Opplæringsforskrifta
§ 9-13 Halvårsvurdering i fag
Halvårsvurderinga i fag er ein del av undervegsvurderinga. Ho skal vise kva kompetanse elevane, lærlingane, lærekandidatane og praksisbrevkandidatane har i faga, og gi rettleiing om korleis dei kan betre kompetansen sin. Elevar, lærlingar, lærekandidatar og praksisbrevkandidatar skal få halvårsvurdering utan karakter gjennom heile opplæringa.
Frå 8. trinn skal elevar i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal vere skriftleg og skal vere eit uttrykk for den kompetansen kvar elev har tileigna seg ut frå det som er venta på tidspunktet for vurderinga.
Halvårsvurderinga med og utan karakter skal givast midt i opplæringsperioden. Dersom eit fag ikkje blir avslutta i eit skoleår, skal halvårsvurderinga også givast ved slutten av skoleåret.
Faglærarar skal gjennomføre halvårsvurderinga for elevar. Instruktørar skal gjennomføre halvårsvurderinga for lærlingar, lærekandidatar og praksisbrevkandidatar.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 2‑3 andre ledd og § 5‑4 andre ledd. Paragrafen viderefører § 3‑12 i den tidligere forskriften.
Første ledd beskriver halvårsvurderingen. I fag med flere standpunktkarakterer gir læreplanene informasjon om hvor mange karakterer som skal gis i halvårsvurderingen.
Andre ledd regulerer når halvårsvurdering med karakter skal gis.
Etter tredje ledd skal halvårsvurdering med og uten karakter gis midt i opplæringsperioden og også ved slutten opplæringsperioden dersom opplæringen i faget ikke blir avsluttet samme skoleår. Det er mulig å gi halvårsvurderingen sammen med samtalen om utvikling etter § 9‑6, men da må samtalen tilpasses slik at den sammenfaller med når halvårsvurderingen må gis. I et normalt skoleår skal halvårsvurderingen settes rundt jul, og eventuelt før sommeren i fag som ikke avsluttes samme skoleår. Vurderingen med og uten karakter må henge tett sammen og bli gitt rundt samme tid. Siden halvårsvurderingen uten karakter skal være en begrunnelse for halvårsvurderingen med karakter, bør den ikke gis etter halvårsvurderingen med karakter.
Med «opplæringsperioden» i tredje ledd menes både vanlige skoleår og kortere opplæringsperioder, som for eksempel ved periodisering der opplæringsløpet i et fag ofte er kortere og mer intensivt enn i et normalt skoleår. Det sentrale er at det er en midtveisvurdering. «Halvårsvurdering» kan derfor i noen tilfeller være et noe misvisende begrep, siden vurderingen ikke alltid gis hvert halvår.
Fjerde ledd regulerer hvem som har ansvar for halvårsvurderingen. I de situasjonene der noen er både er elev og lærling er det faglærer som skal ha det endelige ansvaret for vurderingen.