Midlertidig regelverk for grunnopplæringen om Covid-19 - revidert

Her gir vi en oversikt over det midlertidige og reviderte regelverket for opplæringssektoren i forbindelse med utbruddet av Covid-19. 

Innholdet er ikke lenger gyldig
Innholdet er ikke lenger gyldig

1. Innledning

I forbindelse med utbruddet av covid-19 er det gitt midlertidige regler som gjelder utdanningssektoren i

Utgangspunktet for den midlertidige loven med tilhørende forskrift er at opplæringsloven gjelder, men med de unntakene og tilpasningene som følger av det midlertidige regelverket. Dette innebærer at det er opplæringslovens regler som gjelder, med mindre noe annet fremgår av det midlertidige regelverket. Hensikten er å sikre at barn, unge og voksne i størst mulig grad får ivaretatt sine rettigheter etter opplæringsloven, samtidig som kravet til smittevern som følge av covid-19-utbruddet ivaretas på en forsvarlig måte. Dette følger av § 1 første ledd i den midlertidige loven.

Den såkalte trafikklysmodellen innebærer at smitteverntiltakene enklere kan tilpasses smittesituasjonen i samfunnet og andre faktorer i en totalvurdering. For å sikre at skolene raskt kan veksle mellom de ulike nivåene (grønt, gult og rødt) i smittevernveilederne, må skoleeierne utarbeide en beredskapsplan. Utdanningsdirektoratet har gitt råd om utarbeiding av slik plan.

Smittesituasjonen får betydning også for tolkningen av de midlertidige reglene som gjelder for utdanningssektoren. De midlertidige reglene skal ikke praktiseres strengere enn føringene i de til enhver tid gjeldende smittevernreglene. Ved grønt og gult nivå vil det i utgangspunktet ikke være behov for avvik fra opplæringsloven med forskrifter. Informasjon om nivåinndeling og gjeldende smittevernveiledere finnes.

2. Bakgrunn

I forbindelse med covid-19-utbruddet våren 2020 ble de gitt en rekke midlertidige forskrifter på skole- og barnehageområdet. I de midlertidige forskriftene ble det vedtatt tilpasninger i lovgivningen som regulerer grunnopplæringen. Formålet var å sikre at barn og unge i størst mulig grad fikk ivaretatt sine rettigheter, samtidig som skolene var underlagt begrensinger i driften på grunn av smittevernhensyn. De midlertidige forskriftene ble gitt med hjemmel i koronaloven, som ble opphevet 27. mai 2020. De mest sentrale smitteverntiltakene er videreført i forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften).

I forbindelse med oppheving av koronaloven, ble midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 vedtatt. Loven trådte i kraft 26. mai 2020 og viderefører de midlertidige bestemmelsene fra de midlertidige forskriftene som ble gitt med hjemmel i koronaloven på barnehage- og opplæringsfeltet i en lov. Den midlertidige loven gjaldt opprinnelig frem til 1. november 2020. Samtidig ble det med hjemmel den midlertidige loven vedtatt en midlertidig forskrift som inneholder mer detaljerte bestemmelser om enkelte av tilpasningene loven gir anvisning på. I gjennomgangen av de midlertidige bestemmelsene vil vi bruke begrepene midlertidig lov og midlertidig forskrift når vi viser til loven og forskriften som trådte i kraft 26. mai 2020.

Vurderingene i gjennomgangen bygger i stor grad på Kunnskapsdepartementets vurderinger i forarbeidene til den midlertidige loven, se Prop. 102 L (2019-2020) og Innst. 273 L (2019-2020).

Det midlertidige regelverket har blitt forlenget i flere omganger. Stortinget har på bakgrunn av smittesituasjonen vedtatt å forlenge den midlertidige loven og forskriften til 1. juli 2022.

Flere av bestemmelsene i det midlertidige regelverket gjaldt bare for skoleåret 2019-2020 og skoleåret 2020-2021. I denne oppdaterte veiledningen har vi kun omtalt de bestemmelsene som fortsatt gjelder. Du kan lese mer om de bestemmelsene som gjaldt tidligere.

3. Skoleeiers plikt til å sørge for opplæring

Midlertidig lov § 7 Skoleeieres plikt til å sørge for opplæring

Skoleeiere skal så langt det er mulig sørge for at barn, unge og voksne får grunnskoleopplæring og videregående opplæring selv om skolene er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven.
Departementet kan gi forskrift om hvilke elever som skal få tilbud på skolen selv om skolen eller trinnet ellers er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, og hvilke elever som skal ha opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet er åpent. Departementet kan også gi forskrift om hva slags tilbud elevene skal få hjemme og på skolen. Departementet kan i forskrift fravike reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og fastsette forenklede saksbehandlingsregler for avgjørelser om hvem som skal få tilbud på skolen, og hvem som skal få opplæring hjemme.

Kravet i § 7 første ledd gjelder både når skolen eller enkelte trinn er stengt av nasjonale myndigheter, og når skolen eller enkelte trinn er stengt av kommunen etter smittevernloven § 4-1. Med begrensninger med hjemmel i smittevernloven siktes det til smittevernfaglige tiltak og krav om smittevernfaglig forsvarlig drift som påvirker skolevirksomhetene. Det kan for eksempel være tiltak som gjelder kontakthyppighet, avstand mv.

Departementet har i § 3 og § 3a i midlertidig forskrift gitt utfyllende bestemmelser om plikten til å sørge for opplæring på skolen og hjemme i ulike situasjoner og for ulike elevgrupper. Bestemmelsene trådte i kraft 22. januar 2021.

3.1 Opplæring på skolen er hovedregelen

Midlertidig forskrift § 3 Tilbud på skolen og hjemmeopplæring under utbruddet av covid-19

§ 3.Tilbud på skolen og hjemme under utbruddet av covid-19

Elevene skal som hovedregel ha opplæringen på skolen. Skoleeiere skal sørge for hjemmeopplæring i tillegg til tilbud på skolen dersom det er nødvendig for at elevene samlet sett får den opplæringen de skal ha.

