Gjennomgang av tilskuddsordningen for friskoler for funksjonshemmede

Det er stor variasjon på hvordan skolene er organisert; Mange av skolene inngår i et større økosystem med fritidsaktiviteter, botilbud, sosiale aktiviteter, oppfølging, kompetansesentre, tilknyttede bedrifter hvor elevene kan få arbeid etter endt utdanning.

 

Om denne rapporten

Kunnskapsdepartementet bad om en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningen for friskoler for funksjonshemmede. Bakgrunnen er at de hadde lite oppdatert kunnskap om disse skolene, både om elevene og de tilbudene som gis.

Ordningen gjelder skoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-1 f. Det er skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede. Evalueringen ble gjennomført med stor grad av involvering fra skolene og deres organisasjoner.

Rapporten baserer seg på kartleggingsskjema som skolene har fylt ut, spørreundersøkelse til elevene/foreldre, intervju med fylkeskommuner og andre relevante aktører og dybdeintervju med rektorer og lærere ved skolene

Hovedfunn

  • Mange av skolene inngår i et større økosystem med fritidsaktiviteter, botilbud, sosiale aktiviteter, oppfølging, kompetansesentre, tilknyttede bedrifter hvor elevene kan få arbeid etter endt utdanning.
  • Skolene mener at integreringen av ulike tilbud gir et bedre og mer helhetlig tilbud til elevene.
  • Skolene varierer blant annet med hensyn til elevenes alder og skolerett, læreplan, planlagt sluttkompetanse, omfang av tilrettelegging i opplæringen og elevenes behov.
  • Det er stor variasjon i hvilke lærevansker som kvalifiserer for inntak ved skolene, og det er stor variasjon i hvilke kompetente instanser skolene bruker for å dokumentere diagnose/behov for tilrettelagt opplæring.
  • Skolene er svært ulike, og rapporten viser variasjoner innenfor samme tilskuddssats og fellestrekk på tvers av tilskuddssatsene.

 

Stor variasjon i organisering av skolene

Det er det veldig stor variasjon på hvordan skoler som mottar tilskudd under tilskuddsordningen for friskoler for funksjonshemmede er organisert, og hvilke tilbud de gir eleven.  Det største felles kjennetegnet for disse skolene er at de er regulert under samme lovparagraf (friskolelova § 2.1 f). I mange sammenhenger omtales disse skolene derfor som «bokstav f-skoler».

Rapporten beskriver skolene under denne tilskuddsordningen som svært sammensatt. Skolene varierer blant annet med hensyn til elevenes alder og skolerett, læreplan og planlagt sluttkompetanse, omfang av tilrettelegging i opplæringen, elevenes behov og geografi. Når det gjelder geografi, ligger alle bokstav f-skoler sør for Levanger i Trøndelag.  

 

Noe mer enn bare en skole 

Det er påfallende at flere av «bokstav f-skolene» er mye mer enn et sted hvor elevene får opplæring. Mange av disse skolene inngår i et større økosystem med fritidsaktiviteter, botilbud, sosiale aktiviteter, oppfølging, kompetansesentre, tilknyttede bedrifter hvor elevene kan få arbeid etter endt utdanning, og mer, altså tilbud utover det som man kan kalle opplæring etter friskoleloven. 

Rapporten peker på at skolene selv mener at integreringen av ulike tilbud gir et bedre og mer helhetlig tilbud til elevene. Flere av de aktuelle skolene ligger dermed i skjæringspunktet mellom opplæring, oppfølging og helsearbeid.  Rapporten belyser ikke hvorvidt de ulike tilretteleggingstilbudene er unike for disse skolene.    

Hva er Bokstav f-skoler?

Bokstav f-skoler er skoler som er godkjent for særskilt å tilrettelegge opplæring for funksjonshemmede. Elevene som tas inn må ha generelle eller sammensatte lærevansker som er langvarige eller permanente.

Skolen skal sørge for dokumentasjon av diagnosen og /eller en vurdering av søkeren sitt behov for et tilrettelagt opplæringstilbud. En kompetent instans utenfor skolen skal gi denne dokumentasjonen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!