Kunnskapsgrunnlag for evaluering av eksamensordningen

Eksamensgruppa er nedsatt av Kunnskapsdepartementet, jf. brev fra departementet til Utdanningsdirektoratet (heretter Udir) datert 26. juni 2018. Gruppa skal bistå direktoratet i arbeidet med å utrede et helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av fagfornyelsen. Dette dokumentet representerer delleveranse 1 fra eksamensgruppa «Kunnskapsgrunnlaget eksamen: foreløpig status og vurdering». Leveransen vil videreutvikles og utvides gjennom ytterlige to delleveranser i 2019 og inngå i eksamensgruppas sluttrapport til Kunnskapsdepartementet som skal sendes i 2020.

Eksamensgruppa

Sigrid Blömeke (leder), Universitetet i Oslo
Sissel Skillinghaug, Utdanningsdirektoratet
Marte Blikstad-Balas, Universitetet i Oslo
Per-Odd Eggen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Henning Fjørtoft, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Siv Therese Måseidvåg Gamlem, Høgskulen i Volda
Tine Prøitz, Universitetet i Sørøst-Norge
Sverre Tveit, Universitetet i Agder
Rita Helgesen, Norsk Lektorlag
Stig Johannessen, Skolelederforbundet
Martin Minken, Utdanningsforbundet
Agathe Waage, Elevorganisasjonen
Mette Johnsen Walker, Skolenes landsforbund 

Sekretariat

Cathrine Hjulstad, Hilde Hultin, Trude Saltvedt, Øyvind Pedersen og Per Kristian Larsen-Evjen (leder), Utdanningsdirektoratet

Det er i tillegg oppnevnt en referansegruppe med deltakere fra skolesektoren som skal gi innspill i arbeidet med leveransene. Referansegruppas innspill til kunnskapsgrunnlaget er tatt inn i dette dokumentet.

Referansegruppas medlemmer

Siri Halsan, KS
Marianne Lindheim, KS
Pål Georg Rødsten, Oslo kommune
Kjetil Stavø Høvig, Fylkesmannen i Vestland
Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Trøndelag
Kajsa Kemi Gjerpe, Senter for samiske studier (UiT)
Karen-Inga Eira, Samisk høgskole (Kautokeino)

Eksamensgruppas oppdrag er å sammenstille kunnskapsgrunnlaget om eksamen, vurdere innspillene fra læreplangruppene og se på hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordningen. Eksamensgruppa kan også foreslå mulige endringer og nye eksamensformer innenfor følgende rammer:

1. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som sluttvurderingsform skal bestå.
2. Sluttvurderingen skal fortsatt være individuell og faglig.
3. Dagens omfang og fordeling mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakterer på elevenes vitnemål skal i hovedsak videreføres. Små justeringer kan vurderes.
4. Et eksamenssystem som lar seg gjennomføre med omtrent samme ressurser som i dag.
5. Eksamen skal fungere som kvalitetssikring for den enkelte elev gjennom ekstern vurdering og retten til å klage.
6. Eksamen skal fortsatt kunne brukes som verktøy i kvalitetsutvikling og -sikring for skoleeier, skoler og lærere.
7. Eksamenssystemet skal fortsatt brukes som kilde til kompetanseutvikling for lærere (sensorskolering, felles kjennetegn på måloppnåelse og deltakelse i vurderingsfellesskap).

Fagfornyelsen skal lede til læreplaner som er mer relevante for framtiden. Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse samt få fram tydelige prioriteringer i fagene. Fagfornyelsen innebærer et utvidet kompetansebegrep og en ny overordnet del som framhever verdigrunnlaget. Blant annet skal elevene jobbe tverrfaglig, og kritisk tenkning og refleksjon samt kreativitet blir en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. Samtidig skjer det en teknologisk utvikling og digitalisering på de aller fleste samfunnsarenaer. Bruken av digitale læremidler i opplæringen har økt, og teknologiutvikling er en driver for endring av skolens innhold. Denne utviklingen er tydelig gjenspeilet i de nye læreplanene.

Eksamen har høy legitimitet og aksept i samfunnet som en viktig del av elevens sluttvurdering, men når vi endrer læreplanene, er det nødvendig at vi også ser på vurderingsordningene, slik at vi sikrer god sammenheng mellom læreplanene og vurderingsformene. I NOU 2015: 8 ble det derfor anbefalt at det nedsettes et ekspertutvalg som går gjennom sluttvurderingssystemet og utreder hvordan standpunkt og eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse. Eksamenssystemet har vært relativt stabilt, og prosedyrene har endret seg lite over de siste tiårene. Kunnskapsdepartementet har derfor bestemt seg for å gjennomgå eksamenssystemet i lys av fagfornyelsen og utvikling av digital teknologi.

Rammen nedenfor viser kompetansebegrepet definert i Kunnskapsløftet LK06 og det nye kompetansebegrepet i fagfornyelsen LK20. Forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning er tatt inn i den nye definisjonen, i tillegg er det å anvende kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente situasjoner lagt til. Det nye begrepet stiller dermed et høyt krav og forutsetter kognitiv overførbarhet, som igjen kan knyttes til dybdelæring (Kunnskapsdepartementet, 2016). Elevene skal i tillegg bli satt i stand til å selv tilegne seg kunnskaper og ferdigheter.

