Fakta om grunnskolen skoleåret 2019-20

Det er 636 250 elever i grunnskolen og 2799 skoler. Det blir flere lærerårsverk. 

Flere tall om grunnskolen

Stabilt elevtall

Det er 636 250 elever i grunnskolen. Det er 100 færre elever enn i 2018-19.

Færre og større skoler

Det er 2799 grunnskoler i Norge. Dette er 31 færre enn i 2018-19. Det er særlig en nedgang i  skoler med færre enn 300 elever. Antall skoler med 300 elever eller mer har økt noe siden i fjor.

Elevsnittet per skole har økt med 26 elever siden 2009-10, fra 201 til 227.

Antall skoler etter skolestørrelse

  Under 100 elever 100-299 elever 300 elever eller mer Skoler totalt 
2019-20 792 1110 897 2799
2018-19 813 1134 883 2830
2017-18 840 1134 874 2848

 

Flere årsverk til undervisning

Om norm for lærertetthet

 I 2017 vedtok Stortinget å innføre en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer. Fra høsten 2018 var målet at det i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og maksimalt 21 elever på 5.-10. trinn.

 Fra august 2019 ble normen skjerpet til 15 elever på 1.–4. trinn, og 20 elever på 5.–10. trinn.

I lærertetthet i ordinær undervisning er særskilt norskopplæring og spesialundervisning utelatt.

Norm for lærertetthet gjelder offentlige skoler, og det er offentlige skoler som er inkludert i dette notatet.

Det er 1071 flere årsverk til undervisning i offentlige og private grunnskoler sammenliknet med med forrige skoleår, og 4200 flere enn i 2014-1515. Økningen er først og fremst på 1.-4. trinn, der det er 2 478 flere årsverk skoleåret 2019-20 enn det var skoleåret 2014-15. Økningen kommer som følge av midlene som er bevilget til flere lærere de siste fem skoleårene.

81 prosent av offentlige grunnskoler oppfyller lærernormen på 1.-4. trinn skoleåret 2019-20. På 5.-7. trinn oppfyller over 92 prosent av skolene kravet, mens 86 prosent oppfyller på 8.-10. trinn.

 

En del lærere mangler kompetanse

5,4 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for tilsetting. Det vil si at de ikke har en lærerutdanning eller annen godkjent utdanning for tilsetting i grunnskolen. 4,3 prosent av undervisningstimene blir gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette tyder på at lærere uten godkjent utdanning underviser litt færre timer enn de som har en godkjent utdanning.

Det er et krav om studiepoeng i flere av fagene lærerne underviser i. For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav om 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet

Lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for fagene de underviser i etter fag 1.-10 trinn. 
 

Antall

Andel

 

2016/17

2017/18

2018/19

2019/20

2016/17

2017/18

2018/19

2019/20

Norsk

8770

7819

7052

6336

24 %

22 %

19 %

17 %

Matematikk

11430

10032

8965

8071

36 %

31 %

27 %

24 %

Engelsk

10955

9860

9185

8174

48 %

43 %

39 %

35 %

 

6336 av lærerne som underviser i norsk, 8071 av lærerne som underviser i matematikk og 8174 av lærerne som underviser i engelsk, mangler noen studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet. Dette utgjør 17 prosent av norsklærerne, 24 prosent av matematikklærerne og 35 prosent av engelsklærerne.

Engelsk på 1.-7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget med 40 prosent.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 22 581 plasser til videreutdanning for lærere. Tallene for 2019-20 viser behov for 2621 færre plasser enn forrige skoleår. Samtidig er det 733 flere lærere i grunnskolen enn forrige skoleår.

 


I underkant av 8 prosent av elevene får spesialundervisning

I mange år økte andelen elever som fikk spesialundervisning, men dette har snudd de siste fire årene. Andelen har nå stabilisert seg på litt under 8 prosent. I 2019-20 får 7,7 prosent spesialundervisning, 68 prosent av disse er gutter.

7 av 10 elever som får spesialundervisning er gutter. 

Andelen elever med spesialundervisning er nesten tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn.

46 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i  klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene. I 2013-14 var andelen 28 prosent.

  

Flere elevtimer

En elev har i snitt 793 timer i 2019-20. Dette er en time mer enn forrige skoleår. Tallet har økt de siste ti årene, med en total økning på 13 timer per elev siden 2010-11.

Økningen i timetallet kommer av  økningen i timetallet i naturfag på 5.-7. trinn i 2016-17. I tillegg ble det innført valgfag på ungdomstrinnet fra 2012-13.  

 

Noen færre elever får særskilt norskopplæring

41 000 elever får særskilt norskopplæring, 1 630 færre enn forrige skoleår. Andelen elever med særskilt norskopplæring har vært ganske stabil de siste årene, men vi ser en relativt stor nedgang siden forrige skoleår. 

