Erfaringer og vurderinger av eksamen 2013

De to siste årene har Utdanningsdirektoratet gjennomført forsøk med tilgang til Internett på eksamen. Forsøket innebærer at elevene har tilgang til nettet, men at det ikke er lov til å kommunisere med andre på eksamen. 

Bakgrunnen for forsøket var at vi i økende grad får henvendelser fra skoler som benytter nett-baserte hjelpemidler i opplæringen, og som ønsker at elevene skal få tilgang til disse hjelpemidlene også under eksamen. Aktiv bruk av Internett er etter hvert en integrert del av opplæringen i mange fag, og det er sånn sett et relevant hjelpemiddel for elevene å ha tilgang til Internett på selve eksamensdagen. 

Våren 2012 var to fag med i forsøket, Internasjonal engelsk og Reiseliv og språk 2. Forsøket ble ansett som vellykket og besluttet videreført og utvidet våren 2013. Våren 2013 var ytterligere to fag med, Rettslære 2 og Medie- og informasjonskunnskap 2. I 2013 var det totalt 35 forsøksskoler, 83 lærere, 67 sensorer og omtrent 1000 elever som var omfattet av forsøket. 

Deltakerskolene har enten meldt sin interesse for å delta selv eller blitt foreslått av sin fylkeskommune. Det har vært viktig å rekruttere skoler som aktivt ønsker å delta i forsøket, og som opplever at eksamen med Internett er relevant for den opplæringen som gis på skolen. For å få delta i forsøket måtte alle skoler sende direktoratet en beskrivelse av hvordan temaer som fusk og plagiat er ivaretatt i opplæringen. Der beskrev de også hvordan de sikrer eksamensgjennomføringen, både teknisk og ved hjelp av annen oppfølging av elevene i eksamenslokalet. 

Forsøket har blitt evaluert. Evalueringsrapporten ble oversendt Kunnskapsdepartementet 20.11.2013. På bakgrunn av erfaringene fra disse to årene med forsøk, som i overveiende grad er positive, legger vi opp til å videreføre og utvide forsøket for ytterligere en toårs-periode. Under presenterer vi noen av hovedfunnene fra evalueringene av forsøket, begrunner hvorfor vi legger opp til en slik videreføring, og hva som skal være målsetningen med det videre forsøket.

Evalueringene er gjennomført som en kombinasjon av spørreundersøkelse, intervju og observasjoner. Skolene som har deltatt i forsøket, er i utgangspunktet gode og aktive brukere av IKT i opplæringen. Funnene fra evalueringen er derfor ikke representative for alle skoler i Norge, men må leses som hvordan en slik eksamensordning fungerer og vurderes, under gitte betingelser. 

Evalueringen har hatt tre hovedtemaer:

Forberedelser

Gjennomføring

Nytte, tilfredshet og resultater 

Etter evalueringen våren 2012 var vi særlig interessert i å følge utviklingen i sensorers og læreres holdninger til eksamensordningen i tillegg til å følge opp i hvilken grad elevene opplevde det nyttig å ha tilgang til Internett, og hvordan de brukte Internett.

Forberedelser: Evalueringene viser at lærernes opplæringspraksis ved forsøksskolene skiller seg lite fra lærernes opplæringspraksis ved referanseskolene, med unntak av lærernes bruk av Internett og vektleggingen av kildekritikk i opplæringen, som har et større fokus ved forsøksskolene. Både elever og lærere er i stor grad positive i sine vurderinger av elevenes evner til å søke etter og bruke informasjon fra Internett, men lærerne er mindre positive enn elevene selv. En del lærere har påpekt at de ikke nødvendigvis er kritiske til Internett som hjelpemiddel, men derimot er usikre på elevenes evne til å bruke og nyttiggjøre seg informasjon generelt. 

Evalueringen i 2013 peker også på at debatten blant forsøksskolene om fusk og plagiat, som ble identifisert i evalueringen av forsøket i 2012, har dreid fra å handle om kontrollmuligheter og risikoen for fusk, til å handle mer om elevenes bruk av kilder og evne til å utøve kildekritikk. I evalueringen er det en større andel elever og lærere som oppgir at elevene har fått opplæring i bruk av kilder ved forsøksskolene enn ved referanseskolene. Samlet sett kan dette indikere at forsøket har ført til en økt vektlegging av kildebruk og kildehenvisninger ved skolene som deltar i forsøket. Bruk av kilder og kildekritikk har vært

et gjennomgående tema ved eksamen i Kunnskapsløftet. Direktoratet mener at det er et svært interessant funn at opplæring i bruk av kilder og kildekritikk ser ut til å ha blitt aktualisert gjennom dette forsøket. 

Gjennomføring: Selve gjennomføringen av eksamen har foregått uten særlig grad av tekniske problemer. Evalueringen tyder på at Internett brukes aktivt av elevene når de har tilgang på hjelpemiddelet. De oppgir at de bruker Internett til å finne og dobbeltsjekke informasjon, samt at det gir en trygghet i eksamenssituasjonen. Dette gjelder samtlige fag i evalueringen med unntak av Rettslære 2, der Internett benyttes mindre enn i de øvrige fagene. Evalueringen peker på at dette både kan handle om fagets egenart, som nevnes av en del av lærerne, men også om undervisningstradisjoner i faget. Evalueringsmøtet med deltakerskolene i høst bekrefter at lærerne er delt i synet på om Internett er et godt verktøy i dette faget. 

I evalueringsrapporten fra forsøket i 2012 uttrykte en del lærere bekymring for at elevene ville «rote seg bort» på Internett på eksamensdagen, mens elevene i mindre grad vektla dette. Funn fra observasjonen fra eksamensgjennomføringen viser også at elevene i liten grad bruker tid på nettaviser eller andre distraksjonsmuligheter. Tiden de oppgir å bruke på Internett er også begrenset på eksamensdagen. 

