Erfaringer og vurderinger av eksamen 2015 og 2016

Dette brevet oppsummerer gjennomføringen av eksamen våren og høsten 2015, og angir noen prioriterte oppgaver for 2016.

Våren 2015 gjennomførte Utdanningsdirektoratet om lag 78 000 sentralt gitte eksamener i grunnskolen, 2 600 i grunnskoleopplæring for voksne og 167 000 for elever og privatister i videregående opplæring. Det har vært en økning på 800 flere voksne som har tatt eksamen i grunnskolen fra i fjor, da tallet var ca. 1 800. Høsten 2015 var det i underkant 45 000 kandidater som var påmeldt til eksamen i videregående opplæring. Direktoratet utarbeider eksamensoppgaver i ca. 400 ulike eksamenskoder.

Eksamensoppgavene utarbeides av nemnder på oppdrag fra direktoratet. En nemnd består typisk av 3-4 erfarne lærere, i tillegg til konsulenter. Det er også lærere som oppnevnes som sensorer. Alle sensorer inviteres til sensorskoleringer. Her kurses de i rammene for sensur, som læreplan, forskrift og eksamensveiledninger, i tillegg til å sammen vurdere et utvalg elevbesvarelser. Hensikten med slike skoleringer er å etablere et tolkningsfellesskap blant sensorene slik at vurderingen blir mest mulig enhetlig. Dette er en viktig del av kvalitetssikringen av eksamen. Vi får svært mange gode tilbakemeldinger fra sensorer som deltar på disse kursene, og mange skoler bruker bevisst lærer på egen skole som sensorer for å heve kompetanse i vurderingsarbeid.

De sentralt gitte eksamensoppgavene i yrkesfag utarbeides av nemnder bestående av 2-4 fagpersoner. Noen av disse nemndene består av både yrkesfaglærere og yrkesutøvere i faget. I disse eksamenene er det det lokale nivået som har ansvaret for sensuren.

Om høsten er det betydelig færre kandidater, blant annet fordi kandidatene i første rekke er elever med rett til enten utsatt eller ny eksamen, og privatister. Det arrangeres heller ikke eksamen i grunnskolen om høsten. Vi ser at oppmøtet på høsteksamen fremdeles er lavt, til tross for at eksamensgebyret er vesentlig hevet. I noen fag var det 45 – 60% som ikke møtte til eksamen i høst. Det høyeste frafallet er i matematikk og realfagene.

Andelen eksamener som ble gjennomført digitalt i PAS våren 2015 var ca. 67%. I flere fag var andelen over 90%. Ved IKT-basert gjennomføring får begge sensorer tilgang til besvarelser samtidig og vi unngår forsinkelser pga. sen postgang og lignende. Dette gjør sensuren mer effektiv og sikker.

Todelte eksamener i matematikk og realfag, og eksamen i fremmedspråk har mange kandidater som fremdeles ikke leverer digitalt. Todelte eksamener gjennomføres i mange tilfeller en del uten hjelpemidler på papir, mens for fremmedspråk skyldes dette i hovedsak tekniske utfordringer knyttet til fonter og tegnsetting. Noen skoler velger likevel å skanne elevbesvarelser og levere disse digitalt. I tillegg ser vi at en del privatistkontor fremdeles gjennomfører eksamen på papir.

Både trykking, pakking og forsendelse av eksamensoppgaver og kandidatbesvarelser forløp som normalt både våren og høsten 2015.

Direktoratet har høy beredskap under eksamensgjennomføringene, men antall henvendelser er relativt få og har vært sterkt fallende de siste årene. Dette er etter vår vurdering et uttrykk for at alle som arbeider med eksamen, både sentralt og lokalt, har en profesjonell og godt planlagt gjennomføring.

Ny eksamensadministrasjon

Utdanningsdirektoratet holder på å utvikle et nytt IT-system som skal støtte eksamenstjenestene. Systemet erstatter gammel løsning i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Årsaken til at eksisterende system bygges på nytt, er hensynet til effektivitet, sikkerhet og brukervennlighet, i tillegg til kode- og datakvalitet i selve systemet. Utviklingen av det nye systemet tar utgangspunkt i brukernes behov, som definerer både hva vi skal utvikle av funksjonalitet, og hvilke krav som må tilfredsstilles for at leveransen skal godkjennes.

