Elever som gjennomfører videregående opplæring

Årets gjennomføringstall viser at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring. Endringen fra i fjor er liten, men det har aldri vært flere som gjennomfører videregående skole

Hovedfunn:

  • 75,3 prosent av elevene fullfører og består med studie- eller yrkeskompetanse i løpet fem år etter de begynner i Vg1 første gang.
  • Det har aldri vært en høyere andel elever som fullfører og består.
  • Flest fullfører og består i Akershus og Sogn og Fjordane, færrest i Finnmark.
  • 14,4 prosent av ungdom i alderen 16-25 år har verken bestått eller befinner seg i videregående opplæring.
  • Aldri har færre ungdommer vært uten eller utenfor videregående opplæring.

Gjennomføring i videregående opplæring er definert som den delen som har bestått sluttkompetanse fra videregående opplæring i løpet av normert tid eller på mer enn normert tid, men i løpet av fem år.

Når det gjelder gjennomføring i løpet av fem år, vil vi i tillegg til ny årgang republisere tall for kullene 2009-2012. Grunnen til republiseringen er at Statistisk sentralbyrå (SSB) har oppdaget feil i utregningen tilbake i tid. SSB har republisert sine tall og det gjør vi også for å ha like tall på nasjonalt nivå.

SSB skrev dette i forbindelse med sin publisering i juni:

«Det er avdekket mangler i Nasjonal utdanningsdatabase ved at noen avlagte og beståtte fagprøver de siste årene ikke er registrert. Dette gjelder enkelte opplæringsløp innenfor elektrofag og teknikk og industriell produksjon der læretid følger etter tre år i skole.

Disse manglene, som berørte gjennomføringsårgangene 2009-2014, 2010-2015, 2011-2016 og 2012-2017 er rettet opp.

Ser vi på alle utdanningsprogram under ett gir opprettingen et begrenset utslag på 0,7 prosentpoeng økning i andel fullført på normert tid for årgangen 2012-2017 sammenlignet med tidligere publiserte tall. Utslaget er noe større for yrkesfag samlet, 1,4 prosentpoeng. Størst blir forskjellen for elektrofag (7,3 prosentpoeng) og teknikk og industriell produksjon (1,8 prosentpoeng).»

Gjennomføringstallene tilsvarer statistikken SSB publiserte i juni (https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgogjen). I Skoleporten viser gjennomføringsindikatoren gjennomføringen for elevene som tar opplæring på skolene i det aktuelle fylket (skolefylket), mens SSBs statistikk viser gjennomføringen til elevene som har bostedsadresse i det aktuelle på fylket (bostedsfylke). Dette gjør at tallene våre avviker noe. Vi velger å bruke skolefylke i Skoleporten siden et av hovedformålene med Skoleporten er å gi tilbakemelding til skoleeier om hvordan det går med elevene deres.

Skoleporten ligger gjennomgående lavere på fylkesnivå enn SSB. Dette skyldes at SSB mangler data til å plassere alle elever i et bostedsfylke. Disse elevene har systematisk lavere gjennomføring enn øvrige elever. Når disse elevene ikke er plassert under noe fylke i SSBs statistikk, får fylkene høyere gjennomføringsandel enn i Skoleporten hvor alle elever er plassert under et fylke.

 


Høyeste gjennomføringen siden målingene begynte

Gjennomføringen har økt årlig, og er for 2013-kullet 75,3 prosent. Dette er det høyeste siden målingene begynte, og en økning på 0,2 prosentpoeng fra året før. Med 2013-kullet og andre kull, så mener vi årstallet elevene begynte i Vg1 på videregående skole. 

Tallene har vært relativt stabile på rundt 70 prosent siden målingene begynte med 1994- kullet. Laveste gjennomføringsandel hadde 2003-kullet med 68,3 prosent. Siden da har 

 

Flest fullfører i Akershus og Sogn og Fjordane

Flest fullfører og består i Akershus og Sogn og Fjordane med 79 prosent, mens færrest gjør det i Finnmark med 63 prosent. Finnmark har imidlertid hatt en svært god utvikling de seneste årene. Siden 2006-kullet har gjennomføringsandelen økt med 13 prosentpoeng. Forskjellen mellom fylket med høyest gjennomføring og fylket med lavest gjennomføring har fra 2006-kullet til 2013-kullet sunket fra 27 til 17 prosentpoeng.

Samtlige fylker har økt andelen som fullfører og består fra 2006- til 2013-kullet. Oslo har hatt lavest økning, men har likevel tredje høyeste fullføringsandel. Størst økning har det vært i Finnmark og Troms.

Hvert år fullfører omtrent 2 prosent av elevene med planlagt grunnkompetanse. Prosentandelen varierer fra 1 prosent i Telemark, Hedmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag til nesten 4 prosent i Oslo. Disse elevene er ikke inkludert når vi snakker om andelen elever som fullfører og består med studie- eller yrkeskompetanse.

Flest fullfører og består på studieforberedende

Andelen som fullfører og består er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram (88 prosent), enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram (62 prosent). Mens andelen som fullfører og består er over 84 prosent for alle de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, er det større variasjoner mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene markeres ytterpunktene med 44 prosent som fullfører og består blant elevene på restaurant- og matfag, og 79 prosent på medier og kommunikasjon.

Det er en god del variasjon mellom fylkene i andelen som fullfører og består de enkelte utdanningsprogrammene. Selv om andelen som fullfører og består innen de studieforberedende utdanningsprogrammene generelt sett er høy, er det relativt lave andeler som fullfører og består idrettsfag i Finnmark og Oslo, og musikk, dans og drama i Finnmark.

Andelen som fullfører og består yrkesfaglige utdanningsprogram er høyest i Sogn og Fjordane. Innad i de enkelte utdanningsprogrammene er det store variasjoner mellom fylkene. For eksempel er andelen som fullfører og består innen bygg- og anleggsteknikk i Oslo under halvparten av det man finner i Nord-Trøndelag.

Ungdom uten og utenfor videregående opplæring

Tallene for ungdom uten og utenfor videregående opplæring gir informasjon om de som verken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring. Videre skilles denne gruppen i de som er i arbeid og de som ikke er i arbeid.

Ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring utgjør omtrent 14 prosent av befolkningen i alderen 16-25 år. Andelen varierer fra 21 prosent i Finnmark til 11 prosent i Sogn og Fjordane. Andelen er lavest blant de aldersgruppene som normalt befinner seg i videregående opplæring.

På nasjonalt nivå har andelen som ikke har bestått eller befinner seg i videregående opplæring sunket fra 17 til 14 prosent de siste fem årene. Av disse 14 prosentene er omtrent halvparten i arbeid og halvparten ikke i arbeid. Det er andelen som ikke er i arbeid som har vært mest stabil, noe som gjelder for alle fylker.

Nedgangen i andel ungdom uten og utenfor videregående opplæring har vært størst i aldersgruppen 19-22 år. I 2018 er det 6 prosentpoeng færre 19-åringer som verken har bestått videregående opplæring eller fortsatt er under opplæring enn i 2014.

Ny kilde for sysselsettingstall fra og med 2015 fører til endringer i tidsserien. Det gjør at andelene i arbeid og ikke i arbeid før og etter 2015 ikke er helt sammenlignbare. Hos SSB finnes mer informasjon om A-ordningen og forholdet mellom ny og gammel sysselsettingsstatistikk.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!