Fraværet har gått ned — endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17

Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for dagsfraværet og 25 prosent i timesfraværet.

Endelige fraværstall fra Statistikkportalen viser at elever i videregående typisk har 3 dager og 9 timer fravær skoleåret 2016-2017. I 2015-2016 var det typiske fraværet 5 dager og 12 timer. Samtidig viser tallene at andelen elever uten vurdering (IV) og andelen elever som slutter holder seg stabilt.

Hva viser fraværsstatistikken?

Fraværsstatistikken forteller hvor mye fravær elevene vil få oppført på vitnemålet etter hvert skoleår. Dette fraværet rapporterer hvor mange hele dager og timer eleven har vært borte, ikke hvilke fag eleven har fravær i. Hvis fraværet er dokumentert, kan inntil 10 sykedager strykes fra vitnemålet, fra og med fjerde sykedag. Timer strykes ikke.

 

Illustrasjon som viser forskjellen på dokumentert fravær, for eksempel sykedager, og udokumenter fravær, som for eksempel kjøretimer.

Fraværet som føres på vitnemålet er altså ikke det samme som fraværet skolene fører knyttet til fraværsgrensen. Statistikken kan derfor ikke brukes til å si noe om hvor mange elever som ikke får vurdering i et bestemt fag på grunn av for mye fravær, eller hvor mye fravær som er dokumentert eller udokumentert. Du kan lese mer om forskjellene i reglene om fraværsgrensen og føring av fravær på vitnemål her.

Hvorfor bruker vi median?

Når fordelingen er så skjev som det den er for fravær er det bedre å bruke et annet mål enn gjennomsnitt. Medianen gir et riktigere bilde enn gjennomsnittet av hvor mye fravær det er vanlig for elever å ha. Det er fordi medianen ikke påvirkes like mye som gjennomsnittet av at noen veldig få elever har veldig høyt fravær. Sammen med median kan gjennomsnittet imidlertid også si noe om fordelingen, til tross for at den er skjev. Derfor publiserer vi også tall på gjennomsnittlig fravær. 

Det er mange forskjellige måter å vise hvor mye fravær elever i videregående har. En måte er ved hjelp av gjennomsnitt, som vi finner ved å summere alle verdiene og dele på antall verdier. I gjennomsnitt hadde elevene i videregående 5,8 dager og 15,3 timer fravær skoleåret 2016-17. Dette utgjør en nedgang i dagsfraværet på 33 prosent og 29 prosent i timesfraværet fra 2015-16.

Figur 1. Fordeling av fraværsdager, median og gjennomsnitt. 2016-17

Tabellen viser fordeling av fraværsdager, median og gjennomsnitt for 2016-17 

Medianfraværet er 3 dager og 9 timer

Når vi skal finne medianen, kan vi se for oss at vi setter alle elevene opp i en stigende eller synkende rekkefølge ut ifra hvor mye fravær de har. Medianen er da den verdien som deler elevene i to like store grupper.  For dagsfravær er denne verdien 3 dager. Flagget i illustrasjonen nedenfor viser at gjennomsnittet er 5,8 dager. Det er nesten dobbelt så høyt som medianen. Kun en tredjedel av elevene har høyere dagsfravær enn gjennomsnittet.  

Illustrasjon som forklarer hva median er. 

Nedgang på 30 prosent for elevene med høyest dagsfravær

10 prosent av elevene har 14 dager fravær eller mer. Dette utgjør 17 000 elever. I 2015-16 var dette nærmere 32 000 elever. Dagsfraværet for elevene med høyest fravær har gått ned med 30 prosent. Sett bort fra gruppen med det 10 prosent laveste fraværet er dagsfraværet redusert for elever langs hele fordelingen. 

Figur 2. Median dager fravær, fordelt i persentiler. 2016-17.

Tabellen viser median dager fravær fordelt i persentiler

Mange har vært bekymret for at fraværet for elevene med høyest fravær ikke ville bli lavere etter fraværsgrensen. Tallene viser at både elevene med høyt fravær og de med lavt fravær har redusert timesfraværet sitt sammenlignet med i fjor. Elevene med det 10 prosent laveste fraværet har gått fra å ha 1 til 0 timer fravær. Elevene med 10 prosent høyest timesfraværet har en nedgang på 17 timer, noe som tilsvarer 32 prosent. Tallene viser dermed en betydelig nedgang i fraværet for gruppen med høyest fravær.

Figur 3. Median timer fravær, fordelt i persentiler. 2016-17.

