Færre og større skoler i dag enn for ti år siden

Det var 269 flere grunnskoler for ti år siden. Skoleåret 2019-20 ble det lagt ned 53 skoler og opprettet 22 nye, noe som ligger nært gjennomsnittet de siste ti årene.

Hovedfunn:

  • For ti år siden var det 269 flere grunnskoler enn i dag.
  • Skoleåret 2019-20 ble det lagt ned 53 skoler og opprettet 22 nye, noe som ligger nært gjennomsnittet de siste ti årene.
  • De fleste skolenedleggelsene skjer i de små kommunene.

Stadig færre skoler

Skoleåret 2009-10 var det 3068 grunnskoler i Norge. Ti år senere er tallet 2799. Det er altså 269 færre skoler i dag enn for ti år siden, noe som tilsvarer en nedgang på 9 prosent. 478 av skolene som eksisterte skoleåret 2009-10 er i dag lagt ned. I samme periode har det kommet til 209 nye skoler.

I samme tiårsperiode har det blitt 20 300 flere grunnskoleelever, noe som betyr at skolene har blitt større. En grunnskole har i 2019-20 i gjennomsnitt 227 elever, som er 26 flere enn for 10 år siden.

Det er særlig de små skolene som legges ned

Det er særlig skoler med færre enn 100 elever som legges ned. I gjennomsnitt hadde de nedlagte skolene 69 elever det siste året de var i drift. Over halvparten av skolene hadde under 40 elever.

I løpet av de siste ti årene har 4 av 10 av skoler med bare 1.–4. trinn blitt lagt ned.

Nærmere 36 000 elever har opplevd at skolen de går på har blitt lagt ned.

 

Størst reduksjon i de små kommunene

I småkommunene har tallet på grunnskoler de siste 10 årene, gått fra 653 til 533. Dette betyr at det er 18 prosent færre skoler i disse kommunene enn for 10 år siden.156 av skolene som eksisterte for ti år siden er lagt ned og det har kommet 36 nye skoler.

Små kommuner

Småkommuner er definert som kommuner med mindre enn 5000 innbyggere per 1.1.2019. Det utgjorde da omtrent halvparten av landets kommuner.

Til sammenlikning har kommuner med over 5000 innbyggere fire prosent færre skoler enn for ti år siden.. Nedgangen i antall skoler i disse kommunene er på omtrent 4 prosent. I disse kommunene er det opprettet 173 nye skoler de siste 10 årene, mens 274 skoler er er lagt ned.

Andelen skolenedleggelser er størst i Telemark, Oppland og Finnmark, mens Oslo har fått flere skoler de siste 10 årene.

52 skoler legges ned i snitt hvert år

Hvor mange skoler som opprettes og legges ned varierer fra år til år. Fra 2009-10 er det i gjennomsnitt lagt ned 52 skoler i året, mens det er opprettet 25 skoler i året. Det var en nedgang i antall skolenedleggelser i flere år etter toppunktet i 2013-14, men de siste to skoleårene er det igjen en liten oppgang. Antall nye skoler har ligget jevnt på drøyt 20 de siste tre årene.

Over halvparten av nye skoler er private

De siste ti årene er det opprettet 113 nye offentlige og 140 nye private grunnskoler. Det betyr at 55 prosent av alle nye grunnskoler er private. 480 av de 522 skolene som har blitt nedlagt siste 10 år er offentlige.

Totalt er det 261 private grunnskoler skoleåret 2019-20. Siden 2009-10 har andelen privatskoler økt fra 5 prosent til 9 prosent. Likevel går bare 4 prosent av elevene på privatskole, en økning fra 3 prosent i 2009-10.

Privatskoler

Private grunnskoler er enten friskoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-1 eller private skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12.

Private skoler godkjent etter friskoleloven har rett til statstilskudd. De fleste privatskolene er friskoler.

Når vi bruker beskrivelsen privatskoler i denne analysen blir det brukt som en samlebetegnelse på begge eierformene.

Det legges ned langt flere offentlige skoler enn det opprettes nye private

Det legges ned langt flere offentlige skoler enn det opprettes nye private. Likevel er det slik at i 6 prosent av tilfellene blir det opprettet en ny privatskole med samme beliggenhet samme år en offentlig skole har blitt lagt ned, og 2 av 10 nye private skoler etableres med samme beliggenhet som en nedlagt offentlig skole. Av disse er et flertall Montessori-skoler. De private skolene som erstatter en offentlig skole, hadde i gjennomsnitt 37 elever, mens de nedlagte offentlige skolene i snitt hadde 38 elever.

De siste årene er det den tendens til at nye private skoler i litt mindre grad erstatter nedlagte offentlige skoler, samtidig som det er en liten økning i privatskoler med et annet opplæringstilbud, for eksempel idrettskoler.

Fordeler og ulemper med et mer sentralisert skoletilbud

Det er både fordeler og ulemper ved å sentralisere skoletilbudet. Det kan være enklere å rekruttere lærere ved en mer sentralisert skole, samtidig er det ulemper for elevene som får lang reisevei

Spredt bosetning gir høyere utgifter per elev i grunnskolen. Lavt elevtall per trinn og små skoler fører til høyere utgifter per elev. Også når utgifter til skyss holdes utenfor, har kommuner med små skoler høyere utgifter per elev enn kommuner med større skoler (Utdanningsdirektoratet 2017).

Lavt elevtall og økonomiske hensyn i kommunen kan være årsaker til at en skole legges ned. Antall nye og nedlagte skoler varierer fra år til år, men den mangeårige utviklingen med at skoler legges ned, fortsetter.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!