Plan for videreutvikling av prøvefeltet - anbefalinger om veivalg

Kunnskapsdepartementet har etter våre abefalinger besluttet at videreutviklingen av prøvefeltet skal skje etter en hovedmodell bestående av to prøvetyper.

I dette dokumentet kan du lese om følgende hovdeområder for videreutvikling av prøvefeltet:

• forslag til formålsformuleringer for de besluttede prøvetypene.
• gjør rede for veivalg og beslutningspunkter for videreutviklingen.
• beskriver rapportering og formidling av resultater fra prøvene.
• skisserer en plan for brukerinvolvering samt en overordnet tidsplan med milepæler.

Anbefalingene i dette dokumentet bygger på drøftinger i rapporten «Prøver i fagfornyelsen – Hvilke behov skal prøvene dekke?».

Dette er Utdanningsdirektoratets svar på oppdrag nr. 2021-017 omkvalitetsutvikling i skolen og videreutvikling av prøvefeltet, Del 2: Lage en plan for og igangsette videreutviklingen av prøvefeltet.

Dokumentet må sees i sammenheng med del 1 i det samme oppdraget. Det omhandler fornying og videreutvikling av verktøy og ressurser som legger grunnlag for det systematiske arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen på alle nivå. Prøver er ett av disse verktøyene og de må samspille godt med andre verktøy og ressurser. Det er viktig at verktøyene både hver for seg og sammen støtter oppunder intensjonene i læreplanverket LK20/LK20S og treffer brukernes behov. For å oppnå dette er det nødvendig med bred involvering av brukerne gjennom utviklingsprosessen.

Vi foreslår at prøvene som skal støtte styring og kvalitetsutvikling har følgende formål:

Formålet med prøvene som skal støtte styring og kvalitetsutvikling er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter som skal danne grunnlag for styring og kvalitetsutvikling på skole-, skoleeier- og nasjonalt nivå.

Vi foreslår at prøvene som skal støtte underveisvurdering har følgende formål:

Formålet med prøvene som skal støtte underveisvurdering er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter/kompetanse som skal danne grunnlag for underveisvurdering og legge til rette for måling av elevenes progresjon.

Omtale og benevning

Da modellen med to prøvetyper ble lansert i rapporten «Prøver i fagfornyelsen», ble de omtalt med arbeidstitlene nye nasjonale prøver og progresjonsprøver. Etter at rapporten ble framlagt, erfarte vi at disse titlene ble oppfattet på en utilsiktet måte. Dersom man betrakter nye nasjonale prøver som en ren videreutvikling av dagens nasjonale prøver, kan det synes som de nye prøvene innebærer en betydelig reduksjon av nytteverdi på klasseromsnivå. Det er jo riktig dersom man betrakter dagens nasjonale prøver opp mot de foreslåtte styringsprøvene isolert sett, men i kombinasjon med prøvene som skal støtte underveisvurdering vil informasjonen på klasseromsnivå bli rikere med den nye modellen. Bruk av arbeidstittelen nye nasjonale prøver kan dermed bidra til en misforståelse om at den nye prøvemodellen gir mindre nytteverdi i klasserommet.

Progresjonsprøver er også et begrep vi har erfart at kan være misvisende, ettersom en slik prøve ikke vil måle progresjon i seg selv. For eksempel vil ikke elevene få noe informasjon om sin progresjon første gang de gjennomfører prøvene. Det vi derimot ønsker å utvikle, er prøver som hver for seg gir god støtte til underveisvurdering og som samlet sett kan gi informasjon om elevenes progresjon. Vi mener derfor at prøvene heretter bør omtales som prøver som støtter styring og kvalitetsutvikling og prøver som støtter underveisvurdering, inntil vi har fått forankret mer hensiktsmessige navn hos brukerne.

Videreutviklingen av prøvefeltet vil i stor grad være preget av at veien blir til mens vi går, med en rekke veivalg og medfølgende justeringer underveis i prosessen. Det er mye utredningsarbeid som ligger foran oss før prøvene kan være klare til bruk i skolen. I dette arbeidet er det nødvendig med en tett dialog med brukerne av prøvene og andre aktører for å treffe godt. Vi må innhente erfaringer underveis i utviklingsarbeidet, evaluere, drøfte og justere kurs ved behov.