Tabellen viser median timer fravær fordelt i persentiler

Endring fra foreløpige til endelige tall

1 time mer fravær enn foreløpige tall viste

Allerede 5. juli publiserte vi foreløpige tall som indikerte at fraværet var redusert med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer, sammenlignet med i fjor. Samtidig viste tallene at andelen elever uten vurdering (IV) og andelen elever som slutter holdt seg stabilt. De endelige tallene, som nå ligger i Statistikkportalen, viser den samme trenden, men nedgangen i timefraværet er 25 prosent, ikke 33, når vi regner i median. For gjennomsnittet har imidlertid nedgangen i timefraværet ikke endret seg fra de foreløpige tallene, og er fremdeles på 29 prosent.

Generelt er bildet veldig likt fra de foreløpige tallene, men på nasjonalt nivå, i Sogn og Fjordane, Oppland, og Troms har mediantimefraværet gått opp med én time. Ellers er bildet uforandret på fylkesnivå. I snitt er forandringen i timesfraværet kun 0,1 prosentpoeng.

Figur 4. Median fravær i dager og timer. Endring fra foreløpig til endelige tall, 2016-17.

Tabellen viser endringer fra foreløpig til endelige tall, fravær i dager og timer, median.

Lite endring i IV

Som figuren nedenfor viser, er det marginale endringer fra foreløpige til endelige tall også når det gjelder andelen med minst én IV. På nasjonalt nivå er det ingen endring. I Vest-Agder har andelen med IV gått opp fra 3,6 til 3,8 prosentpoeng, noe som kun tilsvarer fire elever. Andre fylker som Buskerud, Nordland og Sør-Trøndelag har hatt en liten nedgang i andelen IV, sammenlignet med de foreløpige tallene.

Figur 5. Andel elever med IV. Endring fra foreløpig til endelige tall, 2016-17.

Tabellen viser andel elever med ikke vurdert (IV) - endringer fra foreløpige til endelige tall.

Størst nedgang i fravær på yrkesfag

Fraværet har generelt sett gått mye ned fra skoleåret 2015-16 til 2016-17, både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, men den største nedgangen er på yrkesfag. Målt i median er dagsfraværet på yrkesfag halvert, mens timefraværet er redusert med 40 prosent. Fraværet er samlet sett, i dager og timer, lavere blant elever som går yrkesfaglige utdanningsprogram enn blant elever som tar studieforberedende. Fraværet har gått særlig ned blant elevene som går design og håndverk, naturbruk og bygg og anleggsteknikk. En elev på design og håndverk hadde i 2015-16 typisk 10 dager og 20 timer fravær. I 2016-17 er fraværet 5 dager og 11 timer. Det er om lag en halvering av fraværet.

Figur 6. Median fravær i dager fordelt på utdanningstype fra 2015-16 til 2016-17.

Tabellen viser median fravær fordelt på utdanningstype.

Det er en nedgang i dagsfraværet på alle trinn både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. På Vg1 og Vg2 er dagsfraværet halvert for yrkesfag. Når det gjelder timefraværet er nedgangen størst på Vg3 for studieforberedende, mens den er størst på Vg1 og Vg2 for yrkesfagelevene.

Se mer om forskjellene i fravær mellom utdanningsprogram og trinn her.

Nedgang i fravær i alle fylker

Dagsfraværet har gått ned i alle fylker, men nedgangen er størst i Oslo og Finnmark. Elever i Oslo og Finnmark hadde i 2015-16 typisk 7 dager fravær, mens de i 2016-17 har 3 dager fravær. Det er mer enn en halvering i antall fraværsdager. Forskjellene mellom fylkene er mindre i år enn i fjor. Særlig når det gjelder dagsfraværet har forskjellene jevnet seg ut.

Figur 7. Median fravær i dager fordelt på fylker. 2015-16 til 2016-17.

Tabellen viser median fravær i dager fordelt på fylker.

Også timefraværet har gått ned i alle fylkene fra 2015-16 til 2016-17. Finnmark har hatt størst nedgang i timefraværet, med 5 timer mindre i år enn i fjor. Det er imidlertid fortsatt store forskjeller i timefraværet mellom fylkene. Oslo har høyest timefravær, både i 2015-16 og i 2016-17. I Oslo hadde en elev normalt 14 timer fravær i 2016-17. Lavest timefravær har Telemark og Sogn og Fjordane, der en elev typisk har 6 timer fravær. Fylkesforskjeller kan ha sammenheng med ulik praksis for registrering av fravær, noe evalueringen av fraværsgrensen gir oss et bedre innblikk i.

