Opplæringsforskrifta
§ 9-50 Særskilde reglar om dokumentasjon for privatistar i yrkesfaglege utdanningsprogram
Privatistar som tar yrkesfaglege utdanningsprogram og har minst fem års allsidig yrkespraksis eller opplæring, er fritatt frå kravet om at ein må ha fellesfag for å få vitnemål som gir yrkeskompetanse. Eventuell opplæring i fag på utdanningsprogramma er inkludert i dei fem åra.
Merknader til forskriften
Endret 23.09.2025: Avsnitt tre og fire ble lagt til. Ref.: 2025/210 og 2024/5789-477
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 5‑4 andre ledd og viderefører deler av § 1‑13 i den tidligere forskriften.
Paragrafen gjelder privatister i yrkesfaglige utdanningsprogram som får yrkeskompetanse, men ikke fag- eller svennebrev. Dette løpet fører frem til vitnemål. Disse privatistene skiller seg derfor fra praksiskandidater som får fag- eller svennebrev, men ikke vitnemål.
Kravet til «allsidig yrkespraksis» innebærer en yrkesrettet praksis som står i sammenheng med faget. Praksisen trenger ikke være spisset mot ønsket sluttkompetanse, men den må være relevant for utøvelsen av det aktuelle yrket. Vilkåret innebærer dermed ikke at praksisen må svare til de konkrete kompetansemålene i læreplanen for lærefaget. At praksisen må være «allsidig» innebærer at den må ha gitt kompetanse som er relevant for utøvelse av flere sider av yrkesretningen. Dette har sammenheng med at vitnemål er dokumentasjon på bestått opplæringsløp, jf. § 9-46, og dermed dokumentasjon på oppnådd kompetanse i tråd med læreplanen. Hvilken yrkespraksis som kan medregnes beror dermed på en skjønnsmessig vurdering, av i hvilken grad praksisen har gitt kompetanse som vil bidra til utøvelsen av flere aspekter ved yrket.
At eventuell «opplæring i fag på utdanningsprogramma» inngår i de fem årene, innebærer at både opplæring i skole og eventuell læretid kan medregnes.