Individuell vurdering Udir-5-2016

Del I. Generelle føresegner på Lovdata.

Alle elever, lærlinger og lærekandidater har rett til å få vurdering. Retten gjelder fra 1. årstrinn og ut videregående opplæring. Retten til vurdering omfatter både underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon. Hva som ligger i det blir utdypet i del II, del III og del VI.

Disse skal også få vurdering etter kapittel 3:

• elever tatt inn på private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12
• voksne som er tatt inn til ordinær videregående opplæring

Kapittel 3 omhandler også privatister og praksiskandidater. Hvis ikke annet er nevnt regnes praksiskandidater som privatister.

Elever som har fått privat opplæring i hjemmet etter opplæringsloven § 2-13 skal ikke få vurdering. Disse elevene vil ikke ha et vitnemål etter grunnskolen, men kommunen må attestere at grunnskolen er fullført. Inntak til videregående for disse elevene skjer etter § 6-24.

Voksne som får opplæring særskilt tilrettelagt for dem skal få vurdering etter reglene i forskriftens kapittel 4.

Grunnlaget for vurdering i både fag og orden og adferd skal være kjent for elever, lærlinger og lærekandidater. Det innebærer at elever, lærlinger og lærekandidater må kjenne til kompetansemålene i læreplanene og hva lærere eller instruktører legger vekt på når de vurderer deres kompetanse i faget. Det er viktig at elever, lærlinger og lærekandidater forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. Elever må også kjenne til skolens ordensreglementet, og hvordan det blir brukt for å vurdere deres orden og adferd.

Kommunen og fylkeskommunen som skoleeier har ansvaret for å oppfylle retten til vurdering. I lærebedrifter er det bedriften som vurderer lærlinger og lærekandidater, men skoleeier har fortsatt ansvaret.

§ 3-1 på Lovdata.no

Vurdering i fag har som formål å

• bidra til læring (underveisvurdering)
• gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen eller lærekandidaten underveis i opplæringen (underveisvurdering)
• gi informasjon om kompetansen ved avslutningen av opplæringen i faget (sluttvurdering)

Vurderingen skal altså både gi god tilbakemelding, og hjelpe elevene, lærlingene og lærekandidatene til videre læring.

Formålet med vurdering i orden og vurdering i adferd er å bidra i elevens sosialisering, sikre at eleven har et godt psykososialt miljø, og gi informasjon om elevens orden og adferd.

Endret 2015: Formålet med underveisvurdering og sluttvurdering utdypes i § 3-11 og § 3-17, og er derfor tatt ut av § 3-2 andre og tredje ledd. Tidligere siste ledd er opphevet og er delvis tatt inn i ny § 3-16.

§ 3-2 på Lovdata.no 

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanene for fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kompetansemålene beskriver det eleven skal kunne i fag etter 2., 4., 7., 10. årstrinn, og på alle årstrinn i videregående opplæring. Elevene kan underveis i opplæringen bli vurdert opp mot læringsmål som er utledet fra kompetansemålene. Dette er bl.a. aktuelt når det er langt frem til årstrinn der kompetansemålene er beskrevet, f.eks. på 5. årstrinn eller ved halvårsvurdering på 8. årstrinn.  

Forutsetninger, fravær eller orden og adferd skal ikke trekkes inn i vurderingen av fag. Forutsetninger kan være f.eks. funksjonshemninger eller lærevansker. Fravær og manglende innleveringer kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for vurdering, men det er ikke adgang til å sette en lavere karakter på bakgrunn av noe annet enn elevens faglige kompetanse. Innsats er vanligvis heller ikke en del av vurderingsgrunnlaget. Unntaket er i kroppsøving. Du kan lese mer om vurdering i kroppsøving i rundskriv Udir-8-2012.

Eleven, lærlingen og lærekandidaten har en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen for å gi læreren og instruktøren grunnlag for å vurdere deres kompetanse i faget. Plikten til å være til stede og vise kompetansen sin i opplæringen kommer også frem av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4. Oppmøteplikten må også ses i sammenheng med fraværsgrensen i videregående skole.