Figur 8. Median fravær i timer fordelt på fylker. 2015-16 til 2016-17.

Tabellen viser median fravær i timer fordelt på fylker.

Små forskjeller mellom private og offentlige skoler

På nasjonalt nivå er det små forskjeller mellom fraværstall på private og offentlige skoler. En elev på en privat skole har 3 dager og 10 timer fravær i 2016-17. I 2015-16 hadde de typisk 5 dager og 13 timer fravær. Elever på private skoler har med andre ord lik nedgang i dagsfravær, men noe lavere nedgang i timefravær, sammenlignet med elever på offentlige skoler.

Se forskjeller mellom private og offentlige skoler her.

Jenter har én dag mer, men én time mindre fravær enn guttene

Det er generelt sett små forskjeller mellom fraværet til jenter og gutter. I 2016-17 har jenter typisk 4 dager fravær og 8 timer, mens guttene har 3 dager fravær og 9 timer. På Vg3 er det litt større forskjeller i timesfraværet. Gutter har typisk 13 timer fravær, mens jenter har 10.

Se mer om kjønnsforskjeller her.

Litt færre elever får ikke vurdert (IV) i år enn i fjor

Statistikken «Elever uten vurderingsgrunnlag» gir oversikt over hvor stor andel av elevene som ikke får karakter fordi de har overskredet fraværsgrensen eller mangler vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag ved standpunkt. Skolen fører da IV i stedet for standpunktkarakter. Fra og med skoleåret 2016-17 skal det føres en egen fagmerknad (FAM51) for elever som ikke får standpunktkarakter på grunn av at de overskrider fraværsgrense. For å kunne sammenligne mellom år ser vi her på alle ordinære elever med IV, ikke kun de med FAM51.

Fra 2015-16 til 2016-17 ser vi en liten nedgang i andelen elever som ikke får vurderingsgrunnlag (IV) i minst ett fag på nasjonalt nivå, fra 3,2 til 3,1 prosent. For skoleåret 2016-17 utgjør dette 5282 elever. Av disse elevene, har under halvparten kun IV i ett fag. Andelen elever med IV i kun ett fag har gått ned fra 1,6 til 1,3 prosent. Av de som får IV er det imidlertid flere som får IV i mer enn ett fag skoleåret 2016-17, sammenlignet med 2015-16. I 2015-16 hadde halvparten av elevene med IV mer enn én IV. I 2016-17 gjelder dette 60 prosent av elevene.

I noen fylker går andelen med IV opp

Selv om det er en liten nedgang i andel elever som har fått minst én IV på nasjonalt nivå er det forskjeller mellom fylkene. I noen fylker, som Aust-Agder, Hedmark, Vestfold, Akershus og Telemark, er det en økning i andelen elever med minst én IV. I andre fylker, som Østfold, Vest-Agder, Møre og Romsdal og Nordland, er det en nedgang i andelen elever med minst én IV. Det er størst endring i Nordland. Her går andelen elever med IV i ett eller flere fag ned med 1 prosentpoeng.

Tabellen viser andelen ikke vurdert fordelt på fylker.

Når det gjelder elevene som kun har IV i ett fag er bildet mer entydig. Alle fylker har en reduksjon, eller ligger på samme nivå som forrige skoleår. Nordland har den største nedgangen også blant elever med IV i kun ett fag.

Tabellen viser andel elever med ikke vurdert i kun ett fag fordelt på fylker.

Ikke vurdert på grunn av fraværsgrensen 

Av elevene som har fått IV i minst ett fag, har litt over halvparten fått IV på grunn av overskredet fraværsgrense (FAM51) i minst ett av disse fagene. På nasjonalt nivå har 3,1 prosent av elevene IV ved standpunkt. 1,8 prosent fikk FAM51. Andelen med FAM51 varierer i stor grad mellom fylkene. I Hordaland og Buskerud har tre av fire elever uten vurderingsgrunnlag fått FAM51. På private skoler er kun en tredjedel av elevene med IV registrert med FAM51.

 

Se mer om forskjeller mellom andelen med IV her.

Elevene er mindre borte fra skolen -  har dette gitt seg utslag på karakterene?

Sammenliknet med i fjor endrer snittkarakterene til standpunkt og skriftlig eksamen i fellesfagene seg lite i 2016-17. Vi ser likevel en svak forbedring i standpunktkarakteren i størsteparten av fellesfagene, og en nedgang i andelen elever som får karakterer 1 til standpunkt.