Det er mange beslutninger som skal tas før arbeidet med utvikling av prøvene kan settes i gang. For å treffe beslutninger som ivaretar brukernes behov for informasjon fra prøvene, må de involveres i beslutningsprosesser og ta del i diskusjoner. I dette kapitlet vil vi kort beskrive hva som ligger i de viktigste veivalgene vi står overfor og anbefale en rekkefølge for beslutningene. Deretter vil vi redegjøre for hver av dem mer utfyllende og gi noen anbefalinger fra vårt ståsted. 

De ulike prøvetypene vil følge litt ulike utviklingsprosesser. For prøver som skal støtte styring og kvalitetsutvikling har vi mange års erfaring fra nasjonale prøver å støtte oss på. For arbeidet med disse prøvene blir det viktig å involvere særlig skoleeiernivået på en god måte. Prøvene som skal støtte underveisvurdering og legge til rette for måling av progresjon er i større grad nybrottsarbeid, selv om vi har noe relevant erfaring fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver og læringsstøttende prøver. Disse prøvene skal gi nytteverdi for lærerne i deres arbeid med underveisvurdering, og det er derfor viktig både å involvere dem i utformingen av prøvene og innhente erfaringer med hvordan de fungerer når de er klare for å prøves ut i skolen.

Rekkefølgen for beslutningene bør være felles for begge prøvetypene. Det viktigste å få avklart så raskt som mulig, er hvilke ferdigheter og/eller kompetanser i fag prøvene skal måle. Denne avgjørelsen vil i stor grad påvirke tidsplanen videre. Utarbeidelse av prøver i ferdigheter vi allerede har erfaring med, vil gå raskere enn etablering av prøver med helt nytt innhold. Først når disse beslutningene er tatt, kan vi gi et mer nøyaktig tidsestimat for ferdigstilling av prøvene. Dernest er plassering på trinn en beslutning som i stor grad påvirker prøveutviklingen. Igjen vil erfaring med kombinasjon av ferdighet og trinn gi en noe mer effektiv prøveutvikling, mens prøver på trinn som er «nye» for oss sannsynligvis vil kreve mer utforsking og utprøving for å treffe godt. Antall trinn det skal utvikles prøver for vil også påvirke omfanget av arbeidet som skal gjøres. Beslutninger knyttet til tilrettelegging av prøvene for enkelte grupper av elever kan være viktig å få avgjort tidlig. For eksempel gjelder dette dersom det skal utvikles prøver i lesing, og hvordan disse eventuelt skal tilrettelegges for elever med lese- og skrivevansker. Til sist vil vi peke på beslutninger som ikke påvirker selve utformingen av prøvene. De kan dermed legges som senere beslutningspunkt. Dette gjelder hvor ofte prøvene skal gjennomføres (frekvens) og hvorvidt de skal være obligatoriske eller frivillige.

Beslutning om hvilke ferdigheter/kompetanse prøvene skal måle

I rapporten «Prøver i fagfornyelsen» redegjorde vi for noen refleksjoner omkring hvilke ferdigheter som bør måles i styringsprøvene. I det følgende avsnittet vil vi oppsummere og utfylle dette. Som et overordnet utgangspunkt, vil vi anbefale at det utvikles styringsprøver i to grunnleggende ferdigheter, for at ikke omfanget av obligatoriske prøver skal bli for omfattende.

Brukerne av prøver som skal støtte styring og kvalitetsutvikling, har behov for informasjon om ferdigheter som er viktige for videre læring og samfunnsliv. I «Prøver i fagfornyelsen» tok vi utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene, der styringsnivåene har få eller ingen andre kilder til informasjon om elevenes prestasjoner. Ferdigheter som lesing og regning har høy politisk oppmerksomhet, og har vært gjenstand for både nasjonale og lokale satsninger. Vi vil samtidig påpeke at både skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter er sentrale i elevenes læring og samfunnsliv. Vi har erfaring med utvikling av prøver i skriftlige og digitale ferdigheter, mens muntlige ferdigheter vil det være krevende å utvikle gode prøver i. Der ser vi også store utfordringer ved gjennomførbarhet ute på skolene. Når det gjelder skriftlige ferdigheter, er det viktig å være klar over at det vil være behov for at prøvene vurderes og skåres manuelt. Det kan imidlertid være mulig å kombinere noen av de grunnleggende ferdighetene i samme prøve. Som eksempel kan det utredes nærmere om deler av digitale ferdigheter knyttet til kildevurdering og håndtering av digitale tekster kan inkluderes i en prøve om lesing. Ut fra vår kjennskap til prøver i lesing og i digitale ferdigheter, mener vi at dette kan være en god løsning.