Elever som ikke kan få tilbud på skolen på grunn av enkeltvedtak eller forskrifter om stenging med hjemmel i smittevernloven, skal få opplæringen hjemme. Dersom skolene har redusert åpnings- eller oppholdstid etter vedtak med hjemmel i smittevernloven, skal skoleeiere sørge for at alle elever på alle trinn jevnlig og hver uke får et tilbud på skolen. Elevene på 1.–4. trinn skal så langt som mulig motta et fulltidstilbud på skolen.

På skoler med mye fravær knyttet til covid-19 over tid kan skoleeier, dersom hensynet til elevenes samlede opplæring gjør det nødvendig, beslutte å gi mindre deler av opplæringen hjemme til elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i en begrenset periode. Opplæringen kan bare gis hjemme dersom det er pedagogisk forsvarlig. I vurderingen av om deler av opplæringen skal gis som hjemmeopplæring, skal elevenes beste være et grunnleggende hensyn.

Hjemmeopplæringen må gis på en måte som gir elevene god mulighet for hjelp og oppfølging gjennom skoledagen. Skoleeier må sørge for at slik opplæring er praktisk mulig ved at elevene har tilgang til nødvendig utstyr og ved at lærerne kan ha muntlig dialog med elevene gjennom skoledagen.

Skoleeier må melde fra til statsforvalteren når skoleeier beslutter å gi hjemmeopplæring, inkludert om innholdet i og begrunnelsen for beslutningen. Dersom elevene skal få deler av opplæringen som hjemmeopplæring i mer enn to uker, må skoleeier melde fra til statsforvalteren på nytt

Hovedregelen er at elevene skal få opplæring på skolen, jf. § 3 første ledd i den midlertidige forskriften. I de tilfellene der det er nødvendig for å sikre at elevene samlet får den opplæringen de skal ha, skal skoleeier sørge for opplæring hjemme i tillegg til opplæring på skolen.

Reglene i § 3 gjelder ikke for voksenopplæringen, der det i større grad er åpnet for fjernundervisning. Skoleeierens plikt etter § 7 i den midlertidige loven til å sørge for opplæring selv om skolen er stengt eller må drive med begrensninger som følge av smitteverntiltak gjelder også for voksne.

Les mer om covid-19-forskriften § 14 b, smittevernloven § 4-1 og adgangen til å gi deler av opplæringen hjemme.

3.2 Adgang til å gi hjemmeopplæring ved smittevernfaglige begrensninger i driften

Paragraf 3 andre ledd i den midlertidige forskriften åpner for at elevene kan få opplæring hjemme dersom smittevernfaglige begrensninger hjemlet i smittevernloven § 4-1 gjør det nødvendig å stenge skolen eller ha redusert åpningstid eller oppholdstid.

Dersom skolene har redusert åpningstid eller oppholdstid for elevene på grunn av smitteverntiltak etter smittevernloven, skal skoleeiere sørge for at alle elever på alle trinn jevnlig og hver uke får et tilbud på skolen. Skoleeier skal sørge for hjemmeopplæring i tillegg til tilbud på skolen dersom det er nødvendig for at elevene samlet sett får den opplæringen de skal ha. Elevene på 1.–4. trinn skal så langt som mulig motta et fulltidstilbud på skolen.

3.2.1 Opplæring til elever som ikke kan møte på skolen som følge av karantene, isolasjon eller sykdomsfølelse

Elever som er i isolasjon eller karantene, eller har milde luftveissymptomer eller føler seg syke skal ikke møte på skolen. Skolene må finne løsninger som sikrer at disse elevene som ikke kan møte på skolen får et forsvarlig opplæringstilbud hjemme. Elevene har plikt til å delta i opplæringen uansett om den foregår på skolen eller om eleven får opplæring hjemme. Det er årsaken til at eleven ikke kan møte på skolen som er avgjørende for hvor raskt skolen må komme i gang med å tilby opplæring hjemme.

Den midlertidige loven åpner for større fleksibilitet i hvordan opplæringen organiseres. Det er ikke nødvendig med enkeltvedtak om spesialundervisning for å kunne gi opplæring hjemme til elever som er i karantene mv. Dersom en elev har sykefravær av andre årsaker eller det er behov for særskilt tilrettelegging utover fleksibiliteten i den midlertidige loven skal det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter ordinære regler. Elever som får opplæring hjemmefra av de årsakene som er nevnt i dette kapittelet, skal som utgangspunkt anses for å være til stede i opplæringen. Det skal derfor ikke registreres fravær for disse elevene, se punkt 6 om midlertidig unntak fra fraværsreglene.

3.3 Fravær over tid som følge av covid-19

Ungdomskoler og videregående skoler kan gi elevene mindre deler av opplæringen hjemme dersom skolene har hatt mye fravær blant ansatte og elever over tid som følge av pandemien. Dette følger av § 3 tredje ledd. Denne muligheten for å gi deler av opplæringen hjemme, kan kun benyttes i en begrenset periode og behovet må vurderes forløpende. Opplæringen hjemme må være nødvendig av hensyn til elevenes “samlede opplæring”. Det må dermed gjøres en nødvendighetsvurdering. Med elevenes samlede opplæring siktes det både til elevens mulighet til faglige utbytte, men også til muligheten til å ivareta omsorgsbehov, sosial tilhørighet mv.

Elevene skal fremdeles få en pedagogisk forsvarlig opplæring. I denne vurderingen må skolene ta hensyn til elevenes alder og modenhet, elevenes hjemmeforhold, elevenes forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg av opplæringen hjemme og elevenes behov for oppfølging og mulighet til å oppleve sosial tilhørighet. Dette vil være en skjønnsmessig vurdering.

