Opplæringstilbudet til nyankomne ungdommer fra Ukraina

Nyankomne ungdom vil ha ulike rettigheter til opplæring avhengig av alder og hva de har gjennomført av opplæring tidligere. Her gir vi en kort beskrivelse av de mest sentrale rettighetene og bestemmelsene som omtales i rapporten, før vi går nærmere inn på sentrale funn innenfor de ulike temaene:

• Opplæringsloven § 5-1 omhandler rett til videregående opplæring, og sier at ungdom som har gjennomført grunnskoleopplæring i Norge eller tilsvarende opplæring, har rett til videregående opplæring frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Retten til videregående opplæring for ungdom etter § 5-1 er avgrenset mot retten til videregående opplæring for voksne (f.o.m. det året eleven fyller 24 år). Retten til videregående opplæring for ungdom (opplæringsloven § 5-1) gjelder også for ungdom som har gjennomført videregående opplæring i hjemlandet, men som ikke får opplæringen godkjent som studie- eller yrkeskompetanse i Norge.
  • Elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 6-5 frem til de kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringen.
  • Opplæringsloven § 6-6 omhandler innføringsopplæring, og sier at fylkeskommunene kan organisere opplæringen for elever i videregående opplæring som har vedtak om særskilt språkopplæring og kort botid, i egne grupper, klasser eller ved egne skoler. Slik organisering kan bare gis i inntil to år, og eleven må normalt samtykke til slik organisering. Kravet til samtykke gjelder ikke dersom slik organisering er nødvendig for at fylkeskommunen kan gi et forsvarlig opplæringstilbud i lys av mange fordrevne fra Ukraina. 
  • Personer i alderen 19-24 år som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1, kan velge mellom opplæring for ungdom eller voksne. Videregående opplæring for voksne (VOV) er regulert i opplæringsloven § 18-3. Da gjelder regelverket for opplæring for voksne etter kapittel 18 flg.
  • Opplæringsloven § 18-1 sier at opplæringa for voksne skal bygge på den kompetansen deltakeren allerede har, og skal legges opp slik at deltakerne så raskt som mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning.
• Vilkår for inntak og regler knyttet til søknad og inntak er hjemlet i opplæringsforskriften kapittel 4. Her heter det blant annet at søknadsfristen er 1. mars hvert år, og 1. februar for enkelte søknadsgrupper som skal behandles individuelt i inntaket. Dette gjelder blant annet søkere som nylig har kommet til Norge og søkere som har vedtak om særskilt språkopplæring.
  • Det er også fastsatt regler for hva som tilsvarer norsk grunnskoleopplæring. Allmenn grunnskoleopplæring fra utlandet av minimum ni års varighet og realkompetanse som tilsvarer forberedende opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-2, er vurdert å være grunnskoleopplæring som tilsvarer den som gis i Norge.
  • Det er søker som selv skal dokumentere at vedkommende fyller vilkårene. Dersom søker ikke har dokumentasjon, eksempelvis fordi vedkommende har flyktet og ikke har tilgang på dokumentasjonen verken fysisk eller digitalt, skal fylkeskommunen gjøre en vurdering av hvorvidt det er sannsynlig at vedkommende har gjennomført tilsvarende grunnskoleopplæring. Dersom det er behov for realkompetansevurdering i forbindelse med inntaket, skal fylkeskommunen sende saken til søkerens hjemkommune som har ansvaret for å gjennomføre dette.
• Opplæringsloven § 9-7 omhandler «mer grunnskoleopplæring», og sier at kommuner og fylkeskommuner kan gi mer grunnskoleopplæring til elever som har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer opplæring på grunnskolenivå for å kunne fullføre videregående opplæring. Dette er altså ikke en rettighet for den enkelte. Opplæringen skal gis som forberedende opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-2. Kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide om tilbud etter § 9-7.
  • Deltakere i forberedende opplæring, inkludert de som mottar «mer grunnskoleopplæring» etter § 9-7, har rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-6. Dette går frem av opplæringsloven § 19-8. 
• Opplæringsloven § 9-6 gir fylkeskommunene en plikt til å ha et tilbud i overgangen fra grunnskolen til den videregående opplæringen for ungdom som har rett til videregående opplæring, men ikke har faglige eller språklige forutsetninger for å delta eller gjennomføre slik opplæring. Dette kan derfor være et aktuelt tilbud for elever som har kommet til Norge sent i skoleløpet. Fylkeskommunen velger selv hvordan tilbudet skal organiseres, målgruppe, omfanget av tilbudet mv. Nyankomne har derfor ikke en rett til å få et slikt tilbud. 
• Personer som er over grunnskolepliktig alder, men som ikke har gjennomført grunnskole i Norge eller utlandet, og dermed ikke har rett til videregående opplæring etter § 5-1, har rett til forberedende opplæring etter opplæringsloven § 18-2. Forberedende opplæring er opplæring på grunnskolens nivå, og et kommunalt ansvar.
• Fylkeskommunene skal i tråd med opplæringsloven § 9-4 ha en oppfølgingstjeneste for de som ikke er i videregående opplæring eller arbeid, og sikre at målgruppen får et tilbud om opplæring eller arbeid. Oppfølgingstjenesten skal også sikre tverretatlig samarbeide mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppa.

Innvandrere over 18 år vil kunne ha rettigheter og plikter til opplæring etter integreringslovverket. Se IMDi sine nettsider for mer om dette.