Beslutning om trinn og tidspunkt

I «Prøver i fagfornyelsen» anbefalte vi at prøvene som skal støtte styring og kvalitetsutvikling gjennomføres på tre trinn. Læreplanen gir de naturlige rammene for hvor prøvene bør plasseres, gjennom tilknytning til kompetansemål. De mest aktuelle kompetansemålene å knytte prøvene til ligger på 2., 4., 7. og 10. trinn.

Vi anbefaler at prøvene som skal støtte styring og kvalitetsutvikling legges mot slutten av hvert hovedtrinn. Ettersom den skal være grunnlag for komparative analyser, må gjennomføringsperioden være relativt avgrenset slik at elevene som tar den er på omtrent samme sted i opplæringsløpet. For de yngste elevene må det utredes om styringsprøvene er en hensiktsmessig prøveform, og hvilket behov det er for denne typen informasjon mot slutten av 2. trinn. Vi anbefaler at en prøve legges slik at den måler elevenes ferdigheter sett opp mot kompetansemål etter 4. trinn, og gir informasjon om elevenes ståsted ved avslutningen av småskoletrinnet. Deretter kan en prøve ta utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn, med formål om å gi informasjon om opplæringen på mellomtrinnet. For ungdomstrinnet er avveiningene litt mer komplekse. Her får styringsnivåene informasjon fra standpunkt- og eksamenskarakterene, og selv om disse ikke gir direkte informasjon om grunnleggende ferdigheter, må det utredes hvorvidt det er behov for styringsinformasjon utover dette. I tillegg må det tas hensyn til gjennomførbarhet, totalbelastning og motivasjon for gjennomføring av disse prøvene mot slutten av ungdomstrinnet. Våren 10. trinn er mye av oppmerksomheten rettet mot eksamen og de andre sluttvurderingene, og gjennomføring av en styringsprøve kan være belastende for skolene i dette tidsrommet.

Beslutning om tilrettelegging

For elever som kan ha behov for tilrettelegging i prøvesituasjonen er det viktig med en tett dialog med brukerorganisasjoner og andre som kan belyse problemstillingene elevene møter. Spørsmål om tilrettelegging bør løftes tidlig i prøveutviklingsarbeidet for å sikre at elever med ulike funksjonsnedsettelser ivaretas på en god måte.

Dersom det skal utvikles prøver i lesing, må det tas en beslutning omkring gjennomføring for elever med dysleksi. Gjennomføring av leseprøver for elever med dysleksi har vært gjenstand for diskusjon både i det offentlige rom og i Utdanningsdirektoratets dialog med Dysleksi Norge. I opplæringen benytter elever med dysleksi ofte avkodingshjelpemidler når de leser på skjerm. Dagens leseprøver måler elevenes avkodingsferdigheter og språkforståelse i en og samme prøve. For prøver hvor resultatene skal være sammenlignbare må rammene for gjennomføring være så like som mulig. Derfor kan ikke elever med dysleksi benytte de hjelpemidlene de vanligvis bruker. Elever med dysleksi er ikke automatisk kvalifisert for fritak etter dagens regler. På grunn av sine avkodingsvansker får de ikke alltid i like stor grad vist sine ferdigheter innen språkforståelse, og blant annet brukerorganisasjonen forteller at prøvesituasjonen oppleves som vond og vanskelig for disse elevene. I praksis er det eneste alternativet til dagens ordning å frita elevene fra gjennomføring av en styringsprøve i lesing. Innføring av fritak vil by på noen utfordringer som må utredes nærmere, spesielt fordi diagnostisering av dysleksi i Norge er forbundet med en del uklarhet. Det vil også kreve en endring av dagens forskrift. 