I vurderingen av om det skal tas i bruk hjemmeopplæring etter tredje ledd, skal elevenes beste være et grunnleggende hensyn. Dette kravet er ment å ytterligere understreke at det må gjøres en helhetlig vurdering av konsekvensene for elevene – både med hensyn til læringsutbytte og andre konsekvenser for elevene på kort og lang sikt.
Elever med særlige behov skal uansett ha tilbud om opplæring på skolen, jf. § 3a i den midlertidige forskriften.

3.4 Krav til hjemmeopplæringen

Det er et krav etter § 3 fjerde ledd i den midlertidige forskriften at opplæringen hjemme må gis på en måte som gir elevene god mulighet for å få hjelp og oppfølging gjennom skoledagen. Det er derfor ikke nok å gi elevene oppgaver de kan løse hjemme med mulighet for skriftlig dialog med lærer. Skoleeier må derfor sørge for at opplæringen kan gjennomføres i samsvar med disse kravene. Dette innebærer at skoleeier må sørge for at elevene har tilgang til nødvendig utstyr og ved at lærerne kan ha muntlig dialog med elevene gjennom skoledagen. Disse kravene gjelder både ved hjemmeopplæring på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole.

Da forslaget til ny § 3 i den midlertidige forskriften var på høring, la departementet i høringen følgende til grunn for hvilke krav som skal stilles til hjemmeopplæringen:

“Hvilke krav som stilles til direkte kontakt mellom lærere og elever, vil blant annet være avhengig av hvor lenge hjemmeopplæringen skal foregå. Hvis en enkeltelev eller noen elever er hjemme noen dager, stilles det mindre krav til hjemmeopplæringen. Dersom elever må få hjemmeopplæring over lenger tid, eller dersom skolene har lagt opp til hjemmeopplæring ut fra forslaget i denne høringen, stilles det strengere krav til hjemmeopplæringen som gis. God mulighet for hjelp og oppfølging kan sikres gjennom direkte kontakt gjennom hele undervisningsøkter (sanntid) eller ved at skolen på annen måte sørger for muntlig dialog med elevene gjennom skoledagen. Jo lengre hjemmeopplæringen varer, desto viktigere er det at hjemmeopplæringen også ivaretar elevenes mulighet for medvirkning og samhandling med medelever. Det må også sikres at elevene har tilgang til nødvendig utstyr til delta i den opplæringen det legges opp til.

Hvilke krav som stilles til direkte kontakt mellom lærere og elever i hjemmeopplæringen, vil også avhengig av elevens alder og forutsetninger. Yngre elever vil ofte ha behov for tettere oppfølging og vil også være mer avhengig av at det er god muntlig dialog med læreren gjennom skoledagen.
Hvilke krav som stilles til hjemmeopplæringen, vil også avhenge av hvordan tilsvarende opplæring ville blitt gitt dersom elevene var på skolen. Også når elevene er på skolen, gis mye opplæring ved at elevene får oppgaver de skal løse med hjelp og oppfølging av en lærere fordi man tenker dette er en egnet måte å lære stoffet på. Forslaget om at hjemmeopplæringen må gis på en måte som gir elevene god mulighet for hjelp og oppfølging gjennom skoledagen, er ikke til hinder for at opplæringen gis slik også når opplæringen skjer hjemme. Men det er viktig at hjemmeopplæringen gis slik at elevene får god veiledning i forkant, og oppfølging og mulighet for hjelp underveis.”

Når det gis hjemmeopplæring etter § 3 tredje ledd, gjelder i tillegg kravet om opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig, se punkt 3.1.3.

3.5 Krav om melding til statsforvalteren

Skoleeier må i medhold av § 3 femte ledd i den midlertidige forskriften melde fra til statsforvalteren når skoleeier beslutter å gi hjemmeopplæring. Dette omfatter både i de tilfellene der skoleeier beslutter å gi deler av opplæringen hjemme etter § 3 tredje ledd i den midlertidige forskriften og § 14 b i covid-19- forskriften. Plikten til å melde fra gjelder ikke ved lokale eller nasjonale vedtak om stenging eller nasjonale beslutninger om rødt nivå i trafikklysmodellen. Meldeplikten gjelder heller ikke der elever må være hjemme pga. karantene e.l. eller fordi de eller noen i nær familie er i risikogruppen.

I meldingen skal skoleeier redegjøre for innholdet i og begrunnelsen for beslutningen. Skoleeier må vurdere løpende om vilkårene for å gjennomføre opplæringen hjemme er oppfylt. Dersom skoleeier beslutter å forlenge opplæringen hjemme utover to uker, må skoleeier melde fra til statsforvalteren på nytt. Lenke til meldeskjema

4. Hvilke barn skal få tilbud på dagtid ved stenging eller redusert åpningstid?

Midlertidig forskrift § 3a.

Elever som uansett skal ha tilbud på skolen eller hjemme

Når skoler og skolefritidsordninger er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven, eller elevene får opplæringen hjemme etter § 3 tredje ledd, skal skoleeiere likevel sørge for et tilbud på dagtid til:

a. elever under 12 år som har minst én forelder ansatt i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren, innen andre kritiske samfunnsfunksjoner eller kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i håndteringen av utbruddet av covid-19
b. elever med særlige behov som ikke kan ivaretas når skolen eller skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid.

Elever som er omfattet av første ledd, skal ha tilbud på skolen eller annet egnet sted. Tilbudet skal i innhold og omfang ivareta de behovene som begrunner at eleven skal ha et tilbud på skolen. Opplæringstilbudet skal for øvrig tilsvare opplæringstilbudet til andre elever i klassen eller på trinnet. Elever som er omfattet av første ledd bokstav a, har bare rett til tilbud på skolen eller annet egnet sted dersom og i det omfanget det er nødvendig for at forelderen i kritisk samfunnsfunksjon mv. kan ivareta denne funksjonen.

