Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2022

3. Videregående opplæring

3.1 Tilbudsstruktur

«Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse» (opplæringsloven § 3-3).

Grunnkompetanse betyr i denne sammenheng all opplæring som ikke fører til full studie- eller yrkeskompetanse. Den videregående opplæringen er organisert i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Det er fem studieforberedende utdanningsprogram:

• Utdanningsprogram for studiespesialisering
• Utdanningsprogram for idrettsfag
• Utdanningsprogram for musikk, dans og drama
• Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
• Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Ved innføringen av ny tilbudsstruktur på yrkesfaglige utdanningsprogram kom det nye utdanningsprogrammer som ble innført trinnvis fra skoleåret 2020–2021. Skoleåret 2022–2023 starter vg3 med de nye utdanningsprogrammene.

Det er ti yrkesfaglige utdanningsprogrammer for elever på vg1, vg2 og vg3¹²:

• Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
• Utdanningsprogram for elektro og datateknologi
• Utdanningsprogram for frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
• Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
• Utdanningsprogram for håndverk, design og produktutvikling
• Utdanningsprogram for informasjonsteknologi og medieproduksjon
• Utdanningsprogram for naturbruk
• Utdanningsprogram for restaurant- og matfag
• Utdanningsprogram for salg, service og reiseliv
• Utdanningsprogram for teknologi- og industrifag

Opplæringen i skole omfatter normalt videregående trinn 1 (vg1), videregående trinn 2 (vg2) og videregående trinn 3 (vg3). Hvert trinn skal normalt ha en lengde på ett skoleår.

Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (vg1 og vg2) og ett års opplæring (vg3) fordelt over to års læretid i bedrift (hovedmodellen). Det finnes imidlertid utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen, se punktene 3.4.3, 3.4.4, 3.4.5 og 3.5.

Tilbudsstrukturen (vedlegg 2) viser den fastsatte inndelingen av utdanningsprogrammene i årstrinn og programområder for vg1, vg2, vg3 / opplæring i bedrift. Noen programområder på vg2 har, i tillegg til inntak fra vg1 i eget utdanningsprogram, også inntak fra vg1 i andre utdanningsprogram. Dette kalles kryssløp. Gyldige kryssløp framgår av vedlegg 2.

For å få vitnemål som gir studie- eller yrkeskompetanse, må kandidaten ha fullført og bestått ett av løpene i vedlegg 2 (vg1, vg2, vg3 / opplæring i bedrift), med kravene til fagsammensetning og timeomfang.

Alle timetall i teksten og i tabellene er minstetimetall som elevene har rett til å få og som skoleeier må tilby. Skoleeiere står fritt til å tilby flere timer.

Fellesfag, felles programfag og programfag

Fellesfag er obligatoriske fag på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Kravet til fellesfag er mer omfattende på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Felles programfag er fag som er obligatoriske på et gitt utdanningsprogram. Alle utdanningsprogrammene, med unntak av utdanningsprogram for studiespesialisering, har felles programfag. Programfag er fag som tilhører bestemte utdanningsprogram og som elevene kan velge.

Fagene er nærmere beskrevet under hvert utdanningsprogram.

^{12) Før innføringen av LK20 var det åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammer.}

3.2 Generelle regler for videregående opplæring

Overgangsordninger ved innføring av LK20

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet egne bestemmelser for innføringstakt for LK20 og overgangsordninger fra LK06 til LK20.

Fleksibilitet i fag- og timefordelingen

Skoleeier kan legge fag på andre trinn enn det som framgår av tabellene 4, 7, 9, 13, 15, 17 og 27. Når fag flyttes mellom trinn, skal progresjonen i faget vektlegges. Fag må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen. Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn.

Skoleeier må vedta en lokal forskrift som beskriver den alternative fag- og timefordelingen ved det aktuelle utdanningsprogrammet.

Utdanningsdirektoratet har publisert en veiledning til ordningen.

Se veiledning for fleksibilitet i fag- og timefordeling

Forskrift til opplæringsloven § 1-3, tredje ledd.

Godkjenning av opplæring i utlandet tilsvarende vg1 og/eller vg2 i Norge

Ordningen omfatter både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

En elev som tidligere har bestått et fag som er det samme faget, eller som er likeverdig eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket, skal få godkjent dette faget som bestått etter læreplanverket. Det er det samme om faget er tatt i Norge eller i utlandet. Eleven må søke rektor om slik godkjenning.

En elev som har gjennomført og bestått et opplæringsår i utlandet på nivå med norsk vg1 og/eller vg2, kan søke fylkeskommunen om å få denne opplæringen godkjent som en del av norsk videregående opplæring.

I begge tilfeller gjelder at eleven må legge frem den nødvendige dokumentasjonen.

Rundskriv Udir-6-2012 Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Forskrift til opplæringsloven § 1-16.