I dette prosjektet arbeider vi derfor tett med eksterne brukere hos Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene for å trygge at tjenestene vi utvikler harmonerer godt med brukerbehovene i sektor.

En minimumsversjon av tjenesten ble tatt i bruk for første gang til gjennomføringen av høsteksamen 2015. Gjennomføringen har vært svært god med lite behov for brukerstøtte og få feilmeldinger om den nye tjenesten. Ingen av feilmeldingene har hatt konsekvenser for gjennomføringen av eksamen.

Systemutvikling på tvers av forvaltningsnivåer

Den nye tjenesten videreutvikles i 2016 på bakgrunn av erfaringene fra høsteksamen. For våreksamen 2016 skal tjenesten også benyttes til eksamen i grunnskolen og lokalt gitt skriftlig eksamen i videregående opplæring. Etter forskrift til opplæringsloven er det fylkeskommunene som har ansvar for de lokale eksamenene, men å utvikle IT-systemer er komplekst og ressurskrevende. Det er direktoratets vurdering at i et samfunnsøkonomisk perspektiv gir det langt bedre ressursutnyttelse at flere forvaltningsnivåer bruker samme system, enn om det lokale nivået skulle utviklet et eget med omtrent samme funksjonalitet. Vi har derfor inngått en samarbeidsavtale med det interkommunale selskapet, Vigo IKS, for at også lokale eksamener skal kunne gjennomføres i det sentrale systemet for eksamensadministrasjon. Det er et krevende å arbeid, både fordi det er et komplekst å utvikle slike systemer i utgangspunktet, og som ytterligere kompliseres av at vi må etablere nye samarbeidsrelasjoner på tvers av forvaltningsnivåer.

Eksamensresultater i matematikk og evaluering av matematikkeksamen

Våren 2015 var gjennomsnittskarakteren lav for matematikkeksamen i grunnskolen og eksamen i praktisk matematikk på videregående skole. Resultatene til eksamen i matematikk i disse to kodene har de siste årene vært svake og varierende. Dette er til dels i tråd med annen kunnskap vi har om norske elevers kompetanse i disse fagene. Samtidig har andelen elever som får karakteren 1 og 2 på eksamen etter hvert blitt så høy at vi så behov for en ekstern evaluering av noen utvalgte eksamener. Høsten 2015 leverte Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen en evaluering av eksamen i matematikk i grunnskolen, eksamen i praktisk matematikk på Vg1 og eksamen i matematikk for realfag (programfag på studiespesialiserende) Vg2.

Hovedfunn fra evalueringen av Matematikksenteret

Kort oppsummert skriver Matematikksenteret i sin rapport at anvendelsen av de ulike kompetansemålene og vektleggingen av dem varierer en del fra år til år. De peker også på at vanskegrad og fordeling av oppgaver som prøver kompetanse på høyt og lavt nivå ikke har vært tilstrekkelig stabil. I tillegg mener Matematikksenteret at det er problematisk at eksamensoppgavene har en struktur hvor elevene må løse en deloppgave for å ha mulighet til å løse neste deloppgave. Med unntak av R1 mener Matematikksenteret at presisjonen i språket ikke er høy nok.

Rapporten fra Matematikksenteret peker på viktige elementer i vårt arbeid med å utarbeide og kvalitetssikre eksamensoppgaver i matematikk. Rapporten gir oss viktig og nyttig informasjon til å arbeide videre med kvalitetsutvikling, og sikring av eksamen. Særlig merker vi oss behovet for å sikre en jevnere vanskegrad og fordeling av eksamensoppgaver på ulikt nivå, fra ett år til det neste, sammen med behovet for å vurdere omfanget av oppgaver som krever at tidligere deloppgaver også er løst.

Rapporten fra Matematikksenteret bruker arbeidet med nasjonale prøver som referanse for kvalitetssikring av eksamensoppgaver. Det er i denne sammenheng viktig å kjenne til forskjellen mellom eksamen og nasjonale prøver.

Nasjonale prøver er en prøve i en ferdighet på tvers av fag, hvor resultatene brukes i underveisvurderingen, og er like viktig for oppfølging på skoler og i kommuner som av enkeltelever. Dette står i delvis motsetning til eksamen, som er sluttvurdering og skal gi elevene mulighet til å vise det de kan når opplæringen i et fag er avsluttet. Eksamen må derfor i større grad enn nasjonale prøver gjenspeile og gå i dybden på elevens kompetanse, og innebærer at antall kompetansemål som blir prøvd ved eksamen vil variere med valg av temaer og kontekster. At hele læreplanen blir prøvd til eksamen må derfor ses over noen år. Her ligger noe av vesensforskjellen mellom eksamen og f.eks. nasjonale prøver, og forklarer hvorfor det er naturlig med noe større variasjon i resultater for eksamen.