Elever i risikogrupper eller som har nær familie i risikogrupper, skal få tilbud om opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet ellers er åpent.

Dersom skolen må stenge eller redusere tilbudet, har elever under 12 år som har minst en foreldre ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon eller som har virksomhetskritiske oppgaver rett til et tilbud opp skolen, jf. § 3a. Elever med særlige behov som ikke kan ivaretas dersom skolen er stengt eller har redusert åpningstid har også rett til et tilbud på skolen.
Bestemmelsen gjelder både dersom skolen eller trinnet er stengt med hjemmel i smittevernloven, og dersom skolen og skolefritidsordningen har reduserte åpnings- og oppholdstider i samsvar med reglene om smittevernfaglig forsvarlig drift etter covid-19 forskriften § 14 b. Elever med særlig behov skal også ha et tilbud på dagtid der de andre elevene får opplæringen hjemme etter § 3 tredje ledd.

4.1 Foreldrenes funksjon

Når skoler og skolefritidsordninger er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven, skal skoleeiere likevel sørge for et tilbud på dagtid til elever under 12 år som har minst én forelder ansatt i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren, innen andre kritiske samfunnsfunksjoner eller kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i håndteringen av utbruddet av covid-19.

Justisdepartementet har utarbeidet en liste som skal bidra til å tydeliggjøre hvilke typer virksomheter og personellgrupper som er sentrale for å opprettholde driften av kritiske samfunnsfunksjoner. Denne listen inkluderer også kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i tilknytning til håndteringen av utbruddet av covid-19. Listen er avgjørende i vurderingen av om foreldre har kritiske samfunnsfunksjoner mv. som gjør at eleven skal få tilbud på skolen.

Dersom en elev skal ha et tilbud på skolen på grunn av foreldrenes funksjon, er det naturlig at skoleeier bare vurderer om eleven skal få tilbud hvis foreldrene ber om det. Samtidig er det klart at skoleeier har en veiledningsplikt om hvilke regler som gjelder, inkludert om hvem som har rett til dagtilbud.

Det er tilstrekkelig at barn har én forelder i kritiske samfunnsfunksjoner mv. for å ha krav på et tilbud. Eleven skal likevel bare få det tilbudet som er nødvendig for at forelderen skal kunne ivareta den kritiske samfunnsfunksjonen. Dette er presisert i andre ledd i § 3a. Det tilbudet eleven normalt har på skolen og i skolefritidsordningen utgjør en ytre ramme for hvor omfattende tilbudet må være. Det innebærer at det etter en konkret vurdering kan være grunnlag for å redusere tilbudets omfang for elever der bare en av foreldrene er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon. Men tilbudet må ikke reduseres dersom det fører til at forelderen ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon må redusere arbeidstiden sin for å være hjemme med barnet.

4.2 Elever med særlige behov

Skoleeier må vurdere konkret hvilke barn og unge som skal ha plass på grunn av særlige behov. I vurderingen av om en elev skal få tilbud etter unntaket, skal det legges vekt på om og i hvilken grad barnets og den unges behov kan bli ivaretatt dersom de er hjemme. Skoleeiere skal selv vurdere om elever med særlige behov skal få et dagtilbud i medhold av § 3a i den midlertidige forskriften, f.eks. på skolen. Skoleeier kan dermed ikke nøye seg med å vurdere eventuelle forespørsler om plass, men skoleeier må aktivt kartlegge og vurdere hvilke barn og unge som skal få et tilbud.

Skoleeier skal alltid vurdere om elever som har spesialundervisning eller andre individuelle tilrettelegginger, bør få et tilbud på skolen eller i andre egnede lokaler. Hva slags tilrettelegging eleven skal ha, hvilket utstyr som kreves og elevens muligheter til å gjøre seg nytte av hjemmeopplæring, er relevante momenter i denne vurderingen. Det kan for eksempel være ekstra vanskelig for elever som har svake norskferdigheter å få utbytte av opplæringen som blir gitt som hjemmeopplæring.

Plikten til å ha et tilbud til elever med særlig behov, må ses i sammenheng med at skoleeier bare kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringsloven kapittel 2, 3, 4A, og 5 dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. Unntaket knyttet til særlige behov inkluderer også de elevene som er særlig utsatte for å ikke fullføre videregående opplæring eller få standpunktvurdering i fag. Dette kan gjelde flere elever enn det normalt gjør på grunn av at opplæringen organiseres som hjemmeopplæring.

For barn og unge med særlige behov, må det vurderes konkret hvor omfattende tilbud de skal ha ut fra behovet som skal ivaretas. I vurderingen må det ses hen til at skoleeier bare kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. Det er krav om at det skal legges stor vekt på elevens beste. Bakgrunnen for unntaket om særlig behov er at barn og unge kan ha behov som ikke kan ivaretas hjemme. I hvilken grad vedtak om spesialundervisning og andre tilrettelegginger kan ivaretas som hjemmeopplæring, vil dermed ha betydning for hvor omfattende tilbud eleven skal ha på skolen. Dersom eleven har et særlig omsorgsbehov, vil det tilsvarende måtte vurderes i hvilken grad dette kan ivaretas når eleven er hjemme.

4.3 Opplæring til elever i risikogrupper og elever som har nær familie i risikogrupper

Det følger av § 3a siste ledd i den midlertidige forskriften at elever som er i risikogrupper, eller som har nær familie i risikogrupper, skal få tilbud om opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet ellers er åpent. Også ovenfor disse elevene har skoleeier plikt til å gi opplæring til elevene hjemme uavhengig av hvor lenge elevene ikke kan være på skolen. FHI og Norsk Barnelegeforening har gitt nærmere veiledning om hvilke elever som kan ha behov for opplæring hjemme på grunn av alvorlig underliggende sykdom.

