Merknader til § 3-29 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen

Bestemmelsen regulerer lokalt gitt eksamen i grunnskolen. For lokalt gitt eksamen for videregående opplæring, se § 3-30. Det er gjort endringer i første, andre, tredje og sjette ledd. Fjerde ledd og femte ledd er uendret. Endringene presiserer rammene for muntlig eksamen.

Ansvar

I § 3-29 første ledd er det kun tilføyd «lokalt gitte», ellers er leddet uendret. Som tidligere har kommunen ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte eksamener. Kommunen kan delegere gjennomføringen av lokalt gitt eksamen til de enkelte skolene, dersom kommunene finner dette hensiktsmessig. Gjennomføringen omfatter blant annet trekk av fag og elever, å skaffe sensorer og å utarbeide av eksamensoppgaver. Skoleeieren eller skolen (dersom ansvaret for gjennomføringen er delegert) kan velge om faglæreren skal utarbeide eksamensoppgaver. Dersom skoleeier/skolen velger at faglærer skal utarbeide forslag til eksamensoppgaver, har faglæreren plikt til å gjøre det. Med eksamensoppgaver menes her de temaene eller problemstillingene som elevene skal presentere, samt de spørsmålene eller problemstillingene som vil være gjenstand for eksamineringen etter elevens presentasjon.

Melding om fag og eksamensdager

I § 3-29 andre ledd er det føyd til et nytt tredje punktum. Leddet er ellers uendret. Som tidligere skal eleven skal få beskjed om hvilket fag hun/han kommer opp i, 48 timer før eksamen. Meldingen til elevene bør komme så nær 48 timer før eksamenen starter, men ikke mindre enn 48 timer før første kandidat skal prøves. Hensikten er å skape så like forhold som mulig for alle elever. Det eleven skal ha melding om 48 timer før, er hvilket fag hun/han skal opp til. Dette må ses i sammenheng med tredje ledd som regulerer forberedelsesdelen nærmere. Det følger av andre ledd at i beregningen av 48 timer så skal ikke lørdager, søndager, høytidsdager og helligdager regnes med.

Det er nytt at eksamen ikke skal gjennomføres på mandager eller dagen etter høytidsdager/helligdager. Eksamen skal gjennomføres på dagene tirsdag til fredag. Forbudet har sammenheng med at forberedelsesdagen skal være dagen før eksamen gjennomføres. Hensikten er å sikre at alle elever får tilnærmet lik lengde på forberedelsesdelen.

Organiseringen av eksamen

Paragraf 3-29 tredje ledd gjelder organiseringen av eksamen. Dette er nytt og fastsetter at eksamen skal gjennomføres med obligatorisk forberedelsesdel. Kommunen kan ikke velge at eksamen skal gjennomføres uten forberedelsesdel. I andre punktum er rammene for forberedelsesdelen regulert nærmere. Dette er nytt. Forberedelsesdelen skal gjennomføres som en obligatorisk skoledag hvor elevene har rett på et pedagogisk tilbud fra skolen. Det betyr at eleven skal møte på skolen og ha tilgang på veiledning fra en lærer. Forberedelsesdagen bør være veiledende og hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom tema/problemstilling og læreplanen. Forberedelsesdelen starter 24 timer før eksamen gjennomføres. Dette er en reduksjon av lengden på forberedelsestiden sammenlignet med mulighetene i tidligere ordning.

I forberedelsesdelen kan eleven bruke alle hjelpemidler. Skolene skal gi elevene et tema eller en problemstilling å arbeide med i forberedelsesdelen. Vi understreker at det ikke er et absolutt skille mellom tema og problemstilling. Det er ingenting i veien for at elevene gis et tema med en tilhørende problemstilling, eller en problemstilling som avgrenses til et tema. Temaet skal gi elevene et utgangspunkt for eksamen. Dette må ses i sammenheng med sjette ledd hvor det er fastsatt at alle elever under eksamen skal presentere et tema eller problemstilling som hun eller han har arbeidet med i forberedelsesdelen. Presentasjonen bør ikke utgjøre mer enn 1/3 av eksamenstiden, og skal være et utgangspunkt for videre samtale slik at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i faget. Det er også understreket i tredje ledd tredje punktum at eleven ikke skal få vite hvilke spørsmål og problemstillinger som vil være gjenstand for eksamineringen.

