter i Norge.

Hvert år begynner rundt 30 000 jenter (og rundt 30 000 gutter) på skolen for første gang. Av disse har nesten alle (97 prosent) gått i barnehage. Når de kommer til femte klasse har jentene litt bedre ferdigheter i lesing, mens guttene er litt bedre i regning og engelsk, viser resultater fra nasjonale prøver fra skoleåret 2017/18. Jenter skårer oftere på mellomste nivå på de tre prøvene, enn det guttene gjør.

Infografikk, hvert år begynner om lag 30 000 jenter i 1. klasse

På 8. trinn presterer jentene jevnt med guttene i engelsk. Ellers ser vi den samme tendensen til at det generelt sett er litt flere jenter som skårer på mellomste nivå, mens guttene i større grad skårer på de laveste og høyeste nivåene.

Infografikk, jenter har bedre leseferdigheter enn gutter på grunnskolenJenter opplever i litt større grad enn gutter at de får faglige utfordringer og at de er med på å påvirke reglene på skolen, viser tall fra elevundersøkelsen 2016/17. Jenter er også noe mer motivert for å gjøre skolearbeid og gleder seg i større grad til å gå på skolen. Jenter føler likevel i mindre grad enn guttene at de får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan de utvikler seg i fag. Forskjellene er gjennomgående små.

Når jentene får karakterkortene sine fra 10. trinn har de generelt høyere karaktersnitt enn hva guttene har. I 2016-17 hadde jenter i snitt 43,7 grunnskolepoeng. Det er 4,5 karakterpoeng mer enn guttene. Dette er en tendens vi har sett de siste årene.

Kilde: Udir.no/statistikk
*Fra og med 2014/15 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng.

Kjønnsforskjellene er særlig store i Finnmark. Her har jentene 7 karakterpoeng mer enn guttene.  Minst forskjell mellom kjønnene finner vi i Oslo. Her har jentene 4 poeng mer enn guttene. Jenter får høyere karakterer enn gutter i de fleste fag, både til standpunkt og til eksamen. Forskjellen er størst i norskfagene.

Jentene som begynte på videregående skole høsten 2017 utgjorde nærmere 80 prosent av elevene på helse- og oppvekstfag, design og håndverk og kunst design og arkitektur.  I elektrofag, bygg og anleggsteknikk var derimot bare 5 prosent jenter. Det at valg av utdanningsprogram er kjønnsdelt er en tendens vi har sett over flere år.

Også i valg av fag er det kjønnsforskjeller. Færre jenter enn gutter velger realfag. I 2017/18 valgte 38 prosent av jentene realfag, mot 45 prosent av guttene. Av realfagene velger jenter oftere biologi og kjemi enn guttene.  Nesten dobbelt så mange gutter som jenter tar full fordypning i fysikk, mens det er flere jenter som velger full fordypning i kjemi. Av elevene som begynner på R1 matte er det langt færre jenter som går videre til R2.

Kjønnsforskjellene i valg av fag kan ha sammenheng med hvilke studieretning innen høyere utdanning gutter og jenter ønsker å søke seg videre til. Jenter er overrepresentert på studier som medisin, odontologi og ernæringsfysiologi. På disse studieretningene er det krav om kjemi 1 og 2, fysikk 1 og matematikk R1. Altså trenger man ikke både R1 og R2 matte, noe man gjør på flere ingeniørstudier der gutter i større grad enn jenter søker (Samordna opptak 2018).   

Kjønnsforskjellene i valgene jenter og gutter tar på videregående forplanter seg altså videre inn i høyere utdanning og jobbmarkedet viser ny analyse fra SSB. Stoltenbergutvalget er startet opp for å gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag om hvorfor det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og hva som kan gjøres for å redusere disse forskjellene. 

 

Statistikk

Finn flere interessante tall om barnehage, skole og fagopplæring på udir.no/statistikk

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!