3.3 Studieforberedende utdanningsprogram

Her finner du bestemmelser om krav til fellesfag og programfag. Vi gjør også greie for bestemmelsene som gjelder for

• Elever som har rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-3)
• Elever som har rett til opplæring i tegnspråk (opplæringsloven § 3-9)

Hovedbestemmelsene om innhold og omfang i de studieforberedende utdanningsprogrammene går fram av kapittel 3 i opplæringsloven og kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven.

Generelle bestemmelser for studieforberedende utdanningsprogram

Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter

Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1, og at vedkommende i tillegg har:

• Mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet
• En språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette
• Forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen

I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt:

• Få opplæring etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (jf. punkt 1.5)
• Nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget fremmedspråk
• Om nødvendig få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (jf. Punkt 1.5)

Opplæringsloven § 3-12.

3.3.1 Fellesfag

3.3.1.1 Norsk

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i skriftlig sidemål.

3.3.1.2 Engelsk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk. For elever som har rett til opplæring i eller på tegnspråk er det en egen læreplan i engelsk.

Opplæringsloven § 3-9.

3.3.1.3 Fremmedspråk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget fremmedspråk. Læreplanen i fremmedspråk gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for de som ikke har samme språk som første- eller andrespråk.

Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det i videregående opplæring kan gis opplæring i følgende 43 språk: albansk, amharisk, arabisk, bosnisk, bulgarsk, dari, estisk, filipino, finsk, fransk, hebraisk, hindi, islandsk, italiensk, japansk, kantonesisk, kinesisk (tidligere navn mandarin), koreansk, kroatisk, kurdisk (sorani), latvisk, litauisk, lulesamisk, nederlandsk, nordsamisk, nygresk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, portugisisk, russisk, serbisk, somali, spansk, sørsamisk, tamil, tegnspråk, thai, tigrinja, tyrkisk, tysk, ukrainsk, ungarsk, urdu og vietnamesisk.

Disse språkene vil følge gjeldende ordning for vurdering i fremmedspråk med sentralt gitt skriftlig eksamen og lokalt gitt muntlig eksamen både for elever og privatister. Hvert fremmedspråk har flere nivåer og hvert nivå har unike fagkoder.

Se også omtale av privatistordning i fremmedspråk nedenfor.

Dersom et språk fjernes fra eksamenstilbudet, vil det være overgangsordninger. 

Med fremmedspråk i grunnskolen

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen og fortsetter med opplæring i det samme språket, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket.

Uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke er unntatt fra kravet til fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, må velge ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring. Disse elevene skal i tillegg til 113 timer på vg1 og 112 timer på vg2 ha 140 timer i fremmedspråket på vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Se egne kolonner i tabell 4, 7, 9, 11, 15 og 17.

Privatistordning

Elever som ønsker det kan i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av språkene som eleven ikke får tilbud om opplæring i. Det er bare privatisteksamen for de språkene Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det kan gis opplæring i. Det ikke er mulig å være elev og privatist i fag med samme fagkode samtidig. 

En elev som har en standpunktkarakter i fellesfaget fremmedspråk og som går opp til privatisteksamen i det samme fremmedspråket, vil få det timetallet i fellesfaget fremmedspråk som vedkommende hadde som elev. Med samme fremmedspråk mener vi samme fagkode. Hvis vedkommende hadde fellesfaget fremmedspråk i tre år (I +II), er omfanget 365 timer. Dette skal påføres kompetansebeviset/vitnemålet sammen med karakteren for privatisteksamen.

En vanlig privatisteksamen i fellesfaget fremmedspråk på nivå II gir kun en uttelling på 225 timer. Det betyr at en elev som ikke har fått vurdering i fellesfaget fremmedspråk og som går opp til privatisteksamen, kun får et omfang på 225 timer på vitnemålet/kompetansebeviset.

3.3.1.4 Matematikk

På studieforberedende utdanningsprogram er det obligatorisk med matematikk på vg1 og vg2.

På vg1 skal alle elever ha fellesfag matematikk på 140 timer. De kan velge mellom to ulike fag; praktisk matematikk (1P) eller teoretisk matematikk (1T).

På vg2 skal eleven velge ett matematikkfag. De kan velge mellom tre ulike fag:

• Praktisk matematikk (2P), 84 timer
• Programfag matematikk for samfunnsfag (S1), 140 timer
• Programfag matematikk for realfag (R1), 140 timer

For å få vitnemål må eleven ha minimum 224 timer matematikk som skal omfatte 140 timer fellesfag i matematikk 1T/1P på vg1 og i tillegg enten 84 timer fellesfag i matematikk 2P eller programfag i matematikk R1/S1 på vg2.

Erstatningsfag for elever som ikke velger fellesfag i matematikk på vg2 (2P)

Elever som velger ett av programfagene i matematikk (R1 eller S1) på vg2 i stedet for fellesfaget matematikk 2P, må ta ett ekstra programfag på minst 84 timer for å oppfylle kravet til minstetimetall over tre år, se tabellene 4, 7, 9, 11, 13 og 15. Dette programfaget kan enten være 84 timer programfag i matematikk, geofag, programmering og modellering eller teknologi og forskningslære (fagnavn merket X i tabell 5) eller et ordinært programfag på 140 timer fra studieforberedende utdanningsprogram.