Andel elever med særskilt norskopplæring

 

2019-20

6,4

2018-19

6,7

2017-18

7,1

2016-17

7,2

2015-16

7,0

 

Nesten 4000 elever får særskilt norsk i egne innføringsgrupper. Det er nesten 700 færre enn forrige skoleår. Nedgangen henger sammen med høye ankomsttall for asylsøkere i slutten av 2015 som bidro til høye tall i innføringsgrupper skoleåret 2016-17 og delvis i de to neste skoleårene.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 28 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 11 610 elever. Siden 2014-15 har det vært en nedgang på 24 prosent i antall elever som får tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring. Nedgangen kan henge sammen med endringer i innvandrerbefolkningen og kommunale prioriteringer. 

Litt færre elever velger nynorsk

Andelen elever som får opplæring på nynorsk har gått ned fra 13,0 prosent i 2010-11 til 11,8 prosent i 2019-20. I Sogn og Fjordane  får 98 prosent av elevene opplæring på nynorsk. I Møre og Romsdal er andelen 49 prosent og Hordaland er det 38 prosent.

1,0 prosent har ikke opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Disse får i stedet opplæring enten på samisk eller på et annet språk.

Valgfag: fysisk aktivitet og helse mest populært

Elever på 8.-10. trinn kan velge mellom minst to av 16 ulike valgfag. I tillegg til disse valgfagene kan skoler søke om å få godkjent andre lokale fag som valgfag.

Over 50 prosent velger ett av de tre mest populære valgfagene: fysisk aktivitet og helse, natur, miljø og friluftsliv og sal og scene.

Ikke alle ungdomsskoler tilbyr alle valgfagene. Gjennomsnittlig gir skolene som har valgfag opplæring i fem ulike valgfag, men 11 prosent av skolene gir opplæring i kun ett valgfag. 28 prosent av skolene har elever fordelt på syv eller flere valgfag.

 

Antall og andel elever på 8.-10. trinn fordelt på valgfag

Valgfag

Elever 8. trinn

Elever 9. trinn

Elever 10. trinn

Sum 8.-10. trinn

Fysisk aktivitet og helse

34 %

31 %

29 %

31 %

Natur, miljø og friluftsliv

11 %

13 %

11 %

12 %

Sal og scene

11 %

12 %

12 %

12 %

Design og redesign

12 %

9 %

8 %

9 %

Innsats for andre

8 %

10 %

8 %

9 %

Programmering

7 %

5 %

3 %

5 %

Trafikk

0 %

3 %

12 %

5 %

Teknologi i praksis

7 %

4 %

3 %

5 %

Produksjon av varer og tjenester

4 %

5 %

4 %

4 %

Medier og informasjon

3 %

3 %

3 %

3 %

Forskning i praksis

2 %

1 %

1 %

2 %

Internasjonalt samarbeid

1 %

1 %

1 %

1 %

Levande kulturarv

1 %

1 %

1 %

1 %

Reiseliv

1 %

1 %

1 %

1 %

Demokrati i praksis

0 %

0 %

1 %

1 %

Andre godkjente valgfag

0 %

0 %

0 %

0 %

Praktisk håndverksfag

0 %

0 %

0 %

0 %

Sum

100 %

100 %

100 %

100 %

 

SFO

62 prosent av elevene på 1.-4. trinn deltar i SFO. På 1. trinn går 82 prosent av barna i SFO mot 31 prosent av elevene på 4. trinn. De fleste slutter mellom 3. og 4. trinn.

Litt over halvparten av barna som går på SFO har heltidsplass.

 

Leksehjelp

Kommunene har ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke, fordelt på 1.-10. trinn. Vi ser at det er størst andel elever som deltar i leksehjelpsordningen på 4.-7. trinn. 

Deltakelse i leksehjelpordningen

Trinn

Totalt antall elever

Elever som deltar i   leksehjelpsordningen

Antall

Prosent

1.

60 600

3 328

5,5 %

2.

62 349

6 389

10,2 %

3.

63 073

12 051

19,1 %

4.

64 944

17 386

26,8 %

5.

66 095

22 161

33,5 %

6.

65 376

19 886

30,4 %

7.

63 781

17 458

27,4 %

8.

64 149

6 277

9,8 %

9.

62 744

5 033

8,0 %

10.

63 139

4 344

6,9 %

Sum

636 250

114 313

18,0 %

 

Elever som ikke møter på skolen

218 elever møtte ikke opp ved skolestart og var fortsatt utenfor opplæring 1. oktober, 6 flere enn forrige skoleår. Dette omfatter kun elever med udokumentert fravær. Østfold, Oslo og Buskerud har registrert flest barn, henholdsvis 39, 28 og 27 barn.

Om statistikken

Alle tall og beregninger i dette notatet er gjort med utgangspunkt i rapporter fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler.

Tallene er per 1. oktober 2019, og den registrerte ressursbruken er den planlagte ressursbruken for hele skoleåret.

Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn en omfattende mengde data om grunnskolen i Norge. Du finner informasjon om følgende tema i GSI: elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, særskilt språkopplæring, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!