Forberedelsesdelen er ikke en del av vurderingsgrunnlaget, noe som understreker betydningen av å bruke elevenes forberedte presentasjon som et utgangspunkt for videre samtale. Eksamenskarakteren skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven viser på selve eksamen. Dette må også ses i sammenheng med sjette ledd som regulerer gjennomføringen av selve eksamineringen og § 3-31 som regulerer bruken av hjelpemidler.

Tidsrammen

Paragraf 3-29 fjerde ledd regulerer eksamensformen for lokalt gitt eksamen i grunnskolen. Det er ikke gjort endringer her. I grunnskolen er den eneste eksamensformen ved lokalt gitt eksamen en muntlig eksamen. Selve eksamenen kan vare inntil 30 minutter per elev. Skoleeieren kan ikke lokalt fastsette avvik fra dette.

Sensorene

Paragraf 3-29 femte ledd regulerer bruken av sensorer til lokalt gitt eksamen. Dette er uendret, og viderefører ordningen med to sensorer hvor minst én skal være ekstern. Kommunen kan ikke dispensere fra dette kravet.

Den eksterne sensoren er en person som ikke arbeider ved den skolen som eksamenen gjennomføres ved. Det er ikke et krav at den eksterne sensoren arbeider hos en annen skoleeier. Det vanligste er at den andre sensoren er faglæreren til eleven. Faglæreren har imidlertid ikke rett til å være sensor, og skoleeier/skolen kan derfor velge å bruke en annen enn faglæreren som den andre sensoren. Dersom den eksterne og den interne sensoren (faglæreren) er uenige om karakteren, er det den eksterne sensoren som avgjør karakteren.

Gjennomføringen av eksamen

Paragraf 3-29 sjette ledd presiserer hvordan eksamen skal gjennomføres. Første og andre punktum er i realiteten uendret. Det er føyd til et nytt tredje og fjerde punktum i leddet. Tidligere tredje punktum er nytt femte punktum.

Paragraf 3-29 sjette ledd første punktum er uendret, og fastsetter at ved eksamen skal den ene sensoren være eksaminator. Dette er normalt faglæreren.

Sjette ledd annet punktum er uendret, og presiserer at eksamineringen skal gi elevene mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Lokalt gitt eksamen skal ikke organiseres på en slik måte at eleven bare prøves i en liten del av læreplanen for faget. Dette har konsekvenser blant annet for formuleringen av tema/problemstilling til forberedelsesdelen og de spørsmål som stilles under selve eksamineringen.

Tredje punktum er nytt, og her er forholdet mellom selve eksamenen og forberedelsesdelen presisert ytterligere. Hva som er «flere relevante deler av læreplanen», må ses i sammenheng med at en muntlig presentasjon er en obligatorisk del av eksamen, og med andre punktum om at eksamen skal gi eleven mulighet til å vise kompetansen sin i en så stor del av faget som mulig. Temaet/problemstillingen eleven har forberedt, skal være utgangspunktet for eksamineringen. Temaet/problemstillingen må være tilstrekkelig omfattende til at det vil være naturlig å trekke inne flere deler av læreplanen under selve eksamineringen. Hensikten er at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig.

Elevene må få veiledning i å se sammenhengen mellom temaet/problemstillingen og læreplanen for faget. En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet i andre punktum om at eleven skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Det er derfor avgjørende at skolene/lærerne utarbeider gode temaer/problemstillinger som er egnet til å prøve elevene i så stor del av faget som mulig.

Fjerde punktum er nytt, og presiserer at muntlig eksamen skal bestå i at elevene presenterer temaet/problemstillingen som hun eller han har forberedt på forberedelsesdagen. Elevens presentasjon skal være en innledning til eksamineringen. Tiden til eksamen bør fordeles slik at inntil 1/3 av tiden brukes til elevens presentasjon. Presentasjonen skal være et utgangspunkt for eksamineringen. I tillegg til elevens presentasjon, skal eksamineringen bestå av spørsmål og/eller samtale knyttet til det temaet/problemstillingen eleven har presentert. Det er viktig at sensorene stiller spørsmål som gjør at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i faget. Sensorene skal lete etter elevenes kompetanse, og ikke den kompetansen de ikke har.

Siste punktum er uendret, og fastsetter at dersom det er uenighet om hva eleven skal prøves i, er det den eksterne sensoren som avgjør dette.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}