I vår oppfølging har vi derfor anbefalt en del tiltak som tar utgangspunkt i eksamens egenart, samtidig som vi bruker noen elementer fra prøveutvikling til å heve og sikre kvaliteten ved eksamen i matematikk. Vi har delt tiltakene inn i kortsiktige tiltak som innebærer en styrking av allerede eksisterende rutiner, og mer langsiktige tiltak. Disse inkluderer å utvikle egne kalibreringsprøver for å bedre sikre vanskegraden på eksamen, samt å lyse ut et forskningsoppdrag som skal undersøke hvordan elevenes besvarelser sensureres.

Se for øvrig Utdanningsdirektoratets brev til Kunnskapsdepartementet av 27.01.2015

Avslutning av forsøket med Internett til eksamen

Forsøk med eksamen med tilgang til Internett har blitt gjennomført fra 2012-2015. Forsøket startet med to fag og 15 skoler, men har hvert år blitt utvidet med flere fag og skoler. I 2015 deltok 56 skoler og åtte fag inngikk. Forsøket har blitt evaluert hvert år. I all hovedsak vurderes forsøket å ha vært vellykket, og eksamen med tilgang til Internett ser ut til å være en eksamensordning som fungerer godt under gitte betingelser.

Forsøket er nå avsluttet, og Rambøll har levert sin sluttrapport. Rapporten ble oversendt Kunnskapsdepartementet i oktober 2015.

I forsøket har elevene hatt tilgang til Internett, men det har ikke vært tillatt å bruke Internett til å kommunisere med andre under eksamen. Hensikten med forsøket har vært å se om Internett kan fungere som hjelpemiddel på linje med andre hjelpemidler. Dette var viktig å undersøke fordi mange læringsmidler, oppslagsverk og ressurser som elevene bruker i opplæringen etter hvert er nettbaserte, og mange skoler bruker ulike ressurser og informasjon fra nett aktivt i opplæringen. Elevene som har deltatt i forsøket har fått samme eksamensoppgave som elevene som ikke deltok i forsøket.

Hovedfunn fra forsøket 2012-2015

Et gjennomgående funn i de årene forsøket har pågått er at nærhet til forsøket skaper fortrolighet med eksamensformen. Dette ser vi ved at elever og lærere ved forsøksskoler er mer positive enn tilsvarende grupper ved referanseskolene, mens sensorene, som er den gruppen som er lengst unna forsøket, også er mest delt i synet på om dette er en god eksamensordning.

Evalueringene har også vist at eksamensformen ser ut til å påvirke opplæringen ved å øke fokuset på faglig og pedagogisk bruk av Internett, i tillegg til større oppmerksomhet om og opplæring i kildebruk og kildekritikk.

Det ser ikke ut til at forsøket medfører tekniske eller praktiske problemer, og det er få indikasjoner på at fusk og plagiat øker som følge av eksamensformen. Det er her viktig å merke seg at de fleste elever allerede gjennomfører eksamen på pc, slik at tilgang til Internett ikke utgjør noen vesensforskjell i hvordan skolene gjennomfører eksamen.

Evalueringen gjennom forsøket er imidlertid tydelig på at både elever, lærere og sensorer til dels er usikre på grensene for hva som er plagiat og fusk til eksamen.

Andre interessante funn i evalueringen er at elevene syns Internett er nyttig på eksamen fordi det gir dem muligheten til å dobbeltsjekke informasjon, bruke oppdatert statistikk og aktualisere besvarelsen, men vi ser at elevenes vurdering av hvor nyttig Internett på eksamen er varierer for de ulike fagene. Elevene mener for eksempel at Internett er mer nyttig i politikk og menneskerettigheter og medie- og informasjonskunnskap enn i rettslære. Videre ser vi at eksamensresultatene ikke tilsier at tilgang til Internett utgjør en ulempe for enkelte elevgrupper, hverken de svakt- eller sterkt presterende.