Skoleeier må vurdere om og hva slags dokumentasjon som skal kreves. I forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at det ikke er nødvendig å stille absolutt krav om legeerklæring. Begrunnelsen for dette er at det i mange tilfeller er klart, eller at det allerede foreligger dokumentasjon på at barnet eller noen i nær familie er i risikogrupper, slik at det ikke er nødvendig å innhente særskilt dokumentasjon for dette. Med nær familie siktes det til dem som eleven bor sammen med, og som det ikke er forsvarlig at eleven isoleres fra en periode.

4.4 Forenklede saksbehandlingsregler

Etter den midlertidige forskriften § 4 første ledd, jf. den midlertidige loven 7 gjelder ikke forvaltningsloven kapittel IV og V for avgjørelser av søknader om hvem som skal få et dagtilbud i perioder hvor skolen eller skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpnings- og oppholdstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder heller ikke for avgjørelser om hvem som skal få opplæring hjemme fordi eleven eller noen i nær familie er i risikogrupper.

Skoleeiere må ha en forsvarlig saksbehandling av saker som nevnt i første ledd. Skoleeiere må underrette foreldre skriftlig om avslag på tilbud og om eventuell klageadgang. Avslag som følge av at foreldrene ikke vurderes å ha kritiske samfunnsfunksjoner, kan ikke påklages. Øvrige avslag kan påklages. Kommunens og fylkeskommunens klageorgan etter forvaltningsloven § 28 andre ledd er klageinstans for avslag om slike tilbud. Ved avslag fra statlige skoler er Utdanningsdirektoratet klageinstans.

Det betyr at skoleeiere skal underrette foreldrene skriftlig om avslag på søknader om tilbud. Det vil ikke gjelde krav til begrunnelse av vedtaket. Forarbeidene understreker at det med «søknad» refereres til et initiativ fra foreldre som ønsker tilbud på skolen eller opplæring hjemme i samsvar med unntakene i regelverket. Det skal ikke stilles formkrav til søknaden, og skoleeier må legge opp til en enkel og tilgjengelig måte for foreldre til å få vurdert om de kan få tilbud på skolen eller opplæring hjemme til sitt barn/ungdom. Forarbeidene understreker dessuten at skoleeier selv må sørge for å tilby plass til elever som er omfattet av unntaket i stengingsvedtaket ut fra elevens særlige behov.

5. Tilpasninger av ordinært regelverk

Midlertidig lov § 8 første ledd

I perioden hvor skolen er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven, gjelder reglene i opplæringslova med forskrifter og friskolelova med forskrifter med følgende tilpasninger […]

Utgangspunktet er at opplæringsloven med forskrifter gjelder. Tilpasningene av regelverket omfatter flere områder dersom skolene er stengt eller driver med begrensninger med hjemmel i smittevernloven. Paragraf 8 i den midlertidige loven inneholder unntak fra og suppleringer til opplæringsloven og friskoleloven.

Bestemmelsens første ledd angir de situasjonene der tilpasningene til de alminnelige bestemmelsene i opplæringsloven skal gjelde. De aktuelle tilfellene omfatter også situasjoner der skoler eller enkelte trinn er stengt av nasjonale myndigheter eller av kommunen med hjemmel i smittevernloven.

Begrensningene i skolenes drift må være hjemlet i smittevernloven, og omfatter smittevernfaglige tiltak og de kravene krav til smittevernforsvarlig drift som påvirker skolevirksomheten.

5.1 Organisering av opplæringen

Midlertidig lov § 8 første ledd bokstav a)

Skoleeiere skal organisere opplæringen slik den finner det hensiktsmessig og forsvarlig ut fra hvor mange lærere skolen har tilgjengelig, antallet elever, elevenes alder og forutsetninger, tilgangen på læremidler, digitale ressurser og annet utstyr og elevenes hjemmeforhold. Reglene om organiseringen av opplæringen i opplæringslova § 8-2 og friskolelova § 3-4 gjelder bare så langt det er mulig å oppfylle dem. Friskoleloven § 1-2 tredje ledd er ikke er hinder for bruk av fjernundervisning.

Reglene i opplæringsloven § 8-2 om organisering av undervisningen forutsetter at opplæringen skjer på skolen, og at elevene får opplæring i grupper av en lærer som er til stede sammen med elevene. Reglene passer dermed ikke i en situasjon der skolene er stengt, eller drives med smittevernfaglige restriksjoner, som for eksempel reduserte åpningstider eller redusert antall elever som er til stede samtidig. I § 8 første ledd bokstav a) i den midlertidige loven er det derfor lagt opp til at opplæringslovens regler om gruppestørrelse og organisering av undervisning bare skal gjelde «så langt det er mulig å oppfylle dem». Dette åpner for større fleksibilitet i organiseringen av opplæringen i perioder der skolene er stengt eller drives med smittevernfaglige begrensninger.

I forarbeidene til bestemmelsen er det presisert at det er viktig å sikre at elevene fremdeles tilhører en gruppe og at læreren har tid til å følge opp alle elevene, selv om de arbeider hjemmefra og mottar hjemmeopplæring, og at skolene må legge til rette for at elevene opplever fellesskap og tilhørighet, selv om de ikke er samlet på skolen. Forarbeidene understreker også at elevene fremdeles skal motta opplæring, selv om organiseringen blir annerledes enn ellers. Lærerne må derfor lage undervisningsopplegg og følge opp og hjelpe elevene. Vi viser ellers til omtale av andre krav til hjemmeopplæringen i punkt 3.4.

Nærskoleprinsippet og den fastsatte lærernormen berøres ikke av den midlertidige bestemmelsen. Det samme gjelder kravet om kontaktlærer i opplæringsloven § 8-2 andre ledd. Samtidig kan smitterådene om kohorter gjøre det krevende å sørge for at alle elever har samme kontaktlærer som ellers. Det er da viktig at elever og foreldre likevel har faste kontaktpersoner å forholde seg til.

