Vurderinger og foreløpige anbefalinger fra eksamensgruppa

4. Teknologisk utvikling og eksamensordningene

Digital teknologi kan påvirke eller endre forskjellige områder ved eksamen, som skissert i Kunnskapsgrunnlaget for evaluering av eksamensordningen (2019). Dette gjelder blant annet eksamensadministrasjon, eksamensformatet og eksamensinnholdet samt sensur og bruk av hjelpemidler. Digitalisering i seg selv fører ikke til bedre eksamener, men det er viktig å bruke de mulighetene som ligger i ulik digital teknologi, til å styrke eksamenskvaliteten. Det vil også styrke elevenes opplevelse av eksamen som en relevant vurderingsform hvis eksamen i større grad samsvarer med de digitaliserte opplæringssituasjonene og vurderingsmåtene de møter ellers i opplæringen. I dette kapitlet vil eksamensgruppa i hovedsak foreslå endringer knyttet til eksamensformatet og eksamensinnholdet samt knyttet til bruken av hjelpemidler og digitale løsninger som kan støtte sensorene i vurderingsarbeidet.

4.1. Nye eksamensformater

Digitalisering av eksamen åpner for nye formater både i forberedelsesdelen, eksamensoppgavene og oppgaveleveringen. Slike formater kan for eksempel være lydfiler, video og multimodale tekster samt interaktive oppgaver. Mye av dette er blitt vanlig i grunnopplæringen. I tillegg gjør den teknologiske utviklingen det mulig å dokumentere ulike typer muntlig kompetanse. De digitale formatene kan bidra til å utforme eksamensoppgaver som er mer variert, mer sammensatte og dermed mer gyldige og pålitelige, jf. anbefalingene i 2.1.

Samtidig kan en teknisk og mer kompleks prøvekontekst innebære en høyere risiko for tekniske feil eller forstyrrelser. Tilgangen på ulike former for digitalt utstyr i norske skoler er generelt god. Å utnytte mulighetene for å bedre kvaliteten på og mer effektivt gjennomføre eksamen forutsetter tilstrekkelig digital kompetanse hos skoleeiere, skoleledere, merkantilt/administrativt personale, lærere, elever, oppgaveutviklere og de som digitaliserer eksamen. Eksamensvakt er en rolle som med fordel kan nyanseres for å signalisere at det er behov for å gi teknisk støtte til elevene under eksamensgjennomføringen, for eksempel ved å skille mellom følgevakt og teknisk eksamensvakt.

Rettferdighet innebærer at elevene har lik tilgang til relevant teknisk utstyr og til god opplæring i hvordan disse brukes på faglig relevante måter gjennom opplæringen. Det er viktig at en digitalisering av eksamen ikke fører til at vi i mindre grad måler fagets kompetansemål og i større grad måler elevens digitale ferdigheter. 

Anbefalinger

  • Å bruke det nye gjennomføringssystemet til å prøve ut, evaluere og legge til rette for bruk av ulike relevante digitale formater til forberedelsesdel, eksamensoppgave, innlevering og sensur – dette som et ledd i den helhetlige kvalitetssikringen av eksamen og sensur.
  • Å iverksette tiltak for å utvikle læreres og sensorers vurderingskompetanse, når eksamen og deler av sensuren digitaliseres, for eksempel gjennom faglig etter- og videreutdanning.
  • Å iverksette kompetansehevende tiltak knyttet til skoleeiere, skoleledere, merkantilt/administrativt personale, lærere, skolens tekniske personale og eksamensvakter for å sørge for en sikker og forutsigbar gjennomføring for elevene.

4.2. Nytt innhold

Teknologiutviklingen kan påvirke skolens innhold både gjennom hvordan opplæring skjer, og ved å endre det faglige innholdet. Teknologi er et vidt begrep og er ivaretatt på ulike måter i egne kompetansemål i flere fag i fagfornyelsen, for eksempel gjennom programmering i matematikkfaget, digitale tekstformer i norskfaget, programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger i naturfag, og kildekritisk kompetanse i samfunnsfag. Teknologi er altså definert som fagkompetanse i flere læreplaner.