Kompetansedefinisjon - Kunnskapsløftet LK06

Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.

Kompetansedefinisjon - Fagfornyelsen LK20

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

I Meld. St. nr. 28 (2015–2016) står det blant annet at vurderingsformer og kvalitetsvurderingssystemet må støtte opp under en opplæring som skal legge større vekt på dybdelæring og systematisk progresjon. En viktig del av oppdraget til eksamensgruppa er å se på i hvilken grad og hvordan fagfornyelsens nye kompetansebegrep kan gjenspeiles i eksamensoppgavene. Det må være et mål å sørge for at elevene opplever at det er et meningsfullt samsvar mellom læreplanen, opplæringen og eksamensordningene. I oppdragsbrev 03-17 del 5 (2017) ber Kunnskapsdepartementet Udir om

1. å vurdere status og beskrive pågående prosesser i arbeidet med å utvikle kvalitet på standpunktvurdering og eksamen i lys av anmodningsvedtak XII i Stortingets innst. 19 S (2016–2017) og
2. å vurdere behovet for nye tiltak som kan bidra til økt kvalitet.

I sitt svarbrev datert 01.06.2017 foreslår Udir blant annet en gjennomgang av eksamensordningene og å styrke kunnskapsgrunnlaget vi har om eksamen.

Eksamensgruppa ble nedsatt i siste del av september 2018 og avslutter etter planen sitt arbeid januar 2020. Arbeidet består av fire delleveranser:

1. Foreløpig status og vurdering av kunnskapsgrunnlaget om eksamen
2. Vurdering av læreplangruppenes forslag til fagenes eksamensordninger samt råd til læreplangruppa om fagenes eksamensordninger
3. Vurdering av hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordningen, samt forslag til endringer i eksamensordningen grunnet fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen
4. Forslag til eventuelle nye eksamensformer og videre retning for arbeidet med sluttvurdering

Eksamensgruppa har jobbet med delleveranse 1 om kunnskapsgrunnlaget fram til fristen 17.12.2018 (foreløpig versjon) og videreutviklet rapporten innen publisering 27.02.2019 (sluttversjon). Det er gjennomført tre møter i gruppa i forbindelse med kunnskapsgrunnlaget etter oppstartsmøtet i oktober, og skolesektoren har gitt tilbakemeldinger gjennom referansegruppa. I tillegg har det blitt gjennomført en fagfellevurdering.

Denne leveransen bør ses på som en foreløpig dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget og vil utvides gjennom de neste delleveransene. Råd om fagenes eksamensordninger vil leveres læreplangruppene innen mars 2019, og anbefalinger til endringer i eksamensordningen grunnet fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen vil leveres for beslutning 15.05.2019. Eksamensgruppas endelige rapport til Kunnskapsdepartementet med forslag om nye eksamensformer og videre retning for arbeid med sluttvurdering sendes i 2020.

Generelt debatteres eksamensoppgaver og eksamensordninger jevnlig i det offentlige ordskiftet, men eksamenssystemet og eksamenskvaliteten har med unntak av få småstudier eller spørreundersøkelser ikke vært gjenstand for tilsvarende forskning som nasjonale prøver eller de store internasjonale undersøkelsene. Dagens grunnlag for å kunne vurdere om standpunkt og eksamen samlet sett gir pålitelig og relevant informasjon om elevens kompetanse, er derfor begrenset og lite systematisk.

Så vidt oss bekjent finnes det bare to tidligere rapporter som har berørt eksamen, men heller ikke her var den hovedsak. En rapport fra Sjaastad, Carlsen og Wollscheid (2016) har sett på hvorvidt timetallet i fag på videregående skole blir oppnådd. Forfatterne kom fram til at eksamensperioden var den faktoren som førte til mest bortfall av undervisning. Forfatterne kom fram til at eksamensperioden var den faktoren som førte til mest bortfall av undervisning. Denne rapporten pekte også på andre utfordringer med eksamen, særlig trekkordningen. Lied-utvalget har også sett på eksamen som en del av sitt oppdrag. Delinnstillingen beskriver eksamensordningen på detaljert vis, og utvalget har varslet at de vil gå nærmere inn på den i hovedinnstillingen, men at de ønsker å avvente anbefalingene som kommer fra eksamensgruppa (NOU 2018: 15).

Kunnskap om eksamenssystemet foreligger ikke samlet i dag, men vidt fordelt over forskjellige typer kilder. Formålet med denne rapporten er å samle det vi vet om eksamensprosedyrer, kvalitet og resultater, på en strukturert måte for å legge et bedre grunnlag for politiske beslutninger. Vi har valgt en teoretisk-deskriptiv tilnærming på den ene siden og en empirisk-analytisk tilnærming på den annen side fordi begge perspektivene tilfører viktig informasjon. I tråd med eksamensgruppas mandat konsentrerer vi oss om eksamenssystemet i sin helhet, mens det fagspesifikke innholdet i eksamen (angående dets endringer over tid, se for eksempel Nygård Arntzen, 2015; Smestad og Fossum, 2019) blir bearbeidet av de forskjellige læreplangruppene i fagfornyelsen.

