Lærernormen i grunnskolen

22 prosent av offentlige grunnskoler trenger flere lærere for å oppfylle normen for lærertetthet.

Hovedfunn

Om norm for lærertetthet

 I 2017 vedtok Stortinget å innføre en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer. Fra høsten 2018 var målet at det i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og maksimalt 21 elever på 5.-10. trinn.

 Fra august 2019 ble normen skjerpet til 15 elever på 1.–4. trinn, og 20 elever på 5.–10. trinn.

I lærertetthet i ordinær undervisning er særskilt norskopplæring og spesialundervisning utelatt.

Norm for lærertetthet gjelder offentlige skoler, og det er offentlige skoler som er inkludert i dette notatet.

  • Det har vært en klar nedgang i antallet elever per lærer siden forrige skoleår
  • 81 prosent av skolene på 1.-4. trinn oppfyller normen, noe som er en økning på 5 prosentpoeng siden forrige skoleår
  • Økningen i andelen som oppfyller normen på 1.-4. trinn har vært størst i de største kommunene
  • På 5.-7. og 8.-10. trinn er andel skoler som oppfyller normen nærmest uendret fra forrige skoleår
  • For at alle skolene skal oppfylle normen er det behov for nærmere 700 årsverk
  • Tallene i GSI viser ingen økning i lærertimer gitt av ukvalifisert personale

 

Det har blitt flere lærere i ordinær undervisning

Skoleåret 2019-20 er det over 40 300 årsverk til ordinær undervisning i offentlige grunnskoler. Det har vært en økning på 1141  årsverk til ordinær undervisning siden 2018-19. 

På 1.-4. trinn er det nå 14 elever per lærer i gjennomsnitt. Det er en betydelig bedring fra forrige skoleår da lærertettheten var 14,8. 

Lærernormen ble vedtatt i 2017 og over 1300 av de nye årsverkene til ordinær undervisning som har kommet de siste to årene har kommet til i de ti største kommunene. Det er også disse kommunene som har hatt størst behov for lærere for å oppfylle normen.

Færre elever per lærer

Lærertettheten har økt de siste par-tre årene, etter å ha vært relativt stabil i årene før.  

Spesielt ser vi en nedgang i antall elever per lærer på 1.-4. trinn. Her er det nå 14,0 elever per lærer i ordinær undervisning, dette er en tydelig nedgang fra 14,8 forrige skoleår. På mellom- og ungdomstrinnet er nedgangen i antallet elever per lærer mindre.

Lærertettheten har økt mest i de store kommunene

De mellomstore og store kommunene har flere elever per lærer enn de små kommunene, dette gjelder på alle trinn. Lærertettheten har økt mest i de store kommunene og på 1.-4. trinn.

Det er i hovedsak i de ti største kommunene at det er flest elever per lærer. For 1.-10. trinn samlet varierer gjennomsnittlig antall elever per lærer fra 16 til 18 inneværende skoleår. Fra 2017-18 til 2019-20 har det vært størst nedgang i antall elever per lærer i Oslo og Drammen, med henholdsvis 2,7 og 2,5 færre elever per lærer i gjennomsnitt.

Flere skoler oppfyller lærernormen

Innføringen av norm for lærertetthet, og påfølgende skjerping av norm førte til et betydelig behov for nye lærere i grunnskolen. Flere skoler oppfyller nå kravene. 

81 prosent av skolene oppfyller lærernormen på 1.-4. trinn skoleåret 2019-20, en økning på 5 prosent fra foregående skoleår. Økningen skjer selv om normen ble skjerpet i samme periode.  På 5.-7. og 8.-10. trinn er andel skoler som oppfyller normen nærmest uendret fra forrige skoleår. 

I tillegg er det mange skoler som nesten oppfyller kravene i lærernormen.  På 1.-4. trinn mangler 7 prosent av skolene mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene,  mens andelen er 5 prosent på 5.-10. trinn. 

