Opplæringstilbudet til nyankomne ungdommer fra Ukraina

Fylkeskommunene ble stilt et åpent spørsmål om de opplever «noen andre utfordringer knyttet til å gi et opplæringstilbud til ungdom som bor i mottak, sammenlignet med søkere og elever som er bosatt? Eks. knyttet til oversikt, søknad, dokumentasjon e.l.?»

Flere fylkeskommuner peker på at det er større uforutsigbarhet rundt denne elevgruppen. Prosessen med innsøking kan være krevende når det er uvisst hvor ungdommene skal bo:  

«Det er stor grad av uforutsigbarhet knyttet til denne elevgruppen og oppstart ved en vgs. Elevene kan på kort varsel utskrives fra skolen etter å ha blitt bli bosatt i en annen kommune. I [fylkeskommunen] er det sjelden at elevene bosettes i den kommunen hvor mottaket ligger og de går på vgs. I de fleste tilfellene bosettes de langt unna, som regel i et annet fylke, og dersom de unntaksvis blir bosatt i [fylkeskommunen], så er det så langt mellom de vgs at det ikke vil være aktuelt å fortsette på den samme skolen.»

En fylkeskommune opplever også at det er uklare ansvarsforhold og manglende kunnskap om søking til videregående opplæring i støtteapparatet rundt disse ungdommene:

«Ansvarsforhold er uklart mtp hvem som skal bistå mindreårige asylsøkere i å levere søknad til vgs. Manglede oppfølging fra verger/foresatte.»

En fylkeskommune peker på at søknadene ofte preges av mangelfull dokumentasjon på tidligere opplæring. Informasjonsflyten kan være tilfeldig, og kan påvirkes også av at ungdommen flytter underveis.  

Denne uforutsigbarheten påvirker også opplæringstilbudet og klassen. Et ord som benyttes av flere er «gjennomtrekk». En fylkeskommune skriver:

«Elever fra mottak bosettes ofte i andre kommuner/fylker i løpet av skoleåret, og må derfor bytte skole. Dette gir "gjennomtrekk" i klassene.» 

Og en annen:

«Enkelte skoler opplever stor "gjennomtrekk" dersom ungdommene ikke er bosatte.»

En tredje bruker ordet «uro»:

«Utfordringen med ungdommer som bor i mottak, er at de flytter når de har fått tildelt en kommune. Det blir derfor mye uro i klasser der elevene bor i mottak. Når en elev bosettes i en annen kommune, kommer en ny ungdom til mottaket.»

Situasjonen rundt ungdom som bor i mottak fremstår kompleks, og ungdommene kan stå i sammensatte og krevende utfordringer som påvirker skolesituasjonen:

«Det er noen skoler som synes det er en vanskelig situasjon, da man ikke har tilstrekkelig oversikt over hvem som kommer på skolen, og ikke. Dette bidrar til lav kontinuitet i arbeidet. Man opplever også at disse ungdommene har traumer, og at tilbudet til disse er dårlige. Noen har foreldre/familie som er døde. Noen har familie som de må ta hånd om, som setter de i en vanskelig situasjon mtp ordinær skolegang. Det er mye papirarbeid som de må ta seg av, som igjen gjør noe med skolesituasjonen. Det er vanskelig å forstå systemet, og ikke minst forstå papirene de får. De som jobber i innføringsklassene får et ekstra ansvar for å forklare "private" papirer.»