Fraværet er redusert, det er andelen som slutter også

Foreløpige tall viser at det er litt færre ordinære elever* som slutter i løpet av dette skoleåret, sammenlignet med de to foregående skoleårene. Fra 2015-16 til 2016-17 har andelen elever som slutter i løpet av året gått ned fra 4,1 til 3,9 prosent, noe som tilsvarer om lag 400 færre elever. Det er imidlertid forskjeller mellom fylkene. Hordaland, Oppland og Sogn og Fjordane har noen flere som slutter i år enn i fjor, mens Østfold, Troms og Nordland har færre som slutter. Antall elever som slutter varierer fra år til år mellom fylkene. Detaljert sluttet-statistikk med endelige tall for skoleåret 2016-17 publiseres i Statistikkportalen i desember. 

Tabellen viser andel elever som har sluttet fordelt på fylker.

 *Disse tallene kan ikke sammenlignes med tallene over de som sluttet i løpet av skoleåret som er publisert i Skoleporten. I denne analysen har vi bare inkludert elever med elevstatus E (elever), mens det i Skoleporten også er inkludert elevstatus A (enkeltvedtak om spesialundervisning) og V (voksne).

Fraværsgrensen evalueres

Implementeringen av fraværsgrensen skal evalueres for at vi skal får mer informasjon om hvordan det nye regelverket har påvirket ansatte i skolen, ulike elevgrupper og fastleger. Denne første delrapporten i det treårige evalueringsoppdraget baserer seg på datainnsamling fra mai til september 2017 og er gjennomført av FAFO. FAFO har intervjuet utdanningssjefene i samtlige fylkeskommuner, gjennomført web-survey for rektorer og intervjuet fastleger.

Endringer i praksis for fraværsføring

Forskerne finner at praksis for føring av fravær jevnt over har fått større oppmerksomhet enn tidligere. Likevel er det relativt liten endring i andel skoler som hadde retningslinjer på plass, før og etter innføring av det nye regelverket (83 versus 89 prosent). Det er rapportert relativt liten forskjell i praksis før og nå når det gjelder hvor mange minutter en elev kan komme for seint til timen før det føres som fravær. Det er en liten innstramming av praksis, ved at noen færre enn tidligere åpner for at elever kan komme inntil 15 – 20 minutter for seint før fraværet blir registrert som en hel time (fra 42 til 38 prosent).

Hvilke konsekvenser har innføringen av fraværsgrensen hatt for ulike elevgrupper?

Både skoleeierne og rektorene er enige om at det nye regelverket er hovedårsaken til at det udokumenterte fraværet har sunket betydelig, og at det har gavnet de aller fleste elevene. Men bildet er ikke entydig. Noen rektorer forteller om at elever nå blir plukket opp tidligere, og får mer hjelp. Andre uttrykker en viss bekymring for at flere av elevene vil falle ut av skolen pga. manglende vurdering med karakter (IV). Særlig gjelder dette i de «små» fagene med få timer. Rektorene uttrykker også bekymring for at lærerne nå har mindre rom for profesjonelt skjønn knyttet til om en elev har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å få karakterer, eller ikke.

Hvordan påvirker fraværsgrensen arbeidssituasjonen for fastleger?

Utvalget av fastleger i intervjuundersøkelsen var begrenset til 11 fastleger. De fleste av disse legene melder om økt tilstrømming av elever med behov for dokumentasjon av fravær for bagatellmessige plager. Dette er tidkrevende, fører til ekstraarbeid og opptar ressurser som kunne vært brukt på en mer hensiktsmessig måte. Noen leger er bekymret for at andre syke pasienter kan bli fortrengt. I tillegg fører det til økte økonomiske kostnader for elever - og for fellesskapet. Den mulige positive siden er at fastlegene nå kan få etablert en relasjon til ungdom som trenger det, men som ellers i liten grad oppsøker dem.

Les mer om evalueringen av fraværsgrensen.

Forhold som kan påvirke fraværstallene

Før fraværsgrensen var det ikke like stort fokus på føring av fravær, noe som kan ha bidratt til underrapportering og at den reelle nedgangen i fraværet er større enn det som fremkommer i statistikken. På den andre siden vet vi at flere elever skaffer seg legeerklæring. Dette kan ha bidratt til nedgangen i dagsfraværet. Se mer informasjon om hva som kan unntas både når det gjelder fraværsgrense og føring av fravær på vitnemålet.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!