Beslutning om prøvene skal være obligatoriske eller frivillige

Styringsprøvene må være obligatoriske for alle elever på de aktuelle trinnene for å sikre at alle skoleeiere får informasjon om sine elever. Vi har blant annet mange små kommuner i Norge hvor det ikke vil la seg gjøre å konstruere et utvalg som gir informasjon om situasjonen i kommunen uten at prøvene er obligatoriske for alle elever.

Beslutning og frekvens for gjennomføring

Ved å skille ut en prøvetype som skal støtte styring og kvalitetsutvikling, ser vi en mulighet for å redusere omfanget av obligatoriske prøver i skolen ved å anbefale at denne prøven gjennomføres annethvert år. Det er først og fremst begrunnet i at analyser fra resultater fra dagens nasjonale prøver viser veldig liten endring i det nasjonale snittet mellom hver gjennomføring. Dette gjelder også for de største kommunene. Dernest viser frekvensen i internasjonale undersøkelser at 3–5 år oppfattes som tilstrekkelig ofte for informasjon på nasjonalt nivå. Vi mener derfor at å gjennomføre prøvene hvert annet år vil være tilstrekkelig for å dekke behovet for brukerne på nasjonalt nivå. For skoleeiernivået vil årlig endring i snittet variere med størrelsen på kommunen. Det blir viktig med en god dialog med representanter for skoleeiernivået for å ivareta behovet for informasjon på dette nivået.

Beslutning om hvilke ferdigheter/kompetanse prøvene skal måle

Prøvene som skal støtte underveisvurdering skal gi relevant informasjon til lærere, elever og foreldre. I utgangspunktet er det mest nærliggende å anbefale at prøvene bør utformes i kompetanser i enkeltfag for å støtte lærerne i vurderingsarbeidet i fagene, men her er det viktig med god involvering av brukerne for å sikre at vi treffer behovene. Det er også nødvendig å evaluere prøvenes bruk og nytteverdi i klasserommet etter noe tid. I første omgang mener vi det bør utarbeides prøver i kompetanse i to fag, i tillegg til egne prøver på samisk. Hvis prøvene blir tatt godt imot og det oppstår en etterspørsel etter et utvidet tilbud, er det mulig å utvikle prøver i flere fag eller ferdigheter på sikt. 

Dersom elevene gjennomfører disse prøvene jevnlig i løpet av grunnopplæringen, ønsker vi at de skal gi informasjon om deres utvikling over tid. Hvis prøvene utarbeides i kompetanser i enkeltfag, kan de følge den faglige progresjonen i tråd med LK20/LK20S. Hvordan og hvorvidt progresjon kan måles på individnivå må utredes nærmere, og kan variere mellom de ulike fagene. I «Prøver i fagfornyelsen» henviste vi til at vi har påvist en mulighet for å måle progresjon i regning (på gruppenivå), men vi har ikke slike erfaringer med andre ferdigheter eller kompetanser.

Å utvikle prøver i kompetanse i fag er noe annet enn å utvikle prøver i ferdigheter. For å kunne vurdere om det lar seg gjøre å utarbeide gode prøver som måler kompetanse i et fag, må det aller først gjøres en grundig analyse av læreplanen i det aktuelle faget. Prosessen fra læreplananalyse via konstrukt til ferdig prøve vil ta lengre tid enn en prøveutviklingsprosess i de grunnleggende ferdighetene vi har erfaring med. Det er også slik at noen kompetanser vanskelig lar seg måle i relativt korte prøver. Uansett vil det måtte gjøres et utvalg av kompetanser beskrevet i læreplanen som skal inngå i prøvene, og brukerne må involveres i å drøfte om dette utvalget vil gi en meningsfylt støtte til underveisvurderingen i faget. 

Når det gjelder hvilke fag det er ønskelig å utvikle prøver i, er dette en beslutning hvor mange hensyn utover de prøvefaglige kommer i spill. Vi vet at vurdering påvirker opplæringen. Hvilke fag det tilbys prøver i, kan dermed oppfattes som en vektlegging av disse fagene. I det følgende vil vi synliggjøre våre vurderinger av utvikling av prøver i kompetanse i hvert enkelt fag, basert på våre erfaringer med utvikling og bruk av dagens prøver.