Tidsbruk på Internett under eksamen har vært begrenset, og det var kun et fåtall av elevene som brukte mer enn en time på Internett under eksamen. På den annen side ser vi at elevene ved forsøksskolene brukte noe mindre tid på forberedelsesdagen enn elevene ved referanseskolene, men det er ingen forskjell på tidsbruk på forberedelsesdagen for svakt og sterkt presterende elever. Hva dette skyldes vet vi ikke sikkert, men evalueringen peker på at elever med tilgang til Internett under eksamen ikke har behov for å skrive ut, eller lagre aktuelle kilder, og dermed må antas å spare noe tid på dette.

Selv om sensorene er delt i hvorvidt dette er en god eksamensordning i fagene, ser de i liten grad forskjell på besvarelser med og uten Internettilgang.

Nytt i årets evaluering er at den inkluderer elevers, læreres og sensorers vurderinger knyttet til en videreføring av ordningen. Et stort flertall av elevene mener ordningen bør videreføres for alle elever, men de mener ikke nødvendigvis at ordningen skal innføres i alle fag. Et flertall av lærerne er helt eller delvis enig i dette, mens sensorene er på sin side mer negative til en videreføring. Flere av elevene mener at Internett på eksamen særlig egner seg i fag der man innhenter og drøfter dagsaktuelle temaer og der drøfting og refleksjon er sentralt, mens det er mindre relevant i fag som naturfag.

Direktoratets vurdering

Vi ser av evalueringene av forsøket at tilgang til Internett på eksamen er en eksamensordning som fungerer under visse forutsetninger. Vi ser også at forsøket har vært med på å løfte lærernes og elevenes bevissthet rundt bruk av Internett som kilde og hjelpemiddel, både på eksamen og i opplæringen på forsøksskolene, noe som etter direktoratets vurdering er et positivt funn. Ved avslutningen av forsøket ser vi også at mange elever og lærere ønsker en videreføring av ordningen. Det er imidlertid direktoratets vurdering at det vil være et for stort skritt å innføre dette som ordinær eksamensordning nå.

Samtidig er det slik at utviklingen går i retning av at Internett utgjør en stadig viktigere informasjonskilde i opplæringa, og at stadig flere læringsressurser og –midler er nettbaserte. Dette gjør bestemmelsen om tilgang til alle hjelpemidler på eksamen, med unntak av Internett, både vanskelig å håndheve praktisk, og faglig utydelig. Det er derfor nødvendig med tilpasninger og endringer i eksamensordningene, men det må skje på en måte som ivaretar eksamens formål, nemlig å gi elevene mulighet til å vise individuell kompetanse i faget.

Våren 2015 presiserte vi regelverket om hjelpemidler eksamen til å inkludere nettbaserte læringsressurser og oppslagsverk, under forutsetning av at skolene kan isolere de aktuelle IP-adressene. Denne endringen kan ses på som et skritt på veien mot på å tillate Internett til eksamen.

Det er direktoratets vurdering at vi bør innføre Internett som ordinært hjelpemiddel til eksamen, men at dette bør skje gradvis og etter grundige vurderinger av hvilke fag dette er egnet for. For at en slik prosess skal bli god må relevante brukere involveres. Dette gjelder f.eks. elever og lærere, men også fagnemnder, sensorer, fylkesmenn, fylkeskommuner, eksamensansvarlige osv.

Forutsetninger og nødvendige avklaringer

I rapporten oppgir elever, lærere og sensorer noen forutsetninger som må til for at Internett til eksamen skal være en egnet eksamensordning. Forutsetningene som blir nevnt spesielt er:

  • Skolene må kjenne til eksamensordningen i god tid, og aller helst fra starten av skoleåret slik at lærere kan tilrettelegge undervisningen sin og forberede elevene tilstrekkelig gjennom hele året.
  • IKT-avdelingene må være kompetente til å gjennomføre eksamen på en sikker måte.
  • Lærerne må være motiverte.
  • Det må jobbes aktivt med kildebruk og kildekritikk gjennom hele skoleåret, slik at elevene lærer å gjøre gode søk, blir bevisstgjort den hensiktsmessige bruken av Internett under eksamen, herunder korte, avgrensende og spissede søk.
  • Det må være klart for elever og lærere hva som er grensene for fusk.

I tillegg er evalueringene tydelig på at dette er en eksamensordning som egner seg bedre i noen fag enn i andre. En viktig start i et slikt arbeid er derfor å hvilke fag som egner seg for en eksamensordning med tilgang til åpent Internett.