3.3.1.5 Elever med opplæring i samisk, elever med opplæring i tegnspråk og elever med opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk

Elever med samisk som første- eller andrespråk

• For elever som har rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-3), er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Opplæring i samisk som førstespråk skal normalt kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan likevel få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
• Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
• Elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, kan velge opplæring i samisk i videregående. Disse elevene kan bruke 140 timer valgfritt programfag til samisk. Dette gjelder bare elever som velger samisk som andrespråk – samisk 4. Samisk 4 er et tilbud for nybegynnere i samisk i videregående opplæring som ikke har hatt samisk i grunnskolen.

Se for øvrig eget oppsett for samisk fag- og timefordeling i tabellene 4, 7, 9, 13 og 15.

Elever med norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk

For elever som har rett til opplæring i tegnspråk (opplæringsloven § 3-9), er det egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for elever med tegnspråk. Elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål. Se for øvrig egen fag- og timefordeling for elever med tegnspråk i tabellene 4, 7, 9, 13 og 15.

Elever med kvensk eller finsk som andrespråk

Det er en egen læreplan i kvensk eller finsk som andrespråk. Opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Unntak fra kravet om fremmedspråk

Noen elever er unntatt fra kravet om fremmedspråk. Dette gjelder elever som får opplæring etter læreplaner i:

• Samisk som første- eller andrespråk
• Kvensk eller finsk som andrespråk
• Norsk tegnspråk

Elever som har opplæring etter én av disse læreplanene, men som likevel ønsker fremmedspråk, må ta dette utenfor timerammen.

Forskrift til opplæringsloven § 1-10 andre ledd.

Særskilt for elever med opplæring i samisk som velger fremmedspråk

Elever med opplæring i samisk er fritatt fra opplæring i fremmedspråk. Elever som likevel velger fremmedspråk i videregående opplæring uten å ha hatt faget i grunnskolen, skal ha 225 timer fremmedspråk eller nivå 1. For å få timer til fremmedspråk brukes 140 timer fra valgfritt programfag, og de øvrige timene (85 timer) tas som tilleggstimer. Kravet til fordypning innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram opprettholdes, se punkt 3.3.2.1.

3.3.2 Utdanningsprogram for studiespesialisering

Utdanningsprogram for studiespesialisering er inndelt i to programområder på vg2 og vg3:

• Programområde for realfag
• Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi 

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk, fremmedspråk og fordypning i punkt 3.3.1 og 3.3.2.1.

3.3.2.1 Programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi

Elevene skal ordinært ha totalt 2 523 timer over tre år. Det framgår av fag- og timefordelingen i tabell 4 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 4 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 4 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som

• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12)
• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13)
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 3, 6, 10 og 14)

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 4 under fellesfag, ordinært totalt 1683 timer over tre år.

Programfag

Elevene i programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi skal ordinært i løpet av tre år ha 840 timer programfag.

Enkelte programfag bygger på et annet programfag. Dette kommer fram av tabellene 5 og 6. Det betyr at eleven bør ha den faglige kompetansen som beskrives i læreplanen for å starte med faget på et høyere nivå. En elev kan likevel ta programfaget på høyere nivå uten å ha tatt faget på lavere nivå dersom rektors vurdering er at eleven har tilstrekkelig kompetanse. Eleven vil i disse tilfellene, med enkelte unntak, ikke få godskrevet faget på lavere nivå. Unntakene er omtalt i Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet 2022.

Krav til fordypning, programfag fra eget programområde

Minst 560 av de 840 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde. Elevene skal ta to programfag á 140 timer fra hvert av to fagområder innen eget programområde (fordypning). Elever kan velge fordypning i to ulike fremmedspråk selv om de ligger innenfor samme fagområde.

Hvilke programfag som inngår i hvert av programområdene, går fram av tabellene 5 og 6.

Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram

280 av de 840 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde eller fra andre programområder innen utdanningsprogrammene for studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon og kunst, design og arkitektur. Elevene skal minst ha to programfag à 140 timer.

Programfag matematikk S og matematikk R

Programfagene matematikk S og matematikk R inngår både i programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi fra skoleåret 2021–2022, sammen med innføringen av LK20-læreplaner i fagene.

Det er ikke anledning til å kombinere programfag matematikk S1 med programfag matematikk R2 eller programfag matematikk R1 med programfag matematikk S2. Det er heller ikke anledning til å føre både matematikk S og matematikk R på samme vitnemål.
For at matematikk S1 + S2 eller matematikk R1 + R2 skal gi fordypning på programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, må begge fagene være etter læreplaner i LK20.

Tilpassede ordninger

Uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på vg1 og vg2 også ha 140 timer på vg3. En konsekvens av dette er at antall timer til programfag blir tilsvarende redusert med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 823 timer fellesfag, 560 timer programfag fra eget programområde og 140 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 523 timer over tre år. Se tabell 4 (kolonne 8).

