Statsforvalternes tilsyn i 2024

Det var tre tilsyn med barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn, samt spesialpedagogisk hjelp og internkontroll, hvor det ikke ble avdekket brudd på regelverket. Videre ble det gjennomført ett tilsyn med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder der det ikke ble avdekket brudd på regelverket.

Det ble gjennomført 16 tilsyn med spesialpedagogisk hjelp og internkontroll. Tilsynene bestod i snitt av 9 kontrollspørsmål. Totalt ble det avdekket 74 brudd på regelverket. I 1 tilsyn med spesialpedagogisk hjelp uten internkontroll, ble det avdekket 1 brudd på det ene kontrollspørsmålet som ble undersøkt. I tillegg var det en statsforvalter som førte seks tilsyn med PPTs arbeid med spesialpedagogisk hjelp på barnehageområdet og individuelt tilrettelagt opplæring.

Kommunene må sørge for at barn henvises til PPT, at det utarbeides sakkyndig vurdering og at det fattes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp

Mange kommuner fattet ikke vedtak som samsvarte med regelverket. Det var mange kommuner som ikke fattet vedtak uten ugrunnet opphold når PPT hadde utarbeidet sakkyndig vurdering. Mange kommuner opplyste heller ikke saken tilstrekkelig før de fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp. En god del kommuner henviste ikke barnet til PPT uten ugrunnet opphold der barnehageloven krever det. Mange kommuner ga heller ikke barnet spesialpedagogisk hjelp i samsvar med vedtaket. Nesten halvparten av kommunene sørget ikke for at den som gir hjelpen, sendte en årlig rapport til foreldrene og kommunen i samsvar med regelverket. Enkelte kommuner sørget heller ikke for at PPT utarbeidet sakkyndige vurderinger med et innhold i samsvar med regelverket. Enkelte kommuner fikk ikke PPT til å utarbeide sakkyndige vurderinger uten ugrunnet opphold, og vi ser at det var enkelte kommuner som heller ikke startet opp den spesialpedagogiske hjelpen fra vedtaksdatoen eller den datoen vedtaket fastsatte.

Manglende overholdelse av regelverket ved kommunale vedtak, kan skape usikkerhet og uforutsigbarhet for barna og deres familier. Slike vedtak kan resultere i at barna ikke mottar den støtten de har rett på. Flere kommuner unnlater å fatte vedtak uten ugrunnet opphold etter utarbeidelsen av sakkyndige vurderinger fra PPT, noe som kan medføre forsinkelser i iverksettelsen av nødvendige tiltak. Det er avgjørende at vedtak fattes raskt for å sikre at barna får den hjelpen de behøver i tide. Videre har flere kommuner ikke innhentet tilstrekkelige opplysninger før vedtak om spesialpedagogisk hjelp ble fattet, hvilket kan føre til beslutninger basert på ufullstendig eller feilaktig informasjon, og dermed påvirke kvaliteten på den spesialpedagogiske støtten.

Manglende henvisning til PPT uten ugrunnet opphold og manglende gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp i tråd med vedtakene, kan hindre barnet i å få den nødvendige hjelpen og støtten, samt negativt påvirke barnets utvikling og læring. En del kommuner sørger heller ikke for at årlige rapporter fra den som gir hjelpen sendes til foreldrene og kommunen, i samsvar med regelverket. Disse rapportene er essensielle for å følge opp og vurdere effektiviteten av den spesialpedagogiske hjelpen, og uten dem kan det være utfordrende å sikre at hjelpen er tilpasset barnets behov.

Når kommunene ikke sikrer at PPT utarbeider sakkyndige vurderinger med et innhold i samsvar med regelverket, påvirkes kvaliteten på vurderingene og dermed også kvaliteten på den spesialpedagogiske hjelpen. Enkelte kommuner sørger ikke for at PPT utarbeider sakkyndige vurderinger uten ugrunnet opphold, hvilket kan føre til forsinkelser i identifiseringen og håndteringen av barnets behov, noe som kan ha negative konsekvenser for barnets læring og trivsel.

Våre erfaringer: Kommunene sikrer ikke at de sakkyndige vurderingene inneholder nødvendig informasjon. Vedtakene mangler ofte detaljer om innholdet i hjelpen, og kompetansekravene til de som skal gi hjelpen. 

Flere tilsyn avdekket at kommunene ofte ikke brukte informasjonen de hadde om barnehagene for å gjøre risikovurderinger eller vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Det var hyppige brudd på regelverket, og kommunenes gjennomføring av veiledning og tilsyn var ofte ikke i tråd med risikovurderingene deres. Kommunene manglet også tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnehageeierne oppfylte sine plikter.

Hva må kommunene konkret gjøre for å oppfylle regelverket

• henvise barnet til PPT uten ugrunnet opphold
• sikre at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering uten ugrunnet opphold
• fatte vedtak med et innhold i samsvar med regelverket og uten ugrunnet opphold i saker der PPT har utarbeidet sakkyndig vurdering
• sikre at barnet får spesialpedagogisk hjelp i samsvar med vedtaket
• sikre at de har en PP- tjeneste som oppfyller de lovpålagte oppgavene

Det ble gjennomført 12 tilsyn med barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn. Tilsynene bestod av 6 kontrollspørsmål i snitt, og det ble avdekket 35 brudd på regelverket.