Organiseringen av opplæringen skal være «hensiktsmessig og forsvarlig». I denne vurderingen kan skolene legge vekt på antall tilgjengelige lærere, antall elever og elevenes alder og forutsetninger, samt tilgang til læremidler og digitale ressurser. Hensikten med bestemmelsen er å synliggjøre at hjemmeopplæring er tillatt i perioden der det er behov for å gi elevene opplæring hjemme i fag der det normalt ikke er åpnet for dette.

Det er presisert i forarbeidene til bestemmelsen at tilsvarende gjelder for grunnopplæring for voksne, selv om ordet «elev» er brukt i bestemmelsen.

Midlertidig lov § 8 første ledd bokstav b)

Skoleeiere kan bare gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringslova kapittel 2, 3, 4A, og 5 og tilsvarende vedtak etter friskolelova dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. I vurderingen av hvilke tilpasninger som er nødvendige og forsvarlige, skal det legges stor vekt på elevens beste. Det kan også tas hensyn til hvor mange lærere skolen har tilgjengelig, tilgangen på læremidler, digitale ressurser og annet utstyr. Når det er forsvarlig, kan kommunen og fylkeskommunen fatte vedtak om individuelle rettigheter og tilrettelegging av opplæringen uten at det er gjennomført sakkyndig vurdering.

5.2 Tilpasninger i opplæring og tilrettelegging

Skoleeierne må kunne godgjøre at tilpasningene er nødvendige og forsvarlige

Utgangspunktet er at de individuelle rettighetene elever har etter opplæringsloven skal ivaretas så langt det er mulig også i forbindelse med stenging av skoler og i perioder der skolene driver med smittevernfaglige begrensninger.

Den nye skolehverdagen fører imidlertid til at det er behov for å organisere opplæringen på andre måter i perioden der skolene er helt eller delvis stengt. Dette gjelder også for elever som har behov for tilpasninger i form av for eksempel spesialundervisning, særskilt språkopplæring og opplæring tegnspråk eller punktskrift.
Bestemmelsen gir føringer for tilpassing av oppfyllelsen av vedtak fattet med hjemmel i opplæringsloven kapittel 2, 3, 4A og 5. For å gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging kreves det at skoleeier godtgjør at tilpasningen er nødvendig og forsvarlig.

Uttrykket “godtgjøre” innebærer at det er skoleeier som må sannsynliggjøre at tilpasningen har vært nødvendig og forsvarlig og at rettighetene som er gitt i vedtaket ellers skal bli oppfylt fullt ut. Begrepet gir ikke anvisning på et absolutt dokumentasjonskrav, men skoleeier må kunne underbygge at det var behov for tilpasningen. Dette kan være aktuelt for eksempel i forbindelse med tilsyn. Tilpasningen må dessuten ses i sammenheng med hvilket tilbud det har vært mulig for skolen å gi i tråd med hva som er vurdert som smittevernfaglig forsvarlig drift og rammene for organisering av skolehverdagen under utbruddet av covid-19.

Forsvarlighetsvilkåret er knyttet til hva som er forsvarlig for eleven. I denne vurderingen skal det legges stor vekt på hva som er elevens beste. I vurderingen av hva som er elevens beste skal det legges vekt på elevens utbytte av opplæringen, mulighet for å nå kompetansemål og hva som vil være en forsvarlig arbeidsbelastning for eleven. Hva som vil være en forsvarlig arbeidsbelastning for den enkelte vil henge sammen med hvordan opplæringen organiseres.

I forarbeidene til bestemmelsen er det også åpnet for at det er adgang til å ta hensyn til rammene og forutsetningene for opplæringen. Dette omfatter hvor mange lærere skolen har tilgjengelig og tilgang på læremidler.

Klage på gjennomføring av vedtak om spesialundervisning

Det er ingen bestemmelser i det midlertidige regelverket som regulerer klage på gjennomføring av vedtak om spesialundervisning i perioden med stengte skoler eller andre begrensninger. Det innebærer at de retningslinjene som følger av Udirs veileder om spesialundervisning gjelder. Fylkesmannen er da klageinstans. I vurderingen av tilbudet i denne perioden må skoleeier godtgjøre at endringene har vært forsvarlige og nødvendige i samsvar med den midlertidige bestemmelsen. I tillegg må de vurdere om elevens beste er tilstrekkelig ivaretatt.

Vedtak uten sakkyndig vurdering i enkelte tilfeller

I § 8 første ledd bokstav b) i midlertidig lov er det slått fast at kommunen kan fatte vedtak om blant annet spesialundervisning uten at det er utarbeidet sakkyndig vurdering når det er forsvarlig. Dette vil typisk gjelde tilfeller der vedtak skal forlenges eller det av andre grunner er relativt klart hva vedtakets innhold bør være. Hvor lenge vedtaket gjelder, har betydning for hva som er et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det kan for eksempel være aktuelt å fastsette kortvarige vedtak, for deretter gjennomføre en sakkyndig vurdering og fatte nytt vedtak når situasjonen tillater det. Utredninger, kartlegginger mv. som kan gjennomføres i samsvar med de smittevernreglene som gjelder, skal likevel gjennomføres som normalt.

Smittevernveilederne for skoler legger opp til at ansatte for spesielle tjenester kan utføre arbeidet sitt som normalt, så lenge de overholder smittevernrutinene, som håndvask, ikke møte på jobb når man er syk og god hånd- og hostehygiene.

5.3 Suspensjon for læremidler og lærebøker

Midlertidig lov § 8 første ledd bokstav c)

Kravet i opplæringslova § 9-4 suspenderes for lærebøker og læremidler som anskaffes for undervisning i perioden.