Programfag som inngår i det enkelte programområde

Programfag i programområde for realfag

Tabell 5 viser programfagene som inngår i programområde for realfag. Hvert fagområde består av to eller flere programfag.

Særskilt om programfagene

Geofag X og teknologi og forskningslære X inneholder noen av de samme kompetansemålene som geofag 1 og teknologi og forskningslære 1. Det vil derfor ikke være anledning til å føre X-varianten i disse to fagene på samme vitnemål som de respektive 140 timers programfagene. Matematikk X er et eget programfag og inneholder ikke kompetansemål fra de andre programfagene i matematikk. Matematikk X kan derfor stå på samme vitnemål som andre programfag i matematikk (R1/R2 eller S1/S2).

Programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi

Tabell 6 viser programfagene som inngår i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Et fagområde består av flere programfag. 

 
¹⁴ Fra skoleåret 2022–2023 tilbys ikke lenger samfunnsfaglig engelsk eller engelskspråklig litteratur og kultur (LK06), men engelsk 2 (LK20). 
¹⁵ For at matematikk S1 + S2 eller matematikk R1 + R2 skal gi fordypning på programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, må begge fagene være etter læreplaner i LK20. 
¹⁶ Fra skoleåret 2022–2023 bygger ikke programfaget økonomi og ledelse lenger på programfag økonomistyring. Disse fagene kan nå tas uavhengig av hverandre.

Programfag i flere fremmedspråk

To ulike fremmedspråk regnes som to ulike programfag og kan inngå i kravet til fordypning.

Særskilt for elever som velger fremmedspråk som programfag nivå III

Elever som tar fellesfaget fremmedspråk II kan ta 140 timer fremmedspråk III som programfag innen det samme språket, og la dette telle som ett av to fordypningsfag innenfor programområdet. I tillegg til de to fordypningsfagene, må disse elevene ta ett programfag til fra eget programområde. Til sammen utgjør dette 560 timer programfag innen eget programområde.

Eksempler på godkjente fagsammensetninger:

• Programfag fransk III med 140 timer i tillegg til fellesfaget fransk II, pluss fordypning i programfaget rettslære med 140+140 timer, og kommunikasjon og kultur 1 med 140 timer, til sammen 560 timer programfag fra eget programområde. I tillegg må det inngå to valgfrie programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram.
• Programfag tysk III med 140 timer i tillegg til fellesfaget tysk II, pluss kommunikasjon og kultur 1, 2 og 3 med 140+140+140 timer, til sammen 560 timer programfag fra eget programområde. I tillegg må det inngå to valgfrie programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram.

3.3.3 Utdanningsprogram for idrettsfag

Elevene skal totalt ha 2 943 timer over tre år. Det kommer fram av fag- og timefordelingen i tabell 7 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 7 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene som fellesfag og programfag.

I tabell 7 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som

• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12).
• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13).
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 3, 6, 10 og 14).

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.3.1 og programfag i punkt 3.3.3.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i utdanningsprogram for idrettsfag skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 9 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 515 timer over tre år.

Programfag

Elevene i utdanningsprogram for idrettsfag skal ordinært i løpet av tre år ha 1 428 timer programfag.

• Felles programfag fra eget utdanningsprogram. 1 008 av de 1 428 timene skal nyttes til felles programfag fra eget utdanningsprogram. De felles programfagene går fram av tabell 8.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 420 av de 1 428 timene skal nyttes til programfag enten fra eget utdanningsprogram (se tabell 8) eller fra programområdene innen de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Se punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til fremmedspråk på vg1 og vg2 også ha 140 timer på vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 1 008 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 7 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for idrettsfag

Tabell 8 viser hvilke programfag som inngår i utdanningsprogram for idrettsfag. De fleste fagområdene består av to eller flere programfag.

3.3.4 Utdanningsprogram for musikk, dans og drama

Utdanningsprogram for musikk, dans og drama har felles vg1 og er inndelt i tre programområder på vg2 og vg3:

• Programområde for musikk
• Programområde for dans
• Programområde for drama

Elevene har etter fullført vg1 rett til inntak til ett av programområdene på vg2 uavhengig av hvilke programfag som er valgt innenfor de 196 timene til valg elevene har på vg1. Kravet til timetall og sammensetning av fag over tre år er tilpasset dette.

Elevene skal totalt ha 2 943 timer over tre år. Det kommer fram av fag- og timefordelingen i tabell 9 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 9 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 9 er det, i tillegg til de kolonner som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som

• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12).
• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13).
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 3, 6, 10 og 14).

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.3.1 og programfag i punkt 3.3.4.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområdene for musikk, dans og drama skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 9 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 515 timer over tre år.

Programfag

Elevene i programområdene for musikk, dans og drama skal ordinært i løpet av tre år ha opplæring i 1 428 timer programfag.

