Merknader til § 3-30 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring

Bestemmelsen regulerer lokalt gitt eksamen for videregående opplæring. Det er flere former for lokalt gitt eksamen i videregående opplæring enn det er i grunnskolen, og det er særlig de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som bruker disse. I dette rundskrivet omtales endringene knyttet til lokalt gitt muntlig eksamen.

Ansvar

Paragraf 3-30 første ledd er uendret, og pålegger som tidligere fylkeskommunen ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte eksamener. Fylkeskommunen kan delegere gjennomføringen av lokalt gitt eksamen til de enkelte skolene, dersom fylkeskommunene finner dette hensiktsmessig. Gjennomføringen omfatter blant annet trekk av fag og elever, det å skaffe sensorer og utarbeidelse av eksamensoppgaver. I forbindelse med utarbeidelsen av eksamensoppgaver har faglæreren plikt til å utarbeide forslag og kan ikke nekte å gjøre det. Vi vil presisere at det ved muntlig eksamen ikke utdeles eksamensoppgaver som skal besvares. Med eksamensoppgaver menes her de temaene eller problemstillingene som elevene skal presentere, samt de spørsmålene eller problemstillingene som vil være gjenstand for eksamineringen etter elevens presentasjon. Skoleeieren eller skolen (dersom ansvaret for gjennomføringen er delegert) kan velge om faglæreren skal utarbeide eksamensoppgaver.

Melding om trekkfag og eksamensdager

I § 3-30 andre ledd er det føyd til et nytt tredje punktum. Leddet er ellers uendret. Som tidligere skal eleven få beskjed om hvilket fag hun/han kommer opp i, 48 timer før eksamenen. Meldingen til elevene bør komme så nær 48 timer før eksamenen starter som mulig, men ikke mindre enn 48 timer før første kandidat skal prøves. Vi understreker at kunngjøringen ikke må gjøres for lang tid i forveien. Hensikten er å skape så like forhold som mulig for alle elever. Vi understreker at det eleven skal ha melding om 48 timer før, er hvilket fag hun/han skal opp til. Dette må ses i sammenheng med tredje ledd som regulerer forberedelsesdelen nærmere. Eleven skal ikke få oppgitt temaet på dette tidspunktet. I beregningen av 48 timer så skal ikke lørdager, søndager, høytidsdager og helligdager regnes med. Det følger også av andre ledd.

Det er nytt at lokalt gitt muntlig eksamen med forberedelsesdel ikke skal gjennomføres på mandager eller dagen etter høytidsdager/helligdager. Eksamen skal gjennomføres på dagene tirsdag til fredag. Forbudet har sammenheng med at forberedelsesdagen skal være dagen før eksamen gjennomføres. Hensikten med dette er å sikre at alle elever får tilnærmet lik lengde på forberedelsesdelen. Som det fremgår av bestemmelsen, gjelder forbudet bare for lokalt gitt muntlig eksamen med forberedelsesdel.

Organisering av eksamen

Paragraf 3-30 fjerde ledd gjelder organiseringen av eksamen. Det er endret fra tidligere, og fastsetter at eksamen skal gjennomføres med obligatorisk forberedelsesdel. Fylkeskommunen kan ikke velge at eksamen skal gjennomføres uten forberedelsesdel for elever.

I tredje punktum er rammene for forberedelsesdelen regulert nærmere. Dette er nytt, og sier at forberedelsesdelen skal gjennomføres som en obligatorisk skoledag hvor elevene har rett på et pedagogisk tilbud fra skolen. Det betyr at eleven skal møte på skolen og ha tilgang på en lærer. Forberedelsesdagen bør være veiledende og hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom tema/problemstilling og læreplanen. Utover dette velger skoleeier selv hvordan de organiserer innholdet i forberedelsesdagen. Forberedelsesdelen starter 24 timer før eksamen gjennomføres. Dette er en reduksjon av lengden på forberedelsestiden sammenlignet med mulighetene i tidligere ordning.

I forberedelsesdelen kan eleven bruke alle hjelpemidler. Dette er nytt. Fjerde punktum er også nytt, og understreker at skolene i forberedelsesdelen skal gi elevene et tema eller en problemstilling å arbeide med. Vi understreker at det ikke er et absolutt skille mellom tema og problemstilling. Det er ingenting i veien for at elevene gis et tema med en tilhørende problemstilling, eller en problemstilling som avgrenses til et tema. Temaet skal gi elevene et utgangspunkt for eksamen. Dette må ses i sammenheng med syvende ledd hvor det er fastsatt at alle elever under eksamen skal presentere temaet som hun eller han har arbeidet med i forberedelsesdelen. Presentasjonen bør ikke utgjøre mer enn 1/3 av eksamenstiden, og skal fungere som et utgangspunkt for videre samtale slik at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i faget. Det er også understreket i fjerde ledd tredje punktum at eleven ikke skal få vite hvilke spørsmål og problemstillinger som vil være gjenstand for samtale under eksamineringen. Se syvende ledd for mer om innholdet i eksamen.

