Ulike perspektiver på skoleresultatene til barn og unge med innvandringsbakgrunn

Klasseperspektivet

Mot dette "ulikhetsperspektivet" står det et "klasseperspektiv", der det argumenteres for at grunnen til svakere skoleresultater blant barn av innvandrere først og fremst skyldes at mange vokser opp i familier med forholdsvis lav klassebakgrunn, der foreldrene har lite attraktive yrker, lav utdanning og lav inntekt. Klasseperspektivet legger vekt på at det å beherske norsk språk eller "å forstå norsk kultur" ikke er tilstrekkelig for å lykkes med det faglige i skolen. Det som derimot er viktig er å ha kjennskap til og være fortrolig med den delen av den norske kulturen som den velutdannete og velbemidlete middelklassen i størst grad besitter og behersker. Kort fortalt handler dette om den akademiske kulturen, der teoretiske ferdigheter verdsettes framfor praktiske og der begreper og skolefaglig fagkunnskap utgjør en integrert del av hverdagen i hjemmet slik dette praktiseres rundt middagsbordet, i feriene og i valg av fritidsinteresser.

Heller ikke innenfor klasseperspektivet er det enighet om hvorfor forskjeller i skoleresultater oppstår. For eksempel trekker sosiobiologer gjerne fram betydningen av gener og medfødte egenskaper, og vektlegger blant annet arvens direkte betydning for intelligens og barnas forutsetninger for å tilegne seg kunnskap. Sosiologer vil i større grad mene at klasseforskjeller i skoleresultater må forstås ut fra at foreldre i ulik grad stimulerer barn kognitivt allerede fra de er små. Sosiologer vil også være opptatt av foreldrenes involvering i skolearbeidet gjennom hele skoleløpet og peker på at foreldre på ulikt vis bidrar med hjelp til lekser, til å motivere barna for skolegang og til å påvirke hvilken betydning skolen har for barnas framtid. Fra et økonomisk perspektiv blir det hevdet at klasseforskjeller i skoleresultater oppstår fordi det lønner seg mer for middelklassebarn å satse på skole og utdanning, fordi fallet blir så mye større enn for arbeiderklassebarn om man ikke gjør det.

Det finnes også sosiologer som legger vekt på at skolen forskjellsbehandler elever med ulik bakgrunn og at den diskriminerer elever med arbeiderklassebakgrunn, for eksempel gjennom at lærere har lavere forventinger til hva elever med slik bakgrunn kan prestere sammenliknet med barn som vokser opp i middelklassefamilier.

Klasseperspektivet framhever at når man sammenlikner barn med og uten innvandrerforeldre og som vokser opp under nokså liknende klassemessige betingelser, er ikke lenger forskjellene i skoleresultater spesielt store. De fleste studiene som undersøker dette konkluderer gjerne med at hele eller mesteparten av prestasjonsgapet kan forklares av ulikheter i sosial bakgrunn.

Enkelte studier har også konkludert med at det er en liten positiv effekt av å ha innvandringsbakgrunn etter at en statistisk sett har justert for ulikheter i elevenes klassebakgrunn. I noen studier oppstår denne effekten fordi det viser seg at barn av innvandrere som jobber i yrker som krever nokså lav utdanning gjør det bedre på skolen enn barn av tilsvarende yrkesgrupper som ikke har innvandringsbakgrunn. I typiske middelklasseskikt derimot, finner man derimot et motsatt mønster, noe som antyder at det å ha høyt utdannete foreldre ikke gir den samme gevinsten i form av gode skoleresultater for barn av innvandrere som for barn av foreldre som er født i Norge.

Det må understrekes at studier som forklarer prestasjonsgapet med sosiale bakgrunnsforhold i familiene typisk gjelder når en sammenlikner hele gruppen av elever med innvandringsbakgrunn med hele gruppen av elever uten slik bakgrunn. I disse studiene gjenstår det som regel en tydelig effekt av kort botid, noe som antyder at sosial bakgrunn ikke alene kan forklare hvorfor de med kort botid gjør det spesielt svakt. Heller ikke studier som har forsøkt å forklare hvorfor enkelte innvandrergrupper gjør det så godt i skolen ut fra sosiale bakgrunnsforhold har lykkes spesielt godt. Dette tyder på at også andre forhold enn klassebakgrunn er viktig for å forstå hvordan ulike grupper gjør det i skolen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!