Videre prosess

Å endre i eksamensordninger krever, etter direktoratets erfaring, god tid til å forberedelse og involvering av sektor underveis. Vi vil i løpet av våren 2016, sammen med våre nemnder finne frem til noen fag hvor tilgang til Internett kan være en god ordning. Dette vil sannsynligvis være noen av de fagene som har vært med i forsøket, og hvor erfaringene er gode. Dette er f.eks. fag hvor læreplanen beskriver kompetanser knyttet til å f.eks. drøfte dagsaktuelle temaer, og hvor vi vet at læremidlene blir raskt utdaterte og hvor Internett er en vanlig og viktig kilde.

Samtidig mener vi at det er viktig å starte forsiktig med noen få fag. Ved skolestart høsten 2016 vil vi offentliggjøre hvilke fag dette er, og tidspunktet for når første eksamen etter denne ordningen vil bli gjennomført. Sannsynligvis vil dette være eksamen våren 2018 for at skolene skal få tilstrekkelig tid til å forberede seg.

I skoleåret 2016/2017 vil vi invitere både skoleledere og lærere til dialog og møter med oss, hvor de får anledning til å gi innspill på hva som er viktig å ta med i både eksamensoppgaver og eksamensveiledninger. Vi vil utarbeide eksempeloppgaver med veiledninger slik at skolene, lærere og elever får anledning til å prøve dette ut og gi oss tilbakemeldinger.

Endringene vil også tematiseres og drøftes med fylkesmennene, som har ansvaret for å følge opp og veilede skolene i eksamensgjennomføringen, i tillegg til fylkeskommunene som har ansvaret for selve gjennomføringen. Dette inkluderer både pedagogisk personale, i tillegg til IKT-ansvarlige i fylkene.

I denne perioden skal også læreplanene for programfagene politikk, individ og samfunn på høring, og endringene som er foreslått knytter seg til tydeligere krav om hvordan kilder skal brukes og vurderes kritisk i en faglig sammenheng. I lys av evalueringen, som påpeker at det er uklart hva som forventes med hensyn til bruk av kilder og kildekritikk, er denne presiseringen i læreplanen en viktig del av arbeidet med å forberede for en slik eksamensordning.

Å bruke god tid, å annonsere tidspunkt for første eksamensgjennomføring tidlig, og å involvere sektoren underveis på måten som beskrevet over, har vi gode erfaringer med når eksamensordninger endres eller justeres.

Nettbaserte hjelpemidler på eksamen våren 2015

Alle hjelpemidler er tillatt på eksamen i kunnskapsløftet

Vi har lang tradisjon for å bruke hjelpemidler til eksamen i Norge. Også under Reform 94 hadde elevene mulighet til å bruke mange hjelpemidler, men med Kunnskapsløftet ble alle hjelpemidler tillatt, med unntak av Internett og hjelpemidler som tillater kommunikasjon. For norsk og fremmedspråk er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Begrensningene i tilgangen til hjelpemidler handler om å sikre at det er elevenes egen kompetanse som blir prøvd til eksamen, samtidig som elevene skal ha mulighet til å vise sin kompetanse. Med Kunnskapsløftets brede kompetansebegrep, med vekt på evnen til å anvende kunnskaper og ferdigheter i ulike kontekster, er det i mange sammenhenger relevant å bruke hjelpemidler, også til eksamen. Bestemmelsen om alle hjelpemidler tillatt må forstås i forlengelsen av to forhold. Det ene er at det lokale handlingsrommet er et viktig premiss i Kunnskapsløftet. Det er skolene selv som velger hvordan de vil organisere opplæringen og hvilke læremidler og ressurser de ønsker å benytte. Det vil med andre ord være en del variasjon i hvilke hjelpemidler elevene er kjent med, og som dermed er aktuelle og relevante for dem på eksamen. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med tilpasset opplæring. I tillegg til at det er lokale variasjoner i bruk av læringsressurser og hjelpemidler, vil det også være individuelle variasjoner for elevene i hva som er gode og relevante hjelpemidler for den enkelte. Eleven bør derfor selv, i samråd med sin lærer, bestemme hva som vil være gode hjelpemidler for seg. I 2007 ble eksamen gjennomført etter Kunnskapsløftet for første gang. Den gangen var det relativt enkelt å tillate alle hjelpemidler, men å ekskludere inkludere Internett. I dag gir ikke dette skillet mening på samme måte fordi så mange læremidler og ressurser er nettbaserte. I tillegg benytter elevene i høy grad pc under eksamen, og trådløse nettverk er tilgjengelig overalt.