Kommunene må sørge for at de har nødvendig kunnskap om barnehageeiers plikter og at de bruker kunnskapen de har til risikovurderinger for veiledning og tilsyn 

Mer enn halvparten av barnehagemyndighetene manglet nødvendig kunnskap og oversikt over barnehageeiers plikter, og vi ser at barnehagemyndigheten ikke brukte denne kunnskapen til å gjøre risikovurderinger for veiledning og tilsyn. Halvparten fulgte heller ikke risikovurderingene i sin veiledning og tilsyn. Enkelte barnehagemyndigheter baserte ikke risikovurderingene sine på oppdatert forståelse av barnehageloven, og noen ga veiledning som ikke var basert på gjeldende lovforståelse.

Manglende kunnskap hos barnehagemyndighetene om barnehageeiers plikter og dersom risikovurderinger ikke blir brukt, kan det føre til ineffektiv veiledning og svekke kvaliteten på barnehagetilbudet. Risikovurderinger som ikke er oppdatert, påvirker nøyaktigheten og relevansen.

Kommunen må gjennomføre tiltak for å korrigere disse manglene og sikre nødvendig kunnskap og ressurser for effektiv utførelse.

Våre erfaringer: Flere tilsyn avdekket at kommunene ofte ikke bruker informasjon de har om barnehagene for å gjøre risikovurderinger eller vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Kommunene manglet tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnehageeierne oppfyller sine plikter.

Hva må kommunene konkret gjøre for å oppfylle regelverket

• sørge for å ha oppdatert kunnskap om barnehageeiers plikter og gjeldende lovgivning.
• utføre regelmessige risikovurderinger basert på gjeldende lovgivning.
• følge opp risikovurderingene i veiledning og tilsyn.
• gjennomføre tilsyn når det er nødvendig for å sikre at barnehageeiers plikter blir oppfylt og bruke tilsynsresultatene til å forbedre veiledningen og risikovurderingene
• sike at barnehagemyndighetene har nødvendige ressurser til å utføre sine oppgaver.
• regelmessig evaluere effektiviteten av veiledning og tilsyn.

Det ble gjennomført 2 tilsyn med barnehagemiljø og internkontroll. Tilsynene bestod av 3 kontrollspørsmål i snitt og det ble avdekket 3 brudd på regelverket.

Kommunen må sørge for at barnehageeier undersøker ved mistanke om eller kjennskap til at barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø 

Ingen av barnehagemyndighetene forsikret seg om at barnehageeier har en internkontroll som sikrer at plikten til å iverksette tiltak i saker som angår barnehagemiljøet, blir oppfylt. Tilsynene avdekket at en av barnehagemyndighetene ikke sørget for at barnehageeieren har en internkontroll som sikrer plikten til å undersøke ved mistanke om eller kjennskap til at barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, blir oppfylt.

Internkontroll er nødvendig for å sikre at barnehagene følger regelverket og gjennomfører nødvendige tiltak for å opprettholde et trygt og godt miljø for barna. Når denne kontrollen mangler, kan brudd på regelverket gå ubemerket eller håndteres ineffektivt. Det er viktig at barnehagemyndighetene sørger for at barnehageeieren har en internkontroll som sikrer undersøkelse ved mistanke om, eller kjennskap til, at barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Uten slik kontroll kan det være utfordrende å sikre at alle mistanker blir undersøkt grundig og at nødvendige tiltak blir iverksatt for å beskytte barna.

Hva må kommunene konkret gjøre for å oppfylle regelverket?

• Sikre internkontroll som oppfyller plikten til å undersøke ved mistanke om eller kjennskap til at barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø
• Sikre internkontroll som oppfyller plikten til å sette inn tiltak i barnehagemiljøsaker
• Bruke relevant kunnskap om barnehageeiers plikter til risikovurderinger og tilsyn.   

Det ble gjennomført to tilsyn med kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet, og skillet mellom eier og myndighet. Tilsynene bestod av ett kontrollspørsmål, og det ble avdekket to brudd på regelverket.

Kommunene må sikre et skille mellom barnehagemyndighetens oppgaver og barnehageeieroppgavene

Ingen av kommunene skilte barnehagemyndighetens oppgaver fra barnehageeieroppgavene, noe som kan svekke tilliten til deres upartiskhet.

Manglende skille mellom eier- og myndighetsoppgavene kan hindre barnehagemyndighetene i å utføre tilsyn objektivt. Dette påvirker kvaliteten på barnehagetilbudet og barnas sikkerhet. Barnehagemyndighetene må være uavhengige for å gjøre en rettferdig vurdering av regelverket. Kommunene bør etablere klare skiller mellom oppgavene, med separate enheter eller avdelinger og tydelige retningslinjer.