• Felles programfag fra eget programområde. 952 av 1 428 timene skal nyttes til felles programfag fra eget programområde. De felles programfagene for programområde for musikk går fram av tabell 12. De felles programfagene for programområde for dans går fram av tabell 11. De felles programfagene for programområde for drama går fram av tabell 12.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 476 av de 1 428 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde eller fra andre programområder innen de fem studieforberedende utdanningsprogrammene, dvs. utdanningsprogrammene for studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon. Elevene må ta tre programfag á 140 timer og et programfag på minst 56 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Det vises til punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på vg1 og vg2 også ha 140 timer på vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 952 timer felles programfag og 336 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 11 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for musikk, dans og drama

• Tabell 10 viser hvilke programfag som inngår i programområde for musikk. Hvert fagområde består av ett eller to programfag.
• Tabell 11 viser hvilke programfag som inngår i programområde for dans. Hvert fagområde består av ett, to eller flere programfag.
• Tabell 12 viser hvilke programfag som inngår i programområde for drama. Hvert fagområde består av ett eller to programfag.

3.3.5 Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Elevene skal ordinært ha totalt 2 943 timer over tre år. Det kommer fram av fag- og timefordelingen i tabell 13 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 13 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.3.1 og programfag i punkt 3.3.5.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 13 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 683 timer over tre år.

Programfag

Elevene i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur skal ordinært i løpet av tre år ha 1 260 timer programfag.

• Felles programfag fra eget utdanningsprogram. 840 av de 1260 timene skal nyttes til felles programfag fra eget utdanningsprogram. De felles programfagene går fram av tabell 14.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 420 av de 1260 timene skal nyttes til programfag enten fra eget utdanningsprogram (se tabell 14) eller fra programområdene innen de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Det vises til punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til fremmedspråk på vg1 og vg2 også ha 140 timer på vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 1 008 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 13 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Tabell 14 viser hvilke programfag som inngår i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur. De fleste fagområdene består av to eller flere programfag.

3.3.6 Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Elevene skal ordinært ha totalt 2 943 timer over tre år. Det framgår av fag- og timefordelingen i tabell 15 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 15 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

 Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.3.1 og programfag i punkt 3.3.6.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 15 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 683 timer over tre år.

Programfag

Elevene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon skal ordinært i løpet av tre år ha 1 260 timer programfag.

• Felles programfag fra eget utdanningsprogram. 840 av de 1260 timene skal nyttes til felles programfag fra eget utdanningsprogram. De felles programfagene går fram av tabell 16.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 420 av de 1260 timene skal nyttes til programfag enten fra eget utdanningsprogram (se tabell 16) eller fra programområdene innen de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Det vises til punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til fremmedspråk på vg1 og vg2 også ha 140 timer på vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 1 008 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 15 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Tabell 16 viser hvilke programfag som inngår i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon.

3.4 Yrkesfaglige utdanningsprogram

Yrkesfaglig videregående opplæring består normalt av to år i skole og to år i bedrift, hvorav ett år verdiskaping (hovedmodellen). Noen utdanningsløp blir avsluttet med vg3 i skole. Det finnes noen yrkesfaglige utdanningsløp som avviker fra dette, se punktene 3.3.5 og 3.4. For øvrig henvises til vedlegg

¹³Elever som bruker yrkesfaglig fordypning til fellesfag eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, trenger bare 420 timer i yrkesfaglig fordypning dersom de tar tre fag hvert på 140 timer. Det betyr at det totale timetallet reduseres fra 1963 timer til 1962 timer for disse elevene.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.4.1.

Felles bestemmelser

Hovedbestemmelsene knyttet til innhold og omfang i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av kapittel 3 i opplæringsloven og kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven. Her har vi beskrevet den nærmere inndelingen i fag og bestemmelser om krav til fellesfag og programfag. Vi gjør også greie for de egne bestemmelsene som gjelder for

• Elever som har rett til opplæring i samisk (§ 6-3 i opplæringsloven)
• Elever som har rett til opplæring i tegnspråk (§ 3-9 i opplæringsloven)

3.4.1 Fellesfag

3.4.1.1 Norsk

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i skriftlig sidemål.

3.4.1.2 Elever med opplæring i samisk, elever med opplæring i tegnspråk og elever med opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk

Elever med samisk som første- eller andrespråk

For elever som har rett til opplæring i samisk i henhold til opplæringsloven § 6-3, er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Læreplanen i samisk som andrespråk har to alternativer; samisk 2 og samisk 3.

• Opplæring i samisk som førstespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
• Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Elever med kvensk eller finsk som andrespråk

Det er utarbeidet en egen læreplan i kvensk eller finsk som andrespråk. Opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk

For elever som har rett til opplæring i norsk tegnspråk i henhold til opplæringsloven § 3-9, er det utarbeidet egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for elever med tegnspråk, men elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

3.4.1.3 Engelsk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk om ikke annet er bestemt. For elever som har rett til opplæring i/på norsk tegnspråk, er det utarbeidet en egen læreplan i engelsk.

Opplæringsloven § 3-9.

3.4.1.4 Matematikk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget matematikk. Denne læreplanen har to alternativ: matematikk P (1P-Y, praktisk rettet) og matematikk T (1T-Y, teoretisk rettet).