Regelverket presiseres

Utviklingen mot at stadig flere hjelpemidler og læringsressurser er nettbaserte er en utvikling vi har sett over noen år. Derfor har regelverket om alle hjelpemidler til eksamen med unntak av Internett, i stadig høyere grad blitt utfordret, og behovet for endring tydelig. Som en følge av dette har direktoratet over tid vurdert en presisering i regelverket for å åpne for at elevene skal ha mulighet til å bruke også de nettbaserte hjelpemidlene de er fortrolige med. For eksamen våren 2015 besluttet direktoratet derfor å tilføye en presisering i regelverket for hjelpemidler.

Denne presiseringen lød slik: Skolene kan selv velge å la elevene benytte nettbaserte forberedelsedeler, læringsressurser, oppslagsverk eller ordbøker også under eksamen. Dette gjelder kun dersom skolene er i stand til å isolere de aktuelle IP-adressene.

Hensikten med dette var altså en forsiktig åpning for at enkelte nettbaserte læringsmidler og ressurser også kunne benyttes til eksamen, samtidig som det ikke ble åpnet for en generell tilgang til å bruke Internett.

Skolene ble informert om dette via en egen e-post til alle skoler i januar 2015, med en påminnelse i den ordinære informasjonen som sendes alle skoler en tid før eksamen.

Uro i eksamensgjennomføringen våren 2015

Presiseringen i regelverket våren 2015 innebar ikke en vesentlig endring. Det er fortsatt slik at det er det lokale nivået som har ansvaret for gjennomføringen av eksamen, og som dermed setter rammer og begrensninger for hvilke hjelpemidler elevene kan bruke, samtidig som skolen ivaretar sikkerheten under eksamen. Likevel, under eksamensgjennomføringen våren 2015 ble det tydelig at dette ble praktisert på en måte som en del elever opplevde som urettferdig. Vi så flere presseoppslag hvor elever viste til skoler som hadde hatt andre, flere eller bedre hjelpemidler enn dem selv, og derfor mente at de stilte bedre til eksamen. Eksamen er ikke prøver i å bruke hjelpemidler eller Internett, og erfaringer fra forsøket med tilgang til Internett viser at sensorene ser liten eller ingen forskjell på besvarelser fra elever som har hatt tilgang til Internett. Sensorene er dessuten kjent med at både opplæringen og gjennomføringen av eksamen varierer noe.

Likevel, dette er en opplevd urettferdighet hos elevene som må tas på alvor. Den er viktig for den enkelte elev, og for tilliten og legitimiteten til eksamen som system. Etter eksamensgjennomføringen våren 2015 fikk direktoratet flere søknader om annullering av eksamenskarakteren, hvor begrunnelsen i hovedsak gikk på opplevd forskjellsbehandling på grunn av nettbaserte hjelpemidler. Alle søknadene ble avslått og Kunnskapsdepartementet opprettholdt avslagene.

Alle hjelpemidler tillatt og lokale vurderinger

Regelverket har over tid blitt utfordret av teknologisk utvikling. Det handler både om at læringsressursene i seg selv har blitt mer teknologirike og nettbaserte, men også at tilgangen til disse utfordrer reglene for sikker eksamensgjennomføring, og dermed også muligheten for å utøve et lokalt handlingsrom. Å gjennomføre eksamen er et lokalt ansvar som i høy grad er delegert til den enkelte skole. Men dette gjelder ofte ikke den tekniske delen av eksamensgjennomføringen, som styres sentralt i mange kommuner og fylkeskommuner. Der hvor skolene og elevene selv avgjør hvilke læringsressurser og læremidler de ønsker å bruke i opplæringen, er det kommunen og fylkeskommunen som teknisk styrer, og dermed avgjør hvilke nettbaserte læringsressurser de åpner for at elevene har tilgang til under eksamen.

Begrunnelsen om at regelverket skal gi lokalt handlingsrom til å velge det som elevene er kjent med, og som derfor oppleves relevant blir derfor utfordret når det er skoleeier, og ikke skolen eller lærerne som avgjør hvilke nettbaserte hjelpemidler de åpner for.