Beslutning om trinn og tidspunkt

Prøver som skal støtte underveisvurdering bør plasseres slik at de gir et godt grunnlag for langsiktig oppfølging av resultatene. Etter vår vurdering innebærer det at prøvene gjennomføres tidlig i skoleåret etter trinn med kompetansemål. Ettersom disse prøvene skal fortolkes lokalt og ikke være gjenstand for komparativ analyse, kan gjennomføringsperioden være mer fleksibel enn for styringsprøvene. De kan for eksempel utarbeides slik at de kan gjennomføres innenfor høsthalvåret på det tidspunktet hvor læreren har behov for det. En slik fleksibilitet må likevel balanseres mot ambisjonen om å måle progresjon. Den første prøven kan legges til høsten 3. trinn og gi informasjon som er nyttig for tidlig innsats. Neste prøve kan plasseres på høsten 5. trinn, og vil, i tillegg til å belyse elevens ståsted i begynnelsen av mellomtrinnet, også kunne gi noe informasjon om elevens progresjon fra 3. til 5. trinn. Neste målepunkt forslår vi å legge til høsten 8. trinn, for å gi god informasjon om status ved oppstart på ungdomstrinnet. Her vil lærerne også kunne se hvordan utviklingen har vært gjennom mellomtrinnet. Når det gjelder videregående opplæring, har vi for lite kunnskap om behov for informasjon fra prøvene. Dette trenger vi å utrede før vi kan gi en konkret anbefaling. 

Beslutning om tilrettelegging

Resultatene fra prøver som skal støtte underveisvurdering skal ikke være gjenstand forkomparativ analyse og skal kun benyttes lokalt. Tolkningen av resultatene skjer dermed mye nærmere eleven. For prøver som skal støtte underveisvurdering, vil det være mulig å la elevene gjennomføre med de hjelpemidlene de vanligvis bruker. Da må imidlertid resultatene fortolkes i lys av dette, og det blir behov for spesifikke veiledningsressurser for å støtte oppunder tolkingsarbeidet. For eksemplet leseprøver kan det være aktuelt med et samarbeid med for eksempel Dysleksi Norge for å utarbeide ressurser som kan bistå lærerne i dette arbeidet.

Beslutning om prøvene skal være obligatoriske eller frivillige 

Prøvene som skal støtte underveisvurdering mener vi i utgangspunktet bør være frivillige. Det er imidlertid viktig å påpeke at dersom prøvene skal gi informasjon om progresjon, må elevene gjennomføre flere etterfølgende prøver, noe som kan være vanskelig å ivareta ved frivillig gjennomføring. Det er også et spørsmål om hvilket nivå som beslutter hvorvidt prøvene skal være obligatoriske eller frivillige for den enkelte skole. Vi vet fra erfaring med de frivillige kartleggingsprøvene at mange skoleeiere beslutter at disse skal være obligatorisk å gjennomføre for skolene i sin kommune.

Beslutning om frekvens for gjennomføring

Prøver som skal støtte underveisvurdering bør gjennomføres hvert år, for å sikre at skolen kan få informasjon om alle sine elever.

Data fra prøvene som skal støtte styring og kvalitetsutvikling skal egne seg til komparative analyser og sammenstilling med andre data. De skal også måle trend. I tillegg til brukerne på nasjonalt nivå, skoleeier- og skolenivå vil dataene fra styringsprøvene også egne seg for forsknings- og utviklingsarbeid, og som kilde for andre aktører, som organisasjoner, universitet og høgskolesektoren og media. Resultatene rapporteres og offentliggjøres på nasjonalt-, kommunalt- og skolenivå.

Prøver som skal støtte underveisvurdering skal gi rapporter på elev- og gruppenivå til bruk for lærer i underveisvurdering, oppfølging og i dialog med elev/foresatt. Resultatene vil gi noe informasjon om progresjon, dersom utredninger viser at det lar seg gjøre på en meningsfull måte. For å legge grunnlag for en god bruk i klasserommet, vil ikke resultatene rapporteres oppover i systemet eller offentliggjøres. Ved å analysere og følge opp elevresultatene i en større sammenheng på skolen kan prøvene også ha en verdi for profesjonsfellesskapet.