3.4.1.5 Naturfag, samfunnskunnskap/samfunnsfag og kroppsøving

Opplæringen i disse fellesfagene skal følge de fastsatte læreplanene. 

3.4.2 vg1 og vg2 i skole

Elevene skal ordinært ha totalt 1 963 timer i løpet av vg1 og vg2. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 17 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen i fellesfag og programfag på hvert årstrinn blir gitt slik det er fastsatt i tabell 17 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er bestemt i læreplanene i fellesfag og felles programfag.

I tabell 17 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 5 og 9), egne kolonner for elever som

• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 3, 7, og 11)
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 4, 8 og 12)
• i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 kan tas inn til vg2 på grunnlag av vg1 i utdanningsprogrammet for studiespesialisering (kolonne 2, 6, og 10).

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal på hvert av årstrinnene vg1 og vg2 ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 17 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 588 timer. 

Felles programfag fra eget programområde

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av to år ha 954 timer felles programfag fra eget programområde. Felles programfag på vg1 etter LK20 går fram av tabell 18 og vg2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av tabellene 19a–19j.

Yrkesfaglig fordypning

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av vg1 og vg2 ordinært ha 421 timer innenfor yrkesfaglig fordypning. Detaljerte bestemmelser er gitt av Utdanningsdirektoratet i forskrift om yrkesfaglig fordypning.

Les mer om yrkesfaglig fordypning

Tilpassede ordninger

Med samisk, kvensk, finsk eller norsk tegnspråk på vg1 og vg2
Elever med samisk som første- eller andrespråk, kvensk eller finsk som andrespråk eller norsk tegnspråk har egne timetall i yrkesfaglig fordypning. Se tabell 17.

Kryssløp fra vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering til vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram
Enkelte vg2 har, i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2, også inntak fra vg1 i et studieforberedende utdanningsprogram (kryssløp).

• Elever som har hatt 842 timer på vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, har fullført alle fellesfag som elever i yrkesfaglige utdanningsprogram har på vg2, unntatt kroppsøving. Disse elevene skal ha 196 timer med andre fag i stedet for disse fellesfagene på vg2, slik at timetallet totalt på vg2 blir minst 982 timer. Totalt skal omfanget over to år være minst 1 824 timer.
• Elever som går fra vg1 studiespesialisering til alle andre vg2 yrkesfag skal bruke timene til faget yrkesfaglig opphenting. 

Felles programfag på vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram etter LK20

Felles programfag på vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram etter LK06

Tabellene 19a–19j viser felles programfag på vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

3.4.3 Særløp – vg1 i skole og 3 års læretid

Noen utdanningsløp innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene avviker fra hovedmodellen ved at det kun er ett års opplæring i skole. Lærekontrakt tegnes etter vg1. Dette kalles særløp. Læreplanene for opplæring i bedrift har bare kompetansemål på vg3-nivå. To års opplæring kombineres med ett års verdiskaping, og lærlingene har totalt 3 års læretid i bedrift. Særløp kommer fram av tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

Fellesfag

Lærlinger som følger særløp, skal ha opplæring i fellesfagene på vg2-nivå som angitt i tabell 20. Lærlinger som følger særløp er fritatt for kroppsøving på vg2, og avslutter faget etter vg1.

Yrkesfaglig fordypning

Lærlinger som følger særløp er fritatt for yrkesfaglig fordypning på vg2, og avslutter faget etter vg1.

3.4.4 Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Yrkesfaglig videregående opplæring omfatter normalt to års opplæring i skole før opplæringen avsluttes som lærefag i bedrift med en kombinasjon av opplæring og verdiskapning (læretid). Noen yrkesfaglige utdanningsløp blir avsluttet med vg3 i skole. Det finnes også yrkesfaglige utdanningsløp som har vg3 i skole før de avsluttes med verdiskaping i bedrift, disse er vist i tabell 22b og 24f.

Yrkesfaglige utdanningsprogram – programfag på vg3 i skole

I noen yrkesfaglige utdanningsprogram finnes det utdanningsløp som avsluttes med vg3 i skole og fører til yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev. Andre utdanningsløp har vg3 i skole før opplæringen avsluttes i bedrift og fører til fag-/svennebrev. Det er utarbeidet programfag for vg3 i skole, se tabell 22a–22e.

Yrkesliv i apotekteknikkfaget

660

3.4.5 Lærlinger uten vg2 eller vg1 og vg2 i skole

Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakter som inneholder unntak fra den fastsatte opplæringsordningen. Det betyr at lærebedriften kan ta ansvar for en større del av opplæringen i faget enn det som følger av læreplanverket. Det kan bety at opplæring som ordinært blir gitt i skole på vg1, vg2 og for noen fag vg3, i stedet blir gitt i bedrift.

Opplæringsloven § 3-3 fjerde ledd jf. forskrift til opplæringsloven § 6A-7.

Se den nærmere beskrivelsen av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk og engelsk under punkt 3.3.5. 