 

Det er særlig store kommuner som har fått ekstra ressurser for å ansette flere lærere, og det er i de største kommunene økningen i andelen som oppfyller normen har vært størst. Dette gjelder spesielt på 1.-4. trinn. Her ser vi en økning på 7 prosentpoeng i andel skoler som oppfyller normen sammenlignet med forrige skoleår.

Likevel er det fortsatt en betydelig forskjell mellom små og store kommuner. For eksempel er det drøyt 70 prosent av skolene i store kommuner som oppfyller normen på 1.-4. trinn mot 97 prosent i små kommuner.

 

Andelen lærertimer som gis av ukvalifisert personale er stabil

De siste årene har andelen undervisningstimer som blir gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting variert mellom 3 og drøyt 4 prosent i offentlige grunnskoler.

Skoleåret 2019-20 blir 3,9 prosent av undervisningstimene ved offentlige grunnskoler gitt av personale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, det er en liten nedgang siden foregående skoleår da andelen var 4,2.

Det har vært en bekymring for at normen ville medføre at andelen lærere uten godkjent utdanning ville øke. Ut fra GSI-tallene ser det ikke ut til at dette har vært tilfelle så langt.

Det er regionale forskjeller i andelen undervisningsårsverk som ikke oppfyller kompetansekravet for tilsetting. I skoleåret 2019-20 var det Akershus, Oslo og de tre nordligste fylkene som hadde høyest andel undervisning gitt av ukvalifisert personale. I 2019-20 har bruken gått litt ned i Finnmark og Nordland, mens den har gått litt opp i Troms. I Oslo og Akershus er det kun små endringer fra forrige skoleår. 

Det er behov for flere lærere

I 2019-20 har det kommet til 1141 flere årsverk i den ordinære undervisningen. Likevel mangler nærmere 700 årsverk for at alle skolene skal oppfylle normen, forutsatt at det ikke er omdisponering av lærerressurser mellom trinn internt på skolene. Dette på tross av at det har blitt 1700 færre elever i offentlige grunnskoler siden forrige skoleår.

Det at det likevel er behov for flere lærere skyldes til dels innskjerping av normen, samtidig som noen av de nye årsverkene har kommet til ved skoler og trinn som allerede oppfylte normen. Det er hovedsakelig de store kommunene som trenger flere lærere.

Tallene viser at 22 prosent av grunnskolene har behov for flere undervisningsårsverk for å oppfylle normen. Behovet er størst i kommuner som har over 20 000 innbyggere. Disse kommunene trenger i overkant av 500 årsverk for å oppfylle normkravene. 

Om statistikken

Lærertetthet uttrykker forholdet mellom  elevtimer og lærertimer. Det er to forskjellige lærertettheter, den generelle lærertettheten (gruppestørrelse 1), og lærertetthet i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2). For lærernormen er det gruppestørrelse 2, som er forholdstallet mellom lærere og elever i ordinær undervisning, som brukes.

Gruppestørrelse beregnes ved å dele antall elevtimer på antall lærertimer.

Når gruppestørrelsen er lav, betyr det at det er få elever per lærer. Tilsvarende betyr en høy gruppestørrelse at det er mange elever per lærer.

Endring i gruppestørrelse skyldes:

  • endring i elevtimer. For eksempel vil færre elevtimer/elever og samme antall lærere gi lavere gruppestørrelse.
  • endring i lærertimer. For eksempel vil flere læretimer/lærere på samme elevtall gi lavere gruppestørrelse.

Lærertetthet (Gruppestørrelse 1)

Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer.

Denne definisjonen gir et bilde av forholdet mellom totalt antall elever og lærere på en skole eller i en kommune.

Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2)

For å vurdere forholdet mellom elever og lærere i en ordinær undervisningstime, er gruppestørrelse 2 en bedre indikator enn gruppestørrelse 1. Gruppestørrelse 2 er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring, og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer og andre målformer. Dette er et estimat på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!