Opplæringstilbudet til nyankomne ungdommer fra Ukraina

Inntaksfrister

Nyankomne ungdom kan komme til Norge og/eller flytte mellom mottakskommuner og bosettingskommuner i løpet av skoleåret. Dette er ofte utenfor den enkeltes kontroll og dermed krevende å planlegge for og styre for den enkelte ungdom, og gjør at de nyankomne ungdommene kan være ekstra sårbare i møtet med søknadsfrister og fylkeskommunens praksis med inntak en gang i året. Vi har derfor stilt spørsmål om hvordan fylkeskommunene håndterer søknader til videregående opplæring etter søknadsfristen.

Som vi ser av  4, oppgir syv fylkeskommuner at de gir inntak til videregående opplæring (§ 5-1) utover høsten, fem oppgir at inntak gis frem til skolestart og tre oppgir at inntak gis gjennom hele skoleåret.

Samtidig svarer flertallet (ni fylkeskommuner) at ungdom som søker videregående opplæring etter fristen ikke får slik opplæring, men at de tilbys andre opplæringstilbud, som norskopplæring eller opplæring etter § 9-7.

Det kan synes å være en viss inkonsekvens i svarene. Dette kan muligens henge sammen med at flere fylkeskommuner oppgir at de tar inn søkere til ulike tilbud så lenge det er plass ved skolene, og at praksisen kan variere innenfor samme fylkeskommune. Det kan også gjenspeile en pragmatisk tilnærming som henger sammen med at bestemmelsene i opplæringsloven ikke er gjensidig utelukkende og at fylkeskommunene ikke alltid skiller tydelig mellom inntak til ordinære videregående opplæringstilbud etter § 5-1 og andre opplæringstilbud som kombinasjonsklasse etter §§ 9-6 og 9-7.

Dette bekreftes i svar på spørsmål om hvor ofte fylkeskommunene praktiserer inntak til andre tilbud utover videregående opplæring etter § 5-1, som vist i  5.

Figur 5 viser hvordan fylkeskommunene praktiserer inntak til ulike tilbud utover ordinære videregående opplæringstilbud etter § 5-1. Åtte fylkeskommuner praktiserer løpende inntak basert på innkomne søknader gjennom skoleåret. To fylkeskommuner oppgir at de følger de samme søknadsfristene og inntaksrutinene som for ordinære tilbud, altså én gang i året. Ingen fylkeskommuner oppgir at de benytter faste søknadsfrister to eller flere ganger i løpet av året. De fleste fylkeskommunene, ni, oppgir imidlertid at de har andre løsninger enn de oppgitte alternativene.  

Fylkeskommunene viser i merknadene til ulike hensyn og vurderinger som ligger til grunn for praksisen. Disse kan omfatte hensynet til den enkelte elev, til klassen eller gruppen, pedagogiske vurderinger eller kapasitet i tilbudene.

En fylkeskommune gir inntak til kombinasjonsklasser så langt det er ledig kapasitet:

«Søknader til kombinasjonsklassene behandles gjennom året og inntak gis dersom det er ledig kapasitet.»

En annen gir inntak i kombinasjonsklasser frem til jul, hvis det er kapasitet:

«I kombinasjonsklassene har vi løpende inntak fram til jul såfremt det er ledige plasser. Hvis det ikke er plass, får de tilbud om norskkurs.»

Enkelte fylkeskommuner opererer med lokalt valgte «frister» for inntak til kombinasjonsklasser og ulike innføringstilbud, ofte i perioden 1. oktober til 1. november. Når det er sagt, gis eleven likevel i flere fylkeskommuner et tilbud om norskopplæring eller andre tilbud som «ventetilbud», jf. sitatet over.

Praksis knyttet til inntak vil også kunne variere internt i en fylkeskommune, da skolene i mange tilfeller gjør disse vurderingene selv, som i en av fylkeskommunene:

«Vi gir tilbud om opplæring fram til 1.oktober så fremt det er ledige plasser i innføringstilbudene og det vurderes som pedagogisk forsvarlig å ta elevene inn. Enkelte skoler tar inn elever hele første termin, dvs fram til midten av januar.»

En annen fylkeskommune har falt ned på å gjøre inntak i bolker:

«Ut fra den erfaringen vi har opparbeidet, har vi i [fylkeskommunen] landet på at vi tar inn nyankomne elever i bolker. Da blir det mer ro i klassene og vi får til en progresjon. Vi starter nye grupper når det er kommet et visst antall nye ungdommer.» 

Dokumentasjon ved innsøking

Ulike rapporter, blant annet Lødding et al (2024), Tyldum et al 2024, har pekt på utfordringer som følge av manglende dokumentasjon ved innsøking, og ulik praksis i saksbehandlingen etter inntaksforskriftens kapittel fire, se nærmere beskrivelse av regelverket over.

Figur 6 viser at de fleste av fylkeskommunene (11 av 15) ofte mottar dokumentasjon som ikke er tilstrekkelig, ikke er oversatt eller lignende. Flere fylkeskommuner (ni av 15) opplever også at dokumentasjon i flere tilfeller mangler helt, mens litt over en tredjedel (seks av 15) rapporterer dokumentasjon som viser mangelfull opplæring i forhold til inntaksvilkårene. Kun en femtedel av fylkeskommunene (tre av 15) oppgir at dette skjer unntaksvis.

Vi stilte også et åpent spørsmål om hvilke rutiner fylkeskommunen har i møte med mangelfull dokumentasjon: «Hvilke rutiner har dere dersom en søker ikke har dokumentasjon på tidligere opplæring, eller dokumentasjonen er mangelfull?».

Noen av fylkeskommunene oppgir at de da etterlyser mer dokumentasjon, eller at de sender saken tilbake til kommunen for en realkompetansevurdering. Flere fylkeskommuner beskriver at de gjør en vurdering av om det er sannsynlig at vedkommende har gjennomført grunnskoleopplæring. I denne vurderingen nevnes blant annet skolebevis og annen relevant dokumentasjon som grunnlag. En fylkeskommune oppgir at de har utviklet et «sannsynliggjøringsskjema» hvor søkeren kan oppgi opplysninger om tidligere opplæring. Enkelte fylkeskommuner fremhever at de anser det som sannsynlig at ukrainske ungdom har gjennomført grunnskole, på bakgrunn av at Ukraina har et godt utbygd skolesystem.

Svarene gir inntrykk av at det praktiseres betydelig skjønn i dette arbeidet, og at det krever manuell oppfølging fra inntakskontorene. Samtidig avdekker det variasjon i kravene som stilles, noe som kan føre til at nyankomne ungdom kan møte ulike krav knyttet til dokumentasjon avhengig av hvilken fylkeskommune de søker til.