Direktoratets oppfølging

Det er direktoratets vurdering at spennet mellom å gi rom for lokal tilpasning og det å gjennomføre en rettferdig eksamen, er blitt krevende å forvalte. I etterkant av eksamen våren 2015 samlet vi et utvalg fylkeskommuner for å drøfte hvilke løsninger de valgte, og hva de mente var viktig å fokusere på fremover. Dette er i tillegg tematisert med alle fylkeskommunene ved deres årlige eksamenskonferanse, samt med fylkesmennene som har ansvaret for å følge opp eksamensgjennomføringen lokalt. I sine tilbakemeldinger til direktoratet mener flere av fylkeskommunene at sentrale myndigheter bør gå lenger i å definere hvordan skoleeiere skal gjennomføre eksamen enn man normalt gjør, nettopp med tanke på å arbeide for at eksamen oppleves rettferdig.

Vi har siden gjennomføringen av eksamen våren 2015 tematisert denne problematikken i relevante fora. Vi har i tillegg oppdatert vår informasjon om hjelpemidler til eksamen. Frem mot eksamen våren 2016 vil vi i dialog og samarbeid med fylkesmennene utarbeide oversikter over ulike fylkesvise løsninger for isolering av nettbaserte læringsressurser til eksamen. I forlengelsen av dette vil vi oppfordre kommuner og fylkeskommuner til at det lokalt arbeides frem løsninger for tilgang til nettbaserte hjelpemidler som er gode for elevene, og som ikke oppleves å være begrensende for deres gjennomføring av eksamen. I dette ligger det at de ulike skoleeierne må reflektere over hvordan de kan unngå en så snever tilgang til nettbaserte hjelpemidler at elevene deres opplever å ha reduserte muligheter for å lykkes på eksamen. Dette krever at beslutningene om hvilke nettbaserte ressurser som tillates til eksamen må skje i dialog mellom det administrative nivået hos skoleeieren som har ansvaret for den tekniske sikkerhet, og det pedagogiske personalet på skolene. I denne sammenheng er det viktig å understreke at tilgangen til hjelpemidler først og fremst må avgjøres på et faglig og pedagogisk grunnlag.

Å formidle så tydelige forventninger til eksamensgjennomføringen lokalt, gjør direktoratet normalt ikke. Likevel, i denne saken mener vi det er nødvendig å oppfordre det lokale nivået til å samarbeide godt med skolene i forkant av eksamen slik at selve gjennomføringen skjer i tråd med gjeldende regelverk, og på en måte som oppleves relevant og rettferdig for elevene.

Kvalitetsutvikling av eksamen: rammeverk og eksamensrapport

Eksamen, både i innhold og gjennomføring, har en lang tradisjon i Norge. Arbeidet med kvalitetsutvikling har vært sentralt under Kunnskapsløftet. For eksempel har vi systematisert arbeidet med sensorskoleringer og veiledninger for vurdering. Dette er et pågående arbeid, hvor vi stadig må søke å bruke oppdatert kunnskap til å ytterligere heve kvaliteten på eksamen slik at den prøver elevenes kompetanse på en best mulig måte når de er ferdige med opplæringen i et fag.

Rammeverk for eksamen

Utdanningsdirektoratet har til nå ikke hatt et eget rammeverk for eksamen, på samme måte som f.eks. nasjonale prøver har. Eksamen utarbeides med utgangspunkt i de aktuelle bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven og læreplanene. Likevel, i arbeidet med eksamen og sensur gjør vi, sammen med nemnder og sensorer en del fortolkninger av disse dokumentene, sammen med ulike typer vurderinger knyttet til eksamens validitet og reliabilitet. Disse vurderingene er til dels tilgjengelige i våre eksamensveiledninger og ulike skriv knyttet til eksamen, men vi mangler et overordnet rammeverk som beskriver hvordan, og med hvilke kvalitetskrav vi utvikler eksamen og gjennomfører sensur. Vi har derfor startet et arbeid for å utvikle et rammeverk for eksamen som skal være en felles referanse for alle som arbeider med eksamen, i tillegg til at det bidrar til å gjøre dette arbeidet mer transparent.

