Opplæringstilbudet til nyankomne ungdommer fra Ukraina
Oversikt over ungdom i målgruppa for videregående opplæring
Tidligere undersøkelser har vist at fylkeskommunene mangler en total oversikt over ungdom i målgruppa for et fylkeskommunalt opplæringstilbud. Vi ønsket å fange opp om noe hadde endret seg og hvordan dette ser ut høst 2024.
Figur 1 viser at de fleste fylkeskommunene (13 av 15) oppgir at de først får informasjon om ungdommene når de søker om inntak. Samtlige oppgir imidlertid at de også får informasjon fra andre kilder.
Litt over halvparten av fylkeskommunene (8 av 15) oppgir at de får informasjon gjennom samarbeid med mottak, kommuner eller andre offentlige instanser. Seks fylkeskommuner oppgir at de får informasjon gjennom direkte kontakt med ungdommene eller deres foresatte/verger, og like mange nevner bruk av andre kilder.
Fire fylkeskommuner oppgir at de får informasjon fra IMDi og tre at de har interne rutiner eller systemer som gir dem informasjon om målgruppen. En fylkeskommune utdyper:
«Fylkeskommunen mottar ukentlige rapporter fra IMDi. Oversikten vi får viser ikke landbakgrunn, og det er derfor heller ikke mulig å vite hvilken landbakgrunn flyktningene som er bosatt eller planlegges bosatt, har. Vi mottar ingen oversikt over unge som bor i asylmottak, men har et eget skjema for inntak av minoritetsspråklige hvor søkeren kan krysse av for at de bor i mottak. Skjemaet benyttes ved innsøking til videregående opplæring.»
En av fylkeskommune som ikke krysset av for at de mottar informasjon fra IMDi forklarer:
«IMDI gir informasjon om at det sannsynligvis kommer en person i aktuell alder, men ikke hvem, når denne kommer og hvor vedkommende skal bo. Alderskategorisering er 16 - 19 år. De som er fylt 19 kan gi rett til introduksjonsprogram. Det betyr at vi ikke kan vite helt sikkert om fylkeskommunen har ansvar for den enkelte.»
Tilstrekkelig oversikt?
Vi ba om en vurdering av om fylkeskommunene opplever at de har tilstrekkelig oversikt over nyankomne ungdommer 16-24 år som er aktuelle for et tilbud i fylkeskommunal regi.
Figur 2 viser at ni av 15 fylkeskommuner svarer «verken eller», fire «i liten grad» og to at de «i stor grad» har oversikt.
I innspillmøtet påpekte noen fylkeskommuner at de ikke opplever at det er fylkeskommunens oppgave å ha oversikt over hele gruppen av ungdom over grunnskolepliktig alder. De baserer sin aktivitet på søknader om inntak til videregående opplæring eller andre fylkeskommunale tilbud. Dette kom også opp i svarene på undersøkelsen. En fylkeskommune utdyper:
«Hvis vi tenker at ungdommene først er aktuelle for et tilbud når de har søkt, har vi god kontroll…»
Og en annen:
«[Fylkeskommunen] har meget god oversikt over nyankomne 16 -19 år som søker FO eller vgo for unge.»
En tredje fylkeskommune påpeker at videregående opplæring er frivillig og at ungdom i aldersgruppen kan ha behov for (og rettigheter til) ulike typer tilbud.
«For å vurdere hva som er tilstrekkelig oversikt må man ta i betraktning at det er frivillig å gå i videregående opplæring. I tillegg er det stor variasjon i skolebakgrunnen til nyankomne ungdommer (hele gruppen, ikke bare ukrainere) og derfor trenger man søknad med dokumentasjon eller kartlegging for å vurdere hvilket tilbud de har behov for.»
Forslag til forbedringer
Vi utfordret fylkeskommunene på «[..] erfaringer med, eller forslag til, tiltak som kan bidra til å bedre oversikten over nyankomne ungdommer som skal få/motta et opplæringstilbud fra fylkeskommunen?»
Flere fylkeskommuner etterlyser bedre informasjonsflyt fra IMDi og UDI. Det er ønske om oppdatert informasjon om forhold som den nyankomnes alder, hvor den enkelte skal bo, hva vedkommende har gjennomført av opplæring tidligere og hvilke mål den enkelte har. Dette er informasjon som kan bidra til bedre planlegging og dimensjonering av opplæringstilbudene i tråd med ungdommenes behov. En fylkeskommune skriver:
«Etter kartlegging og bosetting bør det automatisk gå beskjed til fylkeskommunen med navn og data på ungdommer i aktuell alder.»
Noen peker på behovet for digitale plattformer. Enkelte trekker frem at fylkeskommunen burde ha tilgang til det nasjonale introduksjonsregisteret, NIR [1]. Flere fylkeskommuner trekker samtidig frem eksempler på og betydningen av gode lokale samarbeid, for eksempel med kommuner eller mottak:
«Vi har møter med kommunene og de hjelper oss. Vi har møter med mottakene og har etablert kontakt mellom de og inntak.»
En fylkeskommune foreslår faste samlinger med kommunene:
«Bedre samarbeid med kommunene i fylket. Faste samlinger hvor vi deler erfaringer, og kommunene har med informasjon om nyankomne ungdommer i sin kommune.»
En tredje peker på at nasjonale føringer ville kunnet bedre systematikken i det lokale samarbeidet:
«Kommunene bør melde antall bosatte i aldergruppen til fylkeskommunen. Lokale rutiner kan utarbeides, men om det kom nasjonale føringer så ville det hjelpe.»