Opplæringstilbudet til nyankomne ungdommer fra Ukraina

I undersøkelsen stilte vi spørsmål om ungdom fra Ukraina (ankommet etter februar 2022) deltar i ordinære tilbud i videregående opplæring, evt. hvilke andre tilbud fylkeskommunen har for denne gruppen, og hvordan opplæringstilbudet for de nyankomne tilrettelegges.

Videregående opplæring

Figur 3 viser at samtlige fylkeskommuner oppgir at de har ukrainske nyankomne ungdommer som deltar i ordinære tilbud i videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1, både i studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Fem av fylkeskommunene oppgir også at de har ukrainske nyankomne ungdommer i opplæring i bedrift.

Andre tilbud

Vi spurte fylkeskommunene om hvilke tilbud de har for nyankomne ungdom, utover videregående opplæring etter § 5-1. Vi trekker her også inn svarene på mer konkrete spørsmål om hvorvidt fylkeskommunene tilbyr «mer grunnskoleopplæring» etter § 9-7 for elever som trenger dette for å fullføre videregående opplæring, og også hvilke tilbud fylkeskommunene har som fyller plikten til å ha et tilbud i overgangen til videregående opplæring etter § 9-6. 

Mer grunnskoleopplæring (§9-7)

Samtlige fylkeskommuner oppgir i undersøkelsen at de tilbyr «mer grunnskoleopplæring» etter opplæringslovens § 9-7, jf. nærmere beskrivelse i avsnitt om regelverk over. Tilbudet gis gjerne under benevnelser som «kombinasjonsklasser», «kombinasjonsprogram» eller «innføringstilbud».

Samtlige fylkeskommuner oppgir at de tilbyr mer grunnskoleopplæring etter § 9-7 til elever med rett til videregående opplæring («fylkeskommunale elever»). Tolv fylkeskommuner oppgir at de også tilbyr dette til elever uten rett til videregående opplæring. Dette kan eksempelvis være elever over grunnskolepliktig alder, men som ikke har fullført grunnskole og derfor har rett til forberedende opplæring etter § 18-2 i kommunen («kommunale elever»). Som vi skal se senere, har flere fylkeskommuner et samarbeid med enkelte kommuner om tilbud etter opplæringsloven § 9-7.

Opplæring i norsk

Flere fylkeskommuner viser også til ulike varianter av norskopplæring eller intensivkurs i norsk. Disse kan variere i omfang og varighet, og omtales gjerne som «ventetilbud» i påvente av oppstart i kombinasjonsklasser eller ordinære videregående opplæringstilbud. Direktoratets første kartlegging fra høsten 2022, viste at flere av fylkeskommunene ga et slikt ventetilbud våren og sommeren 2022 i påvente av inntak til videregående opplæring.

Noen fylkeskommuner oppgir også at de har tilbud rettet mot elever som sikter seg mot høyere utdanning, men som mangler norsk og/eller engelsk for å oppfylle opptakskravene. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten.

Innføringsopplæring (§ 6-6)

I tillegg nevner enkelte fylkeskommuner ulike innføringstilbud organisert etter opplæringsloven § 6-6 om «innføringsopplæring», jf. beskrivelse over. Bestemmelsen om innføringsopplæring gjelder elever i videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1, som har bodd kort tid i Norge og som har vedtak om særskilt språkopplæring. Det er uklart for oss om denne bestemmelsen også benyttes for elever som ikke er tatt inn til ordinære utdanningsprogrammer etter opplæringsloven § 5-1.

Tilbud i overgangen til videregående opplæring (§ 9-6)

Flere fylkeskommuner viser også til tilbud som gis som en del av den nye plikten til å ha et tilbud i overgangen til videregående opplæring etter opplæringsloven § 9-6. På konkret spørsmål om «Hvilke tilbud har fylkeskommunen som ivaretar fylkeskommunens plikt til å ha et tilbud i overgangen for elever som ikke har forutsetninger til å starte opp i videregående opplæring, jf. opplæringslovens § 9-6?» viser fylkeskommunene i hovedsak til tilbudene som er nevnt over. En fylkeskommune påpeker at tilbud etter § 9-6 passer godt for den ukrainske elevgruppen, som oppfattes som å ha gode ferdigheter i grunnskolefagene, men som mangler norskferdigheter.

Annet

Andre tiltak som nevnes er også tilbud gjennom «Jobbsjansen del B» og oppfølgingstjenesten. Disse tilbudene er ikke spesifikt rettet mot nyankomne ungdommer fra Ukraina, men kan være aktuelle for nyankomne dersom de ellers er del av målgruppen for oppfølgingstjenestens tilbud. (Se også nærmere omtale av oppfølgingstjenestens rolle overfor nyankomne ungdommer under.)