Innsyn og offentlighet
Offentlighetsloven inneholder regler for hvordan vi skal behandle forespørsler om innsyn fra offentligheten, for eksempel fra media. Utgangspunktet etter offentlighetsloven er at dokumenter er åpne for innsyn, jf. § 3. I enkelte tilfeller kan/skal vi unnta opplysninger og dokumenter fra offentligheten. Dette gjelder spesielt når andre hensyn veier tyngre enn hensynet til åpenhet, som for eksempel å beskytte enkeltpersoner.
Både forvaltningsloven og offentlighetsloven inneholder regler om når vi skal, eller kan, unnta opplysninger fra offentlighet. Offentlighetsloven gir også en rett til innsyn i sammenstilling av opplysninger som ligger lagret i et organ sine databaser, så lenge sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter, jf. § 9.
Justis- og beredskapsdepartementet har skrevet en veileder til offentlighetsloven. Den inneholder informasjon om unntakene i offentlighetsloven, og gir nyttig veiledning når vi skal vurdere om vi skal gi innsyn i et dokument.
Taushetsplikt og taushetsbelagte opplysninger
Alle som jobber i stat og kommune er bundet av reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven kapittel 3. Taushetsplikten innebærer at vi har en plikt til å hindre at andre får kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold og enkelte drifts- og forretningsforhold, jf. forvaltningsloven § 13.
Opplysninger som er omfattet av taushetsplikten skal derfor alltid unntas fra innsyn. Dette gjelder også ved sammenstilling av tall fra databaser hvor enkelte tall kan føre til indirekte identifisering av enkeltpersoner.
For eksempel i en liten barnehage med få barn er det lettere å identifisere hvilket barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, enn i en stor barnehage med flere barn med spesialpedagogisk hjelp. Når vi vurderer om en opplysning gjelder noens personlige forhold, må vi vurdere de konkrete forholdene i hver enkelt sak.
I Basil skal vi unnta opplysninger som direkte og indirekte identifiserer noens personlige forhold. Dette gjelder særlig ved små forhold hvor det foreligger fare for indirekte identifisering av enkeltpersoner. Vurderingen må gjøres i hvert enkelt tilfelle.
I resultatregnskapet vil dere ofte kunne unnta:
Refusjon foreldrenes betalingsevne
- 3420 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne
- 3430 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn
- Supplerende opplysninger fra barnehagen, siste del som knytter seg til kostnader til integrering av barn med særskilte behov
- Supplerende opplysninger fra kommunen – her kan omtalen fjernes, mens summen kan beholdes
Ofte vil det være grunn til å unnta «Barnehagens kommentar til føring av tilskudd» ettersom det ofte kommenteres tall knyttet til 3420 og 3430.
Se informasjon om hva som kan unntas i årsmeldingen