Hva må kommunene konkret gjøre for å oppfylle regelverket

• Skille oppgavene som barnehagemyndighet og oppgavene som barnehageeier fra hverandre
• Sikre at det foreligger tydelige retningslinjer og prosedyrer for hvordan oppgavene skal utføres

Det ble gjennomført 1 tilsyn med godkjenning av barnehager. Tilsynet besto av 1 kontrollspørsmål og det ble avdekket 1 brudd på regelverket

Kommunene må sørge for at de baserer risikovurderinger på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven

Tilsynet avdekket at barnehagemyndighetens risikovurdering ikke var basert på en oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven. Dette fører til at risikovurdering av barnehagene ikke alltid gjennomføres i tråd med kravene i barnehageloven når de skal vurdere godkjenning av barnehager.

Våre erfaringer: Vi har tidligere avdekket manglende kontroll av nye barnehagers oppfyllelse av driftskrav, manglende innhenting av politiattester, og utilstrekkelig vurdering av barnehagenes egnethet ifølge barnehageloven.

Hva må kommunene konkret gjøre for å oppfylle regelverket

• Sikre at risikovurderingen er basert på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven.

Det ble gjennomført ett tilsyn med dispensasjoner. Tilsynet bestod av 12 kontrollspørsmål og det ble avdekket tre brudd på regelverket.

Kommunen må sikre at enkeltvedtak oppfyller forvaltningslovens krav til innhold.

Barnehagemyndigheten misforsto dispensasjonsadgangen i gjeldende rett, og det ble avdekket at kommunen fattet vedtak som ikke var i samsvar med gjeldende rett. Tilsynet avdekket at vedtak om dispensasjon manglet informasjon om klageadgang, innsynsrett og klageinstans. Dette er ikke i samsvar med kravene i forvaltningsloven som sikrer at vedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Manglende informasjon om disse elementene kan svekke rettssikkerheten til de berørte partene og hindre dem i å utøve sine rettigheter fullt ut.

Våre erfaringer: Mange tilsyn avdekket at kommunene ikke alltid sørger for at stillingene er offentlig utlyst, og de vurderer ikke søkernes kompetanse grundig nok. I mange kommuner oppfyller heller ikke kravene for å innvilge dispensasjon.

Hva må kommunene konkret gjøre for å oppfylle regelverket

• Sikre at de behandler dispensasjonssøknader basert på gjeldende rett
• Fatte vedtak med et innhold i samsvar med regelverket.

Det ble gjennomført 1 tilsyn med individuell tilrettelegging. Tilsynet bestod av 17 kontrollspørsmål, og det ble avdekket 2 brudd på regelverket.

Kommunene må sørge for å iverksette vedtak i rett tid og at den individuelle tilretteleggingen følges.

Kommunen iverksatte ikke vedtaket til rett tid, og kommunen fulgte heller ikke den individuelle tilretteleggingen som vedtaket krevde. Manglende individuell tilrettelegging kan påvirke kvaliteten på tjenestene og hindre barn i å få nødvendig støtte. Dette kan ha negative konsekvenser for deres utvikling. Når kommunen ikke følger vedtaket, bryter de prinsippet om tilpasset opplæring, noe som kan skade barn med spesielle behov.

Våre erfaringer: Tidligere erfaringer: Vi har avdekket at kommunene ikke vurderer barnets behov i det ordinære barnehagetilbudet. Enkeltvedtak manglet ofte informasjon om regelverket, begrunnelse og klagerett. De fulgte ikke opp tilretteleggingen i tråd med vedtaket og ga ikke riktig informasjon til relevante aktører.

Barnehagemyndighetene tok ofte ikke stilling til om barnet hadde nedsatt funksjonsevne eller vurderte egnet tilrettelegging. Tilsynene at kommunene heller ikke alltid vurderte barnets beste ved individuell tilrettelegging og de klarte ikke å fange opp og vurdere barn med nedsatt funksjonsevne.

Hva må kommunen konkret gjøre for å oppfylle regelverket

• iverksette vedtak til rett tid
• sørge for individuell tilrettelegging
• gjennomgå rutiner for vedtaksoppfølgning

Det ble gjennomført ett tilsyn med norm for pedagogisk bemanning. Tilsynet bestod av ett kontrollspørsmål, og det ble avdekket ett brudd på regelverket.

Kommunene må påse at norm for pedagogisk bemanning blir fulgt.

Barnehagemyndigheten har ikke påsett at norm for pedagogisk bemanning blir fulgt i alle kommunale og private barnehager. Tilstrekkelig pedagogisk bemanning er avgjørende for å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet og for å oppfylle kravene i barnehageloven. Tilsynet viser at det er behov for en mer systematisk tilnærming til oppfølgingen av bemanningsnormen i barnehagesektoren.

Hva må kommunene konkret gjøre for å oppfylle regelverket

• Påse at norm for pedagogisk bemanning blir fulgt i alle kommunale og private barnehager.