Som beskrevet i oppdraget skisserer vi her en plan med viktige milepæler, kontaktpunkter med departementet og beskriver samarbeid med partene og brukerinvolvering. 

Brukerinvolvering

For å lykkes med ambisjonen om at de nye prøvene skal treffe brukernes behov, støtte til underveisvurdering og støtte til styring og kvalitetsutvikling, må vi starte involvering og samarbeid med brukerne tidlig. Vi viser til rapporten «Prøver i fagfornyelsen» der vi har vektlagt kunnskap om brukernes behov, sammen med kunnskap om 15 år med prøveutvikling, for å anbefale en ny retning for prøvefeltet. Mange brukergrupper har vært involvert i arbeidet gjennom ulike prosesser.

I vårt forslag til plan for involvering er det vektlagt at det er behov for tidlig og kontinuerlig involvering. Denne prøveutviklingen har mange ukjente elementer og vi må utvikle og ta veivalg sammen med de som skal gjennomføre og bruke informasjon fra prøvene. Vi vil kategorisere involvering på ulike nivå, med følgende foreløpige kategorier:

Dialog med Kunnskapsdepartementet

Vi viser til oversikt over anbefalinger og beslutningspunkt. Vi foreslår faste dialogmøter mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet der status og utvalgte problemstillinger drøftes. Beslutningspunkter følger av milepælsplanen. Vi foreslår et eget møte for å fastsette beslutningspunkter og avklare hvilke beslutningspunkter som skal ligge til Sametinget.

Budsjettinnspill til utredning og utvikling av nye prøver følger de ordinære budsjettprosessene. Vi har i foreløpige estimater tatt utgangspunkt i at det vil kreve videre utredning på modeller for progresjonsmåling, adaptivitet og analyse. Videre har vi lagt inn estimater på videre læreplananalyse og behov for kapasitet fra læreplangrupper for å analysere og beskrive progresjon i læreplanene. Det vil bli behov for justeringer/utvikling i prøvetjenesten, herunder datamodell for de nye underveisvurderingsprøvene, datalagring, datamodeller for adaptivitet og nye analyserapporter. 

Det mest kostnadsdrivende er selve prøveutviklingen. I dag lyser vi ut oppdrag om prøveutvikling og rammen er om lag 2 mill. kroner per prøve. Dersom vi skal utvikle adaptive prøver må vi regne med at kostnadene per prøve øker. Det er også behov for midler til oversettelser til de tre samiske språkene. I tillegg kommer midler til utredning og utvikling av egne prøver i LK20S.

I denne planen for videreutvikling av prøvefeltet har vi skissert opp de viktigste veivalgene vi står overfor. Ambisjonen for de to nye prøvetypene som skal støtte henholdsvis underveisvurdering og styring og kvalitetsutvikling er å gi brukerne av prøvene relevant informasjon av god kvalitet. For å få til dette må brukerne involveres i utviklingsprosessene, delta i diskusjoner og bli rådført ved beslutninger.

Foran oss ligger det en rekke beslutninger som må tas før arbeidet med prøveutviklingen kan starte. I dette dokumentet har vi skissert opp en tidsplan for disse beslutningspunktene samt gitt noen anbefalinger basert på kunnskapsgrunnlaget fra rapporten «Prøver i fagfornyelsen» og våre erfaringer med dagens prøver. Dokumentet inneholder også en vedlagt milepælsplan, plan for involvering og beskrivelse av kostnadsbildet. 

Arbeidet med videreutvikling av prøvefeltet må sees i sammenheng med gjennomgangen av verktøy og ressurser som utgjør grunnlag for systematisk kvalitetsutvikling i skolen. For å tilby et utvalg av prøver som treffer behovet for informasjon på en god måte, må vi legge opp til et løp hvor vi er i kontinuerlig dialog med brukerne, gjør grundige utredninger og justerer kurs i takt med innsikten vi opparbeider oss.