Opplæringstilbudet til nyankomne ungdommer fra Ukraina

Forankring og deltakelse i undersøkelsen

Udir deltok i møte med FKU-AU (arbeidsutvalget for fylkesopplæringsdirektørenes nettverk) 25. oktober 2024, hvor vi fikk deres tilslutning til å gjennomføre en ny undersøkelse. I møtet etterlyste FKU-AU statlige tiltak som følge av de høye ankomsttallene og forhold som er pekt på i de tidligere undersøkelsene – særlig knyttet til et opplevd behov for regelverksavklaringer og bedre finansiering av fylkeskommunens tilbud til nyankomne ungdom. Som Udir har redegjort for i oppdrag 2024-021, fremstår regelverk og ansvarsforhold for ungdom under 18 år som krevende og komplekse. Vi går ikke videre inn i disse problemstillingene her, men viser til vårt svar til KD på nevnte oppdrag.

Udir gjennomførte deretter et innspillmøte med saksbehandlere i fylkeskommunene for å få innspill på utkast til spørsmål slik at disse treffer best mulig. Selve undersøkelsen ble sendt ut 5. desember med frist 18. desember 2024. Tre fylkeskommuner fikk forlenget frist og leverte sine svar innen 20. desember. Saksbehandlerne som deltok på innspillsmøtet med Utdanningsdirektoratet er i hovedsak de samme som også svarte på undersøkelsen.

Samtlige fylkeskommuner, 15 av 15, har besvart undersøkelsen. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt med konstruktive innspill underveis i prosessen og gjennom å besvare spørreskjemaet grundig.

Kort om temaer for undersøkelsen

Fylkeskommunene har i tidligere undersøkelser gjort rede for ulike grep for å ivareta et større antall nyankomne enn normalt. Første steg har gjerne vært å fylle opp eksisterende tilbud til målgruppen, som kombinasjonsklasser, innføringsklasser og lignende. Flere har også rapportert om at de har opprettet nye klasser eller helt nye tilbud for å dekke behovet.

Undersøkelsen høsten 2022 viste at fylkeskommunenes primært får informasjon om de nyankomne ungdommene som søker seg inn til et tilbud i fylkeskommunal regi. Fylkeskommunen har med andre ord ikke en fullstendig oversikt over nyankomne ungdom som er over grunnskolepliktig alder og kan ha behov for og rett til videregående opplæring. Undersøkelsen viste også at ansvarsfordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner framstod uklar og at det er en relativt stor variasjon i hva slags tilbud de nyankomne får på tvers av kommuner og fylkeskommuner.

Fylkeskommunene har i flere undersøkelser pekt på kapasitetsutfordringer. Flere har pekt på manglende finansiering av tilbudene til målgruppa, og som følge av dette begrensede muligheter til å oppskalere tilbudene tilstrekkelig. Fylkeskommunene har også gitt uttrykk for behov for mer kompetanse innen områder som norsk som andrespråk og psykososial oppfølging av elever med traumer. Tilgang på slik kompetanse varierer både mellom fylkeskommunene og mellom skoler innen et fylke.

Gjennom årets undersøkelse har vi ønsket å følge opp noen av disse temaene videre, og også undersøke forhold rundt opplæring for ungdom som bor i mottak mens de venter på oppholdstillatelse. Vi ønsket også mer informasjon om oppfølgingstjenestens rolle i oppfølging av nyankomne ungdommer og praksis knyttet til godkjenning av tidligere opplæring.

Utvalg og data

Flere av fylkeskommunene gir uttrykk for at det er krevende å rapportere om ungdom med en bestemt nasjonalitet, både av praktiske og etiske årsaker. Fylkeskommunene registrerer ikke elevenes nasjonalitet i sine systemer og kan ikke hente ut opplysninger om en gruppe søkere eller elever basert på nasjonalitet.  I VIGO kan søkerne selv velge å registrere annet morsmål enn norsk. Denne selvregistreringen er imidlertid mangelfull som grunnlag for å hente ut data på gruppenivå. En av fylkeskommunene påpeker:

«[Fylkeskommunen] gir tilbud til alle ungdommer som kommer til oss, uansett hvilket land de kommer fra. Hvis Udir skal fortsette å ha tilsvarende fokus i framtida, er det en idé å sørge for at systemene vi tar informasjonen fra er utformet slik at dette kan tas ut på en enkel måte.»

Og videre:

«Vi har etiske betenkeligheter mot å filtrere ungdommene etter nasjonalitet.»

Fylkeskommunene har likevel vist forståelse for at det er et behov for å følge med på situasjonen og slik vi erfarer gjort sitt beste for å gi gode svar på spørsmålene. Manglende muligheter til å hente ut informasjon fra datasystemene basert på landbakgrunn, setter imidlertid noen begrensninger, særlig på muligheten til å kartlegge antall ungdommer i de ulike tilbudene og de tilretteleggingene som gjøres for ungdommene. Dette innebærer at spørsmålene i stor grad legger opp til kvalitative beskrivelser.

Det har gjennomgående vært mulig å krysse av for flere svaralternativer på spørsmålene. Dette gjør at summen av svar i de fleste tilfeller overgår 15, og resultatene må tolkes i lys av dette. De fleste spørsmålene hadde også kommentarfelt, og avslutningsvis et åpent svarfelt for «andre kommentarer eller innspill» av relevans for temaene i undersøkelsen.