Bestemmelsen fastslår at kravet i opplæringsloven § 9-4 til å bruke læremidler som foreligger på begge målformer til samme pris suspenderes for læremidler og lærebøker som anskaffes til undervisning i perioden der skolene er stengt eller driver med begrensinger begrunnet og hjemlet i smittevernhensyn. Bestemmelsen er ment å sikre rask tilgang til læremidler som egner seg for hjemmeopplæring.

Forarbeidene understreker at kommunene og skolene må forholde seg til hovedregelen i opplæringsloven § 9-4 ved langsiktige anskaffelser. Det innebærer at kravet i opplæringsloven § 9-4 vil gjelde for læremidler som blir anskaffet til bruk i undervisningen senere. Jo lenger ut i pandemien vi kommer, jo mindre aktuell er denne bestemmelsen.

5.4 Det psykososiale miljøet

Midlertidig lov § 8 første ledd bokstav d)

Reglene i opplæringslova kapittel 9 A og friskolelova § 2-4 andre ledd om det psykososiale miljøet gjelder tilsvarende når elevene får opplæring hjemme, med de begrensningene som følger av at elevene ikke er fysisk til stede på skolen, og at skolen ikke rår over elevens hjemmeforhold.

Bestemmelsen innebærer en presisering av at skolen også har et ansvar for det psykososiale miljøet til elevene i den perioden elevene får opplæring hjemme. Skolene har ikke samme mulighet til å påvirke miljøet som elevene får sin opplæring i, som når eleven får opplæring på skolen. Det skolen kan påvirke er læringsmiljøet, som for eksempel miljøet mellom elever, og mellom lærer og elev på de digitale plattformene som blir brukt i opplæringen. Skolen må også forsøke å hjelpe eleven dersom forhold i hjemmet gjør at eleven ikke har et trygt og godt læringsmiljø. Det er ikke krav om at skolen følger med og griper inn i situasjoner på samme måte som når elevene er på skolen. Det er derimot desto viktigere at skolen er i dialog med elevene om hvordan det fungerer med opplæringen hjemme, og setter inn egnede tiltak når det trengs.

Skolene har plikt til å forsøke å hjelpe eleven dersom det er forhold i hjemmet eller mellom elevene som gjør at eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen. Dersom skolen ikke kan hjelpe eleven med de virkemidlene som skolen har til rådighet, må skolen søke bistand hos andre instanser. Opplysningsplikten til barnevernet og sosialtjenesten etter opplæringsloven §§ 15-3 og 15-4 gjelder som normalt.

Når barn får opplæring hjemme, og i stor grad digitalt, er dette en ny situasjon for elevene som kan gi nye utfordringer for elevenes trivsel. Håndhevingsordningen etter opplæringsloven § 9 A-9 gjelder også i slike tilfeller. Elever og foreldre kan derfor melde fra til fylkesmannen dersom eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen. Fylkesmannen må i sin vurdering av om aktivitetsplikten er oppfylt, ta hensyn til de midlertidige begrensningene som gjelder.

Kravene i opplæringsloven § 9 A-7 til det fysiske miljøet er knyttet til skolen. Det er ikke gjort unntak fra disse, og det er heller ikke innført regler om at kravene skal gjelde tilsvarende for hjemmemiljøet til elevene.

6. Midlertidig unntak fra fraværsreglene for skoleåret 2021-2022

Elever som har fravær av helsegrunner slipper å gå til fastlegen for å få dokumentert fraværet. Elever under 18 år må likevel legge fram bekreftelse fra en forelder, mens myndige elever kan legge fram egenmelding.

Elever som er syke, er i karantene eller isolasjon eller har milde luftveisinfeksjoner, skal av smittevernhensyn ikke møte på skolen. Dersom elevene som ikke møter på skolen ikke kan delta i opplæringen hjemmefra som følge av sykdom, kreves det ikke dokumentasjon fra lege. Dokumentasjonskravet gjelder heller ikke når eleven er borte fra opplæringen på grunn av annen sykdom, som for eksempel beinbrudd eller psykisk sykdom. Ettersom enkelttimer/timefravær også er omfattet, vil det også gjelde time hos psykolog, kiropraktor, eller lignende.

Dersom eleven legger frem bekreftelse fra en forelder eller egenmelding, skal fravær fra opplæringen av helsegrunner i ovennevnte periode.

  • ikke føres som fravær på elevenes vitnemål og kompetansebevis i grunnskolen og videregående skole
  • unntas fraværsgrensen.

Elever som ikke kan delta i undervisningen på skolen, men som ikke er syke, har fremdeles plikt til å delta i opplæringen hjemmefra. Elever som får opplæring hjemme, anses for å være til stede i opplæringen. I slike tilfeller føres det ikke fravær.

7. Tilpasninger i reglene om skolefritidsordningen og tilbud om leksehjelp

7.1 Tilbud om skolefritidsordning

Midlertidig lov § 8 første ledd bokstav e)

Kravet i opplæringslova § 13-7 om å ha tilbud om skolefritidsordning gjelder med de begrensningene som følger av enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven.

Alle kommuner skal i tråd med opplæringsloven § 13-7 ha et tilbud om skolefritidsordning. I perioden der skolene er stengt eller underlagt begrensninger med hjemmel i smittevernloven, vil det ikke være mulig for alle elever å benytte seg av plassen i skolefritidsordningen.

Bestemmelsen slår fast at tilbudet om skolefritidsordning skal gjelde med de begrensningene som følger av vedtak eller forskrifter om smittevern. Dette betyr at skoleeier ikke kan ha et skolefritidstilbud for elever på skoler som er stengt med hjemmel i smittevernloven. De smittevernfaglige begrensningene kan også innebære begrensninger i organiseringen og driften av tilbudet. Begrensningene som følger av smittevernhensyn kan for eksempel få betydning for hvor mange barn som kan være til stede samtidig.