Det er interessant å merke seg at elevene som deltar i forsøket, i snitt bruker mindre tid på forberedelsesdagen (3-4 timer) enn elevene på referanseskolene (5-6 timer). En mulig årsak til dette kan være at elevene slipper å laste ned/ skrive ut kilder som de ønsker å benytte på eksamensdagen. 

Nytte, tilfredshet og resultater: Evalueringen viser at elever og lærere som deltar i forsøket, i det store og hele er positive til eksamen med tilgang til Internett. Både lærere og elever anser eksamen med tilgang til Internett som relevant i fagene, fordi dette gjenspeiler måten de arbeider på ellers i året, og fordi det gjenspeiler måten elevene kommer til å jobbe på senere. 

Evalueringen viser også at lærerne er langt mer positive til eksamen med tilgang til Internett i 2013 enn de var i 2012. I 2012 mente 32 % av lærerne at dette var en god eksamensordning i faget, det tilsvarende tallet for 2013 er 73 %. Dette utgjør en signifikant utvikling og indikerer at lærerne har blitt mer positive til bruk av Internett til eksamen. Dette funnet understøttes også av diskusjonene mellom deltakerskolene på Utdanningsdirektoratets samlinger. Sensorene er imidlertid mer delte i hvorvidt de mener at dette er en god eksamensordning i faget, samtidig som de oppgir at de ikke ser noen særlig forskjell mellom besvarelser fra elever som har deltatt i forsøket og besvarelser fra øvrige elever.

Elevene som mener Internett var nyttig på eksamen, legger vekt på økt informasjonstilgang, mulighet til å dobbeltsjekke informasjon, økt trygghetsfølelse i eksamenssituasjonen og mindre behov for å bruke tid på forberedelsesdagen til å laste ned kilder. Elevene som benyttet Internett på eksamensdagen, men som ikke mener Internett er nyttig, knytter dette først og fremst til at de bruker det lite, og at de ville klart seg like bra uten. 

Spørsmålet om hvorvidt ulike elevgrupper vil ha nytte av Internett, har stått sentralt i diskusjonene rundt forsøket med eksamen med Internett, både i forsøket i 2012 og til dels i forsøket i 2013. Evalueringen i 2012 viste at verken elever med svake eller sterke prestasjoner i forkant av eksamen, fikk en fordel på eksamen. Evalueringen i 2013 viser likevel at lærere ved forsøksskolene i større grad mener eksamensformen gir faglig sterke elever gode muligheter til å vise sin kompetanse. Evalueringen viser imidlertid at både faglig sterke og faglig svake elever mener at de fikk vist hva de kan på eksamen med eksamen med tilgang til Internett. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser heller ingen signifikant forskjell mellom elever med standpunktkarakter 1-3 eller 4-6.

Utdanningsdirektoratet mener at flere av funnene i evalueringen tilsier at dette forsøket bør videreføres og utvides noe. Resultatene fra evalueringen viser at et stort flertall av elevene mener at Internett er et verktøy som er nyttig til eksamen. Vi ser også at det har skjedd en markant dreining i lærernes oppfatning av eksamen med tilgang til Internett. I tillegg ser vi en endring mot at bruk av kilder og kildekritikk i større grad vektlegges i opplæringen. Dette er elementer i vår vurdering og ønske om videreføring av forsøket. 

På Utdanningsdirektoratets siste evalueringsmøte med skolene i september i år var det mange av deltakerskolene som uttrykte et sterkt ønske om å få fortsette å ha tilgang til Internett ved eksamen i sine fag. De peker på at etter å ha jobbet med dette, er det vanskelig å forestille seg å gå tilbake til å ha eksamen uten Internett. 

Etter to år med dette forsøket mener vi at evalueringen peker på et hovedtrekk, at Internett kan fungere på linje med andre hjelpemidler til eksamen, under gitte betingelser. Samtidig er det slik at dette ikke er en eksamensordning som vil passe for alle skoler. Vi vet at bruk av IKT og Internett i opplæringen varierer mye, og synet på bruk av Internett som hjelpemiddel er fortsatt delt. En slik eksamensordning er derfor ikke egnet som normalordning til eksamen for alle skoler per i dag. 

Målsetting med videreføringen: Det er vår vurdering at vi viderefører og utvider forsøket noe, både for å ivareta de skolene som har deltatt i forsøket til nå, og som mener at dette er en god ordning, samt at vi får et bredere kunnskaps- og erfaringsgrunnlag med en utvidelse. Dersom den positive utviklingen vi har sett i forsøket til nå fortsetter de neste to årene når både antall fag og skoler som deltar øker, vil vi på et bredere grunnlag enn i dag kunne vurdere om dette er en eksamensordning som ev. bør være normalordning i en del fag. 

I videreføringen vil vi invitere de samme skolene til å fortsette sin deltakelse, i tillegg vil vi tilby alle fylker å melde på en til to skoler til. Vi legger også opp til å utvide forsøket med noen fag. Dette er: Poltikk og menneskerettigheter, Samfunnsfaglig engelsk og Kommunikasjon og kultur. 

For skoler som ønsker å delta i det videre forsøket vil vi understreke viktigheten av god forankring både hos skoleeier, skoleledelse og aktuelle faglærere. Dette vil være et viktig premiss for å delta i videreføringen av forsøket. Aktuelle skoler må også sette seg inn i evalueringen fra de to foregående årene og planlegge hvordan de vil møte aktuelle problemstillinger. 

Videreføringen av forsøket skal også evalueres. Evalueringen vil følge opp funn fra de to foregående år.