Samtidig utgjør digitale ferdigheter én av de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanene, og beskrivelsen av disse ble revidert i 2017. De grunnleggende ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De grunnleggende ferdighetene er ikke definert som en egen fagkompetanse eller skolefag, men kommer til uttrykk i kompetansemålene, enten implisitt eller eksplisitt. I fagfornyelsen får samfunnsfag et særskilt ansvar for de digitale ferdighetene.

Både digitale ferdigheter og kompetansemål med fagkompetanse innenfor teknologi kan prøves på eksamen, men på ulike måter. Gitt at digitale ferdigheter er en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid og hvilke metoder elevene velger å løse ulike problemstillinger og oppgaver med, skal de kunne bruke disse ferdighetene aktivt på eksamen der det er relevant.

Anbefaling

Eksamen må gjenspeile og prøve både digitale ferdigheter slik de kommer til uttrykk i kompetansemålene, og kompetansemål relatert til digital teknologi innenfor fagene

4.3. Digitale hjelpemidler

Teknologistøtte gjør det mulig å bruke ulike digitale hjelpemidler i eksamenssituasjonen, i form av for eksempel tilgang til åpent internett, lese- og skrivestøtte eller fagspesifikk programvare.

Nasjonale føringer for nettbaserte hjelpemidler til eksamen5 gir elevene i grunnskolen og videregående opplæring tilgang til et avgrenset antall nettbaserte hjelpemidler under sentralt gitt eksamen. Det å orientere seg i ulike typer informasjon er en del av fagkompetansen. Det er derfor viktig å inkludere kildevurdering som en del av eksamensinnholdet uten å gå for langt ved å redusere eksamen til en prøve i åpent internett.

Dagens begrensning i tilgangen til hjelpemidler på eksamen handler først og fremst om å sikre at det er elevenes kompetanse som blir prøvd. De nasjonale føringene innebærer at skoleeiere i samarbeid med skoleledere skal sørge for at elevene har tilgang til et minimumsantall, samt at det er satt et øvre tak for antall nettbaserte hjelpemidler. Føringene er ment å sikre en mest mulig rettferdig og lik eksamensgjennomføring ved at elevene skal ha tilgang til kjente hjelpemidler som benyttes i opplæringen. Dette innebærer i sin tur at skoler vil ha ulik tilgang til nettbaserte hjelpemidler.

En utfordring er også at det fortsatt er lite tilgjengelige digitale hjelpemidler/ressurser på de samiske språkene (jf. innspill fra referansegruppa), og en problemstilling er hvordan skoleeier kan sikre at disse elevene får likeverdig tilgang på hjelpemidler.

Eksamensgruppa mener at disse lokale variasjonene gir en opplevelse av urettferdighet, samtidig vil en for rigid standardisert tilgang til hjelpemidler bryte med prinsippet om lokalt handlingsrom, fritt valg av læremidler og metodefrihet. Det vil også kunne føre til at elever som har hatt tilgang til en gitt ressurs under opplæring, ikke har samme tilgang på eksamen.

For sensorer er det svært tidkrevende å sette seg inn i hvilke spesifikke hjelpemidler eller ressurser som brukes på den enkelte skole. Tidsressursene sensorer har til rådighet, er knappe og ble fastlagt før innføring av utvidet tilgang til hjelpemidler. En oversikt over hvilke hjelpemidler elevene har brukt, vil kunne lette sensorenes arbeid.

Det er med andre ord behov for tydelige nasjonale retningslinjer samtidig som det er frihet innenfor rammen av disse retningslinjene.

Anbefalinger

  • Å videreføre bruk av hjelpemidler på eksamen og presisere de nasjonale føringene for tilgang til digitale hjelpemidler– særlig de nettbaserte ressursene – for å oppnå mest mulig rettferdig og lik eksamensgjennomføring og sensur på tvers av kommunene/ fylkeskommunene.
  • Å vurdere om enkelte eksamener, eller deler av eksamener i enkelte fag har behov for mer begrenset eller økt tilgang til hjelpemidler, eller bør besvares uten hjelpemidler. Fagets egenart og kompetansemål i læreplanen bør tillegges vekt når dette skal vurderes.

 

 


5) For videregående skole: https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/nasjonale-foringer-for-nettbaserte-hjelpemidler-til-sentralt-gitt-skriftlig-eksamen-i-videregaende/

For grunnskolen: https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/nasjonale-foringer-for-nettbaserte-hjelpemidler-til-sentralt-gitt-skriftlig-eksamen-i-grunnskolen/

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!