7.2 Foreldrebetaling for skolefritidsordning

Midlertidig lov § 9

Foreldre til barn som mottar tilbud i skolefritidsordning i offentlige skoler, skal betale i tråd med prisen for opprinnelig avtalt oppholdstid. Dette gjelder uavhengig av antall timer tilbudet omfatter.

Foreldre til barn som ikke får et tilbud fordi slik skolefritidsordning er stengt etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven, skal ikke betale.

Foreldrebetaling for tilbud om skolefritidsordning er regulert i opplæringsloven § 13-7. Hovedregelen er at kommunen kan kreve dekket utgifter til SFO gjennom egenbetaling fra foreldrene.

Det følger av § 9 i den midlertidige loven at foreldrene skal betale i tråd med prisen for opprinnelig avtalt oppholdstid. Dette innebærer at det kan forekomme avvik mellom tilbudets omfang og det tilbudet foreldrene betaler for. Hensynet bak bestemmelsen er å sikre en ordning som er enkel å administrere for kommunene, og som ikke er avhengig av prosessen med gjenåpning av skolene.

Ved en eventuell stenging av SFO-tilbudet, skal elever som likevel benytter seg av SFO-tilbudet i perioder der SFO er stengt som følge av smittevernhensyn, betale ordinær foreldrebetaling. Elevene dette kan være aktuelt for er de som har særlige behov eller har foreldre med samfunnskritiske oppgaver.

Bestemmelsens andre ledd regulerer de tilfellene der elever ikke får et tilbud om SFO fordi skolene er stengt med hjemmel i smittevernloven. Bestemmelsen slår fast at foreldrebetalingen bortfaller i disse tilfellene.

7.3 Tilbud om leksehjelp

Midlertidig lov § 8 første ledd bokstav f)

Kravet i opplæringslova § 13-7a og friskolelova § 7-1e om ha å tilbud om leksehjelp gjelder med de begrensningene som følger av enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven.

Skolene er i tråd med opplæringsloven § 13-7a pålagt å ha et leksehjelptilbud. I den midlertidige bestemmelsen er det lagt opp til at tilbudet innskrenkes med begrensningene som følger av vedtak eller forskriften hjemlet i smittevernloven. Dette innebærer at plikten til å tilby leksehjelp bare gjelder for de elevene som får opplæring på skolen. Bestemmelsen åpner også for at det er adgang til å begrense leksehjelptilbudet ut fra smittevernfaglige hensyn. Begrensningene kan for eksempel knytte seg til kontakthyppighet og gruppestørrelse. Skoleeier kan opprettholde planlagt organisering med hensyn til hvilke trinn som tilbys leksehjelp. De har dermed ingen plikt til å omfordele hvem som skal ha tilbud om leksehjelp ut fra hvem som faktisk er på skolen. Dette betyr at skolene skal tilby leksehjelp til elever som mottok leksehjelp før stengningen, og som er til stede på skolen.

8. Fag- og yrkesopplæring

8.2 Gjennomføring av fagprøven

Midlertidig forskrift § 10

Kravet i forskrift til opplæringsloven § 3-51 om at hele prøvenemnda skal være fysisk tilstede på prøvestedet ved prøvestart og prøveslutt, gjelder ikke. Prøvenemnda avgjør om flere enn ett av medlemmene i prøvenemnda skal være fysisk tilstede på prøvestedet ved prøvestart og prøveslutt.

Fylkeskommunene er gitt handlingsfrihet til å gjennomføre fagprøvene på alternative måter. Det er et krav om at det til enhver tid er minst ett nemndsmedlem til stede ved prøvestart og prøveslutt. Utover dette har den enkelte prøvenemd handlingsrom til å avgjøre hva som er forsvarlig gjennomføring av prøven.

Innføringen ble blant annet begrunnet med at smitterisiko kan gjøre at disse kravene blir vanskelig å overholde, og at et større trykk på prøveavleggelsene kan gi kapasitetsutfordringer for prøvenemndene.

8.1 Læretid

Midlertidig forskrift § 9

Kravet i forskrift til opplæringslova § 3-46 andre ledd andre punktum gjelder ikke for kandidater som har bestått prøven. Kravet om å fullføre læretiden gjelder heller ikke for dem som har vært permittert eller oppsagt i mindre enn tre måneder, og som etter lærebedriftens vurdering har forutsetninger for å gjennomføre prøven.

Lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater må gi skriftlig samtykke til å gjennomføre prøven på et tidligere tidspunkt i læretiden enn det som følger av forskrift til opplæringslova § 3-46.

Hvis fagprøven blir avlyst eller utsatt, har lærlingen rett til å gjennomføre fagprøven på et senere tidspunkt.

Mange lærlinger og andre kandidater er eller har vært permittert, og mange får derfor læretiden sin avbrutt. I den midlertidige forskriften er det gitt midlertidig dispensasjon fra kravet om at kandidaten må fullføre læretiden for å få dokumentasjon. Det betyr at læreforholdet opphører når sluttprøven er bestått, dersom dette skjer før læretidens utløp i henhold til avtalen.

Det er også gitt dispensasjon fra kravet til omfanget av opplæring i bedrift før man kan oppmeldes til prøven for de som har vært permittert eller oppsagt. Dispensasjonen er avgrenset til å gjelde inntil tre måneder avbrudd i læretiden for permitterte og oppsagte lærlinger og andre kandidater i sammenheng med virusutbruddet. I tilfeller hvor læretiden er avbrutt utover tre måneder, skal læretiden forlenges med tilsvarende periode.

Det kan bare gjøres unntak fra omfangskravet for de kandidatene som har tilstrekkelig kompetanse i faget til å kunne bestå fagprøven. Det er lærebedriften som skal gjøre vurderingen før kandidaten meldes opp til prøven. Siden man kun har to sjanser til å bestå prøven, er det frivillig for kandidaten å gå opp til prøven før den fastsatte læretiden er gjennomført. Skriftlig samtykke fra kandidaten skal følge med oppmeldingen.