Rammeverket skal gjelde for alle eksamensoppgaver som Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide i grunnskolen og i videregående opplæring. Det skal beskrive hvordan vi arbeider med å utvikle eksamen, hvordan vi trygger validitet og reliabilitet, og hvordan vi kvalitetssikrer vurderingen av besvarelsene og evalueringen av eksamen i etterkant.

Oppfølging av eksamensresultater og kvalitetsutvikling

Eksamen er sluttvurdering for elevene, og eksamenskarakteren skal være et uttrykk for deres kompetanse i et fag når de er ferdige med opplæringen. Etter en eksamensgjennomføring er det slik at systemet som forvalter og gjennomfører eksamen sitter igjen med mye kunnskap både om elevenes kompetanse, skolenes opplæringspraksis og sensorenes vurdering. Dette er informasjon som brukes av mange aktører på ulike nivå i dag, men det er ikke sammenstilt og systematisert fra sentralt hold. Direktoratet ønsker i større grad å legge til rette for at informasjon fra eksamensgjennomføringen brukes til kvalitetsutvikling lokalt. Vi har derfor startet arbeidet med å utvikle eksamensrapporter nettopp med dette som formål.

Eksamensrapport

Vi ønsker å utforme en eksamensrapport i de fagene som har sentral sensur, men vil starte med noen få koder våren 2016. Til skolene ønsker vi å la nemndene skrive en overordnet rapport om hva de har sett i årets sensur, f.eks. om det er områder eller temaer som peker seg ut som krevende for elevene, og hvordan de velger å løse oppgavene på et overordnet nivå. I tillegg til denne rapporten ønsker vi å lage en veiledning til relevant statistikk i statistikkportalen, sammen med refleksjonsspørsmål. Viktige spørsmål å diskutere lokalt er hvorfor resultatene ser ut som de gjør, hva som evt. forklarer dem, og hvordan man mener det er viktig å jobbe videre.

I tillegg til rapporter tilbake til skolene ønsker vi også å systematisere tilbakemeldingene til sensorene. Sammen med relevant statistikk ønsker vi en systematisk praksis hvor sensorene utfordres til å reflektere over egne resultater sammenlignet med resultatene i et fag for øvrig, inklusive andel klager og klager som får medhold.

Det er mange skoler og Fylkesmenn som allerede har gode rutiner og praksis for å drive denne type kvalitetsutvikling, men vi ønsker at direktoratet skal ta en mer aktiv rolle i å legge til rette for at dette skjer.

Oppsummering og konklusjon

Eksamen vår og høst 2015 er gjennomført med få henvendelser til beredskap, både når det gjaldt selve eksamensoppgavene og det nye eksamensadministrasjonssystemet. Arbeidet med eksamen og eksamensoppgavene videreutvikles kontinuerlig, og eksamensadministrasjonssystemet utvider og forbereder eksamen våren 2016 som vil inkludere grunnskolen og lokalt gitte eksamener i videregående opplæring.

Evalueringen av eksamensresultatene i matematikk er avsluttet av Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Prosessen videre etter dette arbeidet er at Utdanningsdirektoratet bruker elementer fra prøveutvikling til å heve og sikre kvaliteten ved eksamen i matematikk. Dette inkluderer blant annet kalibreringsprøver for å sikre vanskelighetsgraden og sette i gang et forskningsoppdrag som skal undersøke hvordan elevenes besvarelser sensureres.

Forsøket med Internett til eksamen er avsluttet. I løpet av 2016 vil vi vurdere hvilke fag vi ønsker å innføre en slik eksamensordning for. Denne vurderingen skal gjøres i dialog med lærere, sensorer, fylkesmenn, og fylkeskommuner. I mellomtiden har alle elever mulighet til å benytte nettbaserte hjelpemidler, såfremt skoleeier er i stand til å isolere og kontrollere de aktuelle IP-adressene.

Våren 2015 var det en del diskusjoner knyttet til elevenes tilgang til nettbaserte hjelpemidler under eksamen. Direktoratet vil frem mot eksamen våren 2016 informere om, og på hvilken måte skolene bør tilrettelegge for at elevene både skal ha tilgang til relevante hjelpemidler på nett, samtidig som eksamen gjennomføres på en sikker måte.

Kvalitetsarbeid, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring er tre nøkkelbegrep for arbeidet med å videreutvikle eksamen. For inneværende år inkluderer dette utvikling av et rammeverk for eksamen, og en eksamensrapport som kan brukes til kvalitetsutvikling lokalt.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!