Fellesfag

Elever som tar vg1 og vg2 eller vg2 i bedrift, skal fortsatt likevel ha fellesfagene som framgår av tabell 23. Fylkeskommunen har ansvar for at den enkelte elev får opplæring i fellesfagene.

Opplæringsloven § 3-3 fjerde ledd.

Lærlingene er fritatt fra fagene kroppsøving og yrkesfaglig fordypning når opplæringen i programfag som ordinært gis i skole skjer i bedrift. Det samme gjelder lærlinger som følger fastsatte særløp i tilbudsstrukturen (1+3).

Fritak fra kroppsøving

• Lærlinger uten vg1, vg2 og eventuelt vg3 i skole er fritatt for kroppsøving.
• Lærlinger uten vg2 i skole avslutter faget med standpunktkarakter på vg1.
• Lærlinger uten vg3 i skole i lærefag som har vg3 i skole (f.eks. dataelektronikerfaget, automatiseringsfaget), avslutter faget med standpunktkarakter på vg2.

Fritak fra yrkesfaglig fordypning

• Lærlinger uten vg1 og vg2 i skole er fritatt for yrkesfaglig fordypning på vg1 og vg2.
• Lærlinger uten vg2 i skole er fritatt for yrkesfaglig fordypning på vg2, og avslutter faget med standpunktkarakter på vg1.

3.5 Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram

3.5.1 Studieforberedende vg3 for naturbruk

Se den nærmere beskrivelsen av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk og engelsk under punkt 3.3.5.

Utdanningsprogram for naturbruk har et eget studieforberedende vg3 som bygger på vg1 og vg2 i utdanningsprogrammet eller et fastsatt kryssløp, se tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

Elevene på studieforberedende vg3 for naturbruk skal ordinært ha totalt 981 timer i løpet av dette året. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 24 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen blir organisert i fellesfag og programfag slik det er fastsatt i tabell 24 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som går fram av læreplanene i fellesfag og programfag.

I tabell 24 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1 og 4), egne kolonner for elever som

• har samisk som første- eller andrespråk (kolonne 2 og 5).
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 3 og 6).

Fellesfag

Elevene skal ha opplæring i de fellesfagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 24, dvs. ordinært totalt 701 timer.

• For fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, norsk tegnspråk, matematikk, naturfag og kroppsøving, vises det til det som står om disse fagene under punkt 3.3.1.
• I historie følger opplæringen læreplanen gjeldende for vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
• Etter samisk fag- og timefordeling skal opplæringen i historie følge egen samisk læreplan gjeldende for vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
• De særlige bestemmelsene for fellesfaget matematikk for elever som tar matematikk programfag, står under punkt 3.3.1.4.

Programfag

Elevene på de studieforberedende vg3 i utdanningsprogram for naturbruk skal i løpet av opplæringen ordinært ha 280 timer programfag.

• Programfag fra eget programområde. 140 av de 280 timene skal brukes til felles programfag fra eget programområde. Felles programfag på vg3 naturbruk går fram av tabell 22. Felles programfag på vg3 medier og kommunikasjon går fram av tabell 25.
• Programfag fra eget programområde eller studieforberedende utdanningsprogram. 140 av de 280 timene skal brukes til programfag som finnes enten i eget programområde eller i noen av de andre programområdene innenfor de fem studieforberedende utdanningsprogram, dvs. utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon og kunst, design og arkitektur. De egne programfagene utarbeidet for studieforberedende vg3 naturbruk står i tabell 27. De egne programfagene utarbeidet for studieforberedende vg3 medier og kommunikasjon står i tabell 25.

Tilpassede ordninger

Yrkesfaglig fordypning på vg1 og/eller vg2 brukt til fellesfag eller programfag
Elever som på vg1 og/eller vg2 har brukt av timer fra yrkesfaglig fordypning til fellesfag/programfag, må på vg3 ta et tilsvarende timetall i programfag enten fra eget utdanningsprogram eller fra studieforberedende utdanningsprogram. Det totale timetallet på vg3 skal ordinært være 981 timer, og det ordinære totale timeomfanget over tre år skal være 2 944 timer.

Med samisk, kvensk, finsk og norsk tegnspråk på vg3
Elever som får opplæring etter læreplanene for samisk, kvensk, finsk eller norsk tegnspråk, har ikke timer til valg av programfag på vg3 påbygging. Se tabell 24.

Med norsk tegnspråk på vg3
Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, skal ha minst 27 timer til yrkesfaglig fordypning på vg3. Se tabell 24. Andre elever skal ikke ha yrkesfaglig fordypning på vg3.

Programfag som inngår i studieforberedende vg3 i utdanningsprogram for naturbruk

3.5.2 Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Se den nærmere beskrivelsen av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk under punkt 3.3.1.

Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram kan etter vg1 og vg2 ta vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Dette gjelder elever på alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Vg1 og vg2 må være fra samme utdanningsprogram eller et fastsatt kryssløp, se tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse skal totalt inneholde minst 841 timer. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 26 hvordan disse timene skal fordeles på fag. Det er en forutsetning at opplæringen blir organisert i fellesfag og programfag slik det er fastsatt i tabell 26 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som går fram av læreplanene i fellesfag og felles programfag.

I tabell 26 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1 og 5), egne kolonner for elever som

• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 3 og 7).
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 4 og 8).
• som i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 kan tas inn til vg2 på grunnlag av vg1 i utdanningsprogrammet for studiespesialisering (kolonne 2 og 6).

Fellesfag

Elevene skal ha opplæring i de fellesfagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 26, dvs. ordinært totalt 701 timer.

• For fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, norsk tegnspråk, matematikk, naturfag og kroppsøving, vises det til det som står om disse fagene under punkt 3.3.1.1.
• Faget historie har et omfang på 140 timer, jf. læreplanen i historie.
• Etter samisk fag- og timefordeling har opplæringen i historie et omfang på 113 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Elever på vg3 påbygging til generell studiekompetanse skal ha fellesfaget matematikk på 140 timer: praktisk matematikk (2P-Y).

Elever på vg3 påbygging kan velge programfag i matematikk samtidig med fellesfaget i matematikk.

Det vises til punkt 3.3.1.4 for mulige kombinasjoner som gir generell studiekompetanse. Elever på yrkesfag kan i stedet for å følge det yrkesfaglige tilbudet i matematikk, velge det studieforberedende tilbudet.

Programfag

Elevene på vg3 påbygging til generell studiekompetanse skal ordinært ha 140 timer programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering, se tabell 5 og 6.

Tilpassede ordninger

Yrkesfaglig fordypning på vg1 og/eller vg2 brukt til fellesfag eller programfag
Elever som på vg1 og/eller vg2 har brukt av timene som er satt av til yrkesfaglig fordypning til fellesfag/programfag, må på vg3 ta et tilsvarende antall timer i programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene og/eller felles programfag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det totale timetallet på vg3 skal ordinært være 841 timer, og det ordinære samlede timeomfanget over tre år skal være 2 804 timer.

Med samisk, kvensk, finsk eller norsk tegnspråk på vg3
Elever som får opplæring etter læreplanene for samisk, kvensk, finsk eller norsk tegnspråk, har ikke timer til programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering på vg3 påbygging til generell studiekompetanse, se tabell 26.

Med norsk tegnspråk på vg3
Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, skal ha minst 27 timer til yrkesfaglig fordypning på vg3 påbygging. Se tabell 22 (kolonne 3). Andre elever skal ikke ha yrkesfaglig fordypning på vg3 påbygging til generell studiekompetanse.

Med kryssløp fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram
Enkelte vg2 har i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 også inntak fra vg1 i studieforberedende utdanningsprogram (kryssløp). Disse elevene har fullført fellesfaget naturfag og skal ha færre timer i fellesfaget matematikk. Disse elevene skal i stedet ha 140 timer til programfag fra studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram på vg3, se tabell 26 (kolonne 2 og 6).

3.5.3 Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring

De som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring som en del av ungdomsretten , har etter søknad rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse (vg4). Det samme gjelder de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæringen innen utgangen av det året de fyller 24 år. Retten gjelder de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere. Fag- og timefordelingen er beskrevet i tabell 27. Praksiskandidater og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-67 tredje ledd, er ikke omfattet av retten til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse.

Opplæringsloven § 3-1.

Se den nærmere beskrivelsen av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk og engelsk under punkt 3.3.1

Vg4 påbygging til generell studiekompetanse skal totalt inneholde minst 645 timer. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 27 hvordan disse timene skal fordeles på fag.

Tabell 27 har kolonner som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1 og 4), kolonner for elever som har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 2 og 5) og kolonner for elever som har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 3 og 6).

Fellesfag

Elevene skal ha opplæring i de fellesfagene som framgår av fag- og timefordelingen i tabell 27, dvs. ordinært minst 645 timer. Fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, norsk tegnspråk, matematikk og naturfag er nærmere beskrevet under punkt 3.3.1. Faget historie har et omfang på 140 timer, jf. læreplanen i historie. Etter samisk fag- og timefordeling har opplæringen i historie et omfang på 113 timer. Se omtale under punkt 3.5.2.

3.5.4 Generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse er det normale grunnlag for opptak til høyere utdanning for de med yrkeskompetanse med eller uten fag-/svennebrev. Følgende fag fra videregående opplæring inngår i kravene:

• Norsk, 393 timer
• Engelsk, 140 timer
• Matematikk, 224 timer
• Naturfag, 140 timer
• Samfunnskunnskap, 84 timer
• Historie, 140 timer

Normalt vil dette si at det i tillegg til ordinær opplæring på vg1 og vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram kreves norsk med 280 timer, matematikk med 140 timer, naturfag med 84 timer og historie med 140 timer.

Søkere med relevant fagbrev eller svennebrev kan tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning uten at kravet til generell studiekompetanse er oppfylt.