I tredje ledd står det at hvis elever har stort fravær eller av andre særlige grunner ikke viser sin kompetanse, kan det føre til at læreren ikke har grunnlag for å sette halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Alt fravær, uavhengig av årsak, kan føre til at læreren ikke har grunnlag for vurdering. Enten har læreren grunnlag for vurdering, eller ikke. Hvis læreren har vurderingsgrunnlag skal en elev også ha mulighet til å oppnå høyeste kompetanse/karakter. Læreren kan altså ikke si at en elev ikke kan få høyere karakter enn 4 fordi han eller hun kun er vurdert i 60 prosent av kompetansemålene.

I siste ledd omhandles fraværsgrensen i videregående skole. Denne grensen kan føre til at elever ikke får halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i fag.

Endret i 2015: Uttrykket «dei samla» er tatt ut av § 3-3 fordi bestemmelsen gjelder både underveisvurdering og sluttvurdering.

Setningen om at læreren og instruktøren skal legge til rette for at han eller hun får tilstrekkelig grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten, slik at den retten de har til vurdering blir oppfylt, er opphevet. Denne regelen har blitt oppfattet som uklar, og en opphevelse var ment å tydeliggjøre aktivitetsplikten som elevene, lærlingene og lærekandidatene har.

Nytt i 2016: Fraværsgrensen gjelder fra 1. august 2016. Mer informasjon om fraværsgrensen finner du i rundskriv Udir-3-2016.

§ 3-3 på Lovdata.no 

Gjennom hele opplæringsløpet skal elevene få vurdering uten karakter. I ungdomsskolen og i videregående skole skal elevene i tillegg få halvårsvurderinger og sluttvurderinger med karakter. Elever skal ikke få tallkarakter på barneskolen.

Karakterskalaen er 1-6, og 6 er beste karakter. Ved halvårsvurderinger og sluttvurderinger skal det gis hele karakterer. Det er ikke krav om å bruke karakter utover dette. Læreren kan velge å bruke graderte karakterer (f.eks. 5+ eller 3/4) underveis i opplæringen, eller ikke bruke karakter i det hele tatt.

I videregående skole er et fag bestått med karakteren 2 eller bedre. En elev som har karakteren 1 i standpunkt og får karakteren 2 til eksamen i faget, har også bestått. Eksamenskarakteren overstyrer da standpunktkarakteren. For fag med tverrfaglig eksamen må eleven bestå alle programfagene, uavhengig av eksamensresultat.

I enkelte fag skal det brukes andre vurderingsuttrykk enn tallkarakterer, som bestått/ikke bestått eller deltatt/ikke deltatt. Det fremgår av læreplanen for faget. Det brukes en egen tredelt skala ved fag- og svenneprøve og kompetanseprøve.

§ 3-4 på Lovdata.no 

Grunnlaget for vurdering i orden og vurdering i adferd er om elevene følger skolens ordensreglement. Man må derfor kunne utlede fra ordensreglementet hva som anses som god orden og hva som anses som god adferd. Eleven skal få en karakter i orden og en karakter i adferd. I andre ledd står det litt nærmere om hva som er orden, og i tredje ledd om hva som er adferd. Det presiseres i fjerde ledd at vurderingene i orden og adferd skal holdes adskilt fra vurderingen i fag.

Både forutsetninger og fravær kan inngå i vurderingen når karakterer i orden og i adferd skal settes, i motsetning til i fag. Årsaken til fraværet avgjør om det påvirker vurderingen i orden eller vurderingen i adferd.

Læreren skal foreta en helhetlig vurdering av elevens orden og adferd over en lengre tidsperiode. Vanligvis skal ikke læreren legge avgjørende vekt på enkelthendelser. Unntaket er ved særlig klanderverdige eller grove enkelthendelser. Da vil nedsatt karakter kunne benyttes som en sanksjon etter ordensreglementet. Les mer om vurdering i orden og adferd i vårt rundskriv om ordensreglement Udir-8-2014.