Femte punktum er ikke nytt, her er det som tidligere at forberedelsesdelen ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget, noe som understreker betydningen av å bruke elevenes forberedte presentasjon som et utgangspunkt for videre samtale. Eksamenskarakteren skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven viser på selve eksamen. Dette må også ses i sammenheng med syvende ledd som regulerer gjennomføringen av selve eksamineringen og bruken av hjelpemidler i § 3-31.

Privatister

Fjerde ledd annet punktum er nytt og fastslår at fylkeskommunen selv avgjør om lokalt gitt muntlig eksamen for privatister skal være med forberedelse eller ikke, og hvor lang den eventuelle forberedelsen skal være. Dersom fylkeskommunen velger at muntlig eksamen gjennomføres uten forberedelsesdel, gjelder ikke de delene av bestemmelsen som er knyttet til forberedelse og presentasjon, for eksempel melding om tema 24 timer før eksamen og presentasjon av tema. Vi understreker at det er viktig at fylkeskommunen informerer privatistene om hvordan muntlig eksamen gjennomføres.

Sensorene

I § 3-30 sjette ledd reguleres bruken av sensorer til lokalt gitt eksamen. Bestemmelsen er ikke endret, og viderefører ordningen med to sensorer hvor minst én skal være ekstern. . Fylkeskommunen kan ikke dispensere fra dette kravet.

Den eksterne sensoren er en person som ikke arbeider ved den skolen som eksamenen gjennomføres. Det er ikke et krav om at den eksterne sensoren arbeidet hos en annen skoleeier. Det vanligste er at den andre sensoren er faglæreren til eleven. Faglæreren har imidlertid ikke rett til å være sensor, og skoleeier/skolen kan derfor velge å bruke en annen enn faglæreren som den andre sensoren.

Dersom den eksterne og den interne sensoren (faglæreren) er uenige om karakteren, er det den eksterne sensoren som avgjør karakteren.

I siste punktum er det som tidligere bestemt at en fagarbeider med praksis fra arbeidslivet kan oppnevnes som sensor i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Når det skal vurderes om en person kan være sensor, må både formell kompetanse og realkompetanse vurderes.

Gjennomføringen av eksamen

Paragraf 3-30 syvende ledd presiserer hvordan eksamen skal gjennomføres. Første og andre punktum er i realiteten uendret. Det er føyd til et nytt tredje og fjerde punktum i leddet. Tidligere tredje punktum er nytt femte punktum.

Paragraf 3-30 syvende ledd første punktum er ikke endret, og fastsetter at ved eksamen skal den ene sensoren være eksaminator. Dette er normalt faglæreren.

Syvende ledd annet punktum er ikke endret, og presiserer at eksamineringen skal gi elevene mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Lokalt gitt eksamen skal ikke organiseres på en slik måte at eleven bare prøves i en liten del av læreplanen for faget. Dette har konsekvenser blant annet for formuleringen av tema/problemstilling til forberedelsesdelen og de spørsmålene som stilles under selve eksamineringen.

Tredje punktum er nytt, og presiserer forholdet mellom selve eksamenen og forberedelsesdelen ytterligere. Hva som er «flere relevante deler av læreplanen», må ses i sammenheng med at en muntlig presentasjon er en obligatorisk del av eksamen, og med andre punktum om at eksamen skal gi eleven mulighet til å vise kompetansen sin i en så stor del av faget som mulig. Temaet/problemstillingen eleven har forberedt skal være utgangspunktet for eksamineringen. Dette innebærer at temaet/problemstillingen må være tilstrekkelig omfattende til at det vil være naturlig å trekke inne flere deler av læreplanen under selve eksamineringen. Hensikten er at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig.

Elevene må få veiledning i å se sammenhengen mellom temaet/problemstillingen på forberedelsesdelen og læreplanen for faget. En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet i andre punktum om at eleven skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Det er derfor avgjørende av skolene/faglærerne utarbeider gode temaer/problemstillinger som er egnet til å prøve elevene iså stor del av faget som mulig.

Fjerde punktum er nytt, og presiserer at muntlig eksamen skal bestå i at elevene presenterer temaet/problemstillingen som hun eller han har forberedt på forberedelsesdagen. Elevens presentasjon skal bare utgjøre en del av eksamenen. Dette betyr at muntlig eksamen består av to deler: elevens presentasjon av temaet/problemstillingen og selve eksamineringen. Tiden til eksamen bør fordeles slik at inntil 1/3 av tiden brukes til elevens presentasjon av temaet og resten av tiden til eksamineringen. Presentasjonen skal være et utgangspunkt for eksamineringen. I tillegg til elevens presentasjon, skal eksamineringen bestå av spørsmål og/eller samtale knyttet til det temaet eleven har presentert. Det er viktig at sensorene stiller spørsmål som gjør at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i faget. Sensorene skal lete etter elevenes kompetanse, og ikke den kompetansen de ikke har.

Siste punktum er uendret, og fastsetter at dersom det er uenighet om hva eleven skal prøves i, er det den eksterne sensoren som avgjør dette.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}