Rapporten baserer seg på ulike typer kunnskap som hver er relatert til både fordeler og ulemper. Teoretisk og empirisk utledet kunnskap, som målingsteori og validitetsforskning, kunne gi oss solid informasjon om eksamenssystemet enn så lenge det finnes. Siden omfanget av denne typen kunnskap er svært begrenset, har vi i stor grad også dratt inn erfaringsbasert kunnskap selv om denne typen kunnskap er av varierende kvalitet og omfang. Vi er bevisst på at rekkevidden er begrenset, likevel kan brukererfaring formidle oss mye innsikt i eksamenspraksis. Den erfaringsbaserte kunnskapen består blant annet av ulike former for dokumentert brukerinnsikt, resultater fra spørringer og tekniske rapporter. Et slikt kunnskapsgrunnlag innebærer en viss usikkerhet, og vi kan bare svært forsiktig konkludere basert på det.

Eksamensgruppa har lagt hovedvekt på å oppsummere de tekniske og organisatoriske rapportene utarbeidet på oppdrag av Udir samt forskning om det norske eksamenssystemet. Internasjonal forskning har blitt inkludert der det er formålstjenlig, men generelt sett finnes det også her lite forskning om eksamen. De studiene som finnes, har stort sett blitt gjennomført fra to ulike perspektiver: et målingsperspektiv med vekt på studier om klassiske kvalitetskriterier, for eksempel konstruktvaliditet og sensorreliabilitet, eller et skoleperspektiv med vekt på studier om hvordan skolepraksisen blir berørt av eksamen. I et moderne målingsperspektiv kunne det siste betegnes som konsekvensvaliditet (AEA Europe, 2017). Vår ambisjon er å inkludere begge perspektivene likeverdig fordi de tilføyer kunnskapsgrunnlaget viktige momenter. Vi ønsker også å være konsistente i begrepsbruken, selv om dette gir utfordringer der hvor forståelsen av begrepene kan være ulik og sammensatt.

Eksamensgruppa blir samkjørt med arbeidet med fagfornyelsen for å sikre at ordninger for sluttvurderinger er på plass når læreplanene er klare. Denne rapporten skal fungere som kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid i eksamensgruppa og læreplangruppene i fagfornyelsen. Mandatet til eksamensgruppa er knyttet til læreplanene i fagfornyelsen, som dekker fag i grunnskolen, de gjennomgående fagene i videregående opplæring og enkelte programfag ¹. Endringer i eksamensordningene i fellesfagene i videregående opplæring vil også omfatte elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Denne rapporten omtaler ikke eksamensordninger på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men dette utelukker ikke at disse kan være tatt med i betraktningene når eksamenssystemet i sin helhet omtales i rapporten.

Noen av spørsmålene eksamensgruppa kommer til å berøre i de fire delleveransene, er: Hvordan kan eksamen som sluttvurdering støtte opp om og bidra til å realisere intensjonene med fagfornyelsen, overordnet del i læreplanene og det nye kompetansebegrepet? Er for eksempel dagens trekkordning forenlig med nytt kompetansebegrep og overordnet del? Og hvordan kan den teknologiske utviklingen gi oss nye muligheter for å gjennomføre, videreutvikle og vurdere eksamen?

Formålet med denne delleveransen er i første del å oppsummere både rammebetingelsene for dagens eksamenssystem, bakgrunnen for dem (kap. 2) og eksamens formål som dokumentert i lovverket, samt en beskrivelse av retningslinjer og prosedyrer (kap. 3). I andre del av rapporten følger en oppsummering av hva vi vet om eksamenssystemets kvalitet: Vi definerer sentrale vurderingsfaglige begreper (kap. 4) og går dypere inn i eksamens validitet (gyldighet) (kap. 5) og reliabilitet (pålitelighet) (kap. 6), vi går inn på forholdet mellom eksamen og standpunkt, som samlet utgjør sluttvurderingssystemet (kap. 7), og ser på hva det betyr å vurdere kompetanse i fag (kap. 8). I kapittel 9 tar vi for oss elevenes opplevelser av eksamen. Tredje del av rapporten representerer en utredning knyttet til fagfornyelsen og oppsummerer hvilke råd forskningen kan gi oss når det gjelder prøving av det utvidede kompetansebegrepet i fagfornyelsen (kap. 10), og hvilke muligheter og begrensninger digital teknologi innebærer (kap. 11). I tillegg oppsummerer vi kort hva vi vet om lærerutdanningens bidrag til lærernes vurderingskompetanse (kap. 12). I et eget sluttkapittel (kap. 13) trekker vi noen konklusjoner og peker på sentrale problemstillinger og spørsmål som vi skal utrede videre i de kommende månedene.

1) Engelsk programfag, fremmedspråk programfag, matematikk programfag for realfag, matematikk program for samfunnsfag.