§ 3-5 på Lovdata.no 

Fram til 8. årstrinn skal elevene bare få vurdering uten karakter i orden og i adferd.

Fra og med 8. årstrinn skal vurderingen gis med karakter.

Hvis ikke det er klare avvik fra vanlig orden eller adferd skal eleven ha karakteren God.

Mye fravær kan føre til nedsatt karakter, men ikke til manglende vurderingsgrunnlag (IV).

§ 3-6 på Lovdata.no 

Elever og foreldre skal bli varslet hvis det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag. Dette gjelder både hvis fraværsgrensen nærmer seg overskredet, og hvis det er tvil om det er grunnlag for vurdering (IV). Varsel skal alltid bli gitt skriftlig. Skolen må varsle eleven og foreldrene i alle fag det gjelder. Skolen må ikke varsle hvis eleven står i fare for å få karakteren 1.

I andre ledd står det at elev og foreldre skal bli varslet hvis det er fare for at eleven kan få noe annet enn God i halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i orden eller i adferd. Hvis skolen har brukt nedsatt karakter som en sanksjon for en enkelthendelse etter ordensreglementet, vil det ikke være mulig å varsle.

Varselet skal gis «uten ugrunna opphold», det vil si med en gang læreren er i tvil om eleven kan få karakter. Hensikten med varselet er at eleven fortsatt skal ha mulighet til å få karakter i fag, eller unngå å få nedsatt karakter i orden eller adferd.

Selv om eleven og foreldrene er varslet før halvårsvurderingen med karakter blir gitt, må skolen varsle på nytt hvis det er tvil om eleven kan få standpunktkarakter.

I siste ledd blir det understreket at foreldrene ikke skal varsles etter at eleven er myndig (18 år).

Varsel skal alltid bli gitt skriftlig. Se vår uttalelse om varsling på e-post eller læringsplattformer.

Nytt i 2015: Bestemmelsen er tilpasset slik at regelen om varsling også skal gjelde for fraværsgrensen.

§ 3-7 på Lovdata.no 

Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til en jevnlig dialog med kontaktlærer eller instruktør om utviklingen sin opp mot de overordnede målene med opplæringen.

De overordnede målene med opplæringen er bl.a. å gjøre de unge i stand til å ta vare på seg selv og andre, og sette fokus på grunnleggende verdier som respekt, likeverdighet og solidaritet.

De overordnede målene kommer nærmere frem i

• formålsparagrafen i opplæringsloven (§ 1-1)
• generell del av læreplanen 
• prinsipper for opplæringen

§ 3-8 på Lovdata.no 

En privatist er en person som har meldt seg opp til eksamen i ett eller flere fag uten å være elev i dette faget/fagene. En privatist skal gå opp til eksamen, men skal verken ha underveisvurdering eller standpunktkarakter.

Privatistordningen gjelder kun fag fra videregående opplæring. I grunnskolen er det kun voksne som kan avlegge privatisteksamen, jf. forskriften § 4-6.

Det er fastsatt i tredje ledd at kompetansemålene i fag og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen til eksamen skal være tilgjengelig for privatister. Det er privatistens eget ansvar å gjøre seg kjent med informasjonen som er tilgjengelig.

I enkelte fag trenger privatisten bare å ta eksamen på det høyeste nivået for å få godskrevet faget på et lavere nivå. Hvilke fag dette gjelder fremgår av læreplanverket. Eksempler er kroppsøving og norsk. Når et fag har to standpunktkarakterer (muntlig og skriftlig) er det mulig å ta en eksamen og beholde standpunktkarakteren i den andre delen.

Nytt i 2015: Det er presisert at privatistordningen kun gjelder i videregående opplæring. Tidligere siste ledd i § 3-10 er derfor opphevet.

§ 3-10 på Lovdata.no